Grip - Sideversjonshistorikk

Skredderakselberg: Jeg la til innbyggertallet fra 1910.

2026-03-08T21:46:02Z

Jeg la til innbyggertallet fra 1910.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 21:46
Linje 86:		Linje 86:
	I desember 1902 skrev gripværingene igjen til Stortinget. Saken ble som tidligere sendt rundt. Det ble nå tydeligere for byråkrater og politikere ikke bare at det var stor misnøye med Williamsen, men også at det var en berettiga misnøye. Hestnæs tok opp tråden fra forrige runde, og krevde at staten måtte kjøpe Grip. Et alternativ var et billig lån til fiskerne, slik at de selv kunne kjøpe ut fiskeværet. Men i september 1902 hadde Williamsen sagt nei til et tilbød om å kjøpe Grip fra herredsstyret, og det sto han på. Det ble klart for stadig flere at Grip var et særtilfelle, der væreierens holdninger var mye av grunnen til at loven ikke fungerte slik der som den gjorde andre steder. Forholdene ble også stadig verre, fordi væreieren ikke utførte vedlikehold og fordi han hadde nekta å ha oppsigelsestid i leiekontraktene.		I desember 1902 skrev gripværingene igjen til Stortinget. Saken ble som tidligere sendt rundt. Det ble nå tydeligere for byråkrater og politikere ikke bare at det var stor misnøye med Williamsen, men også at det var en berettiga misnøye. Hestnæs tok opp tråden fra forrige runde, og krevde at staten måtte kjøpe Grip. Et alternativ var et billig lån til fiskerne, slik at de selv kunne kjøpe ut fiskeværet. Men i september 1902 hadde Williamsen sagt nei til et tilbød om å kjøpe Grip fra herredsstyret, og det sto han på. Det ble klart for stadig flere at Grip var et særtilfelle, der væreierens holdninger var mye av grunnen til at loven ikke fungerte slik der som den gjorde andre steder. Forholdene ble også stadig verre, fordi væreieren ikke utførte vedlikehold og fordi han hadde nekta å ha oppsigelsestid i leiekontraktene.

	Selv om Grip nå var egen kommune slet befolkninga med at væreieren eide det aller meste der. Den private eiendomsretten førte til at man ikke kunne styre øya sjøl. Saken fra 1902 hadde gått sin gang, men først i 1906 begynte departementet virkelig å sette inn høygiret. Det ble bestemt at Grip kommune skulle få kjøpe ut fiskeværet for 110 000 kroner, og at dette skulle finansieres med offentlige midler. Herredsstyret vedtok dette mot én stemme. Den 19. november 1908 ble sakget formelt avgjort, og 1. januar 1909 skulle alt være på plass. På grunn av forskjellige formaliteter var ikke dette så enkelt, men etter hvert innså Williamsen at slaget var tapt og gikk med på å overfre eiendomsretten. Skjøtet ble undertegna den 28. august 1909. Av kjøpesummen ga Stortinget 20 000, mens resten var et lån fra [[Invalidefondet]] til 3,5 % rente. Med dette hadde Grip blitt en fullverdig kommune med råderett over eget areal.		Selv om Grip nå var egen kommune slet befolkninga med at væreieren eide det aller meste der. Den private eiendomsretten førte til at man ikke kunne styre øya sjøl. Saken fra 1902 hadde gått sin gang, men først i 1906 begynte departementet virkelig å sette inn høygiret. Det ble bestemt at Grip kommune skulle få kjøpe ut fiskeværet for 110 000 kroner, og at dette skulle finansieres med offentlige midler. Herredsstyret vedtok dette mot én stemme. Den 19. november 1908 ble sakget formelt avgjort, og 1. januar 1909 skulle alt være på plass. På grunn av forskjellige formaliteter var ikke dette så enkelt, men etter hvert innså Williamsen at slaget var tapt og gikk med på å overfre eiendomsretten. Skjøtet ble undertegna den 28. august 1909. Av kjøpesummen ga Stortinget 20 000, mens resten var et lån fra [[Invalidefondet]] til 3,5 % rente. Med dette hadde Grip blitt en fullverdig kommune med råderett over eget areal. Året etter hadde kommunen 192 innbyggere. <ref>https://www.digitalarkivet.no/census/search/1910?fornavn=&etternavn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&area%5B%5D=1564</ref>

	I [[mellomkrigstida]] var det vanskelige tider for mange i Norge. Sviktende fiske førte til at mange ikke klarte å betale skatterestanser til Grip kommune, og i 1935 hadde de 21 000 kroner utestående. Dermed ble det vanskelig å betjene lånet fra Invalidefondet. Kommunen fikk også stadig større utgifter til fattigforsorgen. I 1930-åra ble betongveien som fortsatt får mellom husene på Grip anlagt som [[nødsarbeid]], noe som ga både litt mer penger inn i kommunen og bedre forhold på øya.		I [[mellomkrigstida]] var det vanskelige tider for mange i Norge. Sviktende fiske førte til at mange ikke klarte å betale skatterestanser til Grip kommune, og i 1935 hadde de 21 000 kroner utestående. Dermed ble det vanskelig å betjene lånet fra Invalidefondet. Kommunen fikk også stadig større utgifter til fattigforsorgen. I 1930-åra ble betongveien som fortsatt får mellom husene på Grip anlagt som [[nødsarbeid]], noe som ga både litt mer penger inn i kommunen og bedre forhold på øya.

Aslak Kittelsen på 6. jan. 2026 kl. 09:59

2026-01-06T09:59:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 09:59
Linje 17:		Linje 17:
	Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.		Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.

	På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i ~~skattt~~. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. Et nasjonalt klenodium. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.		På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i skatt. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. Et nasjonalt klenodium. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.

	===Krongods===		===Krongods===

Aslak Kittelsen: Tilbakestilte endring av Janes (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

2026-01-06T09:59:00Z

Tilbakestilte endring av Janes (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

Janes: /* Egen kommune */

2026-01-03T16:19:10Z

Egen kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 16:19
Linje 80:		Linje 80:

	{{thumb\|Grip kommunehus.JPG\|Kommunehuset på Grip. Dette var tidligere væreierens hus.\|Chris Nyborg\|2017}}		{{thumb\|Grip kommunehus.JPG\|Kommunehuset på Grip. Dette var tidligere væreierens hus.\|Chris Nyborg\|2017}}
			Grip ble lenge sett på som en stat i staten der innbyggerne ikke hadde stemmerett eller noen innflytelse. De fattige ble forsørget i henhold til en overenskomst dem imellom og skolevesenet likeså.

	I 1896, da departmentet hadde sitt nye lovforslag til høring i herredene, var ikke Grip en egen kommne. De hadde helt siden 1838 ønska å styre seg selv. I 1897 ble så [[Grip kommune]] oppretta. Dermed var det et herredsstyre på Grip som kunne stå samla mot væreieren. Det viste seg at det var behov for det, for heller ikke loven av 1899 fungerte etter hensikten. Williamsen respekterte den ikke, og fant flere smutthull. I 1901 sendte herredsstyret på Grip et skriv til Stortinget. Williamsen krevde fortsatt salgsplikt på Grip, og betalte ikke like mye som det man fikk i andre fiskevær. Han tillot heller ikke at fiskerne sjøl salta fisken på Grip. De 39 oppsitterne som skrev under på brevet krevde at enten måtte loven endres en gang til, eller så måtte staten kjøpe ut Grip. Igjen kokte saken bort i byråkratiet. I de andre fiskeværene fungerte loven; bare på Grip var det fortsatt problemer. Stortingsrepresentant Hestnæs fra Nordmøre kom med kvass kritikk av Williamsen fra Stortingets talerstol, men de andre representantene lot seg ikke affisere av det.		I 1896, da departmentet hadde sitt nye lovforslag til høring i herredene, var ikke Grip en egen kommne. De hadde helt siden 1838 ønska å styre seg selv. I 1897 ble så [[Grip kommune]] oppretta. Dermed var det et herredsstyre på Grip som kunne stå samla mot væreieren. Det viste seg at det var behov for det, for heller ikke loven av 1899 fungerte etter hensikten. Williamsen respekterte den ikke, og fant flere smutthull. I 1901 sendte herredsstyret på Grip et skriv til Stortinget. Williamsen krevde fortsatt salgsplikt på Grip, og betalte ikke like mye som det man fikk i andre fiskevær. Han tillot heller ikke at fiskerne sjøl salta fisken på Grip. De 39 oppsitterne som skrev under på brevet krevde at enten måtte loven endres en gang til, eller så måtte staten kjøpe ut Grip. Igjen kokte saken bort i byråkratiet. I de andre fiskeværene fungerte loven; bare på Grip var det fortsatt problemer. Stortingsrepresentant Hestnæs fra Nordmøre kom med kvass kritikk av Williamsen fra Stortingets talerstol, men de andre representantene lot seg ikke affisere av det.

Janes: /* Væreiertida */

2026-01-03T15:59:10Z

Væreiertida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 15:59
Linje 38:		Linje 38:
	En gang mellom 20. januar og 6. mars 1728 ble det avholdt en auksjon i Trondheim, der kronen solgte Grip. Byens rådmann [[Hans Horneman (1688–1764)\|Hans Hornemann]] (1688–1764) kjøpte øyene, og ble dermed den første [[væreier]]en på Grip. Prisen var 336 riksdaler. Den 28. september 1728 fikk han skjøtet på Grip, undertegna av blant annet [[Frederik IV]]. Skjøtet ga full [[odelsrett\|odels-]] og eiendomsrett til øyene. Grip gikk en konfliktfylt tid i møte.		En gang mellom 20. januar og 6. mars 1728 ble det avholdt en auksjon i Trondheim, der kronen solgte Grip. Byens rådmann [[Hans Horneman (1688–1764)\|Hans Hornemann]] (1688–1764) kjøpte øyene, og ble dermed den første [[væreier]]en på Grip. Prisen var 336 riksdaler. Den 28. september 1728 fikk han skjøtet på Grip, undertegna av blant annet [[Frederik IV]]. Skjøtet ga full [[odelsrett\|odels-]] og eiendomsrett til øyene. Grip gikk en konfliktfylt tid i møte.

	Mens Grip var kirkegods hadde skattetrykket vært svært lavt. I tida hvor øyene var krongods var det noe tyngre skattlegging, men stort sett innafor det folk klarte å betale. I væreiertida kom det inn et nytt element, nemlig væreierens interesse av å få ut mest mulig fortjeneste av fiskeværet. Eieren hadde førsterett på kjøp av fisk, og kunne i stor grad bestemme prisene. Befolkninga på Grip hadde få rettigheter, ikke minst fordi de ikke eide egen jord. ~~Hornemann~~ fikk tillatelse til å kreve inn maksimalt to riksdaler i samla grunnleie, det vil si samme beløp som mens Grip var krongods. Skattene ble altså i seg selv ikke verre, men i 1732 fastslo ~~Hornemann~~ at han selv hadde enerett til kjøp av fisk og handel med varer på Grip, en såkalt fredlysning. Han fastsatte selv prisene, eller bytteraten mellom fisk og varer. Det førte til at de fleste på øya ble stående i gjeld til ham. I teorien kunne de ta med seg fisk og handle andre steder, men i praksis skjedde nok det svært sjelden. Mange av oppsitterne eide fortsatt sin egen bolig; av de 36 husene som sto der i ~~Hornemanns~~ tid var 26 eid av oppsitterne selv. Men uten å eie jorda husene sto på hadde de få rettigheter.		Mens Grip var kirkegods hadde skattetrykket vært svært lavt. I tida hvor øyene var krongods var det noe tyngre skattlegging, men stort sett innafor det folk klarte å betale. I væreiertida kom det inn et nytt element, nemlig væreierens interesse av å få ut mest mulig fortjeneste av fiskeværet. Eieren hadde førsterett på kjøp av fisk, og kunne i stor grad bestemme prisene. Befolkninga på Grip hadde få rettigheter, ikke minst fordi de ikke eide egen jord. Horneman fikk tillatelse til å kreve inn maksimalt to riksdaler i samla grunnleie, det vil si samme beløp som mens Grip var krongods. Skattene ble altså i seg selv ikke verre, men i 1732 fastslo Horneman at han selv hadde enerett til kjøp av fisk og handel med varer på Grip, en såkalt fredlysning. Han fastsatte selv prisene, eller bytteraten mellom fisk og varer. Det førte til at de fleste på øya ble stående i gjeld til ham. I teorien kunne de ta med seg fisk og handle andre steder, men i praksis skjedde nok det svært sjelden. Mange av oppsitterne eide fortsatt sin egen bolig; av de 36 husene som sto der i Hornemans tid var 26 eid av oppsitterne selv. Men uten å eie jorda husene sto på hadde de få rettigheter.

	~~Hornemann~~ satt på Grip bare fram til 1735. Det dårlige fisket førte til at fortjenesten ble for liten, og dermed forpakta han det bort til [[Jacob Jørgensen Femmer]] fra [[Kristiansund\|Lille-Fosen]] (Kristiansund). De hadde kontakt fram til 1738, men i 1736 solgte ~~Hornemann~~ like godt øyene til briten [[John Mathewman]]. Også han solgte videre, i 1737, til skotten [[John Ramsay]]. Mathewman og Ramsay var to av de mange britene som kom til Nordmøre i denne perioden for å handle med [[klippfisk]] og andre varer. De hadde en rekke privilegier, blant annet retten til å ta med seg formuen ut av landet vederlagsfritt. I 1736 var det spesielt godt fiske, og dette holdt seg i noen år. Dermed ble det noe bedre forhold på Grip, men det meste av den økte fortjenesten gikk rett til væreieren.		Horneman satt på Grip bare fram til 1735. Det dårlige fisket førte til at fortjenesten ble for liten, og dermed forpakta han det bort til [[Jacob Jørgensen Femmer]] fra [[Kristiansund\|Lille-Fosen]] (Kristiansund). De hadde kontakt fram til 1738, men i 1736 solgte Horneman like godt øyene til briten [[John Mathewman]]. Også han solgte videre, i 1737, til skotten [[John Ramsay]]. Mathewman og Ramsay var to av de mange britene som kom til Nordmøre i denne perioden for å handle med [[klippfisk]] og andre varer. De hadde en rekke privilegier, blant annet retten til å ta med seg formuen ut av landet vederlagsfritt. I 1736 var det spesielt godt fiske, og dette holdt seg i noen år. Dermed ble det noe bedre forhold på Grip, men det meste av den økte fortjenesten gikk rett til væreieren.

	I 1742 fikk [[Kristiansund]] rettigheter som [[kjøpstad]], og ble dermed en konkurrent til Trondheim. Byen hadde da bare ti–tolv handelsborgere, flere av dem briter. Gripværingene begynte å levere fisken der. Det gode [[skrei]]fisket førte til at Ramsay gjorde gode penger på Grip. I tillegg til at fangsten var god, var det også økt etterspørsel i Europa. Ramsay ble en sentral person i omlegging fra tørrfisk til klippfisk, og han ble den ledende klippfiskeksportøren. For Gripværingene betød klippfisk bedre fortjeneste. I tillegg var det godt [[sild]]efiske i 1740- og 1750-åra. Men som før var det væreieren som tjente mest, og i 1739 gjorde Ramsay som Hornemann og utstedte en fredlysning som ga ham enerett på handel på Grip. Han inngikk også eksklusive kontrakter med atten av oppsitterne på Grip, med priser som klart favoriserte ham selv. Allikevel klagde ikke fiskerne på Grip; de hadde det bedre enn før. Men Ramsay hadde også andre muligheter. De fiskerne som ikke skrev under kontrakter med ham, ble påtvunget bygselsbrev. Oppsittere som ikke ville betale for dette gikk til sak, men Ramsay vant på alle punkter på vintertinget i 1739. I tillegg til bygselsavgift fikk de også mulkt. Bygselssedlene er dessverre ikke bevart, men i en rettprosess fra 1741 går det fram at betalinga blant annet besto i transportplikt for Ramsay. Væreieren forsøkte også å overta eierskapet til husene. Han ville rydde tomtene og bygge selv, slik at han også kunne ta leie for dette. Innen 1748 hadde han overtatt seks bolighus og flere andre bygninger. I tillegg til leie kunne han pålegge oppsitterne å ta imot sesongfiskere i sine hjem. Med dette ble en større andel av fiskerne [[strandsitter]]e.		I 1742 fikk [[Kristiansund]] rettigheter som [[kjøpstad]], og ble dermed en konkurrent til Trondheim. Byen hadde da bare ti–tolv handelsborgere, flere av dem briter. Gripværingene begynte å levere fisken der. Det gode [[skrei]]fisket førte til at Ramsay gjorde gode penger på Grip. I tillegg til at fangsten var god, var det også økt etterspørsel i Europa. Ramsay ble en sentral person i omlegging fra tørrfisk til klippfisk, og han ble den ledende klippfiskeksportøren. For Gripværingene betød klippfisk bedre fortjeneste. I tillegg var det godt [[sild]]efiske i 1740- og 1750-åra. Men som før var det væreieren som tjente mest, og i 1739 gjorde Ramsay som Hornemann og utstedte en fredlysning som ga ham enerett på handel på Grip. Han inngikk også eksklusive kontrakter med atten av oppsitterne på Grip, med priser som klart favoriserte ham selv. Allikevel klagde ikke fiskerne på Grip; de hadde det bedre enn før. Men Ramsay hadde også andre muligheter. De fiskerne som ikke skrev under kontrakter med ham, ble påtvunget bygselsbrev. Oppsittere som ikke ville betale for dette gikk til sak, men Ramsay vant på alle punkter på vintertinget i 1739. I tillegg til bygselsavgift fikk de også mulkt. Bygselssedlene er dessverre ikke bevart, men i en rettprosess fra 1741 går det fram at betalinga blant annet besto i transportplikt for Ramsay. Væreieren forsøkte også å overta eierskapet til husene. Han ville rydde tomtene og bygge selv, slik at han også kunne ta leie for dette. Innen 1748 hadde han overtatt seks bolighus og flere andre bygninger. I tillegg til leie kunne han pålegge oppsitterne å ta imot sesongfiskere i sine hjem. Med dette ble en større andel av fiskerne [[strandsitter]]e.

Janes: /* Væreiertida */

2026-01-03T15:57:44Z

Væreiertida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 15:57
Linje 36:		Linje 36:

	{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0141 1.jpg\|Grip på plansje av P.F. Wergmann, fra ''Norsk Prospect-Samling'' utg. 1833–1836.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0141 1.jpg\|Grip på plansje av P.F. Wergmann, fra ''Norsk Prospect-Samling'' utg. 1833–1836.}}
	En gang mellom 20. januar og 6. mars 1728 ble det avholdt en auksjon i Trondheim, der kronen solgte Grip. Byens rådmann [[Hans ~~Hornemann~~ (1688–1764)\|Hans Hornemann]] (1688–1764) kjøpte øyene, og ble dermed den første [[væreier]]en på Grip. Prisen var 336 riksdaler. Den 28. september 1728 fikk han skjøtet på Grip, undertegna av blant annet [[Frederik IV]]. Skjøtet ga full [[odelsrett\|odels-]] og eiendomsrett til øyene. Grip gikk en konfliktfylt tid i møte.		En gang mellom 20. januar og 6. mars 1728 ble det avholdt en auksjon i Trondheim, der kronen solgte Grip. Byens rådmann [[Hans Horneman (1688–1764)\|Hans Hornemann]] (1688–1764) kjøpte øyene, og ble dermed den første [[væreier]]en på Grip. Prisen var 336 riksdaler. Den 28. september 1728 fikk han skjøtet på Grip, undertegna av blant annet [[Frederik IV]]. Skjøtet ga full [[odelsrett\|odels-]] og eiendomsrett til øyene. Grip gikk en konfliktfylt tid i møte.

	Mens Grip var kirkegods hadde skattetrykket vært svært lavt. I tida hvor øyene var krongods var det noe tyngre skattlegging, men stort sett innafor det folk klarte å betale. I væreiertida kom det inn et nytt element, nemlig væreierens interesse av å få ut mest mulig fortjeneste av fiskeværet. Eieren hadde førsterett på kjøp av fisk, og kunne i stor grad bestemme prisene. Befolkninga på Grip hadde få rettigheter, ikke minst fordi de ikke eide egen jord. Hornemann fikk tillatelse til å kreve inn maksimalt to riksdaler i samla grunnleie, det vil si samme beløp som mens Grip var krongods. Skattene ble altså i seg selv ikke verre, men i 1732 fastslo Hornemann at han selv hadde enerett til kjøp av fisk og handel med varer på Grip, en såkalt fredlysning. Han fastsatte selv prisene, eller bytteraten mellom fisk og varer. Det førte til at de fleste på øya ble stående i gjeld til ham. I teorien kunne de ta med seg fisk og handle andre steder, men i praksis skjedde nok det svært sjelden. Mange av oppsitterne eide fortsatt sin egen bolig; av de 36 husene som sto der i Hornemanns tid var 26 eid av oppsitterne selv. Men uten å eie jorda husene sto på hadde de få rettigheter.		Mens Grip var kirkegods hadde skattetrykket vært svært lavt. I tida hvor øyene var krongods var det noe tyngre skattlegging, men stort sett innafor det folk klarte å betale. I væreiertida kom det inn et nytt element, nemlig væreierens interesse av å få ut mest mulig fortjeneste av fiskeværet. Eieren hadde førsterett på kjøp av fisk, og kunne i stor grad bestemme prisene. Befolkninga på Grip hadde få rettigheter, ikke minst fordi de ikke eide egen jord. Hornemann fikk tillatelse til å kreve inn maksimalt to riksdaler i samla grunnleie, det vil si samme beløp som mens Grip var krongods. Skattene ble altså i seg selv ikke verre, men i 1732 fastslo Hornemann at han selv hadde enerett til kjøp av fisk og handel med varer på Grip, en såkalt fredlysning. Han fastsatte selv prisene, eller bytteraten mellom fisk og varer. Det førte til at de fleste på øya ble stående i gjeld til ham. I teorien kunne de ta med seg fisk og handle andre steder, men i praksis skjedde nok det svært sjelden. Mange av oppsitterne eide fortsatt sin egen bolig; av de 36 husene som sto der i Hornemanns tid var 26 eid av oppsitterne selv. Men uten å eie jorda husene sto på hadde de få rettigheter.

Janes: /* Kirkegods */

2026-01-03T15:56:16Z

Kirkegods

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 15:56
Linje 17:		Linje 17:
	Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.		Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.

	På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i ~~skattt~~. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. Et nasjonalt klenodium. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.		På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i skatt. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. Et nasjonalt klenodium. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.

	===Krongods===		===Krongods===

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:13:56Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:13
Linje 15:		Linje 15:
	===Kirkegods===		===Kirkegods===

	Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.		Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.

	På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i skattt. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. Et nasjonalt klenodium. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.		På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i skattt. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. Et nasjonalt klenodium. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.

Janes: /* Kirkegods */

2025-04-18T08:04:47Z

Kirkegods

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 08:04
Linje 17:		Linje 17:
	Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.		Første gang Grip omtales i et dokument er i et diplom fra 1338, som vi kjenner i avskrift.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8283&s=n&str= DN IX, nr. 108.]</ref> Her forteller biskop [[Håkon Erlingsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] at han hadde overhørt en samtale om fiskeværet Grip, der erkebiskop [[Pål Bårdsson av Nidaros\|Pål Bårdsson]] (erkebiskop 1333–1346) mente at Grip i lange tider hadde tilhørt erkebispesetet. Han mente sikkert at hans forgjenger [[Eiliv Arnesson Korte]] (erkebiskop 1311–1332) hadde hatt råderetten over Grip. Dette virker rimelig. Fiskeværene var opprinnelig kongens [[allmenning]]er, men etter hvert som kirka fikk mer innflytelse fikk erkebispesetet bygselsrett til værene mot en avgift til kongen.

	På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i skattt. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.		På 1400- og 1500-tallet var det gode tider på Grip. Flere velstående handelsmenn slo seg ned der, og de betalte betydelige beløp i skattt. Mot slutten av [[middelalderen]] var det over 40 personer på Grip som betalte skatt. Dette betyr at Grip var et av de største fiskeværene i regionen. Stavkirkebygget fra omkring 1470 viser også at det både var fast bosetning og at de hadde ressurser til å oppføre et slikt bygg. Et nasjonalt klenodium. I 1520 var det 48 personer på Grip som betalte skatt. Ni av dem må sies å ha vært velstående, mens de andre betalte mer moderate summer. Gunder Fredriksen betalte hele ti lodd sølv i skatte dette året. Han var en av ni på Grip som var jordegodseier dette året. 48 skattebetalere antyder at det kan ha vært nær 300 mennesker som var bosatt på Grip, hvis familiestrukturen og antall tjenestefolk var omtrent som på fastlandet. Vi må anta at jorda de eide og skatta av, lå på fastlandet.

	===Krongods===		===Krongods===

Janes på 18. apr. 2025 kl. 08:02

2025-04-18T08:02:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|[[Arnfinn Kjelland]]\|2005}}		{{thumb\|Grip hamna2005.jpg\|Havna på Grip.\|[[Arnfinn Kjelland]]\|2005}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland\|2005}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grip kyrkja2005.jpg\|Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.\|Arnfinn Kjelland\|2005}}
	'''[[Grip]]''' (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på åttito småøyer, holmer og skjær rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] ~~egen~~ kommune og en tid landets minste. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].		'''[[Grip]]''' (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på åttito småøyer, holmer og skjær rundt halvannen mil utafor [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. Øyene var fra [[1897]] til [[1964]] eget herred, og som kommune en tid blant landets minste. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er [[Grip fyr]], som ligger på [[Bratthårskollen]].

	Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.</onlyinclude> I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.		Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I [[1969]] ble losstasjonen nedlagt, og i [[1974]] flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.</onlyinclude> I [[1977]] ble fyret automatisert, og dermed ble også vokterboligen stående tom. Husene på Grip holdes ved like som sommerhus. Etter fraflyttinga sto de i en del år til forfalls, men i dag er de i svært god stand. Kaféen [[Gripstua]] er åpen i turistsesongen. Stavkirken er også åpen for publikum under omvisninger.