Gudmund Hoel (1877–1956) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Enkelte arbeider */

2025-10-17T14:48:56Z

Enkelte arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 14:48
Linje 35:		Linje 35:
	* [[Pareliusveien]] 45 (1919)		* [[Pareliusveien]] 45 (1919)
	* Fjellstue ved Majavatn (1923)		* Fjellstue ved Majavatn (1923)
			* Narvik og [[Katterat transformatorstasjon]] (1923), sammen med [[Eivind Gleditsch (1885–1943)\|Eivind Gleditsch]]. Sistnevnte fredet.
	* [[Ljan stasjon]], sammen med [[Gerhard Fischer]]		* [[Ljan stasjon]], sammen med [[Gerhard Fischer]]
	* [[Oppdal turisthotell\|Opdal Turisthotel]] (1924)		* [[Oppdal turisthotell\|Opdal Turisthotel]] (1924)

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-23T16:04:07Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:04
Linje 5:		Linje 5:
	Han var født i [[Kragerø]] som sønn av lærer ved almuenskolen i byen, Jacob Hoel (f. 1841) fra [[Fet kommune\|Fet]] og Anna Katharina Torjussen (f. 1848) fra Kragerø. Han var det femte barnet av i alt åtte.		Han var født i [[Kragerø]] som sønn av lærer ved almuenskolen i byen, Jacob Hoel (f. 1841) fra [[Fet kommune\|Fet]] og Anna Katharina Torjussen (f. 1848) fra Kragerø. Han var det femte barnet av i alt åtte.

	Han ble utdannet som bygningsingeniør ved [[Christiania tekniske skole]], uteksaminert i 1896. Ved folketellingen i 1900 var han ~~registert~~ i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 3		Han ble utdannet som bygningsingeniør ved [[Christiania tekniske skole]], uteksaminert i 1896. Ved folketellingen i 1900 var han registrert i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 3

	9. mai 1908 ble han gift med Emma Konstanze Pettersen (1882–1956) fra [[Halden\|Fredrikshald]], og ved folketellingen i 1910 var de ~~registert~~ i [[Hegdehaugsveien]] 22.		9. mai 1908 ble han gift med Emma Konstanze Pettersen (1882–1956) fra [[Halden\|Fredrikshald]], og ved folketellingen i 1910 var de registrert i [[Hegdehaugsveien]] 22.

	De er gravlagt sammen på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]] i Oslo.		De er gravlagt sammen på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]] i Oslo.

	== Virke ==		== Virke ==
	Etter utdannelsen arbeidet han fram til 1902 som assistent på ulike arkitektkontorer i Kristiania: [[Hagbarth Schytte-Berg]] 1896-1898, J. M. Helgesen 1898 og [[Carl Michalsen]] 1900. Hos sistnevnte ~~assiserte~~ han ved utformingen av [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 25.		Etter utdannelsen arbeidet han fram til 1902 som assistent på ulike arkitektkontorer i Kristiania: [[Hagbarth Schytte-Berg]] 1896-1898, J. M. Helgesen 1898 og [[Carl Michalsen]] 1900. Hos sistnevnte assisterte han ved utformingen av [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 25.

	I 1903 hadde han et åtte måneders opphold hos arkitekt Liebergesell i Stettin i [[Tyskland]], og reiste samme høst til [[New York]] og i de omkringliggende byene med statsstipend for å studere amerikansk bygningskonstruksjon.		I 1903 hadde han et åtte måneders opphold hos arkitekt Liebergesell i Stettin i [[Tyskland]], og reiste samme høst til [[New York]] og i de omkringliggende byene med statsstipend for å studere amerikansk bygningskonstruksjon.

PaulVIF: /* Enkelte arbeider */

2024-08-03T08:11:37Z

Enkelte arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2024 kl. 08:11
Linje 39:		Linje 39:
	* [[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929)		* [[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929)
	* [[Mosjøen stasjon]] (1935)		* [[Mosjøen stasjon]] (1935)
	* [[Norsk Spisevognselskap]]s ~~kontor- og lagerbygning~~ kontor- og lagerbygning, [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] 10, Oslo (1938)		* [[Norsk Spisevognselskap]]s kontor- og lagerbygning, [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] 10, Oslo (1938)
	* Toghall og administrasjonsbygning for NSB, [[Dyvekes vei]] 2, Oslo (1943).		* Toghall og administrasjonsbygning for NSB, [[Dyvekes vei]] 2, Oslo (1943).
	{{Spalter slutt}}		{{Spalter slutt}}

PaulVIF: /* Enkelte arbeider */

2024-08-02T15:32:42Z

Enkelte arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 15:32
Linje 39:		Linje 39:
	* [[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929)		* [[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929)
	* [[Mosjøen stasjon]] (1935)		* [[Mosjøen stasjon]] (1935)
	* Norsk ~~Spisevognselskaps~~ kontor- og lagerbygning kontor- og lagerbygning, [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] 10, Oslo (1938)		* [[Norsk Spisevognselskap]]s kontor- og lagerbygning kontor- og lagerbygning, [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] 10, Oslo (1938)
	* Toghall og administrasjonsbygning for NSB, [[Dyvekes vei]] 2, Oslo (1943).		* Toghall og administrasjonsbygning for NSB, [[Dyvekes vei]] 2, Oslo (1943).
	{{Spalter slutt}}		{{Spalter slutt}}

PaulVIF: /* Virke */

2024-08-02T12:59:51Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 12:59
Linje 22:		Linje 22:
	Han var representert med arkitektur på [[Høstutstillingen]] i 1907 og 1910, og med møbeltegninger ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] på [[Frognerparken]] i 1914.		Han var representert med arkitektur på [[Høstutstillingen]] i 1907 og 1910, og med møbeltegninger ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] på [[Frognerparken]] i 1914.

	[[Oppdal turisthotell]] fra 1924 i tilknytning til [[Oppdal stasjon]] blir regnet som hans hovedverk, utført i tidstypisk nasjonalbarokk med detaljering rundt dører og vinduer, og med en tilnærmet kubisk bygningskropp, rammeliséner (bånd), takrytter og en barokk portal. Han tegnet både interiørene og møblene. Bruken av ~~oppdalsskifer~~ som bygningsmateriale førte til at en større steinindustri kom i gang på stedet ved bedriften Minera Skifer fra 1923 som i dag er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte.		[[Oppdal turisthotell]] fra 1924 i tilknytning til [[Oppdal stasjon]] blir regnet som hans hovedverk, utført i tidstypisk nasjonalbarokk med detaljering rundt dører og vinduer, og med en tilnærmet kubisk bygningskropp, rammeliséner (bånd), takrytter og en barokk portal. Han tegnet både interiørene og møblene. Bruken av oppdalskifer som bygningsmateriale førte til at en større steinindustri kom i gang på stedet ved bedriften Minera Skifer fra 1923 som i dag er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte.

	== Enkelte arbeider ==		== Enkelte arbeider ==

PaulVIF: /* Enkelte arbeider */

2024-08-02T12:43:10Z

Enkelte arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 12:43
Linje 36:		Linje 36:
	* Fjellstue ved Majavatn (1923)		* Fjellstue ved Majavatn (1923)
	* [[Ljan stasjon]], sammen med [[Gerhard Fischer]]		* [[Ljan stasjon]], sammen med [[Gerhard Fischer]]
	* [[Oppdal ~~Turisthotell~~\|Opdal Turisthotel]] (1924)		* [[Oppdal turisthotell\|Opdal Turisthotel]] (1924)
	* [[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929)		* [[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929)
	* [[Mosjøen stasjon]] (1935)		* [[Mosjøen stasjon]] (1935)

PaulVIF: /* Virke */

2024-08-02T12:42:46Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 12:42
Linje 22:		Linje 22:
	Han var representert med arkitektur på [[Høstutstillingen]] i 1907 og 1910, og med møbeltegninger ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] på [[Frognerparken]] i 1914.		Han var representert med arkitektur på [[Høstutstillingen]] i 1907 og 1910, og med møbeltegninger ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] på [[Frognerparken]] i 1914.

	~~Opdal~~ turisthotell fra 1924 blir regnet som hans hovedverk, utført i tidstypisk nasjonalbarokk med detaljering rundt dører og vinduer, og med en tilnærmet kubisk bygningskropp, rammeliséner (bånd), takrytter og en barokk portal. Han tegnet både interiørene og møblene. Bruken av oppdalsskifer som bygningsmateriale førte til at en større steinindustri kom i gang på stedet ved bedriften Minera Skifer fra 1923 som i dag er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte.		[[Oppdal turisthotell]] fra 1924 i tilknytning til [[Oppdal stasjon]] blir regnet som hans hovedverk, utført i tidstypisk nasjonalbarokk med detaljering rundt dører og vinduer, og med en tilnærmet kubisk bygningskropp, rammeliséner (bånd), takrytter og en barokk portal. Han tegnet både interiørene og møblene. Bruken av oppdalsskifer som bygningsmateriale førte til at en større steinindustri kom i gang på stedet ved bedriften Minera Skifer fra 1923 som i dag er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte.

	== Enkelte arbeider ==		== Enkelte arbeider ==

PaulVIF: /* Galleri */

2024-08-02T12:40:51Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 12:40
Linje 57:		Linje 57:
	Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Oppdal ~~st Mittet~~.~~jpeg~~\|[[Oppdal ~~stasjon~~]] ~~med turisthotellet~~ (1924) ~~i forkant~~.{{byline\|~~[[Mittet Foto\|Mittet]]~~}}		Fil:Oppdal turisthotell.jpg\|[[Oppdal turisthotell]] (1924).{{byline\|Visit Oppdal}}
	Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}		Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}

PaulVIF: /* Virke */

2024-08-02T11:45:20Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 11:45
Linje 21:		Linje 21:

	Han var representert med arkitektur på [[Høstutstillingen]] i 1907 og 1910, og med møbeltegninger ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] på [[Frognerparken]] i 1914.		Han var representert med arkitektur på [[Høstutstillingen]] i 1907 og 1910, og med møbeltegninger ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen]] på [[Frognerparken]] i 1914.

			Opdal turisthotell fra 1924 blir regnet som hans hovedverk, utført i tidstypisk nasjonalbarokk med detaljering rundt dører og vinduer, og med en tilnærmet kubisk bygningskropp, rammeliséner (bånd), takrytter og en barokk portal. Han tegnet både interiørene og møblene. Bruken av oppdalsskifer som bygningsmateriale førte til at en større steinindustri kom i gang på stedet ved bedriften Minera Skifer fra 1923 som i dag er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte.

	== Enkelte arbeider ==		== Enkelte arbeider ==

PaulVIF: /* Galleri */

2024-08-01T19:56:17Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2024 kl. 19:56
Linje 55:		Linje 55:
	Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			Fil:Oppdal st Mittet.jpeg\|[[Oppdal stasjon]] med turisthotellet (1924) i forkant.{{byline\|[[Mittet Foto\|Mittet]]}}
	Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}		Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:04
Linje 5:		Linje 5:
	Han var født i [[Kragerø]] som sønn av lærer ved almuenskolen i byen, Jacob Hoel (f. 1841) fra [[Fet kommune\|Fet]] og Anna Katharina Torjussen (f. 1848) fra Kragerø. Han var det femte barnet av i alt åtte.		Han var født i [[Kragerø]] som sønn av lærer ved almuenskolen i byen, Jacob Hoel (f. 1841) fra [[Fet kommune\|Fet]] og Anna Katharina Torjussen (f. 1848) fra Kragerø. Han var det femte barnet av i alt åtte.

	Han ble utdannet som bygningsingeniør ved [[Christiania tekniske skole]], uteksaminert i 1896. Ved folketellingen i 1900 var han ~~registert~~ i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 3		Han ble utdannet som bygningsingeniør ved [[Christiania tekniske skole]], uteksaminert i 1896. Ved folketellingen i 1900 var han registrert i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 3

	9. mai 1908 ble han gift med Emma Konstanze Pettersen (1882–1956) fra [[Halden\|Fredrikshald]], og ved folketellingen i 1910 var de ~~registert~~ i [[Hegdehaugsveien]] 22.		9. mai 1908 ble han gift med Emma Konstanze Pettersen (1882–1956) fra [[Halden\|Fredrikshald]], og ved folketellingen i 1910 var de registrert i [[Hegdehaugsveien]] 22.

	De er gravlagt sammen på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]] i Oslo.		De er gravlagt sammen på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]] i Oslo.

	== Virke ==		== Virke ==
	Etter utdannelsen arbeidet han fram til 1902 som assistent på ulike arkitektkontorer i Kristiania: [[Hagbarth Schytte-Berg]] 1896-1898, J. M. Helgesen 1898 og [[Carl Michalsen]] 1900. Hos sistnevnte ~~assiserte~~ han ved utformingen av [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 25.		Etter utdannelsen arbeidet han fram til 1902 som assistent på ulike arkitektkontorer i Kristiania: [[Hagbarth Schytte-Berg]] 1896-1898, J. M. Helgesen 1898 og [[Carl Michalsen]] 1900. Hos sistnevnte assisterte han ved utformingen av [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 25.

	I 1903 hadde han et åtte måneders opphold hos arkitekt Liebergesell i Stettin i [[Tyskland]], og reiste samme høst til [[New York]] og i de omkringliggende byene med statsstipend for å studere amerikansk bygningskonstruksjon.		I 1903 hadde han et åtte måneders opphold hos arkitekt Liebergesell i Stettin i [[Tyskland]], og reiste samme høst til [[New York]] og i de omkringliggende byene med statsstipend for å studere amerikansk bygningskonstruksjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 12:40
Linje 57:		Linje 57:
	Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Oppdal ~~st Mittet~~.~~jpeg~~\|[[Oppdal ~~stasjon~~]] ~~med turisthotellet~~ (1924) ~~i forkant~~.{{byline\|~~[[Mittet Foto\|Mittet]]~~}}		Fil:Oppdal turisthotell.jpg\|[[Oppdal turisthotell]] (1924).{{byline\|Visit Oppdal}}
	Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}		Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2024 kl. 19:56
Linje 55:		Linje 55:
	Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg\|[[Høybråten stasjon]] (1920).{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Ljan stasjon Oslo 2012.jpg\|[[Ljan stasjon]] (1923), sammen med [[Gerhard Fischer]]. Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			Fil:Oppdal st Mittet.jpeg\|[[Oppdal stasjon]] med turisthotellet (1924) i forkant.{{byline\|[[Mittet Foto\|Mittet]]}}
	Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Skollenborg transformatorstasjon.jpg\|[[Skollenborg transformatorstasjon]] (1929). Fredet.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}		Fil:Mosjøen - no-nb digifoto 20151009 00173 NB MIT FNR 05167.jpg\|[[Mosjøen stasjon]] (1935).{{byline\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|slutten av 1940-åra}}