Grini fangeleir - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Fanger */ legger til fange

2026-03-27T10:10:14Z

Fanger: legger til fange

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 10:10
Linje 257:		Linje 257:
	{{Spalter start\|4}}		{{Spalter start\|4}}
	* [[Johannes Andenæs]]		* [[Johannes Andenæs]]
			* [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]]
	* [[Johan Henrik Andresen (1888–1953)\|Johan H. Andresen]]		* [[Johan Henrik Andresen (1888–1953)\|Johan H. Andresen]]
	* [[Signy Arctander]]		* [[Signy Arctander]]

Stigrp på 27. feb. 2026 kl. 22:15

2026-02-27T22:15:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 22:15
Linje 348:		Linje 348:
	* [[Einar Strand]]		* [[Einar Strand]]
	* [[Arne Sælensminde]]		* [[Arne Sælensminde]]
			* [[Johannes Sellæg (1894–1981)\|Johannes Sellæg]]
	* [[Lars Sæther]]		* [[Lars Sæther]]
	* [[Gustav Sønsteby]]		* [[Gustav Sønsteby]]

Stigrp: /* Fanger */

2026-02-22T15:53:30Z

Fanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 15:53
Linje 333:		Linje 333:
	* [[Birger Ruud]]		* [[Birger Ruud]]
	* [[Hans Ryggen]]		* [[Hans Ryggen]]
	* [[Rolv Ryssdal (1914–1998)\|Rolv Ryssdal]] ~~(1914–1998)~~		* [[Rolv Ryssdal (1914–1998)\|Rolv Ryssdal]]
	* [[Rudolf Falck Ræder]]		* [[Rudolf Falck Ræder]]
	* [[Sylvia Salvesen (1890–1973)\|Sylvia Salvesen]]		* [[Sylvia Salvesen (1890–1973)\|Sylvia Salvesen]]

Stigrp: /* Fanger */ Rolv Ryssdal (1914–1998)

2026-02-22T15:52:45Z

Fanger: Rolv Ryssdal (1914–1998)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 15:52
Linje 333:		Linje 333:
	* [[Birger Ruud]]		* [[Birger Ruud]]
	* [[Hans Ryggen]]		* [[Hans Ryggen]]
			* [[Rolv Ryssdal (1914–1998)\|Rolv Ryssdal]] (1914–1998)
	* [[Rudolf Falck Ræder]]		* [[Rudolf Falck Ræder]]
	* [[Sylvia Salvesen (1890–1973)\|Sylvia Salvesen]]		* [[Sylvia Salvesen (1890–1973)\|Sylvia Salvesen]]

Cnyborg på 10. feb. 2026 kl. 13:17

2026-02-10T13:17:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 13:17
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940\|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.		Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940\|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.
	== Fangeleir ==		== Fangeleir ==
	~~<onlyinclude>~~Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]] som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.		Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]] som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

	I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra [[1941]] ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet.~~</onlyinclude>~~		I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra [[1941]] ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet.

	Fra april 1942 ble kommandospråket i leiren tysk.		Fra april 1942 ble kommandospråket i leiren tysk.

Cnyborg på 10. feb. 2026 kl. 13:17

2026-02-10T13:17:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 13:17
Linje 4:		Linje 4:

	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==
	<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.		<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler. </onlyinclude>


	Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. De tre nederste etasjene hadde celler i sideflløyene, på hver side av en midtgang. Disse målte 3X2,6 meter og hadde innlagt kaldt vann. Hver fløy hadde også et eller to større rom, toalttrom og skyllerom. Midtfløyen hadde større rom, beregnet på kontorer, legekontor, sykestuer etc. Disse ble senere tatt i bruk som rom for vaktmannskapene,som personalkontor for administering av fanger og som kalfaktori (matfordeling]. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940.		Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. De tre nederste etasjene hadde celler i sideflløyene, på hver side av en midtgang. Disse målte 3X2,6 meter og hadde innlagt kaldt vann. Hver fløy hadde også et eller to større rom, toalttrom og skyllerom. Midtfløyen hadde større rom, beregnet på kontorer, legekontor, sykestuer etc. Disse ble senere tatt i bruk som rom for vaktmannskapene,som personalkontor for administering av fanger og som kalfaktori (matfordeling]. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940.

	Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940\|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.~~</onlyinclude>~~		Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940\|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.

	== Fangeleir ==		== Fangeleir ==
	<onlyinclude>Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]] som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.		<onlyinclude>Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]] som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

Stigrp: /* Fanger */ Huus

2026-01-10T17:13:35Z

Fanger: Huus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2026 kl. 17:13
Linje 302:		Linje 302:
	* [[Alf Haaland]]		* [[Alf Haaland]]
	* [[Johan Haanes]]		* [[Johan Haanes]]
			* [[Johan Huus (1892–1947)\|Johan Huus]]
	* [[Helge Imerslund]]		* [[Helge Imerslund]]
	* [[Gunnar Jahn]]		* [[Gunnar Jahn]]

Siri Iversen: /* Galleri */

2025-12-29T14:58:26Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 14:58
Linje 418:		Linje 418:
	Fil:Jøssingveien Bærum 2014.jpg\|[[Jøssingveien (Bærum)\|Jøssingveien]] fører inn til dagens Ila fengsel. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Fil:Jøssingveien Bærum 2014.jpg\|[[Jøssingveien (Bærum)\|Jøssingveien]] fører inn til dagens Ila fengsel. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Fil:Sigrid og Petter Hammerø gravminne Ullern.jpg\|Sigrid Hammerø var en av de tre kvinnene som ble skutt på Grini. Hun er gravlagt på [[Ullern kirkegård]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		Fil:Sigrid og Petter Hammerø gravminne Ullern.jpg\|Sigrid Hammerø var en av de tre kvinnene som ble skutt på Grini. Hun er gravlagt på [[Ullern kirkegård]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
			Fil:No-nb digibok 2014033106040 0043 1.jpg\|Skiløperne på Grini under krigen. Foran fra venstre: Jon Fossum, Karl Haugen, Asbjørn Ruud, Birger Ruud, Ralph Thams og George Thrane. I annen rekke fra venstre: Johan Haanes, Ole Hannibal Fossum, Reidar Haanes, Lyder Nordby, Hans Jacob Haanes, Egil Nilsen og Thorgny Haanes. Foto: ''Norske skiløpere, 1960.''
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: Teksterstatting – «registering» til «registrering»

2025-10-24T11:59:06Z

Teksterstatting – «registering» til «registrering»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 11:59
Linje 110:		Linje 110:

	===Mottakelsen ===		===Mottakelsen ===
	Etter ~~registering~~ ble de nye fangene sendt videre i Mottakelsen, drevet av fangene selv, og en helt annen stemning enn på den tyskdominerte Aufnahme. Mottakelsen lå inne på området, og fra begynnelsen av 1943 fikk denne avdelingen en egen brakke, nr. 15. Her ble de tildelt seng og fikk en første innføring i leirlivet og ble undersøkt av lege.		Etter registrering ble de nye fangene sendt videre i Mottakelsen, drevet av fangene selv, og en helt annen stemning enn på den tyskdominerte Aufnahme. Mottakelsen lå inne på området, og fra begynnelsen av 1943 fikk denne avdelingen en egen brakke, nr. 15. Her ble de tildelt seng og fikk en første innføring i leirlivet og ble undersøkt av lege.

	=== Sivilkammeret og Effektkammeret ===		=== Sivilkammeret og Effektkammeret ===
Linje 401:		Linje 401:
	Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene\|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen.		Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene\|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen.

	Overgangskomiteen, kalt «Grini leirstyre» trådte i kraft og som første punkt ble alle fangene på Haft sluppet ut i leiren. Adskillelsen mellom Kvinneavdelingen og mennene ble opphevet. Komiteen måtte også forberede overføring av rundt 1000 av de tidigere fangene i [[Møllergata 19]] og på [[Akershus festning]] for ~~registering~~ og løslatelse. Om kvelden ble det norske flagget heist på leiren flaggstang. Deretter ble de kvinnelige fangene sluppet ut av leiren, og den følgende morgenen hadde de fleste kvinnene forlatt leiren.		Overgangskomiteen, kalt «Grini leirstyre» trådte i kraft og som første punkt ble alle fangene på Haft sluppet ut i leiren. Adskillelsen mellom Kvinneavdelingen og mennene ble opphevet. Komiteen måtte også forberede overføring av rundt 1000 av de tidigere fangene i [[Møllergata 19]] og på [[Akershus festning]] for registrering og løslatelse. Om kvelden ble det norske flagget heist på leiren flaggstang. Deretter ble de kvinnelige fangene sluppet ut av leiren, og den følgende morgenen hadde de fleste kvinnene forlatt leiren.

	Allerede 7. mai om kvelden startet arrestasjon og fengslingskjennelse for de såkalte tvilsomme fangene fra den hemmelige listen.		Allerede 7. mai om kvelden startet arrestasjon og fengslingskjennelse for de såkalte tvilsomme fangene fra den hemmelige listen.

EvaRogneflåten: /* Henrettede fanger */

2025-10-03T09:14:25Z

Henrettede fanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 09:14
Linje 374:		Linje 374:
	*[[Kjell Segelcke Koren]] ([[1924]]–1944)		*[[Kjell Segelcke Koren]] ([[1924]]–1944)

	Den [[21. juli]] 1944 ble seks fanger henrettet som hevnaksjon med 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i Wolfschanze:		Den [[21. juli]] [[1944]] ble seks fanger henrettet som hevnaksjon med 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i Wolfschanze:

	*[[Ruth Andersen]] (~~[[1907~~]]~~–1944)~~		*[[Ruth Johanne Andersen (1907–1944)\|Ruth Andersen (1907–1944)]]
	*[[Sigrid Hammerø]] (~~[[1893~~]]~~–1944)~~		*[[Sigrid Hammerø (1893–1944)]]
	*[[Helene Johannessen]] ([[1924]]–1944)		*[[Helene Johannessen]] ([[1924]]–1944)
	*[[Helge Larsen]] ([[1901]]–1944)		*[[Helge Larsen]] ([[1901]]–1944)
Linje 383:		Linje 383:
	*[[Arne Stølan]] ([[1909]]–1944)		*[[Arne Stølan]] ([[1909]]–1944)

	I 1952 ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (''øvre'' og ''nedre'' rettersted), utført av [[Nic. Schiøll]].		I [[1952]] ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (''øvre'' og ''nedre'' rettersted), utført av [[Nic. Schiøll]].
	<gallery>		<gallery>
	Grini rettersted 2005.jpg\|Minnesmerke ved øvre rettersted på Grini, utført av [[Nic. Schiøll]] 1952.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2005)}}		Grini rettersted 2005.jpg\|Minnesmerke ved øvre rettersted på Grini, utført av [[Nic. Schiøll]] 1952.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2005)}}