Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934) - Sideversjonshistorikk

Rool: cand.theol.

2026-04-03T11:45:10Z

cand.theol.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 11:45
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest og lokalhistoriker.		'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest og lokalhistoriker.

	Han ble cand. theol. i 1890. Fra 1891 til 1894 var han lærer i Grimstad. Han var personellkapellan hos sokneprest Strømme i Elverum fra 1894 til 1897, sokneprest i Balsfjord fra 1897 til 1903, i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]] fra 1903 til 1918 og i Sande i Vestfold fra 1919 til 1933.		Han ble cand.theol. i 1890. Fra 1891 til 1894 var han lærer i Grimstad. Han var personellkapellan hos sokneprest Strømme i Elverum fra 1894 til 1897, sokneprest i Balsfjord fra 1897 til 1903, i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]] fra 1903 til 1918 og i Sande i Vestfold fra 1919 til 1933.

	I Balsfjord ble presteparet kjent med doktorfamilien Selmer, Gudbrand Kløvstad brevvekslet senere med [[Ågot Gjems Selmer (1857–1926)\|Ågot Gjems Selmer]]. Da hun i 1903 ga ut den til tider prestekritiske boken ''Mors bok'' skrev Kløvstad det Gjems Selmers biograf Lill-Kristin Elvestad kaller et «varmt og personlig brev», hvor han sier seg enig i mye av hennes kritikk.<ref>Elvestad (2019) s. 202</ref>		I Balsfjord ble presteparet kjent med doktorfamilien Selmer, Gudbrand Kløvstad brevvekslet senere med [[Ågot Gjems Selmer (1857–1926)\|Ågot Gjems Selmer]]. Da hun i 1903 ga ut den til tider prestekritiske boken ''Mors bok'' skrev Kløvstad det Gjems Selmers biograf Lill-Kristin Elvestad kaller et «varmt og personlig brev», hvor han sier seg enig i mye av hennes kritikk.<ref>Elvestad (2019) s. 202</ref>

Finnrind på 15. okt. 2025 kl. 15:51

2025-10-15T15:51:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 15:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid\|under oppretting}}~~{{Thumb\|Kløvstad Gudbrand.jpg\|Gudbrand O.Kløvstad fra tiden i Lødingen.}}		{{Thumb\|Kløvstad Gudbrand.jpg\|Gudbrand O.Kløvstad fra tiden i Lødingen.}}

	'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest og lokalhistoriker.		'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest og lokalhistoriker.

	Han ble cand. theol. i 1890. Fra 1891 til 1894 var han lærer i Grimstad. Han var personellkapellan hos sokneprest Strømme i Elverum fra 1894 til 1897, sokneprest i Balsfjord fra 1897 til 1903, i Lødingen fra 1903 til 1918 og i Sande i Vestfold fra 1919 til 1933.		Han ble cand. theol. i 1890. Fra 1891 til 1894 var han lærer i Grimstad. Han var personellkapellan hos sokneprest Strømme i Elverum fra 1894 til 1897, sokneprest i Balsfjord fra 1897 til 1903, i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]] fra 1903 til 1918 og i Sande i Vestfold fra 1919 til 1933.

	I Balsfjord ble presteparet kjent med doktorfamilien Selmer, Gudbrand Kløvstad brevvekslet senere med [[Ågot Gjems Selmer (1857–1926)\|Ågot Gjems Selmer]]. Da hun i 1903 ga ut den til tider prestekritiske boken ''Mors bok'' skrev Kløvstad det Gjems Selmers biograf Lill-Kristin Elvestad kaller et «varmt og personlig brev», hvor han sier seg enig i mye av hennes kritikk.<ref>Elvestad (2019) s. 202</ref>		I Balsfjord ble presteparet kjent med doktorfamilien Selmer, Gudbrand Kløvstad brevvekslet senere med [[Ågot Gjems Selmer (1857–1926)\|Ågot Gjems Selmer]]. Da hun i 1903 ga ut den til tider prestekritiske boken ''Mors bok'' skrev Kløvstad det Gjems Selmers biograf Lill-Kristin Elvestad kaller et «varmt og personlig brev», hvor han sier seg enig i mye av hennes kritikk.<ref>Elvestad (2019) s. 202</ref>
Linje 12:		Linje 12:

	== Familie ==		== Familie ==
			Han var sønn av Ole Torstensen (f. 1825) og Anne Olsdatter (f. 1826), han vokste opp på husmannsplassen Kløvstadbakken i [[Tingelstad (Gran)\|Tingelstad]]. Han var den første i sin familie som fikk høyere utdannelse, men lillebroren [[Anders Olsen Kløvstad (1865–1948)\|Anders]] ble også prest.<ref>Lynnebakken (2019)</ref>

	Han ble gift med Kristiane Mathilde Gulden i 1893. De hadde to barn, Magna f. 1894 og Astri f. 1898.		Han ble gift med Kristiane Mathilde Gulden i 1893. De hadde to barn, Magna f. 1894 og Astri f. 1898.

Linje 24:		Linje 26:
	* Lynnebakken, Else. «Fra bygselsgard til prekestol – to prester fra Tingelstad» i ''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022032485024_001}}.		* Lynnebakken, Else. «Fra bygselsgard til prekestol – to prester fra Tingelstad» i ''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022032485024_001}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01038071004731\|Gudbrand Olsen Kløvstad}}		* {{Hbr1-1\|pf01038071004731\|Gudbrand Olsen Kløvstad}}
			{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}

			{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Fødsler i 1862]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
			[[Kategori:Gran kommune]]
			[[Kategori:Balsfjord kommune]]
			[[Kategori:Lødingen kommune]]
			[[Kategori:Sande (Vestfold)]]
			{{DEFAULTSORT:Kløvstad, Gudbrand}}

Finnrind på 15. okt. 2025 kl. 15:32

2025-10-15T15:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid\|under oppretting}}		{{Under arbeid\|under oppretting}}{{Thumb\|Kløvstad Gudbrand.jpg\|Gudbrand O.Kløvstad fra tiden i Lødingen.}}

	'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest.		'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest og lokalhistoriker.

			Han ble cand. theol. i 1890. Fra 1891 til 1894 var han lærer i Grimstad. Han var personellkapellan hos sokneprest Strømme i Elverum fra 1894 til 1897, sokneprest i Balsfjord fra 1897 til 1903, i Lødingen fra 1903 til 1918 og i Sande i Vestfold fra 1919 til 1933.

	Han var aktuell som bispekandidat i Hålogaland i 1918, men ble regnet som liberal teolog. Derfor ble [[Johan Nicolai Støren]] foretrukket, selv om Kløvstad hadde fått flere stemmer.<ref>Lysaker, Trygve. ''Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953''. Utg. Land og kirke. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011248036}}. s. 290</ref>		I Balsfjord ble presteparet kjent med doktorfamilien Selmer, Gudbrand Kløvstad brevvekslet senere med [[Ågot Gjems Selmer (1857–1926)\|Ågot Gjems Selmer]]. Da hun i 1903 ga ut den til tider prestekritiske boken ''Mors bok'' skrev Kløvstad det Gjems Selmers biograf Lill-Kristin Elvestad kaller et «varmt og personlig brev», hvor han sier seg enig i mye av hennes kritikk.<ref>Elvestad (2019) s. 202</ref>

			Han var aktuell som bispekandidat i Hålogaland i 1918, men ble regnet som liberal teolog. Derfor ble [[Johan Nicolai Støren]] foretrukket, selv om Kløvstad hadde fått flere stemmer i første omgang.<ref>Lysaker, Trygve. ''Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953''. Utg. Land og kirke. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011248036}}. s. 290</ref> Men det var jevnt, fem statsråder stemte på Kløvstad og fem på Støren, statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsens]] stemme gjorde utslaget.<ref name=":0">Fjordholm (1987) s. 955</ref>

			Han var ordfører i Lødingen fra 1908 til 1918.<ref name=":0" />

			== Familie ==
			Han ble gift med Kristiane Mathilde Gulden i 1893. De hadde to barn, Magna f. 1894 og Astri f. 1898.

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 11:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==

			* Elvestad, Lill-Karin. ''Ågot Gjems Selmer''. Utg. Orkana. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021112448048}}.
			* Fjordholm, Vivian. ''Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie''. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082206084}}.
	* Kløvstad, G.O. og Andreas Mørch (red). ''Sandeboka''. Utg. Cammermeyer. Drammen. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224009}}.		* Kløvstad, G.O. og Andreas Mørch (red). ''Sandeboka''. Utg. Cammermeyer. Drammen. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224009}}.
			* Lynnebakken, Else. «Fra bygselsgard til prekestol – to prester fra Tingelstad» i ''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022032485024_001}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01038071004731\|Gudbrand Olsen Kløvstad}}		* {{Hbr1-1\|pf01038071004731\|Gudbrand Olsen Kløvstad}}

Finnrind: Ny side: {{Under arbeid|under oppretting}} '''Gudbrand Olsen Kløvstad''' (født 22. november 1862 i Gran, død 28. august 1934 i Oslo) var prest. Han var aktuell som bispekandidat i Hålogaland i 1918, men ble regnet som liberal teolog. Derfor ble Johan Nicolai Støren foretrukket, selv om Kløvstad hadde fått flere stemmer.Lysaker, Trygve. ''Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953''. Utg…

2025-10-15T14:40:02Z

Ny side: {{Under arbeid|under oppretting}} '''Gudbrand Olsen Kløvstad''' (født 22. november 1862 i Gran, død 28. august 1934 i Oslo) var prest. Han var aktuell som bispekandidat i Hålogaland i 1918, men ble regnet som liberal teolog. Derfor ble Johan Nicolai Støren foretrukket, selv om Kløvstad hadde fått flere stemmer.<ref>Lysaker, Trygve. ''Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953''. Utg…

Ny side

{{Under arbeid|under oppretting}}

'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest.

Han var aktuell som bispekandidat i Hålogaland i 1918, men ble regnet som liberal teolog. Derfor ble [[Johan Nicolai Støren]] foretrukket, selv om Kløvstad hadde fått flere stemmer.<ref>Lysaker, Trygve. ''Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953''. Utg. Land og kirke. Oslo. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011248036}}. s. 290</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* Kløvstad, G.O. og Andreas Mørch (red). ''Sandeboka''. Utg. Cammermeyer. Drammen. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224009}}.
* {{Hbr1-1|pf01038071004731|Gudbrand Olsen Kløvstad}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 11:45
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest og lokalhistoriker.		'''[[Gudbrand Olsen Kløvstad (1862–1934)\|Gudbrand Olsen Kløvstad]]''' (født [[22. november]] [[1862]] i [[Gran kommune\|Gran]], død [[28. august]] [[1934]] i [[Oslo]]) var prest og lokalhistoriker.

	Han ble cand. theol. i 1890. Fra 1891 til 1894 var han lærer i Grimstad. Han var personellkapellan hos sokneprest Strømme i Elverum fra 1894 til 1897, sokneprest i Balsfjord fra 1897 til 1903, i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]] fra 1903 til 1918 og i Sande i Vestfold fra 1919 til 1933.		Han ble cand.theol. i 1890. Fra 1891 til 1894 var han lærer i Grimstad. Han var personellkapellan hos sokneprest Strømme i Elverum fra 1894 til 1897, sokneprest i Balsfjord fra 1897 til 1903, i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]] fra 1903 til 1918 og i Sande i Vestfold fra 1919 til 1933.

	I Balsfjord ble presteparet kjent med doktorfamilien Selmer, Gudbrand Kløvstad brevvekslet senere med [[Ågot Gjems Selmer (1857–1926)\|Ågot Gjems Selmer]]. Da hun i 1903 ga ut den til tider prestekritiske boken ''Mors bok'' skrev Kløvstad det Gjems Selmers biograf Lill-Kristin Elvestad kaller et «varmt og personlig brev», hvor han sier seg enig i mye av hennes kritikk.<ref>Elvestad (2019) s. 202</ref>		I Balsfjord ble presteparet kjent med doktorfamilien Selmer, Gudbrand Kløvstad brevvekslet senere med [[Ågot Gjems Selmer (1857–1926)\|Ågot Gjems Selmer]]. Da hun i 1903 ga ut den til tider prestekritiske boken ''Mors bok'' skrev Kløvstad det Gjems Selmers biograf Lill-Kristin Elvestad kaller et «varmt og personlig brev», hvor han sier seg enig i mye av hennes kritikk.<ref>Elvestad (2019) s. 202</ref>