Groruddalen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Den eldste historien */

2025-08-15T13:53:50Z

Den eldste historien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 13:53
Linje 20:		Linje 20:
	Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet (gård)\|Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten.		Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet (gård)\|Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten.

	Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til [[Nidaros]]. På begynnelsen av 1600-tallet kom en ny type transport: småsagene på Romerike fraktet plank ned til [[Akerselva]]s os og [[Grønland]] gjennom Groruddalen, særlig over [[Strømsveien]]<ref>Thuesen 1980:33</ref>. Plankekjørerne dro gjerne fra [[Sagdalen]] på [[Strømmen]], gjennom [[Lørenskog]] og over [[Furuset]]. Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll gjorde slutt på denne frakten.		Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til [[Nidaros]]. På begynnelsen av 1600-tallet kom en ny type transport: småsagene på Romerike fraktet plank ned til [[Akerselva]]s os og [[Grønland]] gjennom Groruddalen, særlig over [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]]<ref>Thuesen 1980:33</ref>. Plankekjørerne dro gjerne fra [[Sagdalen]] på [[Strømmen]], gjennom [[Lørenskog]] og over [[Furuset]]. Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll gjorde slutt på denne frakten.

	== Begynnende industrivirksomhet ==		== Begynnende industrivirksomhet ==

PaulVIF: /* Den eldste historien */

2025-08-15T13:52:56Z

Den eldste historien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 13:52
Linje 16:		Linje 16:

	== Den eldste historien ==		== Den eldste historien ==
	Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra [[jernalderen]] <ref>Thuesen 1980:25</ref>: det finnes blant annet helleristninger på [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], tre skålgroper i [[Kristoffer Robins vei]] 23, gravrøyser under [[Røverkollen]] på [[Romsås (Oslo)\|Romsås]] og på [[Stovner]]. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer.		Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra [[jernalderen]] <ref>Thuesen 1980:25</ref>: det finnes blant annet helleristninger på [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], tre skålgroper i [[Kristoffer Robins vei]] 23, gravrøyser under [[Røverkollen (Oslo)\|Røverkollen]] på [[Romsås (Oslo)\|Romsås]] og på [[Stovner (strøk)\|Stovner]]. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer.

	Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet (gård)\|Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten.		Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet (gård)\|Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten.

Stigrp på 14. nov. 2024 kl. 14:59

2024-11-14T14:59:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 14:59
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 innbyggere.		'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 innbyggere.

	Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner ~~med~~ at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>		Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==

Stigrp på 14. nov. 2024 kl. 14:58

2024-11-14T14:58:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]		<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]
	'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 ~~innbygere~~.		'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 innbyggere.

	Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>		Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>

Kallrustad: korr.

2024-11-13T14:14:22Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 14:14
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller [[Nordmarkitt\|Grorud-granitt]], men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller [[Nordmarkitt\|Grorud-granitt]], men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

Ida Tolgensbakk: /* Begynnende industrivirksomhet */ lenke

2024-08-09T13:51:56Z

Begynnende industrivirksomhet: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 13:51
Linje 27:		Linje 27:
	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller [[Nordmarkitt\|Grorud-granitt]], men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

	Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på [[Bryn stasjon\|Bryn]] og [[Grorud stasjon\|Grorud]]. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området.		Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på [[Bryn stasjon\|Bryn]] og [[Grorud stasjon\|Grorud]]. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området.

Ida Tolgensbakk: /* Begynnende industrivirksomhet */ pirk

2024-08-09T13:50:36Z

Begynnende industrivirksomhet: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 13:50
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og en [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

PaulVIF: /* Begynnende industrivirksomhet */

2024-08-09T07:57:16Z

Begynnende industrivirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 07:57
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en [[~~Shoddyfabrikken~~ (~~Grorud~~)\|~~Shoddyfabrikken~~]] ~~på på nedre Grorud~~<ref>Heide 1980:96</ref> og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og en [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

PaulVIF: /* Begynnende industrivirksomhet */

2024-08-09T07:27:17Z

Begynnende industrivirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 07:27
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud ~~klædesfabrik~~. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en [[~~shoddy~~]]~~fabrikk~~ på ~~Ammerud~~<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud<ref>Heide 1980:96</ref> og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

PaulVIF: /* Begynnende industrivirksomhet */

2024-08-08T10:44:38Z

Begynnende industrivirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2024 kl. 10:44
Linje 25:		Linje 25:
	Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.		Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet.

	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en ~~shoddyfabrikk~~ på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en [[shoddy]]fabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]		<onlyinclude>[[Bilde:Groruddalen fra Kolsaas.jpg\|thumb\|550px\|Groruddalen sett fra [[Kolsåstoppen\|Kolsås]]{{byline\|Chell Hill}}]]
	'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 ~~innbygere~~.		'''[[Groruddalen]]''' har blitt en fellesbetegnelse på de nordøstre bydelene i [[Oslo]]: [[Bydel Stovner\|Stovner]], [[Bydel Grorud\|Grorud]], [[Bydel Bjerke\|Bjerke]] og [[Bydel Alna\|Alna]], og har tilsammen rundt 130 000 innbyggere.

	Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>		Groruddalen omfatter dalbunnen der elva [[Alna]] renner og åssidene på nord- og sørsida. Den strekker seg fra der Oslo by begynner ved [[Gjelleråsen]], og i det minste helt ned til [[Bjerkebanen]]. I nordøst inkluderer Groruddalen [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Ellingsrud (Oslo)\|Ellingsrud]], og de fleste regner med at dalen strekker seg helt til [[Bryn (Oslo)\|Bryn]] i sør.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 13:51
Linje 27:		Linje 27:
	Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.		Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hovin teglverk\|Hovin]], [[Ensjø teglverk\|Ensjø]] og på [[Jordal teglverk\|Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom [[Grorud Textilfabrik\|Grorud Klædefabrik]]. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etter hvert med en madrassfabrikk på [[Ammerud (strøk)\|Ammerud]]<ref>Heide 1980:96</ref> og [[Shoddyfabrikken (Grorud)\|Shoddyfabrikken]] på på nedre Grorud og anla da Groruddammen for å få kraft til denne. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp.

	Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.		Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller [[Nordmarkitt\|Grorud-granitt]], men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås stasjon\|Romsås]] T-banestasjon.

	Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på [[Bryn stasjon\|Bryn]] og [[Grorud stasjon\|Grorud]]. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området.		Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på [[Bryn stasjon\|Bryn]] og [[Grorud stasjon\|Grorud]]. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området.