Gullgammen - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 13:28

2026-02-19T13:28:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 13:28
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Samisk historie og kultur]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|70.94581\|N\|25.6501\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:12:11Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:12
Linje 56:		Linje 56:

	==Kilde==		==Kilde==
	*Artikkelen jeg refererer til stod i daværende Finmarksposten den 9. oktober 1975 s. 6 og har tittelen «Bær-familien forlater Gullgammen». {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_19751009_109_117_1}}		*Artikkelen jeg refererer til stod i daværende Finmarksposten den 9. oktober 1975 s. 6 og har tittelen «Bær-familien forlater Gullgammen». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_19751009_109_117_1}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:42:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:42
Linje 59:		Linje 59:


	[[Kategori: Nordkapp kommune]]		[[Kategori:Nordkapp kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Samisk historie og kultur]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «har har» til «har»

2023-08-21T07:11:21Z

Teksterstatting – «har har» til «har»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 07:11
Linje 24:		Linje 24:
	«Nei, jeg er vant med å bo alene sammen med familien, og hadde mannen min levd, ville jeg fortsatt å bo her.»		«Nei, jeg er vant med å bo alene sammen med familien, og hadde mannen min levd, ville jeg fortsatt å bo her.»

	På spørsmålet om ikke tida har kunnet bli lang og ensformig, svarte hun at det har vært nok å ta seg til. Hun ~~har~~ har hatt fjøs, og syr skaller og pesker som hun selger.		På spørsmålet om ikke tida har kunnet bli lang og ensformig, svarte hun at det har vært nok å ta seg til. Hun har hatt fjøs, og syr skaller og pesker som hun selger.

	«I midten av denne måneden slakter jeg sauene, stenger vannet og spikrer for vinduene.»		«I midten av denne måneden slakter jeg sauene, stenger vannet og spikrer for vinduene.»

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:20:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:20
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Samisk historie og kultur]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
			{{bm}}

Siri Iversen: lenke til avisartikkel

2019-02-18T10:04:49Z

lenke til avisartikkel

Artististicus: /* Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida, datra Ida kom dit etter krigen */

2019-01-09T15:16:21Z

Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida, datra Ida kom dit etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 15:16
Linje 30:		Linje 30:
	Johan og Berit Bær fikk mange barn, i alt ti, og da Berit som den siste fastboende flyttet fra Gullgammen i oktober det året, hadde hun bodd her i 48 år.		Johan og Berit Bær fikk mange barn, i alt ti, og da Berit som den siste fastboende flyttet fra Gullgammen i oktober det året, hadde hun bodd her i 48 år.

	==~~Wilhelm og Marie Tapio bodde~~ i Gullgammen ~~i førkrigstida, datra Ida kom dit etter krigen~~==		==Tapiofamilien i Gullgammen==
	Wilhelm og Marie Tapio slo seg ned og ble boende i Gullgammen. Han var født i 1876, i det som da var Storfyrstedømmet Finland, og lå under Russland, og hun i 1873 samme sted. De fikk seks barn. Av dem var det bare Ida som kom til å bli boende i Gullgammen som voksen.		Wilhelm og Marie Tapio slo seg ned og ble boende i Gullgammen. Han var født i 1876, i det som da var Storfyrstedømmet Finland, og lå under Russland, og hun i 1873 samme sted. De fikk seks barn. Av dem var det bare Ida som kom til å bli boende i Gullgammen som voksen.

Artististicus på 9. jan. 2019 kl. 15:15

2019-01-09T15:15:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gullgammen''' ligger i [[Magerøysundet]] i Nordkapp kommune, hadde 20 til 30 fastboende like etter krigen. I dag er det et populært utfarsted.		'''Gullgammen''' ligger i [[Magerøysundet]] i Nordkapp kommune, hadde 20 til 30 fastboende like etter krigen. I dag er det et populært utfarsted.

	==Gullgammen ~~i Magerøysundet~~==		==Bærfamilien i Gullgammen==
	Til Gullgammen i [[Magerøysundet]] kom Berit, den unge samejenta i 1927. Hun kom fra [[Karasjok]] og slo seg ned og ble en av de fastboende sammen med ektemannen, reidriftsamen Johan Bær.		Til Gullgammen i [[Magerøysundet]] kom Berit, den unge samejenta i 1927. Hun kom fra [[Karasjok]] og slo seg ned og ble en av de fastboende sammen med ektemannen, reidriftsamen Johan Bær.

Artististicus: /* Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida */

2018-11-22T09:19:47Z

Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 09:19
Linje 30:		Linje 30:
	Johan og Berit Bær fikk mange barn, i alt ti, og da Berit som den siste fastboende flyttet fra Gullgammen i oktober det året, hadde hun bodd her i 48 år.		Johan og Berit Bær fikk mange barn, i alt ti, og da Berit som den siste fastboende flyttet fra Gullgammen i oktober det året, hadde hun bodd her i 48 år.

	==Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida==		==Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida, datra Ida kom dit etter krigen==
	Wilhelm og Marie Tapio slo seg ned og ble boende i Gullgammen. Han var født i 1876, i det som da var Storfyrstedømmet Finland, og lå under Russland, og hun i 1873 samme sted. De fikk seks barn. Av dem var det bare Ida som kom til å bli boende i Gullgammen som voksen.		Wilhelm og Marie Tapio slo seg ned og ble boende i Gullgammen. Han var født i 1876, i det som da var Storfyrstedømmet Finland, og lå under Russland, og hun i 1873 samme sted. De fikk seks barn. Av dem var det bare Ida som kom til å bli boende i Gullgammen som voksen.

Artististicus: /* Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida */

2018-11-22T09:07:48Z

Wilhelm og Marie Tapio bodde i Gullgammen i førkrigstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 09:07
Linje 35:		Linje 35:
	Ida, som kom til verden i 1897, ble gift med Paul. Før han kom til Honningsvåg, hadde han arbeidet ved Birtavarre gruver i Kåfjordalen, kanskje helt til driften der ble nedlagt i 1919, og het Paulsen til etternavn.		Ida, som kom til verden i 1897, ble gift med Paul. Før han kom til Honningsvåg, hadde han arbeidet ved Birtavarre gruver i Kåfjordalen, kanskje helt til driften der ble nedlagt i 1919, og het Paulsen til etternavn.

	Wilhelm og Marie Tapios hus i Gullgammen - Samuli Paulaharju 1931-33		Bildet av Wilhelm og Marie Tapios hus i Gullgammen, kommer med foto tatt av Samuli Paulaharju som var her i tida mellom 1931-33.

	Ida og Paul Paulsen fikk ingen barn, men nevøen Trygg som ble født i 1927, og som kanskje trådte sine barnesko hjemme i Tana, vokste opp hos dem. Familien bodde like ved Robertsenbruket mens Trygg gjorde seg ferdig med skolegangen. Deretter flyttet de til Bismarhallen. Herfra drev de fiske og litt jordbruk.		Ida og Paul Paulsen fikk ingen barn, men nevøen Trygg som ble født i 1927, og som kanskje trådte sine tidligste barnesko hjemme i Tana, vokste opp hos dem. Familien bodde like ved Robertsenbruket i Honningsvåg mens Trygg gjorde seg ferdig med skolegangen. Deretter flyttet de til Bismarhallen, i Magerøysundet. Herfra drev de fiske og litt jordbruk.

	Etter krigen flyttet Ida, Paul og Trygg til Gullhammen. Hit kom de, som så mange andre, med hver sine to tomme hender. En robåt og litt fiskeredskaper hadde de nok fått tak i. Kan hende var de blant de heldige som fikk utlevert ei ku, eller et par sauer av myndighetene i den første tida etter krigen, men det vet vi ikke. De gikk uansett i gang med å få bygd opp sitt småbruk, der Ida hadde vokst opp, tatt del i arbeidet, plukket bær og sikkert også vært ute og fisket.		Etter krigen flyttet Ida, Paul og Trygg til Gullhammen. Hit kom de, som så mange andre, med hver sine to tomme hender. En robåt og litt fiskeredskaper hadde de nok fått tak i. Kan hende var de blant de heldige som fikk utlevert ei ku, eller et par sauer av myndighetene i den første tida etter krigen, men det vet vi ikke. De gikk uansett i gang med å få bygd opp sitt småbruk, der Ida hadde vokst opp, tatt del i arbeidet, plukket bær og sikkert også vært ute og fisket.
Linje 53:		Linje 53:
	Så kom fraflyttingspøkelset, dit som til så mange av småplassene rundt om. Fraflyttingen fra Gullgammen begynte, også her.		Så kom fraflyttingspøkelset, dit som til så mange av småplassene rundt om. Fraflyttingen fra Gullgammen begynte, også her.

	Bildet ble tatt i 1931 av den finske folkelivsgranskeren Samuli Paulaharju. I Gullgammen møtte han både samer og innvandra finlendere og ~~en som i alle fall hadde blitt født i Russland.~~		Bildet ble tatt en gang i tid mellom 1931 og 1933 av den finske folkelivsgranskeren Samuli Paulaharju som da var her. I Gullgammen møtte han både samer og innvandra finlendere og innvandra finlendere.

	Det er ikke godt å si hvem som holdt til i den nærmeste boligen, om noen i det hele tatt. Det blir fortalt at Berit og Johan Bær hadde bodd her, da de var unge, og antakelig bare om somrene mens reinflokken var på Magerøya, og det kan kanskje stemme.

	==Kilde==		==Kilde==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gullgammen''' ligger i [[Magerøysundet]] i Nordkapp kommune, hadde 20 til 30 fastboende like etter krigen. I dag er det et populært utfarsted.		'''[[Gullgammen]]''' ligger i [[Magerøysundet]] i [[Nordkapp kommune]], hadde 20 til 30 fastboende like etter krigen. I dag er det et populært utfarsted.

	==Bærfamilien i Gullgammen==		==Bærfamilien i Gullgammen==
Linje 10:		Linje 10:
	»En vinter rodde vi i februar-mars. Bitende kaldt var det, og vind. Jeg tror vi brukte nærmere seks timer da vi skulle tilbake.»		»En vinter rodde vi i februar-mars. Bitende kaldt var det, og vind. Jeg tror vi brukte nærmere seks timer da vi skulle tilbake.»

	Etter hvert som barna kom i skolealder, måtte de reise bort og bo på internat, de første gikk på skole Repvåg. Da internatet på Sarnes kom, gikk de på skole der. I hver skoleferie måtte barna hentes hjem og bringes tilbake.		Etter hvert som barna kom i skolealder, måtte de reise bort og bo på internat, de første gikk på skole i [[Repvåg]]. Da internatet på [[Sarnes]] kom, gikk de på skole der. I hver skoleferie måtte barna hentes hjem og bringes tilbake.

	«Før vi fikk motorbåten, måtte vi ro. Om sommeren gikk det bra, men i jule- og påskeferien var det ofte styggevær. Da måtte jeg springe over fjellet og rundt Sarnesfjorden for å hente dem hjem.»		«Før vi fikk motorbåten, måtte vi ro. Om sommeren gikk det bra, men i jule- og påskeferien var det ofte styggevær. Da måtte jeg springe over fjellet og rundt [[Sarnesfjorden]] for å hente dem hjem.»

	Det var om lag 20-25 fastboende i Gullgammen på 1950 og 1960-tallet. I huset til den nærmeste naboen vokste det opp fem barn. Og familien på den andre sida hadde i alle fall et par-tre som gikk på skole på Sarnes. Hver sommer kom det i tillegg en familie med seks barn innover og ble der i et par måneder.		Det var om lag 20-25 fastboende i Gullgammen på 1950 og 1960-tallet. I huset til den nærmeste naboen vokste det opp fem barn. Og familien på den andre sida hadde i alle fall et par-tre som gikk på skole på Sarnes. Hver sommer kom det i tillegg en familie med seks barn innover og ble der i et par måneder.
Linje 33:		Linje 33:
	Wilhelm og Marie Tapio slo seg ned og ble boende i Gullgammen. Han var født i 1876, i det som da var Storfyrstedømmet Finland, og lå under Russland, og hun i 1873 samme sted. De fikk seks barn. Av dem var det bare Ida som kom til å bli boende i Gullgammen som voksen.		Wilhelm og Marie Tapio slo seg ned og ble boende i Gullgammen. Han var født i 1876, i det som da var Storfyrstedømmet Finland, og lå under Russland, og hun i 1873 samme sted. De fikk seks barn. Av dem var det bare Ida som kom til å bli boende i Gullgammen som voksen.

	Ida, som kom til verden i 1897, ble gift med Paul. Før han kom til Honningsvåg, hadde han arbeidet ved Birtavarre gruver i Kåfjordalen, kanskje helt til driften der ble nedlagt i 1919, og het Paulsen til etternavn.		Ida, som kom til verden i 1897, ble gift med Paul. Før han kom til Honningsvåg, hadde han arbeidet ved [[Birtavarre gruver]] i [[Kåfjordalen]], kanskje helt til driften der ble nedlagt i 1919, og het Paulsen til etternavn.

	Bildet av Wilhelm og Marie Tapios hus i Gullgammen, kommer med foto tatt av Samuli Paulaharju som var her i tida mellom 1931-33.		Bildet av Wilhelm og Marie Tapios hus i Gullgammen, kommer med foto tatt av Samuli Paulaharju som var her i tida mellom 1931-33.

	Ida og Paul Paulsen fikk ingen barn, men nevøen Trygg som ble født i 1927, og som kanskje trådte sine tidligste barnesko hjemme i Tana, vokste opp hos dem. Familien bodde like ved Robertsenbruket i Honningsvåg mens Trygg gjorde seg ferdig med skolegangen. Deretter flyttet de til Bismarhallen, i Magerøysundet. Herfra drev de fiske og litt jordbruk.		Ida og Paul Paulsen fikk ingen barn, men nevøen Trygg som ble født i 1927, og som kanskje trådte sine tidligste barnesko hjemme i [[Tana kommune\|Tana]], vokste opp hos dem. Familien bodde like ved [[Robertsenbruket]] i Honningsvåg mens Trygg gjorde seg ferdig med skolegangen. Deretter flyttet de til [[Bismarhallen]], i Magerøysundet. Herfra drev de fiske og litt jordbruk.

	Etter krigen flyttet Ida, Paul og Trygg til Gullhammen. Hit kom de, som så mange andre, med hver sine to tomme hender. En robåt og litt fiskeredskaper hadde de nok fått tak i. Kan hende var de blant de heldige som fikk utlevert ei ku, eller et par sauer av myndighetene i den første tida etter krigen, men det vet vi ikke. De gikk uansett i gang med å få bygd opp sitt småbruk, der Ida hadde vokst opp, tatt del i arbeidet, plukket bær og sikkert også vært ute og fisket.		Etter krigen flyttet Ida, Paul og Trygg til Gullhammen. Hit kom de, som så mange andre, med hver sine to tomme hender. En robåt og litt fiskeredskaper hadde de nok fått tak i. Kan hende var de blant de heldige som fikk utlevert ei ku, eller et par sauer av myndighetene i den første tida etter krigen, men det vet vi ikke. De gikk uansett i gang med å få bygd opp sitt småbruk, der Ida hadde vokst opp, tatt del i arbeidet, plukket bær og sikkert også vært ute og fisket.
Linje 53:		Linje 53:
	Så kom fraflyttingspøkelset, dit som til så mange av småplassene rundt om. Fraflyttingen fra Gullgammen begynte, også her.		Så kom fraflyttingspøkelset, dit som til så mange av småplassene rundt om. Fraflyttingen fra Gullgammen begynte, også her.

	Bildet ble tatt en gang i tid mellom 1931 og 1933 av den finske folkelivsgranskeren Samuli Paulaharju som da var her. I Gullgammen møtte han både samer ~~og innvandra finlendere~~ og innvandra finlendere.		Bildet ble tatt en gang i tid mellom 1931 og 1933 av den finske folkelivsgranskeren [[Samuli Paulaharju]] som da var her. I Gullgammen møtte han både samer og innvandra finlendere.

	==Kilde==		==Kilde==
	*Artikkelen jeg refererer til stod i daværende Finmarksposten den 9. oktober 1975 og ~~hadde~~ tittelen «Bær-familien forlater Gullgammen».		*Artikkelen jeg refererer til stod i daværende Finmarksposten den 9. oktober 1975 s. 6 og har tittelen «Bær-familien forlater Gullgammen». {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_19751009_109_117_1}}


	[[Kategori: Nordkapp kommune]]		[[Kategori: Nordkapp kommune]]
			[[Kategori:Grender og bygdelag]]
			[[Kategori:Samisk historie og kultur]]