Gunnar Eldjarn - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Gunnar Eldjarn båtbyggeri */

2026-01-07T09:30:02Z

Gunnar Eldjarn båtbyggeri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunnar Eldjarn.jpg\|Gunnar i båtskottet\|Gunnhild Forselv}}		{{thumb\|Gunnar Eldjarn.jpg\|Gunnar i båtskottet\|Gunnhild Forselv.}}
	'''[[Gunnar Eldjarn]]''' (født 1952 i [[Oslo]]) er kjent som båtbygger og formidler av kunnskap om [[Nordlandsbåt\|Nordlandsbåten]]. Han har omfattende erfaring fra regattaseiling med joller og kjølbåter fra [[Oslofjorden]]. Med den bakgrunn kom han til å interessere seg for Nordlandsbåten allerede fra begynnelsen av 1970-årene. Det har ført til at han hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å bygge og dokumentere Nordlandsbåten gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming til håndverket og kunnskapen om bruken av båtene.		'''[[Gunnar Eldjarn]]''' (født 1952 i [[Oslo]]) er kjent som båtbygger og formidler av kunnskap om [[Nordlandsbåt\|Nordlandsbåten]]. Han har omfattende erfaring fra regattaseiling med joller og kjølbåter fra [[Oslofjorden]]. Med den bakgrunn kom han til å interessere seg for Nordlandsbåten allerede fra begynnelsen av 1970-årene. Det har ført til at han hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å bygge og dokumentere Nordlandsbåten gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming til håndverket og kunnskapen om bruken av båtene.

Linje 26:		Linje 26:
	De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er laftet av older (or), og er et smykke i seg sjøl. Det er her de lager til det som er av beslag til båtene. De fikk både esse, ambolt og tenger fra en gammel slip like ved.		De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er laftet av older (or), og er et smykke i seg sjøl. Det er her de lager til det som er av beslag til båtene. De fikk både esse, ambolt og tenger fra en gammel slip like ved.

	Gunnar Eldjarn ~~fikk~~ Tromsø kommunes kulturvernpris ~~i 2025. Begrunnelsen~~ for ~~prisen:~~		I 2025 fikk Gunnar Eldjarn Tromsø kommunes kulturvernpris for sin innsats for å bevare båtbyggertradisjonen. Kulturvernpriskomiteen, som besto av Hallvard Birkeland, Anita Egge og Lars Echroll, pekte på at Eldjarn har bygd over femti nordlandsbåter i ulike størrelser, og at han har bidratt til at tradisjonen ikke dør ut.<ref>[https://tromso.kommune.no/nyheter/2025/12/disse-ble-hedret-med-pris-fra-kommunen-gratulerer Disse ble hedret med pris fra kommunen – gratulerer!].</ref>

	~~Kulturminnevern handler om~~ å ~~ta vare på kulturarv slik at det ikke går tapt~~. ~~Årets vinner~~ av ~~Tromsø kommunes kulturvernpris har rettet søkelys på både immateriell kulturarv~~, ~~båtbygging~~ og ~~kystkultur. Han har gjennom 50 års engasjement bygd over 50 nordlandsbåter. Denne båttypen har lang tradisjon i nord~~, ~~og er en del av Tromsøs viktige kystkultur, og identitet. Årets kulturvernpris tildeles båtbygger Gunnar~~ Eldjarn ~~for hans enestående innsats for å både bevare, bygge og formidle informasjon om nordlandsbåten. Fra sitt båtbyggerverksted i Håkøybotn,~~ har ~~Gunnar helt siden 1980 tallet og frem til i dag,~~ bygd nordlandsbåter i ~~mange~~ ulike størrelser~~. I tillegg har han bygd elvebåter, joller~~, og ~~ikke minst så~~ har ~~han~~ bidratt ~~i byggingen av verdens største vikingskip «Draken Harald Hårfagre».~~

	På 1970 tallet holdt båtbyggertradisjonen knyttet til nordlandsbåten på å dø ut med de som da kunne denne håndverkstradisjonen. Som en engasjert håndverker bidro Eldjarn til å bevare denne båttradisjonen, og han gikk i lære hos eldre båtbyggere, og fikk kunnskap innen håndverket. Gunnar Eldjarn har gjort et grundig arbeid med å bevare, bygge, og dokumentere eldre nordlandsbåter og han har intervjuet gamle brukere av nordlandsbåten og båtbyggere. Med denne viktige kunnskapen bidrar Eldjarn til at ~~denne håndverkstradisjonen~~ ikke dør ut. ~~Han er opptatt av at kunnskapen knyttet til båtbyggertradisjonen må videreføres, og han deler raust av sin kunnskap gjennom bøker, fagartikler og foredrag~~.

	~~Gjennom sitt engasjement som både båtbygger, og tradisjonsbærer, er Gunnar Eldjarn en verdig vinner av Tromsø kommunes kulturvernpris~~ 2025

	~~Kulturvernpriskomiteen som har vurdert årets prisvinner, består av Hallvard Birkeland, Anita Egge og Lars Echroll~~.

	== Byggeliste ==		== Byggeliste ==
Linje 136:		Linje 128:
	* Nr.98 2 roms spisse. Ola.		* Nr.98 2 roms spisse. Ola.
	* Nr.99 2 ½ roms kjeks til Tromsø. Terje.		* Nr.99 2 ½ roms kjeks til Tromsø. Terje.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 142:		Linje 137:
	* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984		* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984
	*[http://www.eldjarnbaat.no Eldjarnbaat.no]		*[http://www.eldjarnbaat.no Eldjarnbaat.no]
	*Tromsø kommunes kulturvernpris 2025, begrunnelse

	{{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}}

Groasto: lagt inn informasjon og begrunnelsen om at Gunnar Eldjarn fikk Tromsø kommunes kulturvernpris for 2025, lagt inn kilde på kildelista

2026-01-06T08:28:49Z

lagt inn informasjon og begrunnelsen om at Gunnar Eldjarn fikk Tromsø kommunes kulturvernpris for 2025, lagt inn kilde på kildelista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 08:28
Linje 25:		Linje 25:

	De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er laftet av older (or), og er et smykke i seg sjøl. Det er her de lager til det som er av beslag til båtene. De fikk både esse, ambolt og tenger fra en gammel slip like ved.		De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er laftet av older (or), og er et smykke i seg sjøl. Det er her de lager til det som er av beslag til båtene. De fikk både esse, ambolt og tenger fra en gammel slip like ved.

			Gunnar Eldjarn fikk Tromsø kommunes kulturvernpris i 2025. Begrunnelsen for prisen:

			Kulturminnevern handler om å ta vare på kulturarv slik at det ikke går tapt. Årets vinner av Tromsø kommunes kulturvernpris har rettet søkelys på både immateriell kulturarv, båtbygging og kystkultur. Han har gjennom 50 års engasjement bygd over 50 nordlandsbåter. Denne båttypen har lang tradisjon i nord, og er en del av Tromsøs viktige kystkultur, og identitet. Årets kulturvernpris tildeles båtbygger Gunnar Eldjarn for hans enestående innsats for å både bevare, bygge og formidle informasjon om nordlandsbåten. Fra sitt båtbyggerverksted i Håkøybotn, har Gunnar helt siden 1980 tallet og frem til i dag, bygd nordlandsbåter i mange ulike størrelser. I tillegg har han bygd elvebåter, joller, og ikke minst så har han bidratt i byggingen av verdens største vikingskip «Draken Harald Hårfagre».

			På 1970 tallet holdt båtbyggertradisjonen knyttet til nordlandsbåten på å dø ut med de som da kunne denne håndverkstradisjonen. Som en engasjert håndverker bidro Eldjarn til å bevare denne båttradisjonen, og han gikk i lære hos eldre båtbyggere, og fikk kunnskap innen håndverket. Gunnar Eldjarn har gjort et grundig arbeid med å bevare, bygge, og dokumentere eldre nordlandsbåter og han har intervjuet gamle brukere av nordlandsbåten og båtbyggere. Med denne viktige kunnskapen bidrar Eldjarn til at denne håndverkstradisjonen ikke dør ut. Han er opptatt av at kunnskapen knyttet til båtbyggertradisjonen må videreføres, og han deler raust av sin kunnskap gjennom bøker, fagartikler og foredrag.

			Gjennom sitt engasjement som både båtbygger, og tradisjonsbærer, er Gunnar Eldjarn en verdig vinner av Tromsø kommunes kulturvernpris 2025

			Kulturvernpriskomiteen som har vurdert årets prisvinner, består av Hallvard Birkeland, Anita Egge og Lars Echroll.

	== Byggeliste ==		== Byggeliste ==
Linje 132:		Linje 142:
	* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984		* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984
	*[http://www.eldjarnbaat.no Eldjarnbaat.no]		*[http://www.eldjarnbaat.no Eldjarnbaat.no]
			*Tromsø kommunes kulturvernpris 2025, begrunnelse

	{{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}}

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-12T09:52:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 09:52
Linje 134:		Linje 134:

	{{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}}


	[[Kategori:Båtbyggere]]		[[Kategori:Båtbyggere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1952]]		[[Kategori:Fødsler i 1952]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:03:10Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:03
Linje 7:		Linje 7:
	Gunnar Eldjarn kom i lære hos båtbygger Magne Pedersen på Kvaløya ved Tromsø i 1975 og fikk arbeide med han i 10 år, bare med et par års avbrudd for å gå på båtbyggerskole. I den perioden bygde de kravellbygde sjarker mellom 27 og 35 fot. De bygde også 6 Colin Archer skøyter mellom 32 og 37 fot. I tillegg til det bygde De om en hel del klinkasjarker, både Vollan og Gabrielsen-båter, til kravellskrog. De ble som regel samtidig forlenget. Det ble også reparert en masse sjarker i hans tid hos båtbygger Magne Pedersen.		Gunnar Eldjarn kom i lære hos båtbygger Magne Pedersen på Kvaløya ved Tromsø i 1975 og fikk arbeide med han i 10 år, bare med et par års avbrudd for å gå på båtbyggerskole. I den perioden bygde de kravellbygde sjarker mellom 27 og 35 fot. De bygde også 6 Colin Archer skøyter mellom 32 og 37 fot. I tillegg til det bygde De om en hel del klinkasjarker, både Vollan og Gabrielsen-båter, til kravellskrog. De ble som regel samtidig forlenget. Det ble også reparert en masse sjarker i hans tid hos båtbygger Magne Pedersen.

	Gunnar Eldjarn gikk på snekker- og båtbyggerlinja ved Saltdal videregående skole i 1976 - 1978. Der hadde han Harald Pedersen Brennes som lærer. Han var båtbygger i n`te generasjon, og startet som 5 åring, som var vanlig på de traktene. Han bygde spissbåter som liten, og bygde alt fra små sjarker hjemme ved gården, til store ishavsskuter på Drageslipen på Rognan. Han var et år ved et båtbyggeri på Son og var med og bygde bla. en 12-meter som ble solgt til Australia. I 1947 ble han første lærer ved båtbyggerlinja på yrkesskolen, og holdt seg der til 1980. En utrolig fagmann, pedagog, kamerat og venn som betydde mye for Gunnar.		Gunnar Eldjarn gikk på snekker- og båtbyggerlinja ved Saltdal videregående skole i 1976 - 1978. Der hadde han Harald Pedersen Brennes som lærer. Han var båtbygger i n'te generasjon, og startet som 5 åring, som var vanlig på de traktene. Han bygde spissbåter som liten, og bygde alt fra små sjarker hjemme ved gården, til store ishavsskuter på Drageslipen på Rognan. Han var et år ved et båtbyggeri på Son og var med og bygde bla. en 12-meter som ble solgt til Australia. I 1947 ble han første lærer ved båtbyggerlinja på yrkesskolen, og holdt seg der til 1980. En utrolig fagmann, pedagog, kamerat og venn som betydde mye for Gunnar.

	I 1983 var han hos Einar Bangstad i Bindalen. Der lærte han å bygge Bindals-båt. Einar var en pedagog av den gamle sorten. Han sa ikke så mye, men Gunnar måtte følge med. Når han sa noe, var det ikke bare viktig, det var helt sentralt. Det var ikke vanskelig å høre at utsagnene var mange generasjoner gamle. Han var suveren på prosedyrer og det å formidle essensen i det å forstå en nordlandsbåt. I hans familie hadde de bygd nordlandsbåter i mange generasjoner. Bestefaren til Einar hadde blant annet lært bort kunsten til legendariske båtbyggere som Johan Reppen og Øyvind Laukholm. Reppen bygde båter til han var godt over 90 år, og bygde rundt 1100 færinger!		I 1983 var han hos Einar Bangstad i Bindalen. Der lærte han å bygge Bindals-båt. Einar var en pedagog av den gamle sorten. Han sa ikke så mye, men Gunnar måtte følge med. Når han sa noe, var det ikke bare viktig, det var helt sentralt. Det var ikke vanskelig å høre at utsagnene var mange generasjoner gamle. Han var suveren på prosedyrer og det å formidle essensen i det å forstå en nordlandsbåt. I hans familie hadde de bygd nordlandsbåter i mange generasjoner. Bestefaren til Einar hadde blant annet lært bort kunsten til legendariske båtbyggere som Johan Reppen og Øyvind Laukholm. Reppen bygde båter til han var godt over 90 år, og bygde rundt 1100 færinger!

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:b» til «[[Kategori:B»

2023-11-24T13:11:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:b» til «[[Kategori:B»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:11
Linje 136:		Linje 136:


	[[Kategori:~~båtbyggere~~]]		[[Kategori:Båtbyggere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1952]]		[[Kategori:Fødsler i 1952]]

Marianne Wiig: formateringspirk

2023-08-02T12:18:21Z

formateringspirk

Kallrustad: korr.

2023-07-31T11:03:34Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 11:03
Linje 3:		Linje 3:

	== Læremesterne ==		== Læremesterne ==
	{{thumb\|Salarøy.jpg\|Fembøringen Salarøy\|kilde: Arctandria kystlag}}Båtbygging er et fag hvor kunnskapen og ferdighetene er vanskelige å suge av eget bryst. Gunnar var heldig å få være sammen med og lære av flere båtbyggere som har holdt på med faget i mange år. På 70 tallet var det fremdeles et miljø av gamlinger som holdt på og bygget båter på tradisjonelt vis og de ble Gunnars læremestere.		{{thumb\|Salarøy.jpg\|Fembøringen Salarøy\|kilde: Arctandria kystlag}}Båtbygging er et fag hvor kunnskapen og ferdighetene er vanskelige å suge av eget bryst. Gunnar var heldig å få være sammen med og lære av flere båtbyggere som har holdt på med faget i mange år. På 1970-tallet var det fremdeles et miljø av gamlinger som holdt på og bygget båter på tradisjonelt vis, og de ble Gunnars læremestere.


Linje 113:		Linje 113:
	* Nr.76 Kjeks til Trøndelag. Terje, ferdig jan 05.		* Nr.76 Kjeks til Trøndelag. Terje, ferdig jan 05.
	* Nr.77 2 ½ roms spisse til Kvaløya. Gunnar, ferdig feb 05.		* Nr.77 2 ½ roms spisse til Kvaløya. Gunnar, ferdig feb 05.
	* Nr.78 Treroring ~~til~~ til Kåfjord. Terje, ferdig mars 05.		* Nr.78 Treroring til Kåfjord. Terje, ferdig mars 05.
	* Nr.79 Tororing til Hammerfest. Gunnar, ferdig mars 05		* Nr.79 Tororing til Hammerfest. Gunnar, ferdig mars 05
	* Nr.80 Firroring til Nord Troms Museum. Ola, Terje og Gunnar. Ferdig juni 05.		* Nr.80 Firroring til Nord Troms Museum. Ola, Terje og Gunnar. Ferdig juni 05.

Thoni på 12. feb. 2016 kl. 15:14

2016-02-12T15:14:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunnar Eldjarn.jpg\|Gunnar i båtskottet\|Gunnhild Forselv}}		{{thumb\|Gunnar Eldjarn.jpg\|Gunnar i båtskottet\|Gunnhild Forselv}}
	'''[[Gunnar Eldjarn]]''' (født 1952 i [[Oslo]]) er kjent som båtbygger og formidler av kunnskap om [[Nordlandsbåten]]. Han har omfattende erfaring fra regattaseiling med joller og kjølbåter fra [[Oslofjorden]]. Med den bakgrunn kom han til å interessere seg for Nordlandsbåten allerede fra begynnelsen av 1970-årene. Det har ført til at han hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å bygge og dokumentere Nordlandsbåten gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming til håndverket og kunnskapen om bruken av båtene.		'''[[Gunnar Eldjarn]]''' (født 1952 i [[Oslo]]) er kjent som båtbygger og formidler av kunnskap om [[Nordlandsbåt\|Nordlandsbåten]]. Han har omfattende erfaring fra regattaseiling med joller og kjølbåter fra [[Oslofjorden]]. Med den bakgrunn kom han til å interessere seg for Nordlandsbåten allerede fra begynnelsen av 1970-årene. Det har ført til at han hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å bygge og dokumentere Nordlandsbåten gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming til håndverket og kunnskapen om bruken av båtene.

	== Læremesterne ==		== Læremesterne ==

Kallrustad: litt formatering, takk for sist, Per!

2016-02-12T13:59:56Z

litt formatering, takk for sist, Per!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunnar Eldjarn.jpg\|Gunnar i båtskottet\|Gunnhild Forselv}}'''Gunnar Eldjarn''' ~~ble~~ født i Oslo ~~i 1952 og~~ er kjent som båtbygger og formidler av kunnskap om Nordlandsbåten. Han har omfattende erfaring fra regattaseiling med joller og kjølbåter fra Oslofjorden. Med den bakgrunn kom han til å interessere seg for Nordlandsbåten allerede fra begynnelsen av 1970-årene. Det har ført til at han hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å bygge og dokumentere Nordlandsbåten gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming til håndverket og kunnskapen om bruken av båtene.		{{thumb\|Gunnar Eldjarn.jpg\|Gunnar i båtskottet\|Gunnhild Forselv}}
			'''[[Gunnar Eldjarn]]''' (født 1952 i [[Oslo]]) er kjent som båtbygger og formidler av kunnskap om [[Nordlandsbåten]]. Han har omfattende erfaring fra regattaseiling med joller og kjølbåter fra [[Oslofjorden]]. Med den bakgrunn kom han til å interessere seg for Nordlandsbåten allerede fra begynnelsen av 1970-årene. Det har ført til at han hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å bygge og dokumentere Nordlandsbåten gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming til håndverket og kunnskapen om bruken av båtene.

	== Læremesterne ==		== Læremesterne ==
Linje 139:		Linje 140:
	* Forselv, Gunnhild: Båtbygger med svart belte, artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3 2013.		* Forselv, Gunnhild: Båtbygger med svart belte, artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3 2013.
	* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984		* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984
			*[http://www.eldjarnbaat.no Eldjarnbaat.no]

			{{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}}

	~~[http://www.eldjarnbaat.no www.eldjarnbaat.no]~~

	[[Kategori:båtbyggere]]		[[Kategori:båtbyggere]]
	~~{{DEFAULTSORT~~:~~Eldjarn, Gunnar}}~~		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1952]]

Thoni: /* Kilder */

2016-02-12T12:21:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 12:21
Linje 136:		Linje 136:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Gunnar Eldjarn og Jon Bojer Godal : Åfjordbåten og Nordlandsbåten, 1988 - 1990		* Gunnar Eldjarn og Jon Bojer Godal : Åfjordbåten og Nordlandsbåten, 1988 - 1990
			* Forselv, Gunnhild: Båtbygger med svart belte, artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3 2013.
	Forselv, Gunnhild: Båtbygger med svart belte, artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3 2013.		* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984

	Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 12:18
Linje 4:		Linje 4:
	== Læremesterne ==		== Læremesterne ==
	{{thumb\|Salarøy.jpg\|Fembøringen Salarøy\|kilde: Arctandria kystlag}}Båtbygging er et fag hvor kunnskapen og ferdighetene er vanskelige å suge av eget bryst. Gunnar var heldig å få være sammen med og lære av flere båtbyggere som har holdt på med faget i mange år. På 1970-tallet var det fremdeles et miljø av gamlinger som holdt på og bygget båter på tradisjonelt vis, og de ble Gunnars læremestere.		{{thumb\|Salarøy.jpg\|Fembøringen Salarøy\|kilde: Arctandria kystlag}}Båtbygging er et fag hvor kunnskapen og ferdighetene er vanskelige å suge av eget bryst. Gunnar var heldig å få være sammen med og lære av flere båtbyggere som har holdt på med faget i mange år. På 1970-tallet var det fremdeles et miljø av gamlinger som holdt på og bygget båter på tradisjonelt vis, og de ble Gunnars læremestere.


	Gunnar Eldjarn kom i lære hos båtbygger Magne Pedersen på Kvaløya ved Tromsø i 1975 og fikk arbeide med han i 10 år, bare med et par års avbrudd for å gå på båtbyggerskole. I den perioden bygde de kravellbygde sjarker mellom 27 og 35 fot. De bygde også 6 Colin Archer skøyter mellom 32 og 37 fot. I tillegg til det bygde De om en hel del klinkasjarker, både Vollan og Gabrielsen-båter, til kravellskrog. De ble som regel samtidig forlenget. Det ble også reparert en masse sjarker i hans tid hos båtbygger Magne Pedersen.		Gunnar Eldjarn kom i lære hos båtbygger Magne Pedersen på Kvaløya ved Tromsø i 1975 og fikk arbeide med han i 10 år, bare med et par års avbrudd for å gå på båtbyggerskole. I den perioden bygde de kravellbygde sjarker mellom 27 og 35 fot. De bygde også 6 Colin Archer skøyter mellom 32 og 37 fot. I tillegg til det bygde De om en hel del klinkasjarker, både Vollan og Gabrielsen-båter, til kravellskrog. De ble som regel samtidig forlenget. Det ble også reparert en masse sjarker i hans tid hos båtbygger Magne Pedersen.


	Gunnar Eldjarn gikk på snekker- og båtbyggerlinja ved Saltdal videregående skole i 1976 - 1978. Der hadde han Harald Pedersen Brennes som lærer. Han var båtbygger i n`te generasjon, og startet som 5 åring, som var vanlig på de traktene. Han bygde spissbåter som liten, og bygde alt fra små sjarker hjemme ved gården, til store ishavsskuter på Drageslipen på Rognan. Han var et år ved et båtbyggeri på Son og var med og bygde bla. en 12-meter som ble solgt til Australia. I 1947 ble han første lærer ved båtbyggerlinja på yrkesskolen, og holdt seg der til 1980. En utrolig fagmann, pedagog, kamerat og venn som betydde mye for Gunnar.		Gunnar Eldjarn gikk på snekker- og båtbyggerlinja ved Saltdal videregående skole i 1976 - 1978. Der hadde han Harald Pedersen Brennes som lærer. Han var båtbygger i n`te generasjon, og startet som 5 åring, som var vanlig på de traktene. Han bygde spissbåter som liten, og bygde alt fra små sjarker hjemme ved gården, til store ishavsskuter på Drageslipen på Rognan. Han var et år ved et båtbyggeri på Son og var med og bygde bla. en 12-meter som ble solgt til Australia. I 1947 ble han første lærer ved båtbyggerlinja på yrkesskolen, og holdt seg der til 1980. En utrolig fagmann, pedagog, kamerat og venn som betydde mye for Gunnar.

			I 1983 var han hos Einar Bangstad i Bindalen. Der lærte han å bygge Bindals-båt. Einar var en pedagog av den gamle sorten. Han sa ikke så mye, men Gunnar måtte følge med. Når han sa noe, var det ikke bare viktig, det var helt sentralt. Det var ikke vanskelig å høre at utsagnene var mange generasjoner gamle. Han var suveren på prosedyrer og det å formidle essensen i det å forstå en nordlandsbåt. I hans familie hadde de bygd nordlandsbåter i mange generasjoner. Bestefaren til Einar hadde blant annet lært bort kunsten til legendariske båtbyggere som Johan Reppen og Øyvind Laukholm. Reppen bygde båter til han var godt over 90 år, og bygde rundt 1100 færinger!
	I 1983 var han hos Einar Bangstad i Bindalen. Der lærte han å bygge Bindals-båt. Einar var en pedagog av den gamle sorten. Han sa ikke så mye, men Gunnar måtte følge med. Når han sa noe, var det ikke bare viktig, det var helt sentralt. Det var ikke vanskelig å høre at utsagnene var mange generasjoner gamle. Han var suveren på prosedyrer og det å formidle essensen i det å forstå en nordlandsbåt.I hans familie hadde de bygd nordlandsbåter i mange generasjoner. Bestefaren til Einar hadde blant annet lært bort kunsten til legendariske båtbyggere som Johan Reppen og Øyvind Laukholm. Reppen bygde båter til han var godt over 90 år, og bygde rundt 1100 færinger!


	Fra 1983 fikk han midler fra Norsk Kulturråd til å måle opp Nordlandsbåter og intervjue gamle brukere og båtbyggere. Fra 1986 har han stort sett bygget Nordlandsbåter på heltid, ved siden av å fullføre arbeidet med tradisjonsinnsamlingen. I perioden 1988 - 1990 arbeidet han sammen med Jon Godal om et stort bokverk om bruk, bygging og materialbruk i gamle båter, som endte i fire bind om Åfjordbåten og Nordlandsbåten.		Fra 1983 fikk han midler fra Norsk Kulturråd til å måle opp Nordlandsbåter og intervjue gamle brukere og båtbyggere. Fra 1986 har han stort sett bygget Nordlandsbåter på heltid, ved siden av å fullføre arbeidet med tradisjonsinnsamlingen. I perioden 1988 - 1990 arbeidet han sammen med Jon Godal om et stort bokverk om bruk, bygging og materialbruk i gamle båter, som endte i fire bind om Åfjordbåten og Nordlandsbåten.


	Gunnar Eldjarn har vært ansatt som båtbygger ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet siden 1993 og er Norges eneste universitetsansatte båtbygger.		Gunnar Eldjarn har vært ansatt som båtbygger ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet siden 1993 og er Norges eneste universitetsansatte båtbygger.


	Da Draken Harald Hårfagre, verdens største vikingskip skulle bygges, var det naturlig at Gunnar Eldjarn ble en del av teamet som skulle gjennomføre prosjektet.		Da Draken Harald Hårfagre, verdens største vikingskip skulle bygges, var det naturlig at Gunnar Eldjarn ble en del av teamet som skulle gjennomføre prosjektet.
Linje 25:		Linje 19:
	== Gunnar Eldjarn båtbyggeri ==		== Gunnar Eldjarn båtbyggeri ==
	Gunnar har eget båtbyggeri på Kvaløya utenfor Tromsø, sammen med Arne Terje Sæther og Ola Fjelltun. Der produserer de nordlandsbåter i størrelser fra 16 til 46 fot, og andre tradisjonelle båttyper. De lager tradisjonelle taurigger til alle båtstørrelser fra småbåt til jekt og har i perioder laget håndsydde seil. Seilloftet er imidlertid ikke aktivt for tida.		Gunnar har eget båtbyggeri på Kvaløya utenfor Tromsø, sammen med Arne Terje Sæther og Ola Fjelltun. Der produserer de nordlandsbåter i størrelser fra 16 til 46 fot, og andre tradisjonelle båttyper. De lager tradisjonelle taurigger til alle båtstørrelser fra småbåt til jekt og har i perioder laget håndsydde seil. Seilloftet er imidlertid ikke aktivt for tida.


	Båtbyggeriet er et av de få som bygger Nordlandsbåter med de samme kravene til kvalitet og utforming som våre forfedre var avhengig av for å overleve langs kysten. Det betyr at de selv går i skogen og velger tømmer med rett kvalitet. De feller og kapper slik at de passer for båtene som skal bygges. Saging og sortering skjer etter gamle retningslinjer. Røtter til lot, spant og beter sages og felles slik det ble gjort før. Viktigst av alt er formgiving av skroget. Ørsmå marginer skiller en god båt fra en dårlig. Bare opplæring fra tradisjonsbærere sikrer rett skapelse på båten.		Båtbyggeriet er et av de få som bygger Nordlandsbåter med de samme kravene til kvalitet og utforming som våre forfedre var avhengig av for å overleve langs kysten. Det betyr at de selv går i skogen og velger tømmer med rett kvalitet. De feller og kapper slik at de passer for båtene som skal bygges. Saging og sortering skjer etter gamle retningslinjer. Røtter til lot, spant og beter sages og felles slik det ble gjort før. Viktigst av alt er formgiving av skroget. Ørsmå marginer skiller en god båt fra en dårlig. Bare opplæring fra tradisjonsbærere sikrer rett skapelse på båten.


	Skrog og tilfar er smurt med noen strøk linolje og terpentin før den får ett eller flere dekklag med rein milebrent tjære fra Målselv, Bardu eller Nordreisa. Ripe og rekke er malt med egen blandet linoljemaling. Alt av beslag er smidd i egen smie. Det er mulig å få båten bygd med handsmidd søm.		Skrog og tilfar er smurt med noen strøk linolje og terpentin før den får ett eller flere dekklag med rein milebrent tjære fra Målselv, Bardu eller Nordreisa. Ripe og rekke er malt med egen blandet linoljemaling. Alt av beslag er smidd i egen smie. Det er mulig å få båten bygd med handsmidd søm.


	De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er laftet av older (or), og er et smykke i seg sjøl. Det er her de lager til det som er av beslag til båtene. De fikk både esse, ambolt og tenger fra en gammel slip like ved.		De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er laftet av older (or), og er et smykke i seg sjøl. Det er her de lager til det som er av beslag til båtene. De fikk både esse, ambolt og tenger fra en gammel slip like ved.