Grotten - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:52Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 24:		Linje 24:

	* {{kulturminne\|162793}}		* {{kulturminne\|162793}}

			{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}
			{{F1}}
			{{artikkelkoord\|59.918742\|N\|10.731227\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
Linje 29:		Linje 34:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Etableringer i 1840]]		[[Kategori:Etableringer i 1840]]
	~~{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}~~
	[[Kategori:Etableringer i 1922]]		[[Kategori:Etableringer i 1922]]
	~~{{F1}}~~
	~~{{artikkelkoord\|59.918742\|N\|10.731227\|Ø}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:54:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:54
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1840]]		[[Kategori:Etableringer i 1840]]
	{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}		{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1922]]		[[Kategori:Etableringer i 1922]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|59.918742\|N\|10.731227\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.918742\|N\|10.731227\|Ø}}

Cnyborg på 11. okt. 2023 kl. 06:54

2023-10-11T06:54:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2023 kl. 06:54
Linje 9:		Linje 9:
	Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.		Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.

	I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke [[Margrete Aamot Øverland~~\|Margrete~~]] bodde der til hun døde ti år senere. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)\|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.		I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke [[Margrete Aamot Øverland]] bodde der til hun døde ti år senere. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)\|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborg på 11. okt. 2023 kl. 06:53

2023-10-11T06:53:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2023 kl. 06:53
Linje 9:		Linje 9:
	Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.		Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.

	I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der til hun døde ti år senere. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)\|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.		I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke [[Margrete Aamot Øverland\|Margrete]] bodde der til hun døde ti år senere. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)\|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow» til «{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}»

2023-10-05T09:25:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow» til «{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 09:25
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[kategori:Etableringer i 1840]]		[[kategori:Etableringer i 1840]]
	~~[[Kategori:~~Hans Ditlev Franciscus Linstow]]		{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}
	[[kategori:Etableringer i 1922]]		[[kategori:Etableringer i 1922]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|59.918742\|N\|10.731227\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.918742\|N\|10.731227\|Ø}}

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 09:05

2023-05-31T09:05:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:05
Linje 25:		Linje 25:
	* {{kulturminne\|162793}}		* {{kulturminne\|162793}}

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Boliger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

PaulVIF på 8. jan. 2022 kl. 09:30

2022-01-08T09:30:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:30
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.		<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte til det nyoppførte huset [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.

	Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.		Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.

PaulVIF på 8. jan. 2022 kl. 09:29

2022-01-08T09:29:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:29
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt to måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.		<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.

	Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.		Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.

Stigrp: /* Galleri */

2021-08-24T07:20:09Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 07:20
Linje 13:		Linje 13:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Inngang grotten under Grotten 2013.jpg\|~~Ingenen~~ til grotten under Grotten.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Inngang grotten under Grotten 2013.jpg\|Inngangen til grotten under Grotten.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\| Motiv fra selve grotten under Grotten, med Julius Middelthuns byste av [[Henrik Wergeland]] (1861).{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\| Motiv fra selve grotten under Grotten, med Julius Middelthuns byste av [[Henrik Wergeland]] (1861).{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: oppretter galleri

2021-08-24T07:19:58Z

oppretter galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 07:19
Linje 10:		Linje 10:

	I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der til hun døde ti år senere. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)\|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.		I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der til hun døde ti år senere. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)\|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Inngang grotten under Grotten 2013.jpg\|Ingenen til grotten under Grotten.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
			Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\| Motiv fra selve grotten under Grotten, med Julius Middelthuns byste av [[Henrik Wergeland]] (1861).{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb høyre\| Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\| Motiv fra selve grotten under Grotten, med Julius Middelthuns byste av [[Henrik Wergeland]] (1861).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	* [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no		* [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no
	* {{WP-lenke\|Grotten\|no}}		* {{WP-lenke\|Grotten\|no}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:30
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.		<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte til det nyoppførte huset [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.

	Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.		Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:29
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott\|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt to måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.		<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum.

	Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.		Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig\|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.