Gro Harlem Brundtland - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke Reiulf Steen (1933–2014)

2026-05-09T13:28:19Z

lenke Reiulf Steen (1933–2014)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2026 kl. 13:28
Linje 29:		Linje 29:
	Regjeringa som Brundtland gikk inn i hadde flere kvinnelige medlemmer enn noen tidligere regjering. Mens det fra 1945 til 1965 hadde vært ei kvinne i regjeringa, var det fra 1974 tre. I 1975 ble Brundtland valgt som nestleder i Arbeiderpartiet, og hun ble da den første kvinna i en så høy stilling i partiet. Hun ble valgt inn på [[Stortinget]] i 1977.		Regjeringa som Brundtland gikk inn i hadde flere kvinnelige medlemmer enn noen tidligere regjering. Mens det fra 1945 til 1965 hadde vært ei kvinne i regjeringa, var det fra 1974 tre. I 1975 ble Brundtland valgt som nestleder i Arbeiderpartiet, og hun ble da den første kvinna i en så høy stilling i partiet. Hun ble valgt inn på [[Stortinget]] i 1977.

	I 1979 mista hun statsrådposten. Endringene i regjeringa kom som følge av det dårlige kommunevalget det året. Brundtland hadde ikke skyld i det; tvert imot hadde hun vært en av partiets mest populære talere i valgkampen. Årsaken til at Brundtland måtte ut var at partileder [[Reiulf Steen]] skulle inn - valgnederlaget ble tilskrevet blant annet dårlig samarbeid mellom statsminister [[Odvar Nordli]] og Steen, og man mente det var bedre om begge satt i regjering. Da det ble ansett som uheldig at både leder og nestleder i partiet satt i regjering, måtte Brundtland gå.		I 1979 mista hun statsrådposten. Endringene i regjeringa kom som følge av det dårlige kommunevalget det året. Brundtland hadde ikke skyld i det; tvert imot hadde hun vært en av partiets mest populære talere i valgkampen. Årsaken til at Brundtland måtte ut var at partileder [[Reiulf Steen (1933–2014)\|Reiulf Steen]] skulle inn - valgnederlaget ble tilskrevet blant annet dårlig samarbeid mellom statsminister [[Odvar Nordli]] og Steen, og man mente det var bedre om begge satt i regjering. Da det ble ansett som uheldig at både leder og nestleder i partiet satt i regjering, måtte Brundtland gå.

	Brundtland ble dermed stortingsrepresentant. Hun satt i Finanskomiteen 1979–1980, og høsten 1980 ble hun leder i Utenrikskomiteen. Tidlig i 1981 så det ut til at Arbeiderpartiet skulle lide nederlag i valget det året. Høyresida hadde framgang, og [[regjeringa Nordli]] slet. Nordlis helse var også en utfordring. Den 29. januar ble det klart at Nordli kom til å gå av. 1. februar hadde sentrale personer i Arbeiderpartiet møte hjemme hos Trygve Bratteli, der man drøfta hvem som skulle ta over. Flere hadde pekt på Brundtland som mulig etterfølger. Rolf Hansen, som hadde vært Brundtlands rollemodell i barne- og ungdomsåra, var invitert til møtet, og Nordli mente han var rette mann til jobben. Men Hansens forslag var at Brundtland skulle ta over roret, og slik ble det.		Brundtland ble dermed stortingsrepresentant. Hun satt i Finanskomiteen 1979–1980, og høsten 1980 ble hun leder i Utenrikskomiteen. Tidlig i 1981 så det ut til at Arbeiderpartiet skulle lide nederlag i valget det året. Høyresida hadde framgang, og [[regjeringa Nordli]] slet. Nordlis helse var også en utfordring. Den 29. januar ble det klart at Nordli kom til å gå av. 1. februar hadde sentrale personer i Arbeiderpartiet møte hjemme hos Trygve Bratteli, der man drøfta hvem som skulle ta over. Flere hadde pekt på Brundtland som mulig etterfølger. Rolf Hansen, som hadde vært Brundtlands rollemodell i barne- og ungdomsåra, var invitert til møtet, og Nordli mente han var rette mann til jobben. Men Hansens forslag var at Brundtland skulle ta over roret, og slik ble det.

EvaRogneflåten på 23. okt. 2025 kl. 10:54

2025-10-23T10:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:54
Linje 43:		Linje 43:
	I valget i 1989 gikk det dårlig for Arbeiderpartiet, som endte på 34,3 %. Høyre, KrF og SP fikk til sammen flertall, og [[Jan P. Syse]] ble statsminister. På grunn av uenighet mellom de borgerlige partiene om forhandlingene med EF gikk SP over til å støtte en ny Arbeiderparti-regjering, og Syse måtte gå av. Dermed ble [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering\|Brundtlands tredje regjering]] danna den 3. november 1990. De fikk på plass en avtale med EF som åpna det indre markedet for EFTA-landene. Men saken stoppa ikke der, for det ble klart at både [[Finland]] og [[Sverige]] ønska medlemskap i EF. I april 1992 kunne Brundtland, etter diskusjoner i Arbeiderpartiet, fortelle at hun gikk inn for at også Norge skulle søke om medlemskap. Hun fikk i november 1992 støtte fra to tredjedeler av delegatene på partiets landsmøte. På samme landsmøte annonserte hun at hun ville trekke seg som leder i partiet. Hun valgte å være åpen om at hovedgrunnen til dette var en tragedie som hadde ramma familien: Hennes yngste sønn hadde etter å lenge ha slitt med psykiske problemer endt sitt eget liv. [[Thorbjørn Jagland]] ble valgt til ny partileder, mens Brundtland fortsatte som statsminister.		I valget i 1989 gikk det dårlig for Arbeiderpartiet, som endte på 34,3 %. Høyre, KrF og SP fikk til sammen flertall, og [[Jan P. Syse]] ble statsminister. På grunn av uenighet mellom de borgerlige partiene om forhandlingene med EF gikk SP over til å støtte en ny Arbeiderparti-regjering, og Syse måtte gå av. Dermed ble [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering\|Brundtlands tredje regjering]] danna den 3. november 1990. De fikk på plass en avtale med EF som åpna det indre markedet for EFTA-landene. Men saken stoppa ikke der, for det ble klart at både [[Finland]] og [[Sverige]] ønska medlemskap i EF. I april 1992 kunne Brundtland, etter diskusjoner i Arbeiderpartiet, fortelle at hun gikk inn for at også Norge skulle søke om medlemskap. Hun fikk i november 1992 støtte fra to tredjedeler av delegatene på partiets landsmøte. På samme landsmøte annonserte hun at hun ville trekke seg som leder i partiet. Hun valgte å være åpen om at hovedgrunnen til dette var en tragedie som hadde ramma familien: Hennes yngste sønn hadde etter å lenge ha slitt med psykiske problemer endt sitt eget liv. [[Thorbjørn Jagland]] ble valgt til ny partileder, mens Brundtland fortsatte som statsminister.

	I valget 1993 gjorde Arbeiderpariet det bedre, og fikk 36,9 %. Senterpartiet ble nest største parti på grunn av EU-kampen, og det ble [[Anne Enger Lahnstein]] som markerte seg som Brundtlands hovedmotstander i tida fram mot [[folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994]]. Den endte med flertall for nei-sida. Brundtland hadde på forhånd vært klar på at hun ville følge resultatet, og selv om hennes side tapte sto hun fortsatt sterkt som statsminister.		I valget 1993 gjorde Arbeiderpariet det bedre, og fikk 36,9 %. Senterpartiet ble nest største parti på grunn av EU-kampen, og det ble [[Anne Enger (f. 1949)\|Anne Enger Lahnstein]] som markerte seg som Brundtlands hovedmotstander i tida fram mot [[folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994]]. Den endte med flertall for nei-sida. Brundtland hadde på forhånd vært klar på at hun ville følge resultatet, og selv om hennes side tapte sto hun fortsatt sterkt som statsminister.

	Den 23. oktober 1996 annonserte Brundtland at hun ville gå av, og at Thorbjørn Jagland tok over som statsminister samme dag. Før valget i 1997 takka hun nei til plass på lista, og stilte i stedet som kandidat til jobben som generaldirektør i WHO. Den stillingen hadde hun til 2003.		Den 23. oktober 1996 annonserte Brundtland at hun ville gå av, og at Thorbjørn Jagland tok over som statsminister samme dag. Før valget i 1997 takka hun nei til plass på lista, og stilte i stedet som kandidat til jobben som generaldirektør i WHO. Den stillingen hadde hun til 2003.

Kallrustad: kat.

2025-06-09T11:57:58Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2025 kl. 11:57
Linje 75:		Linje 75:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]

Kallrustad: /* Slekt og familie */

2024-06-14T07:08:06Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 07:08
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av lege [[Gudmund Harlem (1917–1988)\|Gudmund Harlem]] (1917–1988) og konsulent [[Inga Brynolf]] (1918–2005). Faren tilhørte slekta [[Harlem (slekt)\|Harlem]].		Hun er datter av lege [[Gudmund Harlem (1917–1988)\|Gudmund Harlem]] (1917–1988) og konsulent [[Inga Brynolf]] (1918–2005). Faren tilhørte slekta [[Harlem (slekt)\|Harlem]].

	Den 9. desember 1960 ble hun gift med forsker [[Arne Olav Brundtland]] (1936–2024), som var sønn av lektor [[Knut Brundtland (~~1898–1983~~)\|Knut Brundtland]] og [[Else Ragnhild ~~Hoel~~ (1902–1974)\|Else Ragnhild Hoel]]. Paret fikk fire barn. Fra 1966 til 1998 bodde Brundtland-familien i [[Theodor Løvstads vei]] på [[Bygdøy]] i Oslo.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/j6VXb/her-kan-gro-bo-naar-hun-flytter-hjem VG: «Her kan Gro bo når hun flytter hjem» (oppdatert 8. januar 2008).]</ref>		Den 9. desember 1960 ble hun gift med forsker [[Arne Olav Brundtland]] (1936–2024), som var sønn av lektor [[Knut Brundtland (1898–1984)\|Knut Brundtland]] (1898–1984) og [[Else Ragnhild Brundtland (1902–1974)\|Else Ragnhild Hoel]] (1902–1974). Paret fikk fire barn. Fra 1966 til 1998 bodde Brundtland-familien i [[Theodor Løvstads vei]] på [[Bygdøy]] i Oslo.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/j6VXb/her-kan-gro-bo-naar-hun-flytter-hjem VG: «Her kan Gro bo når hun flytter hjem» (oppdatert 8. januar 2008).]</ref>

	Hennes søster [[Hanne Harlem]] var justisminister i [[Jens Stoltenbergs første regjering]].		Hennes søster [[Hanne Harlem]] var justisminister i [[Jens Stoltenbergs første regjering]].

Kallrustad: /* Slekt og familie */ Arne Olav er død

2024-06-14T06:35:16Z

Slekt og familie: Arne Olav er død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 06:35
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av lege [[Gudmund Harlem (1917–1988)\|Gudmund Harlem]] (1917–1988) og konsulent [[Inga Brynolf]] (1918–2005). Faren tilhørte slekta [[Harlem (slekt)\|Harlem]].		Hun er datter av lege [[Gudmund Harlem (1917–1988)\|Gudmund Harlem]] (1917–1988) og konsulent [[Inga Brynolf]] (1918–2005). Faren tilhørte slekta [[Harlem (slekt)\|Harlem]].

	Den 9. desember 1960 ble hun gift med forsker [[Arne Olav Brundtland]] (~~f. 1936~~), som er sønn av lektor [[Knut Brundtland (1898–1983)\|Knut Brundtland]] og [[Else Ragnhild Hoel (1902–1974)\|Else Ragnhild Hoel]]. Paret fikk fire barn. Fra 1966 til 1998 bodde Brundtland-familien i [[Theodor Løvstads vei]] på [[Bygdøy]] i Oslo.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/j6VXb/her-kan-gro-bo-naar-hun-flytter-hjem VG: «Her kan Gro bo når hun flytter hjem» (oppdatert 8. januar 2008).]</ref>		Den 9. desember 1960 ble hun gift med forsker [[Arne Olav Brundtland]] (1936–2024), som var sønn av lektor [[Knut Brundtland (1898–1983)\|Knut Brundtland]] og [[Else Ragnhild Hoel (1902–1974)\|Else Ragnhild Hoel]]. Paret fikk fire barn. Fra 1966 til 1998 bodde Brundtland-familien i [[Theodor Løvstads vei]] på [[Bygdøy]] i Oslo.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/j6VXb/her-kan-gro-bo-naar-hun-flytter-hjem VG: «Her kan Gro bo når hun flytter hjem» (oppdatert 8. januar 2008).]</ref>

	Hennes søster [[Hanne Harlem]] var justisminister i [[Jens Stoltenbergs første regjering]].		Hennes søster [[Hanne Harlem]] var justisminister i [[Jens Stoltenbergs første regjering]].

Cnyborg på 15. mai 2024 kl. 10:43

2024-05-15T10:43:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 10:43
Linje 60:		Linje 60:
	* Stortinget: [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=GHB Gro Harlem Brundtland].		* Stortinget: [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=GHB Gro Harlem Brundtland].
	* {{WP-lenke\|Gro Harlem Brundtland\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Gro Harlem Brundtland\|nb}}.
			* {{Hbr1-1\|POLra00000086\|Gro Harlem Brundtland}}.

	{{DEFAULTSORT:Brundtland, Gro Harlem}}		{{DEFAULTSORT:Brundtland, Gro Harlem}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:13Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 53:		Linje 53:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:53:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:53
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Statsministre]]		[[Kategori:Statsministre]]
	[[~~kategori~~:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Partiledere]]		[[Kategori:Partiledere]]
	[[~~kategori~~:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

Kallrustad: /* Tidlige år */ korr.

2022-11-16T11:52:25Z

Tidlige år: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 11:52
Linje 17:		Linje 17:
	Etter krigen begynte Gro Harlem på [[Ruseløkka skole]], der hun tidlig ble med i arbeiderbevegelsens barneorganisasjon [[Framfylkingen]]. [[Werna Gerhardsen]] var leder der, og sammen med senere sekretær i [[Oslo Arbeiderparti]] og statsråd [[Rolf Hansen (1920–2006)\|Rolf Hansen]] var hun en viktig rollemodell for Gro Harlem. Foreldrene var nære venner av [[Einar Gerhardsen\|Einar]] og Werna Gerhardsen, og Gudmund Harlem var fra 1955 til 1965 statsråd i Gerhardsens regjeringer.		Etter krigen begynte Gro Harlem på [[Ruseløkka skole]], der hun tidlig ble med i arbeiderbevegelsens barneorganisasjon [[Framfylkingen]]. [[Werna Gerhardsen]] var leder der, og sammen med senere sekretær i [[Oslo Arbeiderparti]] og statsråd [[Rolf Hansen (1920–2006)\|Rolf Hansen]] var hun en viktig rollemodell for Gro Harlem. Foreldrene var nære venner av [[Einar Gerhardsen\|Einar]] og Werna Gerhardsen, og Gudmund Harlem var fra 1955 til 1965 statsråd i Gerhardsens regjeringer.

	Gro Harlem gikk på gymnaset på [[Hegdehaugen skole]]. Der var hun med på å grunnlegge [[Sosialistisk Gymnasiastlag]]. Etter [[examen artium]] i 1957 begynte hun på medisinstudier på [[Universitetet i Oslo]], hvor hun i 1957 ble medlem i [[Sosialistisk Studentlag]]. Etter en tid gikk hun inn i [[Arbeiderpartiets studentlag]]. Det var i studietida at hun ble ~~forlove~~ med Arne Olav Brundtland, som var aktiv i [[Høyre]].		Gro Harlem gikk på gymnaset på [[Hegdehaugen skole]]. Der var hun med på å grunnlegge [[Sosialistisk Gymnasiastlag]]. Etter [[examen artium]] i 1957 begynte hun på medisinstudier på [[Universitetet i Oslo]], hvor hun i 1957 ble medlem i [[Sosialistisk Studentlag]]. Etter en tid gikk hun inn i [[Arbeiderpartiets studentlag]]. Det var i studietida at hun ble forlova med Arne Olav Brundtland, som var aktiv i [[Høyre]].

	==Karriere==		==Karriere==

PaulVIF: /* Tidlige år */

2022-01-10T11:23:24Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 11:23
Linje 17:		Linje 17:
	Etter krigen begynte Gro Harlem på [[Ruseløkka skole]], der hun tidlig ble med i arbeiderbevegelsens barneorganisasjon [[Framfylkingen]]. [[Werna Gerhardsen]] var leder der, og sammen med senere sekretær i [[Oslo Arbeiderparti]] og statsråd [[Rolf Hansen (1920–2006)\|Rolf Hansen]] var hun en viktig rollemodell for Gro Harlem. Foreldrene var nære venner av [[Einar Gerhardsen\|Einar]] og Werna Gerhardsen, og Gudmund Harlem var fra 1955 til 1965 statsråd i Gerhardsens regjeringer.		Etter krigen begynte Gro Harlem på [[Ruseløkka skole]], der hun tidlig ble med i arbeiderbevegelsens barneorganisasjon [[Framfylkingen]]. [[Werna Gerhardsen]] var leder der, og sammen med senere sekretær i [[Oslo Arbeiderparti]] og statsråd [[Rolf Hansen (1920–2006)\|Rolf Hansen]] var hun en viktig rollemodell for Gro Harlem. Foreldrene var nære venner av [[Einar Gerhardsen\|Einar]] og Werna Gerhardsen, og Gudmund Harlem var fra 1955 til 1965 statsråd i Gerhardsens regjeringer.

	Gro Harlem gikk på gymnaset på [[Hegdehaugen skole]]. Der var hun med på å grunnlegge [[Sosialistisk Gymnasiastlag]]. Etter ~~gymnaset~~ begynte hun på medisinstudier på [[Universitetet i Oslo]], hvor hun i 1957 ble medlem i [[Sosialistisk Studentlag]]. Etter en tid gikk hun inn i [[Arbeiderpartiets studentlag]]. Det var i studietida at hun ble forlove med Arne Olav Brundtland, som var aktiv i [[Høyre]].		Gro Harlem gikk på gymnaset på [[Hegdehaugen skole]]. Der var hun med på å grunnlegge [[Sosialistisk Gymnasiastlag]]. Etter [[examen artium]] i 1957 begynte hun på medisinstudier på [[Universitetet i Oslo]], hvor hun i 1957 ble medlem i [[Sosialistisk Studentlag]]. Etter en tid gikk hun inn i [[Arbeiderpartiets studentlag]]. Det var i studietida at hun ble forlove med Arne Olav Brundtland, som var aktiv i [[Høyre]].

	==Karriere==		==Karriere==