Gulskogen gård (Drammen) - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: galleri

2025-12-04T10:14:51Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 10:14
Linje 29:		Linje 29:
	Hovedalléen er på 263 meter og går parallelt med [[Drammenselva]]. I akse ut fra hovedbygget ligger det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en over 250 meter lang lindelabyrint. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.		Hovedalléen er på 263 meter og går parallelt med [[Drammenselva]]. I akse ut fra hovedbygget ligger det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en over 250 meter lang lindelabyrint. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.

	== Kilder ==		== Galleri==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0079 1.jpg\|Plan over Gulskogen gård fra 1916 med tilhørende hage. Oppmålt av Christian Fredrik Arbo (1876–1951). Illustrasjon hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916)
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0081 1.jpg\|Utsnitt av maleri av Gulskogen gård fra begynnelsen av 1800-tallet. Bilde hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916).
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0080 1.jpg\|Fasadene mot hage og gårdsplass. Bilder hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916).
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0082 1.jpg\|Lindeallé i hageanlegget. Bilde hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916).
			</gallery>

			==Kilder==
	*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1969&Category.ID=1155 «Gulskogen gård» av Einar Sørensen I: Terra Buskerud på www.historieboka.no]		*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1969&Category.ID=1155 «Gulskogen gård» av Einar Sørensen I: Terra Buskerud på www.historieboka.no]
	*[http://www.drammens.museum.no/dm/bygninger/gulskogen_gaard/gulskogen «Gulskogen»] hos [[Drammens Museum]]		*[http://www.drammens.museum.no/dm/bygninger/gulskogen_gaard/gulskogen «Gulskogen»] hos [[Drammens Museum]]
Linje 40:		Linje 48:
	[[Kategori:Gulskogen]]		[[Kategori:Gulskogen]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
	{{thumb\|No-nb digibok 2014051408272 0079 1.jpg\|Plan over [[Gulskogen gård (Drammen)]] med tilhørende hage. Oppmålt av Christian Fredrik Arbo (1876–1951). \|Illustrasjon hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916)\|}}
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

Emilhyttel: bilde

2025-12-04T09:22:42Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 09:22
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Gulskogen]]		[[Kategori:Gulskogen]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
			{{thumb\|No-nb digibok 2014051408272 0079 1.jpg\|Plan over [[Gulskogen gård (Drammen)]] med tilhørende hage. Oppmålt av Christian Fredrik Arbo (1876–1951). \|Illustrasjon hentet fra boken "Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede" av Schnitler, Carl W. og utgitt av Norsk folkemuseum (Kristiania, 1916)\|}}
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

PaulVIF: /* Bygningen */

2025-05-27T10:17:29Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:17
Linje 17:		Linje 17:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Den laftede hovedbygningens bordkledning er lagt spesielt for å likne mur og klassisk utsmykket med pilastre ~~(flate søyler)~~ og profilert listverk.		Den laftede hovedbygningens bordkledning er lagt spesielt for å likne mur og klassisk utsmykket med [[pilaster\|pilastre]] og profilert listverk.

	Innendørs åpnet en romslig trappehall midt i huset åpnet opp til symmeriske selskapsrom i begge etasjer. Gjennom store skyvevinduer (sash-windows) av engelsk modell, så man rett ut til haven og blomsterprakten. Planter ble også introdusert innendørs. Den ene sidefløyen der gartneren bodde inneholdt et stort veksthus der planter ble satt inn om vinteren.		Innendørs åpnet en romslig trappehall midt i huset åpnet opp til symmeriske selskapsrom i begge etasjer. Gjennom store skyvevinduer (sash-windows) av engelsk modell, så man rett ut til haven og blomsterprakten. Planter ble også introdusert innendørs. Den ene sidefløyen der gartneren bodde inneholdt et stort veksthus der planter ble satt inn om vinteren.

PaulVIF: /* Kilder */

2024-10-02T15:12:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2024 kl. 15:12
Linje 33:		Linje 33:
	*[http://www.drammens.museum.no/dm/bygninger/gulskogen_gaard/gulskogen «Gulskogen»] hos [[Drammens Museum]]		*[http://www.drammens.museum.no/dm/bygninger/gulskogen_gaard/gulskogen «Gulskogen»] hos [[Drammens Museum]]
	*Informasjonsskilt på stedet satt opp av Drammens museum.		*Informasjonsskilt på stedet satt opp av Drammens museum.
	*''Norske hager og parker'', s. 6. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=8}}.		*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 6. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=8}}.
	*{{kulturminne\|86592}}		*{{kulturminne\|86592}}

PaulVIF: /* Parken */

2024-09-29T05:21:23Z

Parken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2024 kl. 05:21
Linje 27:		Linje 27:
	Parken ble innviet i 1804, og var anlagt som en engelsk landskapspark der målet var å imiterer de klassiske landskapsidealer med naturlige trær, åpne gressflater og i harmoni med landskapets naturlige formasjoner. Nær huset er hagen strukturert symmetrisk, inspirert av eldre rennesansehager.		Parken ble innviet i 1804, og var anlagt som en engelsk landskapspark der målet var å imiterer de klassiske landskapsidealer med naturlige trær, åpne gressflater og i harmoni med landskapets naturlige formasjoner. Nær huset er hagen strukturert symmetrisk, inspirert av eldre rennesansehager.

	Hovedalléen er på 263 meter og går parallelt med [[Drammenselva]). I akse ut fra hovedbygget ligger det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en over 250 meter lang lindelabyrint. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.		Hovedalléen er på 263 meter og går parallelt med [[Drammenselva]]. I akse ut fra hovedbygget ligger det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en over 250 meter lang lindelabyrint. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Parken */

2024-09-29T05:21:07Z

Parken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2024 kl. 05:21
Linje 25:		Linje 25:

	== Parken ==		== Parken ==
	Parken ble innviet i 1804, og var anlagt som en engelsk landskapspark der målet var å imiterer de klassiske landskapsidealer med naturlige trær, åpne gressflater og i harmoni med landskapets naturlige formasjoner. Nær huset er hagen strukturert symmetrisk, inspirert av eldre rennesansehager. I akse ut fra hovedbygget ligger det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en over 250 meter lang lindelabyrint. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.		Parken ble innviet i 1804, og var anlagt som en engelsk landskapspark der målet var å imiterer de klassiske landskapsidealer med naturlige trær, åpne gressflater og i harmoni med landskapets naturlige formasjoner. Nær huset er hagen strukturert symmetrisk, inspirert av eldre rennesansehager.

			Hovedalléen er på 263 meter og går parallelt med [[Drammenselva]). I akse ut fra hovedbygget ligger det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en over 250 meter lang lindelabyrint. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Historikk */

2024-09-29T05:18:08Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2024 kl. 05:18
Linje 10:		Linje 10:
	== Historikk ==		== Historikk ==

	Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen, på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonden Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)\|Peter Nicolai Arbo]] og [[Anne Cathrine Collett]], som var blant byens rikeste borgere, kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en ~~30 mål~~ stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området.		Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen, på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonden Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)\|Peter Nicolai Arbo]] og [[Anne Cathrine Collett]], som var blant byens rikeste borgere, kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 40 [[dekar]] stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området.

	Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark, og gården ble forpaktet bort fram til den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo (1791–1868)\|Christian Fredrik Arbo]] (1791–1868) og hustru [[Marie Christiane Rosen]] (1796–1886), flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892) og hans nevø, arkitekten [[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]] (1876–1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958).		Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark, og gården ble forpaktet bort fram til den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo (1791–1868)\|Christian Fredrik Arbo]] (1791–1868) og hustru [[Marie Christiane Rosen]] (1796–1886), flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892) og hans nevø, arkitekten [[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]] (1876–1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958).

PaulVIF: /* Kilder */

2024-09-29T05:16:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2024 kl. 05:16
Linje 29:		Linje 29:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1969&Category.ID=1155 «Gulskogen gård» av Einar Sørensen I: Terra Buskerud på www.historieboka.no]		*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1969&Category.ID=1155 «Gulskogen gård» av Einar Sørensen I: Terra Buskerud på www.historieboka.no]
	*[http://www.drammens.museum.no/dm/bygninger/gulskogen_gaard/gulskogen «Gulskogen» ~~på www.drammensmuseum.no~~]		*[http://www.drammens.museum.no/dm/bygninger/gulskogen_gaard/gulskogen «Gulskogen»] hos [[Drammens Museum]]
	*Informasjonsskilt på stedet satt opp av Drammens museum.		*Informasjonsskilt på stedet satt opp av Drammens museum.
			*''Norske hager og parker'', s. 6. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=8}}.
	*{{kulturminne\|86592}}		*{{kulturminne\|86592}}

PaulVIF: /* Historikk */

2024-07-14T06:30:49Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2024 kl. 06:30
Linje 12:		Linje 12:
	Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen, på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonden Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)\|Peter Nicolai Arbo]] og [[Anne Cathrine Collett]], som var blant byens rikeste borgere, kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 30 mål stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området.		Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen, på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonden Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)\|Peter Nicolai Arbo]] og [[Anne Cathrine Collett]], som var blant byens rikeste borgere, kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 30 mål stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området.

	Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark, og gården ble forpaktet bort fram til den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo (1791–1868)\|Christian Fredrik Arbo]] (1791–1868) og hustru [[Marie Christiane Rosen]] (1796–1886), flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892) og arkitekten [[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]] (1876–1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958).		Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark, og gården ble forpaktet bort fram til den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo (1791–1868)\|Christian Fredrik Arbo]] (1791–1868) og hustru [[Marie Christiane Rosen]] (1796–1886), flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892) og hans nevø, arkitekten [[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]] (1876–1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958).

	Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo.		Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo.

PaulVIF: /* Historikk */

2024-07-13T20:43:59Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2024 kl. 20:43
Linje 12:		Linje 12:
	Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen, på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonden Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)\|Peter Nicolai Arbo]] og [[Anne Cathrine Collett]], som var blant byens rikeste borgere, kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 30 mål stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området.		Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen, på folkemunne «Gulskaugen», eid av den velstående bonden Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)\|Peter Nicolai Arbo]] og [[Anne Cathrine Collett]], som var blant byens rikeste borgere, kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 30 mål stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området.

	Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark, og gården ble forpaktet bort fram til den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo]] og hustru [[Marie Christiane Rosen]] (1796–1886), flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892) og arkitekten [[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]] (1876–1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958).		Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark, og gården ble forpaktet bort fram til den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, [[Christian Fredrik Arbo (1791–1868)\|Christian Fredrik Arbo]] (1791–1868) og hustru [[Marie Christiane Rosen]] (1796–1886), flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892) og arkitekten [[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]] (1876–1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren [[Ingeborg Arbo]] (1872-1958).

	Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo.		Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo.