Gunnar Sønstevold - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2025-11-16T11:20:15Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 11:20
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske [[Maj Sønstevold\|Lina Marianne (Maj) Lundén]] (1917-1996), som også var komponist. De var foreldre til harpisten Elisabeth Sønstevold (født 1942) og fagottisten Knut Sønstevold (født 1945).		Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske [[Maj Sønstevold (1917–1996)\|Lina Marianne (Maj) Lundén]] (1917-1996), som også var komponist. De var foreldre til harpisten Elisabeth Sønstevold (født 1942) og fagottisten Knut Sønstevold (født 1945).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */ barna

2025-11-16T10:58:21Z

Familie: barna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 10:58
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske [[Maj Sønstevold\|Lina Marianne (Maj) Lundén]] (1917-1996), som også var komponist.		Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske [[Maj Sønstevold\|Lina Marianne (Maj) Lundén]] (1917-1996), som også var komponist. De var foreldre til harpisten Elisabeth Sønstevold (født 1942) og fagottisten Knut Sønstevold (født 1945).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-11-16T10:27:37Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 10:27
Linje 22:		Linje 22:
	{{sitat\|I hele efterkrigstiden har han hatt en sentral plass i norsk kunstliv som komponist, utøver, pedagog og administrator. Hans uttrykk og hans evner, hans skapende nysgjerrighet og hans enestående respekt for medmennesker gjorde ham til en helt sentral person i norsk kultursamtid. ... Hans verker dukket frem overalt: i teatret, i konsertsalen, i Radioteatret, i undervisningen og i filmen.}}		{{sitat\|I hele efterkrigstiden har han hatt en sentral plass i norsk kunstliv som komponist, utøver, pedagog og administrator. Hans uttrykk og hans evner, hans skapende nysgjerrighet og hans enestående respekt for medmennesker gjorde ham til en helt sentral person i norsk kultursamtid. ... Hans verker dukket frem overalt: i teatret, i konsertsalen, i Radioteatret, i undervisningen og i filmen.}}

	Gunnar Sønstevold er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.		Gunnar Sønstevold er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo sammen med kona Maj.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-12-17T17:11:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2024 kl. 17:11
Linje 8:		Linje 8:
	Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.		Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.

	I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955)		I 1940 kom Sønstevold som flyktning til [[Stockholm]], hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv'' (1955).

	I 1960 flyttet familien Sønstevold til [[Wien]], hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i [[Rakkestad]] i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag.		I 1960 flyttet familien Sønstevold til [[Wien]], hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i [[Rakkestad]] i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag.

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-10-29T13:15:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2024 kl. 13:15
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	~~{{Thumb\|Gunnar Sønstevold Aftenposten 1982-11-26.JPG\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 26. november 1982: Omtale av Gunnar Sønstevold ved hans 70-årsdag.}}~~
	Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.		Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:03:52Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:03
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{~~thumb høyre~~\|Gunnar Sønstevold Aftenposten 1982-11-26.JPG\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 26. november 1982: Omtale av Gunnar Sønstevold ved hans 70-årsdag.}}		{{Thumb\|Gunnar Sønstevold Aftenposten 1982-11-26.JPG\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 26. november 1982: Omtale av Gunnar Sønstevold ved hans 70-årsdag.}}
	Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.		Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.

Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\|Maj og Gunnar Sønstevold gravminne.jpg\|Maj og Gunnar Sønstevold er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Maj og Gunnar Sønstevold gravminne.jpg\|Maj og Gunnar Sønstevold er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	I en nekrolog i Aftenposten 24. oktober 1991, skrevet av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening, ble Gunnar Sønstevold beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 24. oktober 1991, skrevet av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening, ble Gunnar Sønstevold beskrevet slik (utdrag):

Vidariv: /* Kilder */

2023-01-05T08:16:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2023 kl. 08:16
Linje 29:		Linje 29:
	*Aftenposten 24. oktober 1991, nekrolog over Gunnar Sønstevold av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening.		*Aftenposten 24. oktober 1991, nekrolog over Gunnar Sønstevold av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening.
	*[https://nbl.snl.no/Gunnar_S%C3%B8nstevold Arvid O. Vollsnes om Gunnar Sønstevold i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Gunnar_S%C3%B8nstevold Arvid O. Vollsnes om Gunnar Sønstevold i Norsk biografisk leksikon]
			*{{hbr1-1\|pf01073720004888\|Gunnar Sønstevold}}
	{{DEFAULTSORT:Sønstevold,Gunnar}}		{{DEFAULTSORT:Sønstevold,Gunnar}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-28T11:24:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 11:24
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Østerrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Østerrike]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-10-29T09:17:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:17
Linje 15:		Linje 15:
	Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.		Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975.

	Gunnar Sønstevold mottok flere utmerkelser, blant annet Filmkritikerprisen (1955), Norsk kulturråds musikkpris (1972) og Radioteatrets ærespris “Blå fugl” (1987).		Gunnar Sønstevold mottok flere utmerkelser, blant annet Filmkritikerprisen (1955), Norsk kulturråds musikkpris (1972), [[Lindemanprisen]] (1985) og Radioteatrets ærespris “Blå fugl” (1987).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Familie */

2017-08-26T00:39:22Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 00:39
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske Lina Marianne (Maj) Lundén (1917-1996), som også var komponist.		Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske [[Maj Sønstevold\|Lina Marianne (Maj) Lundén]] (1917-1996), som også var komponist.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==