Gunerius Pettersen (1826–1892) - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: lenke til forlagssystemet

2025-06-06T11:18:30Z

lenke til forlagssystemet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:18
Linje 8:		Linje 8:
	Den første butikken Pettersen drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]. Etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt, og starta opp der i 1854.		Den første butikken Pettersen drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]. Etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt, og starta opp der i 1854.

	I begynnelsen drev Pettersen ren bondehandel, men utvida etter hvert til forlagsvirksomhet med tekstiler, og manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev bedriften videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer på forlag. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.		I begynnelsen drev Pettersen ren bondehandel, men utvida etter hvert til [[forlagssystemet\|forlagsvirksomhet]] med tekstiler, og manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev bedriften videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer på forlag. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==

Ida Tolgensbakk: /* Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter */ legger til et komma

2025-06-06T11:17:09Z

Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter: legger til et komma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:17
Linje 6:		Linje 6:

	== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==		== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==
	Den første butikken Pettersen drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]. Etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854.		Den første butikken Pettersen drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]. Etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt, og starta opp der i 1854.

	I begynnelsen drev Pettersen ren bondehandel, men utvida etter hvert til forlagsvirksomhet med tekstiler, og manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev bedriften videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer på forlag. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.		I begynnelsen drev Pettersen ren bondehandel, men utvida etter hvert til forlagsvirksomhet med tekstiler, og manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev bedriften videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer på forlag. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T10:16:51Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 10:16
Linje 35:		Linje 35:
	* ''Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder''. Blix forlag 1936.		* ''Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder''. Blix forlag 1936.

	{{DEFAULTSORT:~~PETTERSEN~~, ~~GUNERIUS~~}}		{{DEFAULTSORT:Pettersen, Gunerius}}

	{{brugata}}		{{brugata}}

Ida Tolgensbakk: /* Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement */ lenker til forlagssystemet

2025-01-31T11:08:42Z

Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement: lenker til forlagssystemet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:08
Linje 11:		Linje 11:

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter som arbeidet på forlag og hvis varer ble solgt i forretningen i Oslo<ref>Swensen 1983, side 73</ref>. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] - kjent for sine dyktige vevere - for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:		{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter som arbeidet på forlag og hvis varer ble solgt i forretningen i Oslo<ref>Swensen 1983, side 73</ref>. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] - kjent for sine dyktige vevere - for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur etter [[forlagssystemet]] Gunerius satte i gang:

	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}}

Ida Tolgensbakk: Pirker i tekst, legger til referanse til Swensen 1983, pirker i litteraturlista.

2024-12-10T11:00:42Z

Pirker i tekst, legger til referanse til Swensen 1983, pirker i litteraturlista.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:52:23Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:52
Linje 30:		Linje 30:
	* Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070805031}}.		* Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070805031}}.
	* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.		* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.
	* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.		* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
	* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.		* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.
	* Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.		* Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.

Ida Tolgensbakk: pirk i ref

2023-08-07T10:44:07Z

pirk i ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 10:44
Linje 11:		Linje 11:

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>.		{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:

	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt ~~Næringsliv~~, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}}

	Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.		Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.
Linje 32:		Linje 32:
	* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.		* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
	* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.		* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.
			* Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.

	{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}		{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}

Marthe Glad: retter lenke

2023-03-08T10:38:12Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius ~~kjøpesenter~~\| Gunerius Pettersen ~~A/S~~]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius\| Gunerius Pettersen]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
	{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}		{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}

PaulVIF: /* Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement */

2023-02-24T12:56:23Z

Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 12:56
Linje 17:		Linje 17:
	Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.		Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.

	Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]] ~~dette året,~~ i kategorien tekstilindustri, for ~~"omfattende~~ virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede ~~Uldvarer"~~ (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref>

			I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]] i 1883 hvor han fikk sølvmedalje i kategorien tekstilindustri, for «omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer» (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale i landbruksavdelingen på samme utstilling for sine egg i kategorien Fjærkre.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement */

2023-02-23T07:28:00Z

Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2023 kl. 07:28
Linje 17:		Linje 17:
	Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.		Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.

	Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.		Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]] dette året, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}		{{thumb\|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg\|Portrett av Gunerius Pettersen\|maleri av [[Asta Nørregaard]]\|1902}}
	'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius ~~kjøpesenter~~\| Gunerius Pettersen ~~A/S~~]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].		'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius\| Gunerius Pettersen]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
	{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}		{{thumb\|Guneriuspettersensgrav.jpg\|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 11:00
Linje 6:		Linje 6:

	== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==		== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==
	Den første butikken ~~han~~ drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]~~, men etter~~ hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854.		Den første butikken Pettersen drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]. Etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854.

	I begynnelsen drev ~~Gunerius~~ ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev ~~Gunerius~~ videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer ~~til Gunerius~~. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.		I begynnelsen drev Pettersen ren bondehandel, men utvida etter hvert til forlagsvirksomhet med tekstiler, og manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev bedriften videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer på forlag. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

	== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==		== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
	{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt ~~på Gunerius~~. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:		{{thumb\|Annonse i Framgang 31 10 1896.png\|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter som arbeidet på forlag og hvis varer ble solgt i forretningen i Oslo<ref>Swensen 1983, side 73</ref>. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] - kjent for sine dyktige vevere - for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:

	{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}}		{{sitat\|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}}
Linje 27:		Linje 27:

	* {{hbr1-1\|pf01052055013684\|Gunerius Pettersen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055013684\|Gunerius Pettersen}}.
	* Foss, Frithjof 1884. Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling. Cammermeyer, Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111500017}}.		* Foss, Frithjof 1884. ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling''. Cammermeyer, Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111500017}}.
	* Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070805031}}.		* Juve, Jørgen (red.) 1952. ''Nordmenn i eventyr og virkelighet''. Programbyrået, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070805031}}.
	* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.		* Larssen, Aksel (red.) 1938. ''Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938''. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.
	* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.		* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
	* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.		* Sundt, Eilert 1867. ''Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris''. Kristiania.
	* Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.		* Swensen, Grete 1983. Industrialisering og håndverksomforming. ''Dugnad'' 2/3 Vol 9.
			* ''Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder''. Blix forlag 1936.

	{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}		{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}