Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 5. mai 2025 kl. 10:27

2025-05-05T10:27:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 10:27
Linje 34:		Linje 34:
	Thore ble enkemann og giftet seg igjen 1855 med den tretti år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uker senere på lille julaften. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født 1855.		Thore ble enkemann og giftet seg igjen 1855 med den tretti år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uker senere på lille julaften. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født 1855.

	Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (1801–1859), den ene halvpart i 1832 og den andre i 1840. I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen [[Mellem under Gjermshus ~~øvre~~\|Mellem]] av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Da Lars døde, kjøpte Arne tilbake hans del.		Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (1801–1859), den ene halvpart i 1832 og den andre i 1840. I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen [[Mellem under Øvre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 12)\|Mellem]] av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Da Lars døde, kjøpte Arne tilbake hans del.

	Både Arne og Lars hadde sine egne hus på Gropa, og Thore hadde sin egen kårstue. Huset til Lars stod omtrent der jernbanen går nå, Arnes noe høyere opp. Thores hus stod nederst, på andre siden av veien. Det kunne være stor trafikk her, dette var mellomriksveien til Sverige. I den tiden jerngruven i Duelien ble drevet for Odalens jernverk, gikk malmlassene her. Malmsteiner etter den gamle veileia finnes enda. Etter at [[Kongsvingerbanen]] ble åpnet høsten 1865, ble gjennomgangstrafikken langs veien mye mindre.		Både Arne og Lars hadde sine egne hus på Gropa, og Thore hadde sin egen kårstue. Huset til Lars stod omtrent der jernbanen går nå, Arnes noe høyere opp. Thores hus stod nederst, på andre siden av veien. Det kunne være stor trafikk her, dette var mellomriksveien til Sverige. I den tiden jerngruven i Duelien ble drevet for Odalens jernverk, gikk malmlassene her. Malmsteiner etter den gamle veileia finnes enda. Etter at [[Kongsvingerbanen]] ble åpnet høsten 1865, ble gjennomgangstrafikken langs veien mye mindre.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 15:28

2025-05-04T15:28:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 15:28
Linje 12:		Linje 12:
	\|bilde=Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger 1959.jpg\|førstnevnt=1670\|bnr=4}}		\|bilde=Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger 1959.jpg\|førstnevnt=1670\|bnr=4}}
	{{thumb\|Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Gropa (Groppen) i nord og naboplassene [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn ]] (Flÿgind) og [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka ]](Snoken) i sørøst. Kartverkets navn på Herr Søen er Flyginnsjøen, lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]. \|}}		{{thumb\|Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Gropa (Groppen) i nord og naboplassene [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn ]] (Flÿgind) og [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka ]](Snoken) i sørøst. Kartverkets navn på Herr Søen er Flyginnsjøen, lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]. \|}}
	[[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|'''Gropa''']] var opprinnelig en husmannsplass under Gjermshus ~~øvre~~ og senere et selveierbruk i tidligere Vinger kommune.		[[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|'''Gropa''']] er et industriområde i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en husmannsplass under [[Øvre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 12)\|Øvre Gjermshus]] og senere et selveierbruk i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Øvre Gjermshus sin eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.		Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Øvre Gjermshus sin eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 15:56

2025-05-01T15:56:09Z

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 16:52

2025-03-06T16:52:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 16:52
Linje 22:		Linje 22:
	Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde 1785.		Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde 1785.

	Etter dette var det stadig bytte av eiere. Mette S. Hygen solgte Gropa til klokker i Vinger Jacob Frantsen Langeland i 1792, for deretter å bli videresolgt til landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i [[Vinger leir~~\|Leiren~~]], så etter tur til Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret. I 1811 ble Albrechtsen igjen eier, og på en auksjon samme året kjøpte materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]] eiendommen Gropa. Nå var prisen steget 1700 riksdaler.		Etter dette var det stadig bytte av eiere. Mette S. Hygen solgte Gropa til klokker i Vinger Jacob Frantsen Langeland i 1792, for deretter å bli videresolgt til landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i [[Vinger leir]], så etter tur til Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret. I 1811 ble Albrechtsen igjen eier, og på en auksjon samme året kjøpte materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]] eiendommen Gropa. Nå var prisen steget 1700 riksdaler.

	Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.		Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.

Per tore på 4. mar. 2025 kl. 18:55

2025-03-04T18:55:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 18:55
Linje 11:		Linje 11:
	\| type = Industriområde, tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]]		\| type = Industriområde, tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]]
	\|bilde=Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger 1959.jpg\|førstnevnt=1670\|bnr=4}}		\|bilde=Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger 1959.jpg\|førstnevnt=1670\|bnr=4}}
	{{thumb\|Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Gropa (Groppen) i nord og naboplassene [[~~Flygind~~ (Kongsvinger gnr. 12/11)\|~~Flygind~~ ]] (Flÿgind) og [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka ]](Snoken) i sørøst. Kartverkets navn på Herr Søen er Flyginnsjøen, lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]. \|}}		{{thumb\|Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Gropa (Groppen) i nord og naboplassene [[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn ]] (Flÿgind) og [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka ]](Snoken) i sørøst. Kartverkets navn på Herr Søen er Flyginnsjøen, lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]. \|}}
	[[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|'''Gropa''']] var opprinnelig en husmannsplass under Gjermshus øvre og senere et selveierbruk i tidligere Vinger kommune.		[[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|'''Gropa''']] var opprinnelig en husmannsplass under Gjermshus øvre og senere et selveierbruk i tidligere Vinger kommune.

Per tore på 5. jan. 2025 kl. 11:39

2025-01-05T11:39:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 11:39
Linje 26:		Linje 26:
	Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.		Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.

	Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (~~1792 –1855~~) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.		Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792–1855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

	På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.		På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.

Per tore på 5. jan. 2025 kl. 11:38

2025-01-05T11:38:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 11:38
Linje 26:		Linje 26:
	Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.		Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.

	Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792 ~~–855~~) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.		Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792 –1855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

	På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.		På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.

Per tore på 5. jan. 2025 kl. 11:38

2025-01-05T11:38:24Z

Per tore på 10. nov. 2024 kl. 17:40

2024-11-10T17:40:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 17:40
Linje 16:		Linje 16:
	Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Gjermshus øvres eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.		Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Gjermshus øvres eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.

	I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.		I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.

	Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686 – 1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716 – 1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født 1713 fra Nordgarden på Gjermshus øvre. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.		Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686 – 1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716 – 1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født 1713 fra Nordgarden på Gjermshus øvre. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.
Linje 48:		Linje 48:
	I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (1875 – 1942) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].		I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (1875 – 1942) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].
	{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Ved folketellingen 1920 har ekteparet datteren Anna født i 1907 og sønnen Sverre Gunnar født 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861 – 1944).		Ved folketellingen 1920 har ekteparet datteren Anna født 1907 og sønnen Sverre Gunnar født 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861 – 1944).

	I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.		I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.

Per tore på 10. nov. 2024 kl. 09:40

2024-11-10T09:40:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 11:39
Linje 26:		Linje 26:
	Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.		Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.

	Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (~~1792 –1855~~) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.		Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792–1855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

	På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.		På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 11:38
Linje 26:		Linje 26:
	Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.		Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.

	Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792 ~~–855~~) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.		Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792 –1855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

	På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.		På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 15:56
Linje 14:		Linje 14:
	[[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|'''Gropa''']] var opprinnelig en husmannsplass under Gjermshus øvre og senere et selveierbruk i tidligere Vinger kommune.		[[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|'''Gropa''']] var opprinnelig en husmannsplass under Gjermshus øvre og senere et selveierbruk i tidligere Vinger kommune.

	Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Gjermshus ~~øvres~~ eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.		Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Øvre Gjermshus sin eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.

	I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.		I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.

	Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686–1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716–1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født 1713 ~~fra~~ Nordgarden på Gjermshus ~~øvre~~. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.		Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686–1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716–1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født 1713 Øfra Nordgarden på øvre Gjermshus. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.

	Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde 1785.		Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde 1785.
Linje 28:		Linje 28:
	Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792–1855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.		Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792–1855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

	På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.		På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud ([[Granli (Kongsvinger gnr. 10)\|Granli]]) kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.

	Det går flere historier om Thore Hansen Gropen. Han kom blant annet til å kjøre over en av fellesgravene etter kampene ved Lier i 1880. Graven må ha vært grunn for det ble merker etter Thores sammenstøt med den, og hver gang Thore passerte der senere hørte han det tusle i buskene rundt. Han mente det var de døde som ville hevne seg.		Det går flere historier om Thore Hansen Gropen. Han kom blant annet til å kjøre over en av fellesgravene etter kampene ved Lier i 1880. Graven må ha vært grunn for det ble merker etter Thores sammenstøt med den, og hver gang Thore passerte der senere hørte han det tusle i buskene rundt. Han mente det var de døde som ville hevne seg.
Linje 48:		Linje 48:
	I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (1875–1942) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].		I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (1875–1942) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].
	{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Ved folketellingen 1920 har ekteparet datteren Anna født 1907 og sønnen Sverre Gunnar født 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861–1944).		Ved folketellingen 1920 har ekteparet datteren Anna født 1907 og sønnen Sverre Gunnar født 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "''Lærerinde i folkeskolen''" Kjelfrid Akre født 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861–1944).

	I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.		I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.
Linje 54:		Linje 54:
	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| 4		\|4
	\|Gropen		\|Gropen
	\|2 mark 32 øre		\|2 mark 32 øre
	\|Sverre Gulbrandsen		\|Sverre Gulbrandsen
	\|}		\|}
	==Se også==		== Se også==
	*Gropa på dagen kart fra Kartverket:[https://norgeskart.no/#!/?zoom=13&lon=337280.31&lat=6671130.56&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6671130.563661726&markerLon=337280.30585267465&p=searchOptionsPanel&showSelection=true&sok=Gropa Norgeskart]		*Gropa på dagen kart fra Kartverket:[https://norgeskart.no/#!/?zoom=13&lon=337280.31&lat=6671130.56&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6671130.563661726&markerLon=337280.30585267465&p=searchOptionsPanel&showSelection=true&sok=Gropa Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 11:38
Linje 18:		Linje 18:
	I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.		I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.

	Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (~~1686 – 1737~~), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (~~1716 – 1776~~). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født 1713 fra Nordgarden på Gjermshus øvre. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.		Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686–1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716–1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født 1713 fra Nordgarden på Gjermshus øvre. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.

	Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde 1785.		Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde 1785.
Linje 24:		Linje 24:
	Etter dette var det stadig bytte av eiere. Mette S. Hygen solgte Gropa til klokker i Vinger Jacob Frantsen Langeland i 1792, for deretter å bli videresolgt til landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i [[Vinger leir\|Leiren]], så etter tur til Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret. I 1811 ble Albrechtsen igjen eier, og på en auksjon samme året kjøpte materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]] eiendommen Gropa. Nå var prisen steget 1700 riksdaler.		Etter dette var det stadig bytte av eiere. Mette S. Hygen solgte Gropa til klokker i Vinger Jacob Frantsen Langeland i 1792, for deretter å bli videresolgt til landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i [[Vinger leir\|Leiren]], så etter tur til Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret. I 1811 ble Albrechtsen igjen eier, og på en auksjon samme året kjøpte materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]] eiendommen Gropa. Nå var prisen steget 1700 riksdaler.

	Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (~~1780 – 1853~~) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.		Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780–1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott\|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.

	Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792 ~~– 1855~~) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.		Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792 –855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

	På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.		På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer\|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.
Linje 34:		Linje 34:
	Thore ble enkemann og giftet seg igjen 1855 med den tretti år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uker senere på lille julaften. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født 1855.		Thore ble enkemann og giftet seg igjen 1855 med den tretti år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uker senere på lille julaften. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født 1855.

	Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (~~1801 – 1859~~), den ene halvpart i 1832 og den andre i 1840. I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen [[Mellem under Gjermshus øvre\|Mellem]] av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Da Lars døde, kjøpte Arne tilbake hans del.		Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (1801–1859), den ene halvpart i 1832 og den andre i 1840. I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen [[Mellem under Gjermshus øvre\|Mellem]] av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Da Lars døde, kjøpte Arne tilbake hans del.

	Både Arne og Lars hadde sine egne hus på Gropa, og Thore hadde sin egen kårstue. Huset til Lars stod omtrent der jernbanen går nå, Arnes noe høyere opp. Thores hus stod nederst, på andre siden av veien. Det kunne være stor trafikk her, dette var mellomriksveien til Sverige. I den tiden jerngruven i Duelien ble drevet for Odalens jernverk, gikk malmlassene her. Malmsteiner etter den gamle veileia finnes enda. Etter at [[Kongsvingerbanen]] ble åpnet høsten 1865, ble gjennomgangstrafikken langs veien mye mindre.		Både Arne og Lars hadde sine egne hus på Gropa, og Thore hadde sin egen kårstue. Huset til Lars stod omtrent der jernbanen går nå, Arnes noe høyere opp. Thores hus stod nederst, på andre siden av veien. Det kunne være stor trafikk her, dette var mellomriksveien til Sverige. I den tiden jerngruven i Duelien ble drevet for Odalens jernverk, gikk malmlassene her. Malmsteiner etter den gamle veileia finnes enda. Etter at [[Kongsvingerbanen]] ble åpnet høsten 1865, ble gjennomgangstrafikken langs veien mye mindre.

	Maren Olsdatter Gropa (~~1812 – 1886~~), kona til Arne Torstensen, skal ha vært et driftig kvinnfolk. Hun satt i uskiftet bo i nesten tjue år etter at mannen døde og drev eiendommen sammen med et par sønner. Men hun var mer enn gardbruker. Hun fungerte også som dyrlege. Hun laget oppkok av forskjellig slag. Dette helte hun over dyrene eller gned dem inn med, og hun kunne "lese" over dem, og hjalp gjorde det. Hun hadde også sett underjordiske. To små tuslinger hadde gløttet inn gjennom fjøsdøra en kveld hun satt og mjølket, men de forsvant fort, som sunket gjennom fjøsgolvet.		Maren Olsdatter Gropa (1812–1886), kona til Arne Torstensen, skal ha vært et driftig kvinnfolk. Hun satt i uskiftet bo i nesten tjue år etter at mannen døde og drev eiendommen sammen med et par sønner. Men hun var mer enn gardbruker. Hun fungerte også som dyrlege. Hun laget oppkok av forskjellig slag. Dette helte hun over dyrene eller gned dem inn med, og hun kunne "lese" over dem, og hjalp gjorde det. Hun hadde også sett underjordiske. To små tuslinger hadde gløttet inn gjennom fjøsdøra en kveld hun satt og mjølket, men de forsvant fort, som sunket gjennom fjøsgolvet.

	Mannen hennes brukte å legge stål i fjøskrybbene hver julekveld og stryke tjærekors over fjøs- og stalldører. Om høsten måtte siste kornband legges igjen på åkeren. Det ville ikke gå bra neste år om slikt ble glemt.		Mannen hennes brukte å legge stål i fjøskrybbene hver julekveld og stryke tjærekors over fjøs- og stalldører. Om høsten måtte siste kornband legges igjen på åkeren. Det ville ikke gå bra neste år om slikt ble glemt.

	Maren og Arne fikk sju barn: Ole i 1835, Bertea i 1838, Anne Rangdine i 1840, Maren i 1844, Theodor i 1846, Gunda Andrine i 1850 og Karen (~~1852 – 1861~~).		Maren og Arne fikk sju barn: Ole i 1835, Bertea i 1838, Anne Rangdine i 1840, Maren i 1844, Theodor i 1846, Gunda Andrine i 1850 og Karen (1852–1861).

	Eldste sønnen til Maren, Ole, reiste til Amerika og den yngre broren, Theodor Arnesen, tok over garden. To av døtrene hadde også reist til Amerika, men den ene av dem, Anne Rangdine d.1920 og hennes mann, Gulbrand Olsen Strengelsrud (~~1828 – 1910~~), vendte tilbake i 1876, og i 1887 kjøpte han eiendommen av sin svoger. Han flyttet alle husene opp i bakken der de nok opprinnelig hadde stått.		Eldste sønnen til Maren, Ole, reiste til Amerika og den yngre broren, Theodor Arnesen, tok over garden. To av døtrene hadde også reist til Amerika, men den ene av dem, Anne Rangdine d.1920 og hennes mann, Gulbrand Olsen Strengelsrud (1828–1910), vendte tilbake i 1876, og i 1887 kjøpte han eiendommen av sin svoger. Han flyttet alle husene opp i bakken der de nok opprinnelig hadde stått.

	I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (~~1875 – 1942~~) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].		I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (1875–1942) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].
	{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Ved folketellingen 1920 har ekteparet datteren Anna født 1907 og sønnen Sverre Gunnar født 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (~~1861 – 1944~~).		Ved folketellingen 1920 har ekteparet datteren Anna født 1907 og sønnen Sverre Gunnar født 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861–1944).

	I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.		I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 09:40
Linje 16:		Linje 16:
	Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Gjermshus øvres eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.		Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Gjermshus øvres eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.

	I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.		I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.

	Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686 – 1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716 – 1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født i 1713 fra Nordgarden på Gjermshus øvre. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.		Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686 – 1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716 – 1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født 1713 fra Nordgarden på Gjermshus øvre. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.

	Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte i 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde i 1785.		Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde 1785.

	Etter dette var det stadig bytte av eiere. Mette S. Hygen solgte Gropa til klokker i Vinger Jacob Frantsen Langeland i 1792, for deretter å bli videresolgt til landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i [[Vinger leir\|Leiren]], så etter tur til Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret. I 1811 ble Albrechtsen igjen eier, og på en auksjon samme året kjøpte materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]] eiendommen Gropa. Nå var prisen steget 1700 riksdaler.		Etter dette var det stadig bytte av eiere. Mette S. Hygen solgte Gropa til klokker i Vinger Jacob Frantsen Langeland i 1792, for deretter å bli videresolgt til landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i [[Vinger leir\|Leiren]], så etter tur til Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret. I 1811 ble Albrechtsen igjen eier, og på en auksjon samme året kjøpte materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]] eiendommen Gropa. Nå var prisen steget 1700 riksdaler.
Linje 32:		Linje 32:
	Det går flere historier om Thore Hansen Gropen. Han kom blant annet til å kjøre over en av fellesgravene etter kampene ved Lier i 1880. Graven må ha vært grunn for det ble merker etter Thores sammenstøt med den, og hver gang Thore passerte der senere hørte han det tusle i buskene rundt. Han mente det var de døde som ville hevne seg.		Det går flere historier om Thore Hansen Gropen. Han kom blant annet til å kjøre over en av fellesgravene etter kampene ved Lier i 1880. Graven må ha vært grunn for det ble merker etter Thores sammenstøt med den, og hver gang Thore passerte der senere hørte han det tusle i buskene rundt. Han mente det var de døde som ville hevne seg.

	Thore ble enkemann og giftet seg igjen i 1855 med den tretti år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uker senere på lille julaften. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født i 1855.		Thore ble enkemann og giftet seg igjen 1855 med den tretti år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uker senere på lille julaften. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født 1855.

	Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (1801 – 1859), den ene halvpart i 1832 og den andre i 1840. I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen [[Mellem under Gjermshus øvre\|Mellem]] av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Da Lars døde, kjøpte Arne tilbake hans del.		Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (1801 – 1859), den ene halvpart i 1832 og den andre i 1840. I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen [[Mellem under Gjermshus øvre\|Mellem]] av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Da Lars døde, kjøpte Arne tilbake hans del.
Linje 46:		Linje 46:
	Eldste sønnen til Maren, Ole, reiste til Amerika og den yngre broren, Theodor Arnesen, tok over garden. To av døtrene hadde også reist til Amerika, men den ene av dem, Anne Rangdine d.1920 og hennes mann, Gulbrand Olsen Strengelsrud (1828 – 1910), vendte tilbake i 1876, og i 1887 kjøpte han eiendommen av sin svoger. Han flyttet alle husene opp i bakken der de nok opprinnelig hadde stått.		Eldste sønnen til Maren, Ole, reiste til Amerika og den yngre broren, Theodor Arnesen, tok over garden. To av døtrene hadde også reist til Amerika, men den ene av dem, Anne Rangdine d.1920 og hennes mann, Gulbrand Olsen Strengelsrud (1828 – 1910), vendte tilbake i 1876, og i 1887 kjøpte han eiendommen av sin svoger. Han flyttet alle husene opp i bakken der de nok opprinnelig hadde stått.

	I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (1875 – 1942) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde i 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født i 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].		I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen (1875 – 1942) som var født i Amerika, over eiendommen. Albert hadde 1904 giftet seg med lærerinne Marte Marie Gjefsen født 1875 på [[Gran kommune\|Gran]] i Hadeland. Frøken eller fru Gulbrandsen eller fru Gropen som hun ble omtalt som, underviste ved skolene på Lier, [[Rålia\|Rålien]] og Holmen i årene 1901 til 1912, og deretter fram til 1916 også ved Åsum i tillegg til Lier – og pendlet med tog mellom Granli og [[Galterud stasjon\|Galterud]].
	{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Gropa Kongsvinger gnr. 12.4 1943.jpg\|Gropa på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Ved folketellingen i 1920 har ekteparet datteren Anna født i 1907 og sønnen Sverre Gunnar født i 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født i 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861 – 1944).		Ved folketellingen 1920 har ekteparet datteren Anna født i 1907 og sønnen Sverre Gunnar født 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født 1896 fra [[Rendalen kommune\|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861 – 1944).

	I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.		I 1950 tok sønnen Sverre Gunnar Gropen over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.