Gunnar Knudsen (1848–1928) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

2026-06-23T07:58:55Z

Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 07:58
Linje 45:		Linje 45:
	{{thumb\|Johannes Steens andre regjering - no-nb digifoto 20160310 00036 blds 07793.jpg\|[[Johannes Steen]]s regjering, Knudsen stående bak, nr to fra venstre\|[[Hulda Szacinski]]\|1902}}		{{thumb\|Johannes Steens andre regjering - no-nb digifoto 20160310 00036 blds 07793.jpg\|[[Johannes Steen]]s regjering, Knudsen stående bak, nr to fra venstre\|[[Hulda Szacinski]]\|1902}}
	{{Utdypende artikkel\|Johannes Steens andre regjering\|Otto Blehrs første regjering}}		{{Utdypende artikkel\|Johannes Steens andre regjering\|Otto Blehrs første regjering}}
	Hans første statsrådspost var i perioden 1901-1903, i venstreregjeringen ledet av [[Johannes Steen]] i [[Kristiania]] og [[Otto Blehr]] i [[Stockholm]]. Denne ble utnevnt i statråd 17. februar 1898, etter at [[Francis Hagerups første regjering]] søkte avskjed 12. februar som følge av at stortingsvalget høsten 1897 hadde gitt regjeringspartiene [[Høyre]] og [[Moderate Venstre]] bare 35 mandater i det nye Stortinget (av totalt 114), en tilbakegang på 20 mandater.		Hans første statsrådspost var i perioden 1901-1903, i venstreregjeringen ledet av [[Johannes Steen]] i [[Kristiania]] og [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]] i [[Stockholm]]. Denne ble utnevnt i statråd 17. februar 1898, etter at [[Francis Hagerups første regjering]] søkte avskjed 12. februar som følge av at stortingsvalget høsten 1897 hadde gitt regjeringspartiene [[Høyre]] og [[Moderate Venstre]] bare 35 mandater i det nye Stortinget (av totalt 114), en tilbakegang på 20 mandater.

	Knudsen ble utnevnt til statsråd 24. desember 1901 og gjorde først tjeneste i statsrådsavdelingen i Stockholm, fra 30. mars 1903 var han [[Landbruksdepartementet\|landbruksminister]] og deretter også [[Revisjonsdepartementet\|revisjonsminister]], samt fra 9. juni [[finansminister]]. I mellomtiden hadde Blehr dannet en ny regjering 21. april 1902, med [[Ole Anton Qvam]] som norsk statsminister i Stockholm, uten at dette medførte endringer for Knudsen. Denne regjeringen gikk av 22. oktober 1903 etter å ha tapt [[Stortingsvalget 1903\|stortingsvalget samme høst]] etter at [[Høyre]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]] fikk 62 av Stortingets 117 plasser.		Knudsen ble utnevnt til statsråd 24. desember 1901 og gjorde først tjeneste i statsrådsavdelingen i Stockholm, fra 30. mars 1903 var han [[Landbruksdepartementet\|landbruksminister]] og deretter også [[Revisjonsdepartementet\|revisjonsminister]], samt fra 9. juni [[finansminister]]. I mellomtiden hadde Blehr dannet en ny regjering 21. april 1902, med [[Ole Anton Qvam]] som norsk statsminister i Stockholm, uten at dette medførte endringer for Knudsen. Denne regjeringen gikk av 22. oktober 1903 etter å ha tapt [[Stortingsvalget 1903\|stortingsvalget samme høst]] etter at [[Høyre]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]] fikk 62 av Stortingets 117 plasser.
Linje 81:		Linje 81:
	Ved [[Stortingsvalget 1918\|stortingsvalget 21. oktober til 11. november 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]].		Ved [[Stortingsvalget 1918\|stortingsvalget 21. oktober til 11. november 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]].

	Knudsen ønsket en stram finanspolitikk, men krigen hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til hans avgang 21. juni 1920. Høyre og Frisinnede Venstre [[Otto B. Halvorsens første regjering\|dannet en mindretallsregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år før Venstre igjen [[Otto Blehrs andre regjering\|dannet ny regjering]] under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].		Knudsen ønsket en stram finanspolitikk, men krigen hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til hans avgang 21. juni 1920. Høyre og Frisinnede Venstre [[Otto B. Halvorsens første regjering\|dannet en mindretallsregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år før Venstre igjen [[Otto Blehrs andre regjering\|dannet ny regjering]] under den 74 år gamle [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]].

	== Veinavn og minnesmerker ==		== Veinavn og minnesmerker ==

PaulVIF: /* Organisasjonsmann */

2026-05-02T07:36:21Z

Organisasjonsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 07:36
Linje 33:		Linje 33:
	== Organisasjonsmann ==		== Organisasjonsmann ==
	{{thumb\|Gunnar Knudsen 1890.jpg\|Knudsen fotografert rundt 1890, rundt 42 år gammel.\|Waldemar Dahlløf/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Gunnar Knudsen 1890.jpg\|Knudsen fotografert rundt 1890, rundt 42 år gammel.\|Waldemar Dahlløf/[[Oslo Museum]]}}
	Knudsen var en allsidig organisasjonsleder, bl.a. var han en tid president i [[Norges Rederforbund\|Rederforbundet]] og formann for [[Norges Bondelag\|Norsk Landmandsforbund]] (~~1905 - 1906~~).		Knudsen var en allsidig organisasjonsleder, bl.a. var han en tid president i [[Norges Rederforbund\|Rederforbundet]] og formann for [[Norges Bondelag\|Norsk Landmandsforbund]] (1905–1906). Han var i nesten 50 år formann i [[Porsgrunn og Omegns Sjømandsforening]] (1871–1920).

	Da [[Johan Sverdrup]]s Venstre-regjering i [[1885]] nedsatte en arbeiderkommisjon for å legge grunnlaget for den første arbeidervernlovgivning i Norge ble Knudsen også med i denne, hvor han tok initiativ til flere viktige forslag. Han hadde fra ungdommen av vært opptatt av de sosiale problemene i det nye industrisamfunnet, et engasjement som ble styrket gjennom hans egen tilknytning til moderne arbeidsliv. Det var, fortalte han selv, de sosiale spørsmål som hadde brakt ham inn i det politiske liv.		Da [[Johan Sverdrup]]s Venstre-regjering i [[1885]] nedsatte en arbeiderkommisjon for å legge grunnlaget for den første arbeidervernlovgivning i Norge ble Knudsen også med i denne, hvor han tok initiativ til flere viktige forslag. Han hadde fra ungdommen av vært opptatt av de sosiale problemene i det nye industrisamfunnet, et engasjement som ble styrket gjennom hans egen tilknytning til moderne arbeidsliv. Det var, fortalte han selv, de sosiale spørsmål som hadde brakt ham inn i det politiske liv.

Kallrustad: ny biografi

2025-11-19T08:08:42Z

ny biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 08:08
Linje 98:		Linje 98:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

			*Hem, Per E.: ''Statsmannen Gunnar Knudsen : nu har vi magten, og den skal bli brukt!'' Utg. Gyldendal. 2025. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000057018}}.
	*[https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.103.2.6 Schrumpf, Ellen: «Familie, følelser og forretninger : Gunnar Knudsen som lokal gründer og bedriftsleder», i ''Historisk tidsskrift vol. 103, utg. 2'', 2024.]		*[https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.103.2.6 Schrumpf, Ellen: «Familie, følelser og forretninger : Gunnar Knudsen som lokal gründer og bedriftsleder», i ''Historisk tidsskrift vol. 103, utg. 2'', 2024.]

Cnyborg: Teksterstatting – «Waldemar Hansteen» til «Waldemar Hansteen»

2025-03-17T10:32:37Z

Teksterstatting – «Waldemar Hansteen» til «Waldemar Hansteen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 10:32
Linje 22:		Linje 22:

	== Reder og industrileder ==		== Reder og industrileder ==
	{{thumb\|Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg\|Knudsen var med på å starte [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] i 1885, fabrikkbygningen ferdigstilt året etter, ark: [[Waldemar Hansteen]].\|Mahlum\|2007}}		{{thumb\|Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg\|Knudsen var med på å starte [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] i 1885, fabrikkbygningen ferdigstilt året etter, ark: [[Waldemar Hansteen (1857–1921)\|Waldemar Hansteen]].\|Mahlum\|2007}}
	På sin egen eiendom Borgestad startet han både et tresliperi og chamottefabrikk (brent ildfast leire). Han deltok også i annen industrireisning, blant annet var han i 1874 en av grunnleggerne av [[Laugstol Brug]] i Skien, hvor han også i 1885 bygget et elektrisitetsverk som utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevannet]] og ned til [[Bryggevannet]]/havnebassenget i Skien. Dette kraftverket skulle primært sørge for bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften, men ble også det første i Skandinavia som leverte strøm også til private husholdninger.		På sin egen eiendom Borgestad startet han både et tresliperi og chamottefabrikk (brent ildfast leire). Han deltok også i annen industrireisning, blant annet var han i 1874 en av grunnleggerne av [[Laugstol Brug]] i Skien, hvor han også i 1885 bygget et elektrisitetsverk som utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevannet]] og ned til [[Bryggevannet]]/havnebassenget i Skien. Dette kraftverket skulle primært sørge for bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften, men ble også det første i Skandinavia som leverte strøm også til private husholdninger.

Kallrustad: Videre lesing: artikkel i Historisk tidsskrift

2024-10-29T08:15:09Z

Videre lesing: artikkel i Historisk tidsskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2024 kl. 08:15
Linje 95:		Linje 95:
	* Knudsen, Lulli: ''Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen, deres barn og barnebarn''. Oslo. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111708018}}.		* Knudsen, Lulli: ''Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen, deres barn og barnebarn''. Oslo. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111708018}}.
	*{{hbr1-1\|pf01036517006768\|Gunnar Knudsen}}		*{{hbr1-1\|pf01036517006768\|Gunnar Knudsen}}

			== Videre lesing ==

			*[https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.103.2.6 Schrumpf, Ellen: «Familie, følelser og forretninger : Gunnar Knudsen som lokal gründer og bedriftsleder», i ''Historisk tidsskrift vol. 103, utg. 2'', 2024.]

	{{DEFAULTSORT:Knudsen, Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Knudsen, Gunnar}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:16:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:16
Linje 103:		Linje 103:
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Redere]]		[[Kategori:Redere]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]

Rool på 18. jan. 2023 kl. 18:37

2023-01-18T18:37:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 18:37
Linje 12:		Linje 12:
	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.
	{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}		{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad (~~gård i~~ Skien)\|Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.		1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)\|Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

	== Lokalt samfunnsvirke ==		== Lokalt samfunnsvirke ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-06-17T07:19:44Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2021 kl. 07:19
Linje 8:		Linje 8:
	I 1855, da han var sju år, flyttet familien til [[Porsgrunn]] hvor drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]].		I 1855, da han var sju år, flyttet familien til [[Porsgrunn]] hvor drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)\|Frednes]].

	Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ~~''Chalmers tekniska högskola''~~ i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].		Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved [[Chalmersska slöjdskolan]] i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].

	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.

PaulVIF: /* Veinavn og minnesmerker */

2021-04-10T15:57:18Z

Veinavn og minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 15:57
Linje 85:		Linje 85:
	== Veinavn og minnesmerker ==		== Veinavn og minnesmerker ==

	Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)\|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)\|Gunnar Knudsens vei]] på [[Saltrød]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)\|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn, står også en statue av Gunnar Knudsen.		Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)\|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)\|Gunnar Knudsens vei]] på [[Saltrød]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)\|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn og går forbi Borgestad gård, står også en statue av Gunnar Knudsen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 10. apr. 2021 kl. 13:02

2021-04-10T13:02:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 13:02
Linje 11:		Linje 11:

	I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.		I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde.
	{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}		{{thumb\|borgestad.jpg\|[[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.\|Gjerpen bygdebok bind 1\|1921}}
	1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.		1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]] i [[Gjerpen kommune\|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

	== Lokalt samfunnsvirke ==		== Lokalt samfunnsvirke ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 07:58
Linje 45:		Linje 45:
	{{thumb\|Johannes Steens andre regjering - no-nb digifoto 20160310 00036 blds 07793.jpg\|[[Johannes Steen]]s regjering, Knudsen stående bak, nr to fra venstre\|[[Hulda Szacinski]]\|1902}}		{{thumb\|Johannes Steens andre regjering - no-nb digifoto 20160310 00036 blds 07793.jpg\|[[Johannes Steen]]s regjering, Knudsen stående bak, nr to fra venstre\|[[Hulda Szacinski]]\|1902}}
	{{Utdypende artikkel\|Johannes Steens andre regjering\|Otto Blehrs første regjering}}		{{Utdypende artikkel\|Johannes Steens andre regjering\|Otto Blehrs første regjering}}
	Hans første statsrådspost var i perioden 1901-1903, i venstreregjeringen ledet av [[Johannes Steen]] i [[Kristiania]] og [[Otto Blehr]] i [[Stockholm]]. Denne ble utnevnt i statråd 17. februar 1898, etter at [[Francis Hagerups første regjering]] søkte avskjed 12. februar som følge av at stortingsvalget høsten 1897 hadde gitt regjeringspartiene [[Høyre]] og [[Moderate Venstre]] bare 35 mandater i det nye Stortinget (av totalt 114), en tilbakegang på 20 mandater.		Hans første statsrådspost var i perioden 1901-1903, i venstreregjeringen ledet av [[Johannes Steen]] i [[Kristiania]] og [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]] i [[Stockholm]]. Denne ble utnevnt i statråd 17. februar 1898, etter at [[Francis Hagerups første regjering]] søkte avskjed 12. februar som følge av at stortingsvalget høsten 1897 hadde gitt regjeringspartiene [[Høyre]] og [[Moderate Venstre]] bare 35 mandater i det nye Stortinget (av totalt 114), en tilbakegang på 20 mandater.

	Knudsen ble utnevnt til statsråd 24. desember 1901 og gjorde først tjeneste i statsrådsavdelingen i Stockholm, fra 30. mars 1903 var han [[Landbruksdepartementet\|landbruksminister]] og deretter også [[Revisjonsdepartementet\|revisjonsminister]], samt fra 9. juni [[finansminister]]. I mellomtiden hadde Blehr dannet en ny regjering 21. april 1902, med [[Ole Anton Qvam]] som norsk statsminister i Stockholm, uten at dette medførte endringer for Knudsen. Denne regjeringen gikk av 22. oktober 1903 etter å ha tapt [[Stortingsvalget 1903\|stortingsvalget samme høst]] etter at [[Høyre]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]] fikk 62 av Stortingets 117 plasser.		Knudsen ble utnevnt til statsråd 24. desember 1901 og gjorde først tjeneste i statsrådsavdelingen i Stockholm, fra 30. mars 1903 var han [[Landbruksdepartementet\|landbruksminister]] og deretter også [[Revisjonsdepartementet\|revisjonsminister]], samt fra 9. juni [[finansminister]]. I mellomtiden hadde Blehr dannet en ny regjering 21. april 1902, med [[Ole Anton Qvam]] som norsk statsminister i Stockholm, uten at dette medførte endringer for Knudsen. Denne regjeringen gikk av 22. oktober 1903 etter å ha tapt [[Stortingsvalget 1903\|stortingsvalget samme høst]] etter at [[Høyre]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]] fikk 62 av Stortingets 117 plasser.
Linje 81:		Linje 81:
	Ved [[Stortingsvalget 1918\|stortingsvalget 21. oktober til 11. november 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]].		Ved [[Stortingsvalget 1918\|stortingsvalget 21. oktober til 11. november 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]].

	Knudsen ønsket en stram finanspolitikk, men krigen hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til hans avgang 21. juni 1920. Høyre og Frisinnede Venstre [[Otto B. Halvorsens første regjering\|dannet en mindretallsregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år før Venstre igjen [[Otto Blehrs andre regjering\|dannet ny regjering]] under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].		Knudsen ønsket en stram finanspolitikk, men krigen hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til hans avgang 21. juni 1920. Høyre og Frisinnede Venstre [[Otto B. Halvorsens første regjering\|dannet en mindretallsregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år før Venstre igjen [[Otto Blehrs andre regjering\|dannet ny regjering]] under den 74 år gamle [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]].

	== Veinavn og minnesmerker ==		== Veinavn og minnesmerker ==