Gudmundspris (Vang gnr. 51) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

2026-06-29T10:59:53Z

Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 10:59
Linje 281:		Linje 281:

	'''1940''' <u>Fradeling av Heia</u><br>		'''1940''' <u>Fradeling av Heia</u><br>
	Boligeiendommen [[Heia (Vang gnr. 51/4)\|~~'''~~Heia''']], gnr. 51 bnr. 4, 2 dekar, skyld 28 øre, fradelt 30.11.1940. Pantebok nr. A7<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10060910155764 Nord-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. A7, 1940-1941, Dagboknr: 1694/1940]</ref>.<br>		Boligeiendommen '''[[Heia (Vang gnr. 51/4)\|Heia]]''', gnr. 51 bnr. 4, 2 dekar, skyld 28 øre, fradelt 30.11.1940. Pantebok nr. A7<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10060910155764 Nord-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. A7, 1940-1941, Dagboknr: 1694/1940]</ref>.<br>
	Heia er den siste eiendommen som er fradelt 51/1 Gudmundspris.		Heia er den siste eiendommen som er fradelt 51/1 Gudmundspris.

Linje 455:		Linje 455:
	\|-		\|-
	\|51/4		\|51/4
	\|[[Heia (Vang gnr. 51/4)\|~~'''~~Heia''']]		\|'''[[Heia (Vang gnr. 51/4)\|Heia]]'''
	\|Gudmundspris		\|Gudmundspris
	\|1940		\|1940
Linje 463:		Linje 463:
	\|-		\|-
	\|51/5		\|51/5
	\|[[Huttiheita (Vang gnr. 51/5)\|~~'''~~Huttiheita''']]		\|'''[[Huttiheita (Vang gnr. 51/5)\|Huttiheita]]'''
	\|Heia		\|Heia
	\|1986		\|1986

Siri Iversen: lenke på oppslagsordet

2026-06-16T07:39:45Z

lenke på oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 07:39
Linje 24:		Linje 24:
	}}		}}

	'''Gudmundspris''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. <br>		'''[[Gudmundspris (Vang gnr. 51)\|Gudmundspris]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. <br>
	Gudmundspris er tatt med under Kjøs i Vangsboka b. 5 s. 281-285<ref>''Vangsboka. [5] : G.nr. 79-87''. Utg. Vang historielag. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120148173\|side=274}}.</ref>. Denne beskrivelsen er litt misvisende, da det har vært to eiendommer som er benevnt Gudmundspris. Gardshistorien er derfor omskrevet.		Gudmundspris er tatt med under Kjøs i Vangsboka b. 5 s. 281-285<ref>''Vangsboka. [5] : G.nr. 79-87''. Utg. Vang historielag. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021120148173\|side=274}}.</ref>. Denne beskrivelsen er litt misvisende, da det har vært to eiendommer som er benevnt Gudmundspris. Gardshistorien er derfor omskrevet.

Siri Iversen: /* Brukere/eiere */ lenke til nettbibl

2026-06-15T11:25:06Z

Brukere/eiere: lenke til nettbibl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 11:25
Linje 495:		Linje 495:
	3. ''Kari,'' f. 1750, d.1750.		3. ''Kari,'' f. 1750, d.1750.

	4. ''Helvik,'' f. 1751, se Vangsboka 1, s. 223.		4. ''Helvik,'' f. 1751, se Vangsboka 1, s. 223<ref>Stensrud, Odd. ''Vangsboka. [1] : G.nr. 178-194''. Utg. Vang historielag. Hamar. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060724002\|side=226}}.</ref>.

	5. ''Børre,'' f. 1754, d. her 1773.		5. ''Børre,'' f. 1754, d. her 1773.

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-06-15T11:21:08Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

Vis endringer

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:09:34Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 29:		Linje 29:
	== Eiendommens beliggenhet og grenser ==		== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
	{{thumb\|Kart Gudmundspris og andre eiendommer beskåret 2.png\|Gudmundspris, gnr. 51.\|}}		{{thumb\|Kart Gudmundspris og andre eiendommer beskåret 2.png\|Gudmundspris, gnr. 51.\|}}
	Eiendommen Gudmundspris lå på østsiden av Ormsetergutua og vest for Braset. Eiendommen var opprinnelig ~~omlag~~ dobbelt så stor som de eiendommer som i dag har gnr. 51: Rubert, Rydje og Heia. Dette arealet lå øst for gnr. 51 og er i dag en del av Braset. Samlet antar vi at eiendommen var på ca. 300 daa. Grensen som i dag er trukket mellom gnr. 51 og Braset er resultat av et makeskifte i 1934. Ifølge makeskiftebrevet var grensen før makeskiftet veldig krokete. Arealet rett nord for gnr. 51/4 Heia er uavklart med dobbeltmatrikulering med 51 Gudmundspris og gnr. 153/4 (antagelig så ser det ut til at det i en periode er blitt benevnt som Holterrønningen). Se forøvrig gardshistorien.		Eiendommen Gudmundspris lå på østsiden av Ormsetergutua og vest for Braset. Eiendommen var opprinnelig om lag dobbelt så stor som de eiendommer som i dag har gnr. 51: Rubert, Rydje og Heia. Dette arealet lå øst for gnr. 51 og er i dag en del av Braset. Samlet antar vi at eiendommen var på ca. 300 daa. Grensen som i dag er trukket mellom gnr. 51 og Braset er resultat av et makeskifte i 1934. Ifølge makeskiftebrevet var grensen før makeskiftet veldig krokete. Arealet rett nord for gnr. 51/4 Heia er uavklart med dobbeltmatrikulering med 51 Gudmundspris og gnr. 153/4 (antagelig så ser det ut til at det i en periode er blitt benevnt som Holterrønningen). Se forøvrig gardshistorien.

	== Forklaring på navn ==		== Forklaring på navn ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2715191 av Inger Benningstad Narmo 12. november 2025 17:13:57

2026-04-09T09:06:02Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2715191 av Inger Benningstad Narmo 12. november 2025 17:13:57

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 29:		Linje 29:
	== Eiendommens beliggenhet og grenser ==		== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
	{{thumb\|Kart Gudmundspris og andre eiendommer beskåret 2.png\|Gudmundspris, gnr. 51.\|}}		{{thumb\|Kart Gudmundspris og andre eiendommer beskåret 2.png\|Gudmundspris, gnr. 51.\|}}
	Eiendommen Gudmundspris lå på østsiden av Ormsetergutua og vest for Braset. Eiendommen var ~~opprinneligom lagdobbelt~~ så stor som de eiendommer som i dag har gnr. 51: Rubert, Rydje og Heia. Dette arealet lå øst for gnr. 51 og er i dag en del av Braset. Samlet antar vi at eiendommen var på ca. 300 daa. Grensen som i dag er trukket mellom gnr. 51 og Braset er resultat av et makeskifte i 1934. Ifølge makeskiftebrevet var grensen før makeskiftet veldig krokete. Arealet rett nord for gnr. 51/4 Heia er uavklart med dobbeltmatrikulering med 51 Gudmundspris og gnr. 153/4 (antagelig så ser det ut til at det i en periode er blitt benevnt som Holterrønningen). Se forøvrig gardshistorien.		Eiendommen Gudmundspris lå på østsiden av Ormsetergutua og vest for Braset. Eiendommen var opprinnelig omlag dobbelt så stor som de eiendommer som i dag har gnr. 51: Rubert, Rydje og Heia. Dette arealet lå øst for gnr. 51 og er i dag en del av Braset. Samlet antar vi at eiendommen var på ca. 300 daa. Grensen som i dag er trukket mellom gnr. 51 og Braset er resultat av et makeskifte i 1934. Ifølge makeskiftebrevet var grensen før makeskiftet veldig krokete. Arealet rett nord for gnr. 51/4 Heia er uavklart med dobbeltmatrikulering med 51 Gudmundspris og gnr. 153/4 (antagelig så ser det ut til at det i en periode er blitt benevnt som Holterrønningen). Se forøvrig gardshistorien.

	== Forklaring på navn ==		== Forklaring på navn ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:18Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 29:		Linje 29:
	== Eiendommens beliggenhet og grenser ==		== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
	{{thumb\|Kart Gudmundspris og andre eiendommer beskåret 2.png\|Gudmundspris, gnr. 51.\|}}		{{thumb\|Kart Gudmundspris og andre eiendommer beskåret 2.png\|Gudmundspris, gnr. 51.\|}}
	Eiendommen Gudmundspris lå på østsiden av Ormsetergutua og vest for Braset. Eiendommen var ~~opprinnelig omlag dobbelt~~ så stor som de eiendommer som i dag har gnr. 51: Rubert, Rydje og Heia. Dette arealet lå øst for gnr. 51 og er i dag en del av Braset. Samlet antar vi at eiendommen var på ca. 300 daa. Grensen som i dag er trukket mellom gnr. 51 og Braset er resultat av et makeskifte i 1934. Ifølge makeskiftebrevet var grensen før makeskiftet veldig krokete. Arealet rett nord for gnr. 51/4 Heia er uavklart med dobbeltmatrikulering med 51 Gudmundspris og gnr. 153/4 (antagelig så ser det ut til at det i en periode er blitt benevnt som Holterrønningen). Se forøvrig gardshistorien.		Eiendommen Gudmundspris lå på østsiden av Ormsetergutua og vest for Braset. Eiendommen var opprinneligom lagdobbelt så stor som de eiendommer som i dag har gnr. 51: Rubert, Rydje og Heia. Dette arealet lå øst for gnr. 51 og er i dag en del av Braset. Samlet antar vi at eiendommen var på ca. 300 daa. Grensen som i dag er trukket mellom gnr. 51 og Braset er resultat av et makeskifte i 1934. Ifølge makeskiftebrevet var grensen før makeskiftet veldig krokete. Arealet rett nord for gnr. 51/4 Heia er uavklart med dobbeltmatrikulering med 51 Gudmundspris og gnr. 153/4 (antagelig så ser det ut til at det i en periode er blitt benevnt som Holterrønningen). Se forøvrig gardshistorien.

	== Forklaring på navn ==		== Forklaring på navn ==

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2025-11-12T17:13:57Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 17:13
Linje 107:		Linje 107:

	Det opplyses at arvingene var hustruen Kirsti Olsdatter og barna Helvig, 25 år og gift med Lars Larsen Woldseier, Christopher (myndig) og Jens 19 år.<br>		Det opplyses at arvingene var hustruen Kirsti Olsdatter og barna Helvig, 25 år og gift med Lars Larsen Woldseier, Christopher (myndig) og Jens 19 år.<br>
	Av innboet var en stor svensk gryte til 2 rdr. av størst verdi. Det var også en slede til 2 rdr, 2 hester, 3 storfe, 2 sauer. Tilsammen for løsøret 42,5 rdr. 107 rdr var udekket. Falittbo. Skiftet var omfattende, dekket fem sider i Skifteprotokoll 1776-1781<ref>[https://www.digitalarkivet.no/~~sk20081211710165~~ Nord-Hedmark sorenskriveri. Skifteprotokoll, 1776-1781, f. ~~155b~~-~~156a~~]</ref>~~, s~~. ~~155b-156a~~		Av innboet var en stor svensk gryte til 2 rdr. av størst verdi. Det var også en slede til 2 rdr, 2 hester, 3 storfe, 2 sauer. Tilsammen for løsøret 42,5 rdr. 107 rdr var udekket. Falittbo. Skiftet var omfattende, dekket fem sider i Skifteprotokoll 1776-1781<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk20081211710166 Nord-Hedmark sorenskriveri. Skifteprotokoll, 1776-1781, f. 156a-158b]</ref>.

Inger Benningstad Narmo: /* Gudmundspris 1 (Vang gnr. 51 ) */

2025-11-11T18:27:56Z

Gudmundspris 1 (Vang gnr. 51 )

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 18:27
Linje 77:		Linje 77:


	'''1762'''		'''1762'''<br>
			'''Gudmund Christophersen''' fikk nydyrkingsbevilling 16. september 1762. Han ble omtalt som ''Stubbemann''.

	~~Gudmund fikk nydyrkingsbevilling 16. september 1762. Han ble omtalt som ''Stubbemann''.~~

	'''1767''' <u>Gudmundspris blir fradelt</u>		'''1767''' <u>Gudmundspris blir fradelt</u><br>
			Plassen ble skyldsatt til 2 skinn i en skyldsettingsforretning 11. september 1767. Den første bruker var Gudmund Christophersen. Gudmund eide da husene som var oppført på plassen. Navnet Braset Sveen ble etter hvert endret til Gudmundspriis.<br>
	Plassen ble skyldsatt til 2 skinn i en skyldsettingsforretning 11. september 1767. Gudmund eide da husene som var oppført på plassen~~. Den første bruker var '''Gudmund Christophersen'''~~. Navnet Braset Sveen ble etter hvert endret til Gudmundspriis.<br>
	Gudmund var født i Dalbyeie 1722. Han ble gift 2. gift 1755 med Kirsti Olsdatter, datter av nybyggeren på Braset, Ole Olsen. Gudmund og Kirsti hadde tjent noen år på Kartomten før de slo seg ned som nybyggere på Braset Sveen. Mer om familien, se [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=399&searchText=vangsboka Vangsboka 4] «Vogga» s. 388.<br>		Gudmund var født i Dalbyeie 1722. Han ble gift 2. gift 1755 med Kirsti Olsdatter, datter av nybyggeren på Braset, Ole Olsen. Gudmund og Kirsti hadde tjent noen år på Kartomten før de slo seg ned som nybyggere på Braset Sveen. Mer om familien, se [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=399&searchText=vangsboka Vangsboka 4] «Vogga» s. 388.<br>

Linje 92:		Linje 91:
	''Tingbok 1764-1768''		''Tingbok 1764-1768''

	''Fol. 609a 1767 Fredagen den 11<sup>te</sup> Septembris er Retten til Een Skyldsætnings Forretning Satt paa pladsen '''Braset-sveen''' i Vang, og betient med effterskrevne 6 Eedsorne Lav Rettes Mænd, nemlig Johannes Rogstad, Engebret lille Opsahl, Peder lille Hubred, Ole Heldstad, Jens Findburud og Ole Aaltomten. Lehnsmanden M: Jochumsen nærværende. Hvorda 1. blev indtaget Amtets ordre til Fogden og Sorenskriveren Dat: 9<sup>de</sup> Novbr Anni passato, 2<sup>det</sup> det til denne Forretnings fremme Conjunctim udfærdigede Stevnemaal af 3<sup>die</sup> February Sidstl: samt 3<sup>die</sup> een passerede udsættelse til i dag dat. 1<sup>te</sup> Augusty 1767, som Oplæst bleve. – Lehnsmand Jochumsen, Ole Olsen Bachen og Johannes Findsahl afhiemlede ved Eed saavel Stevningens som udsættelsens lovlige Forkyndelse i følge deres''		''Fol. 609a 1767 Fredagen den 11<sup>te</sup> Septembris er Retten til Een Skyldsætnings Forretning Satt paa pladsen '''Braset-sveen''' i Vang, og betient med effterskrevne 6 Eedsorne Lav Rettes Mænd, nemlig Johannes Rogstad, Engebret lille Opsahl, Peder lille Hubred, Ole Heldstad, Jens Findburud og Ole Aaltomten. Lehnsmanden M: Jochumsen nærværende. Hvorda 1. blev indtaget Amtets ordre til Fogden og Sorenskriveren Dat: 9<sup>de</sup> Novbr Anni passato, 2<sup>det</sup> det til denne Forretnings fremme Conjunctim udfærdigede Stevnemaal af 3<sup>die</sup> February Sidstl: samt 3<sup>die</sup> een passerede udsættelse til i dag dat. 1<sup>te</sup> Augusty 1767, som Oplæst bleve. – Lehnsmand Jochumsen, Ole Olsen Bachen og Johannes Findsahl afhiemlede ved Eed saavel Stevningens som udsættelsens lovlige Forkyndelse i følge deres''<br>

	'' Fol. 609b derpaa giorde paateigninger. – H<sup>r</sup> Holtz-Førster Knoph var nærværende Opsidderen '''Gudmund Christophersen''' var tilstede, der producerede den ham af forrige Foged Sr Hvid givne Rødnings bevilgning dat: 16<sup>de</sup> Sept. 1762. – Paa Frue Justice Raadjnde Jentofts Vegne mødte hendes Fuldmægtig S<sup>r</sup> Holm, der indleverede Eet af ham paa hendes Vegne forfattet Skrifftlige Jndlæg dat: dags dat, som Oplæst blev. – Opsidderen paa Braset Jens Erichsen var tilstede og sagde; at da hand kiøbte gaarden Braset, da formeente hand, at samme plads, som derved strax er beliggende, i og under dette Kiøb var Jncorporeret, hvorfore hand paastoed, at denne plads Braset sveen bør tilhøre hands Eiende gaard Braset, og ifald den skal skyldlægges, da erbyde hand sig deraf at betale, hvad Skatt derpaa bliver paalagt, alt effter Jndlæggets viidere formeld, som oplæst blev. – Gudmund Christophersen vandt, at hand aldrig har forlanget den Rødning, som skal tilhøre gaarden ormsæther, men alleeneste forlangede, at denne pladses Jndheigninger maatte Skyldlægges. – Fogden vandt at det er Een daarlig Concept, som Opsidderen paa Braset løber med, thi det er kuns lidet over Eet Aar siden hand fik kiøbt sig gaarden Braset ved offentlig Auction, og ved samme blev hand ey Eyer af meere end Selve gaarden, saa at denne plads i alle Deele er ham gandske uvedkommende, som i Kongens alminding er beliggende, og hvad den paastand er betreffende som Frue Jenntoft har ladet fremføre, da bliver den paastaaede Rødning, som skal have tilhørt gaarden ormsæther uden for denne Skyldsætning, hvortil og Kongen Reserverer Sin Rett, siden den og er beliggende i Kongens alminding. – Hvoreffter Gudmund Christopherssen forklarede at hand kand føde her 1 Hæst, 1 Foelunge, 5 Fæe Creature og 6 Souver, samt at hand kand saae her paa pladsen 1½ tønde, og effter Aarets beskaffenhed avle 10 à 12 tønder, sagde viidere, at hand er Eyende denne pladses Huuser, som tilligemed Skiegaarden fandtes i forsvarlig Stand. Fogden og Holtz-Førsten begierede derefter Forretningens fremme. – Hvorpaa Retten begav sig ind paa Markken, for at see pladsens beskaffenhed, og da bestoed Jord-arten baade af Hviid og Rød sand samt sort Muld Jord, og opmaalede Lav Rettet derpaa terrainet, som i Circumferencen indeholdt 1360 Stænger, hver Stang til 7 Al:, denne plads, som nu blev kaldet Gudmunpriis blev skyldlagt til Kongen for 2 skind, hvorved Forretningen blev tilendebragt -''		'' Fol. 609b derpaa giorde paateigninger. – H<sup>r</sup> Holtz-Førster Knoph var nærværende Opsidderen '''Gudmund Christophersen''' var tilstede, der producerede den ham af forrige Foged Sr Hvid givne Rødnings bevilgning dat: 16<sup>de</sup> Sept. 1762. – Paa Frue Justice Raadjnde Jentofts Vegne mødte hendes Fuldmægtig S<sup>r</sup> Holm, der indleverede Eet af ham paa hendes Vegne forfattet Skrifftlige Jndlæg dat: dags dat, som Oplæst blev. – Opsidderen paa Braset Jens Erichsen var tilstede og sagde; at da hand kiøbte gaarden Braset, da formeente hand, at samme plads, som derved strax er beliggende, i og under dette Kiøb var Jncorporeret, hvorfore hand paastoed, at denne plads Braset sveen bør tilhøre hands Eiende gaard Braset, og ifald den skal skyldlægges, da erbyde hand sig deraf at betale, hvad Skatt derpaa bliver paalagt, alt effter Jndlæggets viidere formeld, som oplæst blev. – Gudmund Christophersen vandt, at hand aldrig har forlanget den Rødning, som skal tilhøre gaarden ormsæther, men alleeneste forlangede, at denne pladses Jndheigninger maatte Skyldlægges. – Fogden vandt at det er Een daarlig Concept, som Opsidderen paa Braset løber med, thi det er kuns lidet over Eet Aar siden hand fik kiøbt sig gaarden Braset ved offentlig Auction, og ved samme blev hand ey Eyer af meere end Selve gaarden, saa at denne plads i alle Deele er ham gandske uvedkommende, som i Kongens alminding er beliggende, og hvad den paastand er betreffende som Frue Jenntoft har ladet fremføre, da bliver den paastaaede Rødning, som skal have tilhørt gaarden ormsæther uden for denne Skyldsætning, hvortil og Kongen Reserverer Sin Rett, siden den og er beliggende i Kongens alminding. – Hvoreffter Gudmund Christopherssen forklarede at hand kand føde her 1 Hæst, 1 Foelunge, 5 Fæe Creature og 6 Souver, samt at hand kand saae her paa pladsen 1½ tønde, og effter Aarets beskaffenhed avle 10 à 12 tønder, sagde viidere, at hand er Eyende denne pladses Huuser, som tilligemed Skiegaarden fandtes i forsvarlig Stand. Fogden og Holtz-Førsten begierede derefter Forretningens fremme. – Hvorpaa Retten begav sig ind paa Markken, for at see pladsens beskaffenhed, og da bestoed Jord-arten baade af Hviid og Rød sand samt sort Muld Jord, og opmaalede Lav Rettet derpaa terrainet, som i Circumferencen indeholdt 1360 Stænger, hver Stang til 7 Al:, denne plads, som nu blev kaldet Gudmunpriis blev skyldlagt til Kongen for 2 skind, hvorved Forretningen blev tilendebragt -''

Linje 206:		Linje 204:
	'''Ole Anton Ovren,''' f. 1816, d. 1888<br>		'''Ole Anton Ovren,''' f. 1816, d. 1888<br>
	Nils Johannesen selger sin halve Gudmundspris av skyld 30 skilling videre til Ole Anthon Ovren ved skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070323350894 Sør-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. 5, 1835-1844, f. 171]</ref> 23. august, tinglyst 1. november 1837. Også denne gang var kjøpesummen 200 Spd. I pantebokas merknadsrubrikk er påført bestemmelsen fra 1824 om at Kari Paulsdatter Arnset skulle få tilkjørt 3 lass høy hvert år. Det er noe merkelig da denne bestemmelsen ble heftet på parsellen Rubert som Ole Andersen Lindholt solgte til Ole Halvorsen Dystvoldbakken i 1824.		Nils Johannesen selger sin halve Gudmundspris av skyld 30 skilling videre til Ole Anthon Ovren ved skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070323350894 Sør-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. 5, 1835-1844, f. 171]</ref> 23. august, tinglyst 1. november 1837. Også denne gang var kjøpesummen 200 Spd. I pantebokas merknadsrubrikk er påført bestemmelsen fra 1824 om at Kari Paulsdatter Arnset skulle få tilkjørt 3 lass høy hvert år. Det er noe merkelig da denne bestemmelsen ble heftet på parsellen Rubert som Ole Andersen Lindholt solgte til Ole Halvorsen Dystvoldbakken i 1824.



Linje 288:		Linje 285:

	Restskylda på Gudmundspris ble 14 øre. Når vi vet at Heia ble målt til to dekar og ble skyldsatt til 28 øre, er det innlysende at restskylda på Gudmundspris må omfatte et ganske lite areal. Dette restarealet ligger umiddelbart nord for Heia, med udefinert grense mot 153/4 Nysturønningen. Både 51/1 Gudmundspris og 153/4 Nysturønningen tilhører Liberg gard og bør sammenføyes.		Restskylda på Gudmundspris ble 14 øre. Når vi vet at Heia ble målt til to dekar og ble skyldsatt til 28 øre, er det innlysende at restskylda på Gudmundspris må omfatte et ganske lite areal. Dette restarealet ligger umiddelbart nord for Heia, med udefinert grense mot 153/4 Nysturønningen. Både 51/1 Gudmundspris og 153/4 Nysturønningen tilhører Liberg gard og bør sammenføyes.


	===Gudmundspris 2 (Vang gnr. 165 bnr. 2) (Nå del av Braset)===		===Gudmundspris 2 (Vang gnr. 165 bnr. 2) (Nå del av Braset)===

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2025-11-11T18:03:31Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 18:03
Linje 55:		Linje 55:
	I beskrivelsen nedenfor har vi valgt å beskrive to deler fra delingen og ikke fra matrikuleringen med ulike nummer.		I beskrivelsen nedenfor har vi valgt å beskrive to deler fra delingen og ikke fra matrikuleringen med ulike nummer.

	Hele Øståsen nord for Alderslyst hadde ingen bosetting før på 1700-tallet. Dette var kongens allmenning. Utover 1700-tallet oppsto ~~endel~~ nybyggerplasser her.		Hele Øståsen nord for Alderslyst hadde ingen bosetting før på 1700-tallet. Dette var kongens allmenning. Utover 1700-tallet oppsto en del nybyggerplasser her.

	Kart som klargjør grenseforholdene mellom de forskjellige eiendommene i området er en mangelvare. Dermed har vi ikke hatt annet grunnlag enn grensebeskrivelsene som er gitt i skylddelingsforretningene vedrørende Gudmundspris-eiendommene, de fradelte eiendommene og naboeiendommene. Men vi tar i starten av denne oversikten med et utsnitt av Kart over ''Vangs Konge- og Bygdealmenning 1788 og 1790''. Her ser man bl.a. Gudmundspris, Braset og Sandvold som bosettinger i området. Dette kartet og en tilhørende artikkel «Grenseområdene mellom bygda og allmenningen» er inntatt i [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=259&searchText=vangsboka Vangsboka 4] «Vogga» på sidene 256 til 259. Den stiplede linja er bygdas daværende grense mot allmenningen.		Kart som klargjør grenseforholdene mellom de forskjellige eiendommene i området er en mangelvare. Dermed har vi ikke hatt annet grunnlag enn grensebeskrivelsene som er gitt i skylddelingsforretningene vedrørende Gudmundspris-eiendommene, de fradelte eiendommene og naboeiendommene. Men vi tar i starten av denne oversikten med et utsnitt av Kart over ''Vangs Konge- og Bygdealmenning 1788 og 1790''. Her ser man bl.a. Gudmundspris, Braset og Sandvold som bosettinger i området. Dette kartet og en tilhørende artikkel «Grenseområdene mellom bygda og allmenningen» er inntatt i [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=259&searchText=vangsboka Vangsboka 4] «Vogga» på sidene 256 til 259. Den stiplede linja er bygdas daværende grense mot allmenningen.
Linje 77:		Linje 77:


	'''1767''' <u>Gudmundspris blir fradelt</u>~~<br>~~		'''1762'''
	Den første bruker var '''Gudmund Christophersen'''. Navnet Braset Sveen ble etter hvert endret til Gudmundspriis.<br>
	Gudmund var født i Dalbyeie 1722. Han ble gift 2. g. 1755 med Kirsti Olsdatter, datter av nybyggeren på Braset, Ole Olsen. Gudmund og Kirsti hadde tjent noen år på Kartomten før de slo seg ned som nybyggere på Braset Sveen. Mer om familien, se [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=399&searchText=vangsboka Vangsboka 4] «Vogga» s. 388.<br>		Gudmund fikk nydyrkingsbevilling 16. september 1762. Han ble omtalt som ''Stubbemann''.
	~~Gudmund fikk nydyrkingsbevilling 16. september 1762. Plassen ble skyldsatt til 2 skinn i en skyldsettingsforretning 11. september 1767. Gudmund eide da husene som var oppført på plassen.<br>~~
	~~Han ble omtalt som ''Stubbemann''.~~		'''1767''' <u>Gudmundspris blir fradelt</u>

			Plassen ble skyldsatt til 2 skinn i en skyldsettingsforretning 11. september 1767. Gudmund eide da husene som var oppført på plassen. Den første bruker var '''Gudmund Christophersen'''. Navnet Braset Sveen ble etter hvert endret til Gudmundspriis.<br>
			Gudmund var født i Dalbyeie 1722. Han ble gift 2. gift 1755 med Kirsti Olsdatter, datter av nybyggeren på Braset, Ole Olsen. Gudmund og Kirsti hadde tjent noen år på Kartomten før de slo seg ned som nybyggere på Braset Sveen. Mer om familien, se [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=399&searchText=vangsboka Vangsboka 4] «Vogga» s. 388.<br>

	<u>Skyldsettingsforretning 1767:</u>		<u>Skyldsettingsforretning 1767:</u>
Linje 92:		Linje 95:

	'' Fol. 609b derpaa giorde paateigninger. – H<sup>r</sup> Holtz-Førster Knoph var nærværende Opsidderen '''Gudmund Christophersen''' var tilstede, der producerede den ham af forrige Foged Sr Hvid givne Rødnings bevilgning dat: 16<sup>de</sup> Sept. 1762. – Paa Frue Justice Raadjnde Jentofts Vegne mødte hendes Fuldmægtig S<sup>r</sup> Holm, der indleverede Eet af ham paa hendes Vegne forfattet Skrifftlige Jndlæg dat: dags dat, som Oplæst blev. – Opsidderen paa Braset Jens Erichsen var tilstede og sagde; at da hand kiøbte gaarden Braset, da formeente hand, at samme plads, som derved strax er beliggende, i og under dette Kiøb var Jncorporeret, hvorfore hand paastoed, at denne plads Braset sveen bør tilhøre hands Eiende gaard Braset, og ifald den skal skyldlægges, da erbyde hand sig deraf at betale, hvad Skatt derpaa bliver paalagt, alt effter Jndlæggets viidere formeld, som oplæst blev. – Gudmund Christophersen vandt, at hand aldrig har forlanget den Rødning, som skal tilhøre gaarden ormsæther, men alleeneste forlangede, at denne pladses Jndheigninger maatte Skyldlægges. – Fogden vandt at det er Een daarlig Concept, som Opsidderen paa Braset løber med, thi det er kuns lidet over Eet Aar siden hand fik kiøbt sig gaarden Braset ved offentlig Auction, og ved samme blev hand ey Eyer af meere end Selve gaarden, saa at denne plads i alle Deele er ham gandske uvedkommende, som i Kongens alminding er beliggende, og hvad den paastand er betreffende som Frue Jenntoft har ladet fremføre, da bliver den paastaaede Rødning, som skal have tilhørt gaarden ormsæther uden for denne Skyldsætning, hvortil og Kongen Reserverer Sin Rett, siden den og er beliggende i Kongens alminding. – Hvoreffter Gudmund Christopherssen forklarede at hand kand føde her 1 Hæst, 1 Foelunge, 5 Fæe Creature og 6 Souver, samt at hand kand saae her paa pladsen 1½ tønde, og effter Aarets beskaffenhed avle 10 à 12 tønder, sagde viidere, at hand er Eyende denne pladses Huuser, som tilligemed Skiegaarden fandtes i forsvarlig Stand. Fogden og Holtz-Førsten begierede derefter Forretningens fremme. – Hvorpaa Retten begav sig ind paa Markken, for at see pladsens beskaffenhed, og da bestoed Jord-arten baade af Hviid og Rød sand samt sort Muld Jord, og opmaalede Lav Rettet derpaa terrainet, som i Circumferencen indeholdt 1360 Stænger, hver Stang til 7 Al:, denne plads, som nu blev kaldet Gudmunpriis blev skyldlagt til Kongen for 2 skind, hvorved Forretningen blev tilendebragt -''		'' Fol. 609b derpaa giorde paateigninger. – H<sup>r</sup> Holtz-Førster Knoph var nærværende Opsidderen '''Gudmund Christophersen''' var tilstede, der producerede den ham af forrige Foged Sr Hvid givne Rødnings bevilgning dat: 16<sup>de</sup> Sept. 1762. – Paa Frue Justice Raadjnde Jentofts Vegne mødte hendes Fuldmægtig S<sup>r</sup> Holm, der indleverede Eet af ham paa hendes Vegne forfattet Skrifftlige Jndlæg dat: dags dat, som Oplæst blev. – Opsidderen paa Braset Jens Erichsen var tilstede og sagde; at da hand kiøbte gaarden Braset, da formeente hand, at samme plads, som derved strax er beliggende, i og under dette Kiøb var Jncorporeret, hvorfore hand paastoed, at denne plads Braset sveen bør tilhøre hands Eiende gaard Braset, og ifald den skal skyldlægges, da erbyde hand sig deraf at betale, hvad Skatt derpaa bliver paalagt, alt effter Jndlæggets viidere formeld, som oplæst blev. – Gudmund Christophersen vandt, at hand aldrig har forlanget den Rødning, som skal tilhøre gaarden ormsæther, men alleeneste forlangede, at denne pladses Jndheigninger maatte Skyldlægges. – Fogden vandt at det er Een daarlig Concept, som Opsidderen paa Braset løber med, thi det er kuns lidet over Eet Aar siden hand fik kiøbt sig gaarden Braset ved offentlig Auction, og ved samme blev hand ey Eyer af meere end Selve gaarden, saa at denne plads i alle Deele er ham gandske uvedkommende, som i Kongens alminding er beliggende, og hvad den paastand er betreffende som Frue Jenntoft har ladet fremføre, da bliver den paastaaede Rødning, som skal have tilhørt gaarden ormsæther uden for denne Skyldsætning, hvortil og Kongen Reserverer Sin Rett, siden den og er beliggende i Kongens alminding. – Hvoreffter Gudmund Christopherssen forklarede at hand kand føde her 1 Hæst, 1 Foelunge, 5 Fæe Creature og 6 Souver, samt at hand kand saae her paa pladsen 1½ tønde, og effter Aarets beskaffenhed avle 10 à 12 tønder, sagde viidere, at hand er Eyende denne pladses Huuser, som tilligemed Skiegaarden fandtes i forsvarlig Stand. Fogden og Holtz-Førsten begierede derefter Forretningens fremme. – Hvorpaa Retten begav sig ind paa Markken, for at see pladsens beskaffenhed, og da bestoed Jord-arten baade af Hviid og Rød sand samt sort Muld Jord, og opmaalede Lav Rettet derpaa terrainet, som i Circumferencen indeholdt 1360 Stænger, hver Stang til 7 Al:, denne plads, som nu blev kaldet Gudmunpriis blev skyldlagt til Kongen for 2 skind, hvorved Forretningen blev tilendebragt -''

			* <small>Avskrift: Stein Florhaug</small>

	\|}		\|}
Linje 157:		Linje 162:
	Noe forkortet avskrift av skjøtet:		Noe forkortet avskrift av skjøtet:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Nord-Hedmark sorenskriveri<br>		\|''Nord-Hedmark sorenskriveri''<br>
	Pantebok nr. 4a, 1823-1826, f. 184a<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319350186 Nord-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. 4a, 1823-1826, f. 184a]</ref>		''Pantebok nr. 4a, 1823-1826, f. 184a''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319350186 Nord-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. 4a, 1823-1826, f. 184a]</ref>

	''Underbekræftede '''Ole Andersen Lindholt''' erklærer herved at have solgt og afhændet til Ole Halvorsen Dystvoldbakken et Jordstykke af min lovlig ejende Plads Gudmundspris kaldet '''Rubert''', som ved aftagsforretning 22de Desbr. 1823(?) er ansat til 1/5 Deels Skind af Matr. No. 8 beliggende i Vangs Præstegield for Kiøbesumma 100 Spd samt foruden at svare min Moder Karie Poulsdatter Arnset for hendes Levetid 1 Skpd godt Høe aarlig saa lenge hun lever, men som ved hendes død ophører at leveres.''		''Underbekræftede '''Ole Andersen Lindholt''' erklærer herved at have solgt og afhændet til Ole Halvorsen Dystvoldbakken et Jordstykke af min lovlig ejende Plads Gudmundspris kaldet '''Rubert''', som ved aftagsforretning 22de Desbr. 1823(?) er ansat til 1/5 Deels Skind af Matr. No. 8 beliggende i Vangs Præstegield for Kiøbesumma 100 Spd samt foruden at svare min Moder Karie Poulsdatter Arnset for hendes Levetid 1 Skpd godt Høe aarlig saa lenge hun lever, men som ved hendes død ophører at leveres.''
Linje 167:		Linje 172:
	''Ole Andersen Lindholt''<br>		''Ole Andersen Lindholt''<br>
	''Til vitterlighed M(?). Flisager Tøstie''		''Til vitterlighed M(?). Flisager Tøstie''

			* <small>Avskrift: Stein Florhaug</small>
	\|}		\|}

Linje 214:		Linje 221:


	'''1863''' <u>Gudmundspris [Ryespris] i matrikkelrevisjonen</u><ref>[https://www.digitalarkivet.no/~~ma20100924650266~~ Matrikkelrevisjonen av 1863]</ref>		'''1863''' <u>Gudmundspris [Ryespris] i matrikkelrevisjonen</u><ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20100924650270 Matrikkelrevisjonen av 1863]</ref>
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|		\|
	~~''602)''<br>~~
	''M.nr. 245 L.nr. 317. Gudmundspris''<br>		''M.nr. 245 L.nr. 317. Gudmundspris''<br>
	''Eier: Thore Kristoffersen.''<br>		''Eier: Thore Kristoffersen.''<br>
Linje 224:		Linje 230:
	''Beliggenhed: Vanskelig.''<br>		''Beliggenhed: Vanskelig.''<br>
	''Nuværende Skyld 1 Ort 6 Skill. Forholdstal: 48 Spd. 48 Skill. Forslag til ny Skatteskyld: 4 Ort 10 Skill.''<br>		''Nuværende Skyld 1 Ort 6 Skill. Forholdstal: 48 Spd. 48 Skill. Forslag til ny Skatteskyld: 4 Ort 10 Skill.''<br>
	''Anmærkning: Underbrug til Ry.''		''Anmærkning: Underbrug til Ry.''
	\|}		\|}