Gudrun Collett (1890–1961) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 28. jan. 2025 kl. 09:50

2025-01-28T09:50:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Nordraaks gate 9 231212.jpg\|Under krigen bodde Gudrun Collett i Nordraaks gate 9.\|Leif Harald Ruud\|2023}}		{{thumb\|Oslo Nordraaks gate 9 231212.jpg\|Under krigen bodde Gudrun Collett i Nordraaks gate 9.\|Leif Harald Ruud\|2023}}
			{{thumb\|King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Robert Prummel, 2010 CC BY-SA 3.0.png\|Gudrun Collett ble tildelt King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for sin innsats under krigen. \|Robert Prummel (2010)}}
	'''[[Gudrun Collett (1890–1961)\|Gudrun Collett]]''' f. von der Lippe (født 14. februar 1890 på [[Eidsfoss]], død 19. november 1961 i Malaga) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]], og var etter krigen blant annet med på å bygge opp og drive konferansesenteret [[Lysebu (Oslo)\|Lysebu]] i [[Oslo]]. Hun drev også forretning i Oslo.		'''[[Gudrun Collett (1890–1961)\|Gudrun Collett]]''' f. von der Lippe (født 14. februar 1890 på [[Eidsfoss]], død 19. november 1961 i Malaga) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]], og var etter krigen blant annet med på å bygge opp og drive konferansesenteret [[Lysebu (Oslo)\|Lysebu]] i [[Oslo]]. Hun drev også forretning i Oslo.

EvaRogneflåten på 27. jan. 2025 kl. 15:39

2025-01-27T15:39:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 15:39
Linje 10:		Linje 10:
	Hun ble født inn i slekta [[von der Lippe]], og vokste opp i et velstående hjem. Faren hadde i 1879 kjøpt konkursboet [[Eidsfoss jernverk]], og hadde klart å få det på beina igjen.		Hun ble født inn i slekta [[von der Lippe]], og vokste opp i et velstående hjem. Faren hadde i 1879 kjøpt konkursboet [[Eidsfoss jernverk]], og hadde klart å få det på beina igjen.

	I sitt ekteskap kom hun inn i slekta [[Collett]]. Også ektemannen var ingeniør, men var mest kjent for å ha funnet opp vitamindrikken Sana-Sol i 1933.		I sitt ekteskap kom hun inn i slekta [[Collett]]. Også ektemannen var ingeniør, men var mest kjent for å ha funnet opp vitamindrikken [[Sana-Sol]] i 1933.

	Den 9. juni 1940, dagen før de norske styrkene måtte kapitulere for tyskerne, døde ektemannen av hjernesvulst. Hun begynte raskt å engasjere seg i motstandsarbeid. Utad drev hun med hjelparbeid, og var aktiv i [[Danskehjelpen]]. I 1943 starta hun opp Danskehjelpens suppestasjoner. Sammen med blant annet [[Borghild Hammerich]] brukte hun hjelpearbeidet også til motstandsarbeid. Deler av maten ble tatt unna for å kunne hjelpe motstandsfolk som var i skjul. [[Max Manus (1914–1996)\|Max Manus]] skrev senere at dette var svært viktig, for motstandsfolkene kunne ikke klare seg på bare svartebørsmat.<ref>Manus 1949: 99.</ref> Hun hadde en [[Von der Lippes møbelforretning\|møbelforretning]] i [[Stortingsgata]] 12, der hun skjulte og delte ut denne maten. I hjemmet i [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 9 hadde hun både en hemmelig sentral og skjulested for våpen. Motstandsfolk kom ofte innom, og blant annet sørga hun flere ganger for at [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]] fikk middag. Hun hadde også et stort kontaktnett som ble brukt av [[hjemmefronten]].		Den 9. juni 1940, dagen før de norske styrkene måtte kapitulere for tyskerne, døde ektemannen av hjernesvulst.

	I ~~1944~~ var ~~tyskerne kommet~~ på ~~sporet av henne~~, og hun ~~måtte flykte til Sverige~~. ~~På grensa~~ ble ~~hun tatt imot~~ av ~~Max Manus~~.		== Motstandskvinne ==
			Hun begynte raskt å engasjere seg i motstandsarbeid. Utad drev hun med hjelpearbeid, og var aktiv i [[Danskehjelpen]]. I 1943 starta hun opp Danskehjelpens suppestasjoner. Sammen med blant annet [[Borghild Hammerich (1901–1978)\|Borghild Hammerich]] og brukte hun hjelpearbeidet også til motstandsarbeid. Deler av maten ble tatt unna for å kunne hjelpe motstandsfolk som var i skjul. [[Max Manus (1914–1996)\|Max Manus]] skrev senere at dette var svært viktig, for motstandsfolkene kunne ikke klare seg på bare svartebørsmat.<ref>Manus 1949: 99.</ref> Hun hadde en [[Von der Lippes møbelforretning\|møbelforretning]] i [[Stortingsgata]] 12, der hun skjulte og delte ut denne maten. Hun utvikla et system for utleveringer ikke bare til barn, gravide kvinner og eldre, men også motstandsfolk. Systemet gikk ut på å lagre maten på rundt 20 ulike sykehus og videreformidle det derfra.<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Aschehoug, 2020, s. 536. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.</ref> I hjemmet i [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 9 hadde hun både en hemmelig sentral og skjulested for våpen. Motstandsfolk kom ofte innom, og blant annet sørga hun flere ganger for at [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]] fikk middag. Hun hadde også et stort kontaktnett som ble brukt av [[hjemmefronten]]. Hennes organiseringsevner og store nettverk med dekkleiligheter rundt hele Oslo, gjorde det bl.a. mulig for [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|"Kjakan"]] å aldri sove på samme sted mer enn en natt av gangen.

	~~Etter krigen satte~~ hun ~~i gang en innsamling som takk~~ til ~~Danmark for Danskehjelpen~~. ~~Pengene~~ ble ~~brukt til å kjøpe Lysebu, og eiendommen ble så gitt til [[Fondet for dansk-norsk samarbeid]]. Collett satt i utvalget som sørga for tilpasninger og utsmykning~~ av ~~bygningene. Hun samarbeida da blant annet med~~ [[~~Eva Nordsveen~~]]~~, som ellers leda designavdelinga i Colletts møbelfirma. Hun samarbeida også med arkitekt [[Magnus Poulsson]]. I 1947 mottok hun Den kongelige danske belønningsmedalje~~.		I 1944 var tyskerne kommet på sporet av henne, og hun måtte flykte til Sverige. På grensa ble hun tatt imot av [[Max Manus (1914–1996)\|Max Manus]].

	I filmen [[Nr. 24 (film)\|Nr. 24]] fra ~~2023~~ ble Gudrun Collett spilt av [[Lisa Loven Kongsli]].		Etter krigen satte hun i gang en innsamling som takk til Danmark for Danskehjelpen. Pengene ble brukt til å kjøpe [[Lysebu (Oslo)\|Lysebu]], og eiendommen ble så gitt til [[Fondet for dansk-norsk samarbeid]]. Collett satt i utvalget som sørga for tilpasninger og utsmykning av bygningene. Hun samarbeida da blant annet med [[Eva Nordsveen]], som ellers leda designavdelinga i Colletts møbelfirma. Hun samarbeida også med arkitekt [[Magnus Poulsson]].

			I filmen [[Nr. 24 (film)\|Nr. 24]] om [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]], med dekknavn "Kjakan"/Nr.24, fra 2024 ble Gudrun Collett spilt av [[Lisa Loven Kongsli (f. 1979)\|Lisa Loven Kongsli]].<ref>[https://youtu.be/zbMZU3saPw0?si=mGmq4uli9Rk99_RC ''[[Nr. 24 (film)\|Nr. 24, trailer]]] Manus av [[Erlend Loe (født 1969)\|Erlend Loe]]. 2024. Besøkt 27.01.2025.</ref>

			== Priser og utmerkelser ==
			*I 1947 mottok hun Den kongelige danske belønningsmedalje.
			* Mottok [[King's Medal for Courage in the Cause of Freedom]] for sin krigsinnsats.<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Aschehoug, 2020, s. 536. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 24:		Linje 31:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
			*Manus, Max. ''Det blir alvor''. Utg. P. F. Steensballes. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016021608219}}.
			*Mürer, Niels J.: ''Boken om Danskehjelpen''. Gyldendal, 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071806114}}.
			*Nøkleby, Berit: [https://nbl.snl.no/Borghild_Hammerich_Riefling ''Borghild Hammerich Riefling.''] i Norsk biografisk leksikon. Snl.no. Besøkt 27.01.2025.
			*Sehested, Thomas: [https://dansk-norsk.no/om-fondet/norgeshjaelpen/ ''Norgeshjælpen.''] Fondet, 17.11.2013. Besøkt 27.01.2025.
			*Sønsteby, Gunnar: ''Rapport fra "Nr 24"''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072900109}}.
			== Eksterne lenker ==
			*[https://dansk-norsk.no/ ''[[Fondet for dansk-norsk samarbeid]] sin hjemmeside.''] Besøkt 27.01.2025.
	* {{Hbr1-1\|pf01036372010298\|Gudrun Collett}}.		* {{Hbr1-1\|pf01036372010298\|Gudrun Collett}}.
	* {{WP-lenke\|Gudrun Collett\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Gudrun Collett\|nb}}.
	* ''Boken om Danskehjelpen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071806114}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* Manus, Max. ''Det blir alvor''. Utg. P. F. Steensballes. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016021608219}}.
	* Sønsteby, Gunnar: ''Rapport fra "Nr 24"''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072900109}}.

	{{Bm}}		{{Bm}}

EvaRogneflåten: /* Kilder og litteratur */ Satt inn forfatter Jonassen

2025-01-27T10:48:34Z

Kilder og litteratur: Satt inn forfatter Jonassen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 10:48
Linje 28:		Linje 28:
	* {{WP-lenke\|Gudrun Collett\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Gudrun Collett\|nb}}.
	* ''Boken om Danskehjelpen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071806114}}.		* ''Boken om Danskehjelpen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071806114}}.
			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* Manus, Max. ''Det blir alvor''. Utg. P. F. Steensballes. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016021608219}}.		* Manus, Max. ''Det blir alvor''. Utg. P. F. Steensballes. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016021608219}}.
	* ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.		* Sønsteby, Gunnar: ''Rapport fra "Nr 24"''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072900109}}.
	* Sønsteby, Gunnar. ''Rapport fra "Nr 24"''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072900109}}.

	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborg på 3. jan. 2025 kl. 13:14

2025-01-03T13:14:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Oslo Nordraaks gate 9 231212.jpg\|Under krigen bodde Gudrun Collett i Nordraaks gate 9.\|Leif Harald Ruud\|2023}}
	'''[[Gudrun Collett (1890–1961)\|Gudrun Collett]]''' f. von der Lippe (født 14. februar 1890 på [[Eidsfoss]], død 19. november 1961 i Malaga) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]], og var etter krigen blant annet med på å bygge opp og drive konferansesenteret [[Lysebu (Oslo)\|Lysebu]] i [[Oslo]]. Hun drev også forretning i Oslo.		'''[[Gudrun Collett (1890–1961)\|Gudrun Collett]]''' f. von der Lippe (født 14. februar 1890 på [[Eidsfoss]], død 19. november 1961 i Malaga) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]], og var etter krigen blant annet med på å bygge opp og drive konferansesenteret [[Lysebu (Oslo)\|Lysebu]] i [[Oslo]]. Hun drev også forretning i Oslo.

Cnyborg: Ny side: '''Gudrun Collett''' f. von der Lippe (født 14. februar 1890 på Eidsfoss, død 19. november 1961 i Malaga) var motstandskvinne under andre verdenskrig, og var etter krigen blant annet med på å bygge opp og drive konferansesenteret Lysebu i Oslo. Hun drev også forretning i Oslo. == Slekt og familie == Hun var datter av ingeniør Jacob von der Lippe og Elise Jessen von der Lippe…

2025-01-03T13:12:38Z

Ny side: '''Gudrun Collett''' f. von der Lippe (født 14. februar 1890 på Eidsfoss, død 19. november 1961 i Malaga) var motstandskvinne under andre verdenskrig, og var etter krigen blant annet med på å bygge opp og drive konferansesenteret Lysebu i Oslo. Hun drev også forretning i Oslo. == Slekt og familie == Hun var datter av ingeniør Jacob von der Lippe og Elise Jessen von der Lippe…

Ny side

'''[[Gudrun Collett (1890–1961)|Gudrun Collett]]''' f. von der Lippe (født 14. februar 1890 på [[Eidsfoss]], død 19. november 1961 i Malaga) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]], og var etter krigen blant annet med på å bygge opp og drive konferansesenteret [[Lysebu (Oslo)|Lysebu]] i [[Oslo]]. Hun drev også forretning i Oslo.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av ingeniør [[Jacob von der Lippe (f. 1856)|Jacob von der Lippe]] og [[Elise Jessen von der Lippe (f. 1864)|Elise Jessen von der Lippe]] f. Jessen.

I 1910 ble hun gift med ingeniør [[Emil Collett (1875–1940)|Emil Collett]] (1875–1940). De fikk sønnen Johan Albert i 1911 og dattera Nanna Elise i 1913.

== Liv og virke ==
Hun ble født inn i slekta [[von der Lippe]], og vokste opp i et velstående hjem. Faren hadde i 1879 kjøpt konkursboet [[Eidsfoss jernverk]], og hadde klart å få det på beina igjen.

I sitt ekteskap kom hun inn i slekta [[Collett]]. Også ektemannen var ingeniør, men var mest kjent for å ha funnet opp vitamindrikken Sana-Sol i 1933.

Den 9. juni 1940, dagen før de norske styrkene måtte kapitulere for tyskerne, døde ektemannen av hjernesvulst. Hun begynte raskt å engasjere seg i motstandsarbeid. Utad drev hun med hjelparbeid, og var aktiv i [[Danskehjelpen]]. I 1943 starta hun opp Danskehjelpens suppestasjoner. Sammen med blant annet [[Borghild Hammerich]] brukte hun hjelpearbeidet også til motstandsarbeid. Deler av maten ble tatt unna for å kunne hjelpe motstandsfolk som var i skjul. [[Max Manus (1914–1996)|Max Manus]] skrev senere at dette var svært viktig, for motstandsfolkene kunne ikke klare seg på bare svartebørsmat.<ref>Manus 1949: 99.</ref> Hun hadde en [[Von der Lippes møbelforretning|møbelforretning]] i [[Stortingsgata]] 12, der hun skjulte og delte ut denne maten. I hjemmet i [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 9 hadde hun både en hemmelig sentral og skjulested for våpen. Motstandsfolk kom ofte innom, og blant annet sørga hun flere ganger for at [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)|Gunnar Sønsteby]] fikk middag. Hun hadde også et stort kontaktnett som ble brukt av [[hjemmefronten]].

I 1944 var tyskerne kommet på sporet av henne, og hun måtte flykte til Sverige. På grensa ble hun tatt imot av Max Manus.

Etter krigen satte hun i gang en innsamling som takk til Danmark for Danskehjelpen. Pengene ble brukt til å kjøpe Lysebu, og eiendommen ble så gitt til [[Fondet for dansk-norsk samarbeid]]. Collett satt i utvalget som sørga for tilpasninger og utsmykning av bygningene. Hun samarbeida da blant annet med [[Eva Nordsveen]], som ellers leda designavdelinga i Colletts møbelfirma. Hun samarbeida også med arkitekt [[Magnus Poulsson]]. I 1947 mottok hun Den kongelige danske belønningsmedalje.

I filmen [[Nr. 24 (film)|Nr. 24]] fra 2023 ble Gudrun Collett spilt av [[Lisa Loven Kongsli]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pf01036372010298|Gudrun Collett}}.
* {{WP-lenke|Gudrun Collett|nb}}.
* ''Boken om Danskehjelpen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071806114}}.
* Manus, Max. ''Det blir alvor''. Utg. P. F. Steensballes. Oslo. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016021608219}}.
* ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
* Sønsteby, Gunnar. ''Rapport fra "Nr 24"''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008072900109}}.

{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
{{DEFAULTSORT:Collett, Gudrun}}