Gullnes kobberverk - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-06-25T07:36:49Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 07:36
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Etableringer i 1524]]		[[Kategori:Etableringer i 1524]]
	[[Kategori:Opphør i 1888]]		[[Kategori:Opphør i 1888]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Sachsen]]

Rool på 20. jan. 2024 kl. 19:28

2024-01-20T19:28:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 19:28
Linje 35:		Linje 35:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:~~Kart_NGU_609~~-01_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)		Fil:Kart_NGU_607-01_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
	Fil:~~Kart_NGU_609~~-02_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)		Fil:Kart_NGU_607-02_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
	Fil:Gimsøydaleren_1130_b_1.jpg\|Gimsøydaleren med Kong Christian III på forsiden (adversen).{{byline\|Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO}}		Fil:Gimsøydaleren_1130_b_1.jpg\|Gimsøydaleren med Kong Christian III på forsiden (adversen).{{byline\|Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO}}
	</gallery>		</gallery>

Rool på 20. jan. 2024 kl. 17:26

2024-01-20T17:26:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 17:26
Linje 10:		Linje 10:
	100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som for eksempel [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.		100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som for eksempel [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.

	Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:		Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het at «det var et øyensynlig rikt og sølvholdig verk.»

	~~<blockquote>~~
	~~«at det~~ var et øyensynlig rikt og sølvholdig verk.»
	~~</blockquote>~~

	Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]].		Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540\|bondeopprøret i 1540]].

	Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble henrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret».		Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble henrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret».

	Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett:		Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: «Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler».
	~~<blockquote>~~
	«Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler».
	~~</blockquote>~~

	De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger.		De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger.
Linje 44:		Linje 37:
	Fil:Kart_NGU_609-01_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)		Fil:Kart_NGU_609-01_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
	Fil:Kart_NGU_609-02_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)		Fil:Kart_NGU_609-02_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
	Fil:Gimsøydaleren_1130_b_1.jpg\|Gimsøydaleren med Kong Christian 3. på forsiden (adversen).{{byline\|Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO}}		Fil:Gimsøydaleren_1130_b_1.jpg\|Gimsøydaleren med Kong Christian III på forsiden (adversen).{{byline\|Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO}}
	</gallery>		</gallery>

Rool på 20. jan. 2024 kl. 17:13

2024-01-20T17:13:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 17:13
Linje 37:		Linje 37:

	Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].		Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].

			Den første norske daleren, «Gimsøydaleren» ble preget av sølv fra Gullnes i 1546 på [[Gimsøy kloster]] i Skien.

Rool på 20. jan. 2024 kl. 17:04

2024-01-20T17:04:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 17:04
Linje 38:		Linje 38:
	Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].		Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].

	~~==Kart over bergverksområdet==~~
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Kart_NGU_609-01_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)		Fil:Kart_NGU_609-01_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
	Fil:Kart_NGU_609-02_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)		Fil:Kart_NGU_609-02_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
			Fil:Gimsøydaleren_1130_b_1.jpg\|Gimsøydaleren med Kong Christian 3. på forsiden (adversen).{{byline\|Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO}}
	</gallery>		</gallery>

Linje 47:		Linje 48:
	*Flatdal net: [http://flatdal.net/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 Bondeopprøret]		*Flatdal net: [http://flatdal.net/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 Bondeopprøret]
	*Hjartdal Historielag: [http://www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm Bondeopprøret]		*Hjartdal Historielag: [http://www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm Bondeopprøret]
	*NGU Bergarkivet: [https://www.ngu.no/filearchive/BArapporter/BA607.pdf Guldnes Kobberverk, Rapport nr. 607, R. Støren 1943]

	==Kilder==		==Kilder==
	*Bergit ~~Telnes~~: ''Opprøret i 1540''. (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret).		*Telnes, Bergit: ''Opprøret i 1540''. (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret).
	*Aslak ~~Torjusson~~: ''Upprøret i Telemark 1540''. (Årbok for Telemark 1970).		*Torjusson, Aslak: ''Upprøret i Telemark 1540''. (Årbok for Telemark 1970).
			*NGU Bergarkivet: [https://www.ngu.no/filearchive/BArapporter/BA607.pdf Guldnes Kobberverk, Rapport nr. 607, R. Støren 1943]

	{{artikkelkoord\|59.53217\|N\|8.45105\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.53217\|N\|8.45105\|Ø}}

	[[Kategori:Kobbergruver]]		[[Kategori:Kobbergruver]]
			[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]

Rool på 20. jan. 2024 kl. 14:18

2024-01-20T14:18:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 14:18
Linje 32:		Linje 32:

	== Slutten på gruvedriften ==		== Slutten på gruvedriften ==
	I [[1863]] ble «Kapteinsbygningen» satt opp, for den engelsk kapteinen John Daves som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble ~~det~~ for siste gang ~~prøvd å drive gruvedrift~~ på Gullnes, også ~~denne gangen~~ uten hell.		I [[1863]] ble «Kapteinsbygningen» satt opp, for den engelsk kapteinen John Daves som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble gruvedrift for siste gang forsøkt på Gullnes, også da uten hell.

	I [[1860]]-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom [[Hanakamjuvet]] til [[Kivledalen]]. Veien heter [[Gullnesvegen]] den dag i dag.		I [[1860]]-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom [[Hanakamjuvet]] til [[Kivledalen]]. Veien heter [[Gullnesvegen]] den dag i dag.

Rool: Lagt til to kart.

2024-01-20T14:13:15Z

Lagt til to kart.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 14:13
Linje 37:		Linje 37:

	Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].		Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].

			==Kart over bergverksområdet==
			<gallery>
			Fil:Kart_NGU_609-01_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
			Fil:Kart_NGU_609-02_Guldnes_Kobberverk.jpg\|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
			</gallery>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://flatdal.net/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 ~~Flatdal net -~~ Bondeopprøret]		*Flatdal net: [http://flatdal.net/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 Bondeopprøret]
	*[http://www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm ~~Hjartdal Historielag -~~ Bondeopprøret]		*Hjartdal Historielag: [http://www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm Bondeopprøret]
	*NGU Bergarkivet: [https://www.ngu.no/filearchive/BArapporter/BA607.pdf Guldnes Kobberverk, Rapport nr. 607, R. Støren 1943]		*NGU Bergarkivet: [https://www.ngu.no/filearchive/BArapporter/BA607.pdf Guldnes Kobberverk, Rapport nr. 607, R. Støren 1943]

Rool: Litt rydding +tekst.

2024-01-20T12:12:22Z

Litt rydding +tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sundsbarmvatnet.jpeg\|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.\|Siri Iversen (2010)}}'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] ~~et kobberverk~~ ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket.		<onlyinclude>{{thumb\|Sundsbarmvatnet.jpeg\|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.\|Siri Iversen (2010)}}

			'''[[Gullnes kobberverk]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] en kobbergruve ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca. 12 kilometer fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk – 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket.

	[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong [[Frederik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme\|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.		[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong [[Frederik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme\|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
Linje 6:		Linje 8:

	== Arbeidere fra Tyskland ==		== Arbeidere fra Tyskland ==
			100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som for eksempel [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.
	100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som ~~f. eks.~~ [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.

	Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:		Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:
Linje 28:		Linje 29:

	== En tragedie i 1619 ==		== En tragedie i 1619 ==

	I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; [[Gullnesvisen]].		I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; [[Gullnesvisen]].

	== Slutten på gruvedriften ==		== Slutten på gruvedriften ==
			I [[1863]] ble «Kapteinsbygningen» satt opp, for den engelsk kapteinen John Daves som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell.

	I [[~~1863~~]] ble ~~"Kapteinsbygningen" satt~~ opp~~, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i~~ [[~~1870~~]]. I [[~~1888~~]] ~~ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell~~.		I [[1860]]-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom [[Hanakamjuvet]] til [[Kivledalen]]. Veien heter [[Gullnesvegen]] den dag i dag.

	I [[~~1860~~]]~~-årene ble det bygget vei~~ fra ~~Seljord sentrum~~ og ~~opp gjennom~~ [[~~Hanakamjuvet~~]] ~~til~~ [[~~Kivledalen~~]]. ~~Veien heter~~ [[~~Gullnesvegen~~]] ~~den dag i dag.~~		Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].

			==Eksterne lenker==
			*[http://flatdal.net/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 Flatdal net - Bondeopprøret]
			*[http://www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm Hjartdal Historielag - Bondeopprøret]
			*NGU Bergarkivet: [https://www.ngu.no/filearchive/BArapporter/BA607.pdf Guldnes Kobberverk, Rapport nr. 607, R. Støren 1943]

	Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 km. fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg\|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].
	==Kilder==		==Kilder==

	*Bergit Telnes: ''Opprøret i 1540''. (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret).		*Bergit Telnes: ''Opprøret i 1540''. (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret).
	*Aslak Torjusson: ''Upprøret i Telemark 1540''. (Årbok for Telemark 1970).		*Aslak Torjusson: ''Upprøret i Telemark 1540''. (Årbok for Telemark 1970).

	~~==Eksterne lenker==~~		{{artikkelkoord\|59.53217\|N\|8.45105\|Ø}}
	*[http://flatdal.~~net/index~~.~~php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 Flatdal net - Bondeopprøret]~~
	*[http://www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm Hjartdal Historielag - Bondeopprøret]

	[[Kategori:Kobbergruver]]		[[Kategori:Kobbergruver]]

Rool: Rool flyttet siden Gullnes til Gullnes kobberverk: Endret til mer presist navn.

2024-01-20T09:57:33Z

Rool flyttet siden Gullnes til Gullnes kobberverk: Endret til mer presist navn.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 20. jan. 2024 kl. 09:57
(Ingen forskjell)

Rool på 29. okt. 2019 kl. 22:42

2019-10-29T22:42:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 22:42
Linje 20:		Linje 20:

	Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett:		Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett:
	<blockquote>«		<blockquote>
	~~Man~~ har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler».		«Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler».
	</blockquote>		</blockquote>