Gulbrand Lunde - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Dødsfallet */

2024-04-12T11:43:42Z

Dødsfallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:43
Linje 38:		Linje 38:
	Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.		Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.

	Ekteparet Lunde ble gravlagt ved [[Hopperstad kirke]]. En stortilt minnegudstjeneste, som også ble omtalt som en statsbegravelse, ble gjennomført i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo 1. november samme år.		Ekteparet Lunde ble gravlagt ved [[Hopperstad stavkyrkje\|Hopperstad kirke]]. En stortilt minnegudstjeneste, som også ble omtalt som en statsbegravelse, ble gjennomført i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo 1. november samme år.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 12. apr. 2024 kl. 11:19

2024-04-12T11:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}		{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}
	'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].		<onlyinclude>'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].</onlyinclude>

	Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].		Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Onsager-Stang-Lunde.jpg\|Fru Marie Lunde, sammen med [[Nasjonalgalleriet]]s direktør [[Søren Onsager]] og minister [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Stang]]. Gulbrand Lunde i bakgrunnen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1941-1942}}		{{thumb\|Onsager-Stang-Lunde.jpg\|Fru Marie Lunde, sammen med [[Nasjonalgalleriet]]s direktør [[Søren Onsager]] og minister [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Stang]]. Gulbrand Lunde i bakgrunnen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1941-1942}}
	Lunde ble [[9. april]] [[1940]] utnevnt til sosialminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]], men takket nei. Fra [[25. september]][[1940]] var han [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]], og kulturminister for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering]] fra [[1942]] fram til sin død høsten samme år.		Lunde ble [[9. april]] [[1940]] utnevnt til sosialminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]], men takket nei. Fra [[25. september]][[1940]] var han [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]], og kulturminister for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering]] fra [[1942]] fram til sin død høsten samme år.
			<onlyinclude>
	Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av [[reichskommissar]] [[Josef Terboven\|Terboven]], forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i [[Norge]]. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra [[vikingtiden]] frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.		Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av [[reichskommissar]] [[Josef Terboven\|Terboven]], forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i [[Norge]]. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra [[vikingtiden]] frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.

	Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm\|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.<ref name=vp /> Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket.		Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm\|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.<ref name=vp /> Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket.
			</onlyinclude>
	Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget\|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht\|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref>		Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget\|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht\|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:58:54Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:58
Linje 26:		Linje 26:
	Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm\|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.<ref name=vp /> Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket.		Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm\|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.<ref name=vp /> Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket.

	Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget\|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht\|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref>		Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget\|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht\|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref>

	Nettopp Lundes ekstreme nasjonalisme og hans brennende ønske om en tilbakeføring av selvstendighet fra tyskerne kan ha bidratt til hans plutselige død. Sammen med at han i 1942 angivelig skulle ha hjulpet den jødiske musikeren Ernst Glaser med å flykte til Sverige, skal dette ha fått tyskerne til å tvile på hans lojalitet. Det er i ettertid hevdet at han planla en flukt til England på den tiden han døde, og slike antityske holdninger være en forklaring på dette.<ref name=vp />		Nettopp Lundes ekstreme nasjonalisme og hans brennende ønske om en tilbakeføring av selvstendighet fra tyskerne kan ha bidratt til hans plutselige død. Sammen med at han i 1942 angivelig skulle ha hjulpet den jødiske musikeren Ernst Glaser med å flykte til Sverige, skal dette ha fått tyskerne til å tvile på hans lojalitet. Det er i ettertid hevdet at han planla en flukt til England på den tiden han døde, og slike antityske holdninger være en forklaring på dette.<ref name=vp />

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:29:11Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:29
Linje 51:		Linje 51:
	* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.

	{{DEFAULTSORT: Lunde, Gulbrand }}		{{DEFAULTSORT:Lunde, Gulbrand }}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Marthe Glad: F1

2022-05-19T12:14:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 12:14
Linje 51:		Linje 51:
	* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.

	~~{{F-merkingsforslag}}~~
	{{DEFAULTSORT: Lunde, Gulbrand }}		{{DEFAULTSORT: Lunde, Gulbrand }}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 65:		Linje 64:
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Kallrustad på 2. jul. 2021 kl. 07:31

2021-07-02T07:31:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}		{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}
	{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}		{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}
	'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var ~~en norsk~~ kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].		'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].

	Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].		Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].

PaulVIF på 29. nov. 2020 kl. 11:01

2020-11-29T11:01:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}		{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}
			{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}
	'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].		'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].

Linje 37:		Linje 38:
	Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.		Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.

	Ekteparet Lunde ble gravlagt ved [[Hopperstad kirke]]. En stortilt minnegudstjeneste, som også ble omtalt som en statsbegravelse, ble gjennomført i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo.		Ekteparet Lunde ble gravlagt ved [[Hopperstad kirke]]. En stortilt minnegudstjeneste, som også ble omtalt som en statsbegravelse, ble gjennomført i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo 1. november samme år.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-11-29T10:37:03Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 10:37
Linje 47:		Linje 47:
	* Fløgstad, Kjartan: ''Grense Jakobselv'', Gyldendal 2009, Oslo, ISBN 9788205396074		* Fløgstad, Kjartan: ''Grense Jakobselv'', Gyldendal 2009, Oslo, ISBN 9788205396074
	* Sørensen, Øystein: ''Hitler eller Quisling. Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling 1940 – 1945'', J.W. Cappelens Forlag 1989, Oslo, ISBN 9788202119928		* Sørensen, Øystein: ''Hitler eller Quisling. Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling 1940 – 1945'', J.W. Cappelens Forlag 1989, Oslo, ISBN 9788202119928
	* ''Marie og Gulbrand Lunde : Liv i kamp for Norge'', Rikspropagandaledelsen, [[Blix Forlag]] Oslo, 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062906058}}.		* Minnebok fra NS-ledelsen: ''Marie og Gulbrand Lunde : Liv i kamp for Norge'', Rikspropagandaledelsen, [[Blix Forlag]] Oslo, 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062906058}}.
	* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-11-29T10:32:54Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 10:32
Linje 47:		Linje 47:
	* Fløgstad, Kjartan: ''Grense Jakobselv'', Gyldendal 2009, Oslo, ISBN 9788205396074		* Fløgstad, Kjartan: ''Grense Jakobselv'', Gyldendal 2009, Oslo, ISBN 9788205396074
	* Sørensen, Øystein: ''Hitler eller Quisling. Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling 1940 – 1945'', J.W. Cappelens Forlag 1989, Oslo, ISBN 9788202119928		* Sørensen, Øystein: ''Hitler eller Quisling. Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling 1940 – 1945'', J.W. Cappelens Forlag 1989, Oslo, ISBN 9788202119928
			* ''Marie og Gulbrand Lunde : Liv i kamp for Norge'', Rikspropagandaledelsen, [[Blix Forlag]] Oslo, 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062906058}}.
	* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708000812\|Gulbrand Lunde}}.

PaulVIF: /* Dødsfallet */

2020-04-11T12:45:32Z

Dødsfallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 12:45
Linje 31:		Linje 31:
	==Dødsfallet==		==Dødsfallet==

	Den 25. oktober 1942 var ekteparet Lunde på vei fra [[Ålesund]] til [[Åndalsnes]] med bil. På ferjeleiet [[Våge (Rauma)\|Våge]] nær [[Vågstranda]] ble de stoppa av en tysk vakt. Bilen sto med forhjulene på ferjelemmen og bakhjulene på kaia, og brått bevegde ferja seg. Bilen gikk i sjøen, og ~~passasjerene~~ klarte ikke å komme seg ut. De drukna på fem meters dyp. Ulykka ble etterforska av både norsk og tysk politi, og man kom til at det var en feil på den vridbare propellen som førte til at ferja kom i bevegelse.		Den 25. oktober 1942 var ekteparet Lunde på vei fra [[Ålesund]] til [[Åndalsnes]] med bil. Med i bilen satt også NS-fylkesmann/NS-fylkesfører [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]]. På ferjeleiet [[Våge (Rauma)\|Våge]] nær [[Vågstranda]] ble de stoppa av en tysk vakt. Bilen sto med forhjulene på ferjelemmen og bakhjulene på kaia, og brått bevegde ferja seg. Bilen gikk i sjøen, og ekteparet Lunde klarte ikke å komme seg ut. De drukna på fem meters dyp. Ulykka ble etterforska av både norsk og tysk politi, og man kom til at det var en feil på den vridbare propellen som førte til at ferja kom i bevegelse.

	Det ble ikke publisert noen forklaring på ulykka i media, noe som førte til at det oppsto mange rykter og konspirasjonsteorier. Både selvmord og attentat ble omtalt, og noen mente at det kunne ha vært et attentat utført av tyskerne for å kvitte seg med en brysom minister.		Det ble ikke publisert noen forklaring på ulykka i media, noe som førte til at det oppsto mange rykter og konspirasjonsteorier. Både selvmord og attentat ble omtalt, og noen mente at det kunne ha vært et attentat utført av tyskerne for å kvitte seg med en brysom minister. Denne teorien ble styrket av at også Astrup var med i bilen, som Lunde sto han også for en mer selvstendig linje overfor tyskerne. Men at Astrup kom seg unna, medførte også spekulasjoner.

	Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.		Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}		{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}
	'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].		<onlyinclude>'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].</onlyinclude>

	Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].		Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Onsager-Stang-Lunde.jpg\|Fru Marie Lunde, sammen med [[Nasjonalgalleriet]]s direktør [[Søren Onsager]] og minister [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Stang]]. Gulbrand Lunde i bakgrunnen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1941-1942}}		{{thumb\|Onsager-Stang-Lunde.jpg\|Fru Marie Lunde, sammen med [[Nasjonalgalleriet]]s direktør [[Søren Onsager]] og minister [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Stang]]. Gulbrand Lunde i bakgrunnen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1941-1942}}
	Lunde ble [[9. april]] [[1940]] utnevnt til sosialminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]], men takket nei. Fra [[25. september]][[1940]] var han [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]], og kulturminister for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering]] fra [[1942]] fram til sin død høsten samme år.		Lunde ble [[9. april]] [[1940]] utnevnt til sosialminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]], men takket nei. Fra [[25. september]][[1940]] var han [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]], og kulturminister for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering]] fra [[1942]] fram til sin død høsten samme år.
			<onlyinclude>
	Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av [[reichskommissar]] [[Josef Terboven\|Terboven]], forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i [[Norge]]. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra [[vikingtiden]] frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.		Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av [[reichskommissar]] [[Josef Terboven\|Terboven]], forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i [[Norge]]. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra [[vikingtiden]] frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.

	Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm\|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.<ref name=vp /> Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket.		Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm\|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.<ref name=vp /> Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket.
			</onlyinclude>
	Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget\|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht\|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref>		Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget\|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht\|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}		{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}
	{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}		{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}
	'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var ~~en norsk~~ kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].		'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].

	Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].		Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende [[Veøy kommune]] over til [[Eidsbygda]] i det daværende [[Eid kommune (Møre og Romsdal)\|Eid kommune]] i [[Romsdal]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}		{{thumb\|Gulbrand Lunde.jpg\|Gulbrand Lunde\|Riksarkivet}}
			{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til [[Herman Harris Aall]] i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}
	'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].		'''[[Gulbrand Lunde\|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].

Linje 37:		Linje 38:
	Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.		Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]], men fundamentene skal være synlige.

	Ekteparet Lunde ble gravlagt ved [[Hopperstad kirke]]. En stortilt minnegudstjeneste, som også ble omtalt som en statsbegravelse, ble gjennomført i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo.		Ekteparet Lunde ble gravlagt ved [[Hopperstad kirke]]. En stortilt minnegudstjeneste, som også ble omtalt som en statsbegravelse, ble gjennomført i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo 1. november samme år.

	== Referanser ==		== Referanser ==