Guds Menighet Vegårshei - Sideversjonshistorikk

Knussonne: Oppdatert noe pr 2025.

2025-11-12T19:07:41Z

Oppdatert noe pr 2025.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 19:07
Linje 3:		Linje 3:
	Menighetens tro er konservativ og pietistisk, men med en åpenhet overfor andre kirkesamfunn. Den lutherske arven er tydelig hos Guds Menighet Vegårshei, men det er også elementer fra andre kilder; blant annet er dåpssynet svært nær [[Metodisme\|metodismens]]. Medlemskap i menigheten er avhengig av en personlig bekjennelse av troen på Jesus, og forstandere og to medlemmer av lederskapet må godkjenne nye medlemmer.		Menighetens tro er konservativ og pietistisk, men med en åpenhet overfor andre kirkesamfunn. Den lutherske arven er tydelig hos Guds Menighet Vegårshei, men det er også elementer fra andre kilder; blant annet er dåpssynet svært nær [[Metodisme\|metodismens]]. Medlemskap i menigheten er avhengig av en personlig bekjennelse av troen på Jesus, og forstandere og to medlemmer av lederskapet må godkjenne nye medlemmer.

	Guds ~~menighet~~ Vegårdshei må ikke forveksles med [[Guds Menighet (Lofoten)\|Guds Menighet]] på [[Lofoten]]; de to er helt separate trossamfunn.		Guds Menighet Vegårdshei må ikke forveksles med [[Guds Menighet (Lofoten)\|Guds Menighet]] på [[Lofoten]]; de to er helt separate trossamfunn.

	== Historie ==		== Historie ==
	Vegårsheirørsla hadde sitt utspring ~~i [[Vrådal]] i [[Telemark]]~~, og spredde seg utover i Telemark og [[Aust-Agder]]. Som navnet tilsier var det i Vegårshei den fikk sterkest fotfeste. De som slutta seg til rørsla der ville gjerne holde vekkelsesmøter i den lokale kirka, noe soknepresten var negativ til. I protest mot dette, og i skuffelse over at de ikke hadde klart å vinne over presten til sitt syn, meldte omkring 260 til 280 personer seg ut av statskirka og dannet Guds Menighed på Vegårsheien. En av de mest sentrale i dette var ~~lensmann~~ [[Knut Aas (1838–1908)\|Knut Aas]] (1838–1908), som ofte omtales som menighetens grunnlegger. Med en drøy tiendedel av kommunens innbyggere som medlemmer var menigheten en av de mest levedyktige av de mange frimenighetene som oppsto i denne tida. Mens kommunens folketall har sunket noe, har menigheten bare fortsatt å vokse.		Vegårsheirørsla hadde sitt utspring Vegårshei kommune, og spredde seg utover i spesielt Telemark og [[Aust-Agder]]. Som navnet tilsier var det i Vegårshei den fikk sterkest fotfeste. De som slutta seg til rørsla der ville gjerne holde vekkelsesmøter i den lokale kirka, noe soknepresten var negativ til. I protest mot dette, og i skuffelse over at de ikke hadde klart å vinne over presten til sitt syn, meldte omkring 260 til 280 personer seg ut av statskirka og dannet Guds Menighed på Vegårsheien. En av de mest sentrale i dette var bonde [[Knut Aas (1838–1908)\|Knut Aas]] (1838–1908), som ofte omtales som menighetens grunnlegger. Med en drøy tiendedel av kommunens innbyggere som medlemmer var menigheten en av de mest levedyktige av de mange frimenighetene som oppsto i denne tida. Mens kommunens folketall har sunket noe, har menigheten bare fortsatt å vokse.

	Kirkesamfunnet spredde seg noe ut over Vegårshei, og hadde ~~menigheter~~ i flere omkringliggende kommuner. Per ~~2020~~ er det meste av virksomheten sentrert rundt [[Vegårshei forsamlingshus]]~~, men~~ det ~~er også noe aktivitet~~ på [[Fine (Tvedestrand)\|Fine]] i [[Tvedestrand kommune]] og ved [[Strengereid forsamlingshus]] ved [[Eydehavn]]. Det drives også misjonsarbeid i utlandet.		Kirkesamfunnet spredde seg noe ut over Vegårshei, og hadde vennesamfunn i flere omkringliggende kommuner. Per 2025 er det meste av virksomheten sentrert rundt [[Vegårshei forsamlingshus]]. Tidligere var det forsamlingshus og venneflokker bl.a. på [[Fine (Tvedestrand)\|Fine]] i [[Tvedestrand kommune]] og ved [[Strengereid forsamlingshus]] ved [[Eydehavn]]. Det drives også misjonsarbeid i utlandet.

	Menigheten organiserte seg med et eldsteråd som øverste organ, og en forstander (nå hovedpastor) som både åndelig og daglig leder. Opprinnelig kunne bare menn sitte i eldsterådet. En side ved Guds Menighet Vegårshei, og trolig en av grunnene til at menigheten har fortsatt å vokse, er evnen til fornyelse. Mange liknende menigheter med utspring i leksmannsbevegelsen har opplevd stagnasjon og frafall som følge av at tidene endrer seg, mens menighetens forståelse av verden har stått stille. En av konsekvensene av denne viljen til endring er at menigheten i senere år har erstatta eldsterådet med et lederskap, der både menn og kvinner deltar~~. Lederen har tittelen 'eldste'~~. Kvinner har forøvrig helt siden starten hatt stemmerett ved menighetsmøter og årskonferanser.		Menigheten organiserte seg med et eldsteråd som øverste organ, og en forstander (nå hovedpastor) som både åndelig og daglig leder. Opprinnelig kunne bare menn sitte i eldsterådet. En side ved Guds Menighet Vegårshei, og trolig en av grunnene til at menigheten har fortsatt å vokse, er evnen til fornyelse. Mange liknende menigheter med utspring i leksmannsbevegelsen har opplevd stagnasjon og frafall som følge av at tidene endrer seg, mens menighetens forståelse av verden har stått stille. En av konsekvensene av denne viljen til endring er at menigheten i senere år har erstatta eldsterådet med et lederskap, der både menn og kvinner deltar. Kvinner har forøvrig helt siden starten hatt stemmerett ved menighetsmøter og årskonferanser og sitter også i menighetens lederskap.

	I 1903 var Guds Menighet Vegårshei med på å starte [[Dissentertinget]], og menigheten var dermed tidlig ute med å engasjere seg i økumenisk arbeid. Dissentertinget ble senere [[Norges Frikirkeråd]]; ~~menigheten~~ er ~~ikke medlem der, men er med~~ i Norges Kristne Råd.		I 1903 var Guds Menighet Vegårshei med på å starte [[Dissentertinget]], og menigheten var dermed tidlig ute med å engasjere seg i økumenisk arbeid. Dissentertinget ble senere [[Norges Frikirkeråd]]; som igjen nå er gått inn i Norges Kristne Råd.

	Menigheten har holdt på sine røtter i lekmannsbevegelsen. Selv om handlinger som dåp, nattverd og gravferd i hovedsak utføres av forstander, er det vanlig at andre som har menighetens tillit utfører disse handlingene. Vigsel kan kun foretas av godkjent vigslingsmann, ettersom dette er regulert gjennom lov.		Menigheten har holdt på sine røtter i lekmannsbevegelsen. Selv om handlinger som dåp, nattverd og gravferd i hovedsak utføres av forstander, er det vanlig at andre som har menighetens tillit utfører disse handlingene. Vigsel kan kun foretas av godkjent vigslingsmann, ettersom dette er regulert gjennom lov.

Cnyborg på 20. jun. 2025 kl. 09:14

2025-06-20T09:14:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 09:14
Linje 18:		Linje 18:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* [https://snl.no/Guds_menighet_Veg%C3%A5rshei Guds menighet Vegårshei] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Guds_menighet_Veg%C3%A5rshei Guds menighet Vegårshei] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://gudsmenighet.no/~~var~~-historie/ Vår historie], Guds Menighet Vegårshei.		* [https://gudsmenighet.no/om-oss/historie Vår historie], Guds Menighet Vegårshei.
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Vegårshei kommune]]		[[Kategori:Vegårshei kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1889]]		[[Kategori:Etableringer i 1889]]
			{{artikkelkoord\|58.7490839\|N\|8.865964\|Ø}}

Cnyborg: Ny side: '''Guds Menighet Vegårshei''' er en evangelisk menighet som ble grunnlagt i 1889, i kjølvannet av den religiøse vekkelsen kjent som Vegårsheirørsla i de foregående tiåra.…

2020-11-25T10:45:59Z

Ny side: '''Guds Menighet Vegårshei''' er en evangelisk menighet som ble grunnlagt i 1889, i kjølvannet av den religiøse vekkelsen kjent som Vegårsheirørsla i de foregående tiåra.…

Ny side

'''[[Guds Menighet Vegårshei]]''' er en evangelisk menighet som ble grunnlagt i 1889, i kjølvannet av den religiøse vekkelsen kjent som [[Vegårsheirørsla]] i de foregående tiåra. Selv om opphavet til menigheten var et brudd med statskirka, har de i dag et godt forhold til Den norske kirke, og deltar i økumenisk arbeid gjennom [[Norges Kristne Råd]]. Omkring halvparten av de rundt tusen medlemmene er bosatt i [[Vegårshei kommune]], mens resten er fordelt på omkring seksti andre kommuner.

Menighetens tro er konservativ og pietistisk, men med en åpenhet overfor andre kirkesamfunn. Den lutherske arven er tydelig hos Guds Menighet Vegårshei, men det er også elementer fra andre kilder; blant annet er dåpssynet svært nær [[Metodisme|metodismens]]. Medlemskap i menigheten er avhengig av en personlig bekjennelse av troen på Jesus, og forstandere og to medlemmer av lederskapet må godkjenne nye medlemmer.

Guds menighet Vegårdshei må ikke forveksles med [[Guds Menighet (Lofoten)|Guds Menighet]] på [[Lofoten]]; de to er helt separate trossamfunn.

== Historie ==
Vegårsheirørsla hadde sitt utspring i [[Vrådal]] i [[Telemark]], og spredde seg utover i Telemark og [[Aust-Agder]]. Som navnet tilsier var det i Vegårshei den fikk sterkest fotfeste. De som slutta seg til rørsla der ville gjerne holde vekkelsesmøter i den lokale kirka, noe soknepresten var negativ til. I protest mot dette, og i skuffelse over at de ikke hadde klart å vinne over presten til sitt syn, meldte omkring 260 til 280 personer seg ut av statskirka og dannet Guds Menighed på Vegårsheien. En av de mest sentrale i dette var lensmann [[Knut Aas (1838–1908)|Knut Aas]] (1838–1908), som ofte omtales som menighetens grunnlegger. Med en drøy tiendedel av kommunens innbyggere som medlemmer var menigheten en av de mest levedyktige av de mange frimenighetene som oppsto i denne tida. Mens kommunens folketall har sunket noe, har menigheten bare fortsatt å vokse.

Kirkesamfunnet spredde seg noe ut over Vegårshei, og hadde menigheter i flere omkringliggende kommuner. Per 2020 er det meste av virksomheten sentrert rundt [[Vegårshei forsamlingshus]], men det er også noe aktivitet på [[Fine (Tvedestrand)|Fine]] i [[Tvedestrand kommune]] og ved [[Strengereid forsamlingshus]] ved [[Eydehavn]]. Det drives også misjonsarbeid i utlandet.

Menigheten organiserte seg med et eldsteråd som øverste organ, og en forstander (nå hovedpastor) som både åndelig og daglig leder. Opprinnelig kunne bare menn sitte i eldsterådet. En side ved Guds Menighet Vegårshei, og trolig en av grunnene til at menigheten har fortsatt å vokse, er evnen til fornyelse. Mange liknende menigheter med utspring i leksmannsbevegelsen har opplevd stagnasjon og frafall som følge av at tidene endrer seg, mens menighetens forståelse av verden har stått stille. En av konsekvensene av denne viljen til endring er at menigheten i senere år har erstatta eldsterådet med et lederskap, der både menn og kvinner deltar. Lederen har tittelen 'eldste'. Kvinner har forøvrig helt siden starten hatt stemmerett ved menighetsmøter og årskonferanser.

I 1903 var Guds Menighet Vegårshei med på å starte [[Dissentertinget]], og menigheten var dermed tidlig ute med å engasjere seg i økumenisk arbeid. Dissentertinget ble senere [[Norges Frikirkeråd]]; menigheten er ikke medlem der, men er med i Norges Kristne Råd.

Menigheten har holdt på sine røtter i lekmannsbevegelsen. Selv om handlinger som dåp, nattverd og gravferd i hovedsak utføres av forstander, er det vanlig at andre som har menighetens tillit utfører disse handlingene. Vigsel kan kun foretas av godkjent vigslingsmann, ettersom dette er regulert gjennom lov.

== Litteratur og kilder ==
* [https://snl.no/Guds_menighet_Veg%C3%A5rshei Guds menighet Vegårshei] i ''Store norske leksikon''.
* [https://gudsmenighet.no/var-historie/ Vår historie], Guds Menighet Vegårshei.
{{Bm}}
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Vegårshei kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1889]]