Grini (gård i Østre Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:32Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 38:		Linje 38:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Bærum historie~~}}		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.950058\|N\|10.6235484\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.950058\|N\|10.6235484\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:20:43Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:20
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 33		\| gnr = 33
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 30. aug. 2023 kl. 20:26

2023-08-30T20:26:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 20:26
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Grini		\| navn = Grini
	\| bilde = Grini.~~JPG~~		\| bilde = Bærum Grini 171021.jpg
	\| bildetekst = ~~Grini gård sett fra sørvest med~~ [[~~Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien~~]] ~~i forkant.~~		\| bildetekst = {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2017}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	:''[[Grini]] kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger''.		:''[[Grini]] kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger''.
			{{thumb\|Grini.JPG\|Grini gård sett fra sørvest med [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] i forkant.\|H. Finstad/[[AB-leksikon]]\|2011}}
	'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.		'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.

Leharu på 30. aug. 2023 kl. 17:50

2023-08-30T17:50:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 17:50
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1359 Eiksmarka		\| postnr = 1359 Eiksmarka
	}}		}}
	:''[[Grini]] kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger''		:''[[Grini]] kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger''.
	'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.		'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.

Leharu på 30. aug. 2023 kl. 17:42

2023-08-30T17:42:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 17:42
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 159		\| gateadr = [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 159
	\| postnr = 1359 Eiksmarka		\| postnr = 1359 Eiksmarka
	}}		}}

Leharu: Endret link til Griniveien

2023-08-30T17:41:41Z

Endret link til Griniveien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 17:41
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Grini		\| navn = Grini
	\| bilde = Grini.JPG		\| bilde = Grini.JPG
	\| bildetekst = Grini gård sett fra sørvest med [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] i forkant.		\| bildetekst = Grini gård sett fra sørvest med [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] i forkant.
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	:''[[Grini]] kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger''		:''[[Grini]] kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger''
	'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.		'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.

	Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) og svigersønnen [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]].		Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) og svigersønnen [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]].
Linje 30:		Linje 30:
	Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til senere [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]], [[Ole Ellefsen (1827–1902)\|Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.		Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til senere [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]], [[Ole Ellefsen (1827–1902)\|Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.

	Jordveien sør for [[Griniveien ~~(Bærum)\|Griniveien]]~~ og [[Røabanen]], senere Østeråsbanen, er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger, områdene langs [[Lysakerelva]] er regulert til friområde – og jordene nord for Griniveien til golfbane, en nihulls bane åpnet i 2002.		Jordveien sør for Griniveien og [[Røabanen]], senere Østeråsbanen, er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger, områdene langs [[Lysakerelva]] er regulert til friområde – og jordene nord for Griniveien til golfbane, en nihulls bane åpnet i 2002.

	== Plasser under Grini==		== Plasser under Grini==

PaulVIF på 31. jul. 2023 kl. 09:53

2023-07-31T09:53:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 09:53
Linje 28:		Linje 28:
	Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].		Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].

	Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.		Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til senere [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]], [[Ole Ellefsen (1827–1902)\|Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.

	Jordveien sør for [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] og [[Røabanen]], senere Østeråsbanen, er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger, områdene langs [[Lysakerelva]] er regulert til friområde – og jordene nord for Griniveien til golfbane, en nihulls bane åpnet i 2002.		Jordveien sør for [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] og [[Røabanen]], senere Østeråsbanen, er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger, områdene langs [[Lysakerelva]] er regulert til friområde – og jordene nord for Griniveien til golfbane, en nihulls bane åpnet i 2002.

PaulVIF på 7. sep. 2022 kl. 08:07

2022-09-07T08:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2022 kl. 08:07
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.		'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.

	Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]]. Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].		Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) og svigersønnen [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]].

			Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].

	Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.		Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:20Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 33		\| gnr = 33
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:10

2017-10-19T14:10:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:10
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Grini (Bærum)]]		[[Kategori:Grini (Bærum)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 09:53
Linje 28:		Linje 28:
	Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].		Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].

	Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.		Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til senere [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]], [[Ole Ellefsen (1827–1902)\|Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.

	Jordveien sør for [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] og [[Røabanen]], senere Østeråsbanen, er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger, områdene langs [[Lysakerelva]] er regulert til friområde – og jordene nord for Griniveien til golfbane, en nihulls bane åpnet i 2002.		Jordveien sør for [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] og [[Røabanen]], senere Østeråsbanen, er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger, områdene langs [[Lysakerelva]] er regulert til friområde – og jordene nord for Griniveien til golfbane, en nihulls bane åpnet i 2002.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2022 kl. 08:07
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.		'''[[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''.

	Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]]. Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].		Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) og svigersønnen [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]].

			Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrudd og kalkovn]].

	Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.		Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk\|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.