Grorud (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Twin på 27. apr. 2026 kl. 13:25

2026-04-27T13:25:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 13:25
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som gårdsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom.		'''[[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]]''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]], er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Aker herred]], [[Østre Aker sogn]]. Den eksisterer ikke lenger som gårdsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller [[drabantbyen]] [[Grorud (strøk)\|Grorud]] i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom.

	Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og ~~institusjonnavn~~. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.		Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonsnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.

	Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei (Oslo)\|Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude>		Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei (Oslo)\|Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude>

Leharu på 2. des. 2025 kl. 10:03

2025-12-02T10:03:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 10:03
Linje 61:		Linje 61:

	Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra.		Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra.

			* Se også: [[Prestegårder i Norge]]

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Rool på 10. des. 2024 kl. 20:31

2024-12-10T20:31:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 20:31
Linje 58:		Linje 58:
	Grorud skole og villaområdet rundt skolen står på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. Mange av kjøperne av disse tomtene var lærere på skolen.		Grorud skole og villaområdet rundt skolen står på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. Mange av kjøperne av disse tomtene var lærere på skolen.

	Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse [[Rasmusbakken (Oslo)\|Rasmusbakken]] 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et [[stabbur]] fra [[1790-årene]] med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>.		Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse [[Rasmusbakken (Oslo)\|Rasmusbakken]] 6. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et [[stabbur]] fra [[1790-årene]] med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>.

	Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra.		Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:03:42Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 69:		Linje 69:
	* Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: ''Lokalhistorisk vandring på Grorud'', Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen<br />		* Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: ''Lokalhistorisk vandring på Grorud'', Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen<br />
	* Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo		* Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo
	* {{Oslo byleksikon 2000}}		* Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:17Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 70:		Linje 70:
	* Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo		* Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo
	* {{Oslo byleksikon 2000}}		* {{Oslo byleksikon 2000}}
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

	{{Artikkelkoord\|59.95727\|N\|10.88234\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.95727\|N\|10.88234\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Matrikkel|» til «[[matrikkel|»

2024-09-11T11:39:56Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Matrikkel|» til «[[matrikkel|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 11:39
Linje 38:		Linje 38:
	Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>		Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>

	I [[~~Leksikon:Matrikkel~~\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>		I [[matrikkel\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>

	Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), [[Haagen Mathiesen]] (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>		Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), [[Haagen Mathiesen]] (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 07:08

2021-05-09T07:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:08
Linje 34:		Linje 34:
	Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]).		Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen\|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium\|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]]).

	Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[~~Leksikon:Magistrat\|magistraten~~]] ~~i Christiania~~, [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.		Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[Christiania magistrat]], [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.

	Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>		Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref>

PaulVIF på 5. mai 2021 kl. 19:00

2021-05-05T19:00:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 19:00
Linje 20:		Linje 20:
	Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.		Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.

	Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude>		Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei (Oslo)\|Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude>

	Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending\|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.		Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending\|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.

PaulVIF: /* Eiere, brukere og drift fram til 1828 */

2021-03-06T17:17:02Z

Eiere, brukere og drift fram til 1828

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 17:17
Linje 40:		Linje 40:
	I [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>		I [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref>

	Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), Haagen Mathiesen (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>		Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), [[Haagen Mathiesen]] (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref>

	Under [[Bernt Anker]] på slutten av [[1700-tallet]] ble en av Grorud-gårdene (visstnok Øvre Grorud) drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>.		Under [[Bernt Anker]] på slutten av [[1700-tallet]] ble en av Grorud-gårdene (visstnok Øvre Grorud) drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>.

Ida Tolgensbakk: layoutpirk

2021-01-04T10:05:30Z

layoutpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2021 kl. 10:05
Linje 28:		Linje 28:

	Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i [[tidlig middelalder]] og [[høymiddelalder]] (fra ca. år 1000 fram til [[Svartedauden]] i 1350). En stor del av gårdene i Groruddalen stammer fra denne tidbolken. Grorud er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1595]].<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var i drift i seinmiddelalderen, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen.		Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i [[tidlig middelalder]] og [[høymiddelalder]] (fra ca. år 1000 fram til [[Svartedauden]] i 1350). En stor del av gårdene i Groruddalen stammer fra denne tidbolken. Grorud er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1595]].<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var i drift i seinmiddelalderen, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen.


	== Eiere, brukere og drift fram til 1828 ==		== Eiere, brukere og drift fram til 1828 ==

	I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.		I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende\|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor\|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.

Linje 49:		Linje 47:

	== Familien Grorud ==		== Familien Grorud ==

	Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]].		Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]].

Linje 55:		Linje 52:

	== Oppstykking fra slutten av 1800-tallet ==		== Oppstykking fra slutten av 1800-tallet ==

	Ved matrikuleringen i 1886 er det registrert 23 bruksnummer under matrikkelgården Grorud.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=94 Matrikkelen 1886]</ref> Disse omfatter åpenbart både jordbruksenheter og annen næringseiendom ([[Grorud Klædesfabrik]]), og trolig også villa- og/eller landsteder.		Ved matrikuleringen i 1886 er det registrert 23 bruksnummer under matrikkelgården Grorud.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=94 Matrikkelen 1886]</ref> Disse omfatter åpenbart både jordbruksenheter og annen næringseiendom ([[Grorud Klædesfabrik]]), og trolig også villa- og/eller landsteder.