Gunnar Røstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-06-11T11:17:32Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 11:17
Linje 13:		Linje 13:

	== Instrumentmaker og kunstner ==		== Instrumentmaker og kunstner ==
	Allerede ganske tidlig på 1900-tallet var Røstad etablert som en av våre beste felemakere. På jubileumsutstillingen i 1914 fikk han sølvmedalje i kategorien instrumenter og vitenskapelige hjelpemidler, for "m. gode hardangervioliner med udm. tone"<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1914.07.17''~~. 19140717~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19140717_46_222_1}}.</ref>.		Allerede ganske tidlig på 1900-tallet var Røstad etablert som en av våre beste felemakere. På jubileumsutstillingen i 1914 fikk han sølvmedalje i kategorien instrumenter og vitenskapelige hjelpemidler, for "m. gode hardangervioliner med udm. tone"<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1914.07.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19140717_46_222_1}}.</ref>.

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].
Linje 19:		Linje 19:
	Ved søttiårsdagen hans skrev Steinar Kyvik i Aftenposten at		Ved søttiårsdagen hans skrev Steinar Kyvik i Aftenposten at

	<blockquote>Som felemakar er Gunnar Røstad vel den største Noreg har ått, og han er truleg millom dei fremste i verdi i dag. Alltid har han sett dei største kravi til arbeidet sitt, og han har ei merkeleg evna til å velja ut det beste emnet, det som gjev den venaste tonen og det rikaste biletet for augo. Hadde han berre havt tilgjenge til dei same emni som dei gamle i Cremona! Det beste modellane hans er Stradivarius 1716 og Guarnerius dei Gesu 1743. Men det venaste arbeidet har han gjort etter Skattkammerfela av Gasparo da Salo. Fela med det fagraste utskore hovudet som finst. Ole Bull åtte Skatkammerfela i si tid. Ho er no på Bergens Museum. Kopien åt Røstad er i Amerika hjå ein son hans.<ref>''Aftenposten 1944.10.26''~~. 19441026~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19441026_85_498_2}}.</ref></blockquote>		<blockquote>Som felemakar er Gunnar Røstad vel den største Noreg har ått, og han er truleg millom dei fremste i verdi i dag. Alltid har han sett dei største kravi til arbeidet sitt, og han har ei merkeleg evna til å velja ut det beste emnet, det som gjev den venaste tonen og det rikaste biletet for augo. Hadde han berre havt tilgjenge til dei same emni som dei gamle i Cremona! Det beste modellane hans er Stradivarius 1716 og Guarnerius dei Gesu 1743. Men det venaste arbeidet har han gjort etter Skattkammerfela av Gasparo da Salo. Fela med det fagraste utskore hovudet som finst. Ole Bull åtte Skatkammerfela i si tid. Ho er no på Bergens Museum. Kopien åt Røstad er i Amerika hjå ein son hans.<ref>''Aftenposten 1944.10.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19441026_85_498_2}}.</ref></blockquote>

	Leif Løchen, som i 1946-1948 var konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], besøkte Røstad i verkstaden i Brugata for å få hjelp med å bygge fele. Seinere dokumenterte museet verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		Leif Løchen, som i 1946-1948 var konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], besøkte Røstad i verkstaden i Brugata for å få hjelp med å bygge fele. Seinere dokumenterte museet verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

Ida Tolgensbakk: /* Instrumentmaker og kunstner */ tillegg om Løchen

2026-05-27T08:17:40Z

Instrumentmaker og kunstner: tillegg om Løchen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 08:17
Linje 21:		Linje 21:
	<blockquote>Som felemakar er Gunnar Røstad vel den største Noreg har ått, og han er truleg millom dei fremste i verdi i dag. Alltid har han sett dei største kravi til arbeidet sitt, og han har ei merkeleg evna til å velja ut det beste emnet, det som gjev den venaste tonen og det rikaste biletet for augo. Hadde han berre havt tilgjenge til dei same emni som dei gamle i Cremona! Det beste modellane hans er Stradivarius 1716 og Guarnerius dei Gesu 1743. Men det venaste arbeidet har han gjort etter Skattkammerfela av Gasparo da Salo. Fela med det fagraste utskore hovudet som finst. Ole Bull åtte Skatkammerfela i si tid. Ho er no på Bergens Museum. Kopien åt Røstad er i Amerika hjå ein son hans.<ref>''Aftenposten 1944.10.26''. 19441026. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19441026_85_498_2}}.</ref></blockquote>		<blockquote>Som felemakar er Gunnar Røstad vel den største Noreg har ått, og han er truleg millom dei fremste i verdi i dag. Alltid har han sett dei største kravi til arbeidet sitt, og han har ei merkeleg evna til å velja ut det beste emnet, det som gjev den venaste tonen og det rikaste biletet for augo. Hadde han berre havt tilgjenge til dei same emni som dei gamle i Cremona! Det beste modellane hans er Stradivarius 1716 og Guarnerius dei Gesu 1743. Men det venaste arbeidet har han gjort etter Skattkammerfela av Gasparo da Salo. Fela med det fagraste utskore hovudet som finst. Ole Bull åtte Skatkammerfela i si tid. Ho er no på Bergens Museum. Kopien åt Røstad er i Amerika hjå ein son hans.<ref>''Aftenposten 1944.10.26''. 19441026. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19441026_85_498_2}}.</ref></blockquote>

	[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		Leif Løchen, som i 1946-1948 var konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], besøkte Røstad i verkstaden i Brugata for å få hjelp med å bygge fele. Seinere dokumenterte museet verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

	Gunnar Røstad er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.		Gunnar Røstad er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.

Ida Tolgensbakk: /* Verkstad og familie i Oslo */ lite tillegg.

2026-05-27T08:06:11Z

Verkstad og familie i Oslo: lite tillegg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 08:06
Linje 8:		Linje 8:

	==Verkstad og familie i Oslo==		==Verkstad og familie i Oslo==
	I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].		Røstad lagde feler fra ung alder, men måtte lenge ty til andre yrker for å livnære seg. I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]], og fra 1908 var felemakeri og instrumentreparasjon hovedinntekta. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].

	I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».		I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».

Ida Tolgensbakk: /* Instrumentmaker og kunstner */ legger til sitat

2026-05-27T07:52:40Z

Instrumentmaker og kunstner: legger til sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 07:52
Linje 16:		Linje 16:

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].

			Ved søttiårsdagen hans skrev Steinar Kyvik i Aftenposten at

			<blockquote>Som felemakar er Gunnar Røstad vel den største Noreg har ått, og han er truleg millom dei fremste i verdi i dag. Alltid har han sett dei største kravi til arbeidet sitt, og han har ei merkeleg evna til å velja ut det beste emnet, det som gjev den venaste tonen og det rikaste biletet for augo. Hadde han berre havt tilgjenge til dei same emni som dei gamle i Cremona! Det beste modellane hans er Stradivarius 1716 og Guarnerius dei Gesu 1743. Men det venaste arbeidet har han gjort etter Skattkammerfela av Gasparo da Salo. Fela med det fagraste utskore hovudet som finst. Ole Bull åtte Skatkammerfela i si tid. Ho er no på Bergens Museum. Kopien åt Røstad er i Amerika hjå ein son hans.<ref>''Aftenposten 1944.10.26''. 19441026. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19441026_85_498_2}}.</ref></blockquote>

	[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

Ida Tolgensbakk: lite tillegg

2026-05-27T07:42:30Z

lite tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 07:42
Linje 7:		Linje 7:
	Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.</onlyinclude>		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.</onlyinclude>

	==Verkstad i Oslo==		==Verkstad og familie i Oslo==
	I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].		I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].

	I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».		I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».

			== Instrumentmaker og kunstner ==
			Allerede ganske tidlig på 1900-tallet var Røstad etablert som en av våre beste felemakere. På jubileumsutstillingen i 1914 fikk han sølvmedalje i kategorien instrumenter og vitenskapelige hjelpemidler, for "m. gode hardangervioliner med udm. tone"<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1914.07.17''. 19140717. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19140717_46_222_1}}.</ref>.

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].

Ida Tolgensbakk: pirk

2023-12-29T09:38:42Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 09:38
Linje 7:		Linje 7:
	Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.</onlyinclude>		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.</onlyinclude>

	==~~Verkstaden~~ i Oslo==		==Verkstad i Oslo==
	I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].		I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].

Ida Tolgensbakk: Legger inn bedre bilde.

2023-12-14T13:27:40Z

Legger inn bedre bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Gunnar Rostad~~.jpg\|~~Gunnar Rostad i 1915.~~\|~~Marguirite Rostad~~}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20230418 00012 NB NS NM 10629.jpg\|Portrett av Røstad ca 1920-1930\|Narve Skarpmoen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.

Siri Iversen: -

2023-12-08T09:25:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 09:25
Linje 5:		Linje 5:
	Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.		Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.

	Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.</onlyinclude>

	==Verkstaden i Oslo==		==Verkstaden i Oslo==
Linje 12:		Linje 12:
	I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».		I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].~~</onlyinclude>~~		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].

	[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

Larsma på 2. aug. 2023 kl. 08:11

2023-08-02T08:11:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er ~~skreve~~ ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.

	Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.		Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.

	Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og ~~ble~~ politikonstabel. ~~Felemakeri~~ måtte ~~gjeres i~~ fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt ~~havna~~ han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] ~~finn vi~~ han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8~~, og~~ yrket ~~var~~ politikonstabel. Han var då ugift. ~~Der~~ tok han arbeid mellom anna som ~~vaktmester~~ på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han ~~ble satt~~ til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt hamna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finst han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han blei sett til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.

	==Verkstaden i Oslo==		==Verkstaden i Oslo==
	I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden ~~vart flytta~~ fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].		I 1907 opna han verkstad i [[Lille Grændsegate (Oslo)\|Lille Grændsegate]] 4 i [[Oslo\|Kristiania]]. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 27, [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]], [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]], [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 og sist til [[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]].

	I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».		I [[folketellinga 1910]] finn vi han i [[Korsgata (Oslo)\|Korsgata]] 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i [[Stokke kommune\|Stokke]], og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».

	Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var ~~det~~ fleire andre felemakarar ~~som var~~ i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>		Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som [[K.Ø. Rudi]], [[Torleiv Frøysaa]], [[Ole G. Skogly]], [[Erik Kleven]] og [[Kjell Flatin]]. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne [[Henrik Gjellesvik]], [[Alfred Maurstad]], [[Lorentz Hop]], [[Arne Bjørndal]], [[Klaus Sande]], [[Jon Rosenlid]], [[Haldor Meland]], [[Truls Ørpen]], [[Sjur Helgeland]], [[Eilev Smedal]], [[Gunleik Smedal]] og [[Torkjell Haugerud]].</onlyinclude>

	[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.		[[Norsk Folkemuseum]] dokumenterte verkstaden og arbeidet til Røstad, og kjøpte alt felemakarverktyg etter Gunnar Røstad etter at han døydde.

	Gunnar Røstad er ~~gravlagt~~ på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.		Gunnar Røstad er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med kona Hilda Marie.

	==Referanser==		==Referanser==

Ida Tolgensbakk: pirk

2023-08-02T07:54:37Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Gunnar Rostad.jpg\|Gunnar Rostad i 1915.\|Marguirite Rostad}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han ~~blir~~ av ~~mange rekna~~ som ~~den beste felemakaren på 1900-talet~~.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.

	Han ~~var son~~ av ~~Anders Gundersen Horne~~ og ~~Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei~~ han ~~døypt~~ i ~~[[Øvrebø kyrkje]]~~. ~~Navneforma~~ som ~~er skreve ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar~~.		Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.

	~~Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen <ref>Kyvik 1947, side 54</ref>.~~		Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i [[Kristiansand]] - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og ble politikonstabel. Felemakeri måtte gjeres i fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt havna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. Der tok han arbeid mellom anna som vaktmester på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han ble satt til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.

	Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i Kristiansand - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og ble politikonstabel. Felemakeri måtte gjeres i fritida <ref>Kyvik 1947, side 55 </ref>. Til slutt havna han i [[Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finn vi han på adressa [[Wilses gate (Oslo)\|Wilses gate]] 8, og yrket var politikonstabel. Han var då ugift. Der tok han arbeid mellom anna som vaktmester på [[Norsk Folkemuseum]] og i Hagens sportsforretning i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] - der han ble satt til å lage utstyr til [[Roald Amundsen]] og til kongefamilien <ref> Kyvik 1947, side 55.56</ref>.

	==Verkstaden i Oslo==		==Verkstaden i Oslo==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Gunnar Rostad~~.jpg\|~~Gunnar Rostad i 1915.~~\|~~Marguirite Rostad~~}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20230418 00012 NB NS NM 10629.jpg\|Portrett av Røstad ca 1920-1930\|Narve Skarpmoen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0078 1.jpg\|Brugata 6, der Gunnar Røstad hadde sin siste verkstad. Illustrasjon henta frå boka ''Oslo - Kristiania'', 1924}}
	<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.		<onlyinclude>'''[[Gunnar Røstad\|Gunnar Marthinius Røstad]]''' (født [[27. oktober]] [[1874]] i [[Øvrebø (Vennesla)\|Øvrebø]], død 19. mars [[1947]] i [[Oslo]]) var ein felemakar frå Øvrebø i [[Vennesla kommune\|Vennesla]], som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i [[Øvrebø kyrkje]]. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.