Gunstein Anderson (1860-1926) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-09T10:46:11Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 10:46
Linje 10:		Linje 10:
	*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.		*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.
	Begge er oppført som i [[folketellingen 1900]] og [[folketellingen 1910]] som døtre av Gunstein Anderson. Dessuten fikk han og Fredrikke selv to sønner:		Begge er oppført som i [[folketellingen 1900]] og [[folketellingen 1910]] som døtre av Gunstein Anderson. Dessuten fikk han og Fredrikke selv to sønner:
	*Arne Clausen Anderson, født 1892. Han ble lektor og bestyrer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand.<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/fe3072a7cc3eb1e4b56e3dec2601cf51?page=57 Studentene fra 1911~~: ~~biografiske opplysninger samlet til 25~~-~~årsjkubileet i 1936]~~</ref>		*Arne Clausen Anderson, født 1892. Han ble lektor og bestyrer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand.<ref>''Studentene fra 1911''. Bergen. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906031}}.</ref>
	*[[Gunstein Anderson (1901-1921)\|Gunstein Anderson]], født 1901 og død 1921.		*[[Gunstein Anderson (1901-1921)\|Gunstein Anderson]], født 1901 og død 1921.

Linje 17:		Linje 17:

	== Lærer og kirkesanger ==		== Lærer og kirkesanger ==
	Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>~~[https://www~~.nb.~~no/items/52be6633ff336586929dce4ca40a6910?page=835 Norsk Skoletidende~~ 1892, s.826]</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.		Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>''Norsk skoletidende''. Hamar. 1892, s. 826. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052181020_001}}.</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.

	I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Eiker Lærerlag\|Øvre Ekers lærerforening]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>~~[https://www~~.~~nb.no/items/515bc3e9aa78a0e2ced68e53b86dc577?page=519 Per Fuglum:~~ Kampen om alkoholen i Norge 1816-~~1914~~, s.501]</ref>		I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Eiker Lærerlag\|Øvre Ekers lærerforening]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>Fuglum, Per. ''Kampen om alkoholen i Norge 1816-1904''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1972, s. 501. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012021508163}}.</ref>

	== Politisk virke ==		== Politisk virke ==
	Alt som ganske ung ble Gunstein Anderson kjent som en overbevist Venstremann, og etter at han kom til [[Eiker]] ble han raskt en sentral person i [[Hokksund Arbeiderlag\|Hougsund Arbeiderforening]], som startet i [[1884]]. Våren 1888 var han en av drivkreftene bak stiftelsen av Buskerud Amtsarbeiderforening, med et radikalt program som blant annet omfattet allmenn stemmerett, direkte valg, fri på valgdagen og progressiv beskatning.<ref>Koht 1937, s.91</ref> Sammen med [[Anders J. Horgen\|Anders Jensen]] var han samme år [[Hokksund Arbeiderla\|Hougsund Arbeiderforenings]] utsending til ''Det Fjerde Norske Arbeidermøde'' på [[Hamar]],<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/c098f7550591147d8d4dc10ea6b21455?page=577 Forhandlinger ved Det Fjerde Norske Arbeidermæøde, afholdt paa Hamar 8de~~ - ~~12te Juli 1888]~~</ref> og i august samme år var han en av utsendingene fra [[Forenede Norske Arbeidersamfund\|De forenede norske Arbeidersamfund]] til ''Den andre skandinaviske arbeiderkongress i København''.<ref>Koht 1937, s.97</ref>		Alt som ganske ung ble Gunstein Anderson kjent som en overbevist Venstremann, og etter at han kom til [[Eiker]] ble han raskt en sentral person i [[Hokksund Arbeiderlag\|Hougsund Arbeiderforening]], som startet i [[1884]]. Våren 1888 var han en av drivkreftene bak stiftelsen av Buskerud Amtsarbeiderforening, med et radikalt program som blant annet omfattet allmenn stemmerett, direkte valg, fri på valgdagen og progressiv beskatning.<ref>Koht 1937, s.91</ref> Sammen med [[Anders J. Horgen\|Anders Jensen]] var han samme år [[Hokksund Arbeiderla\|Hougsund Arbeiderforenings]] utsending til ''Det Fjerde Norske Arbeidermøde'' på [[Hamar]],<ref>''Forhandlinger ved Første Norske Arbeidermøde i Kristiania''. Utg. Kristiania Arbeidersamfunds Forlag. Kristiania. 1880. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018050248500}}.</ref> og i august samme år var han en av utsendingene fra [[Forenede Norske Arbeidersamfund\|De forenede norske Arbeidersamfund]] til ''Den andre skandinaviske arbeiderkongress i København''.<ref>Koht 1937, s.97</ref>

	Sammen med Torgeir Vraa og Christopher Hornsrud nevnes Anderson som en av drivkreftene bak Amtsarbeiderforenings innmelding i [[Arbeiderpartiet\|Det Norske Arbeiderparti]] i [[1892]], og de tre var også svært sentrale i utformingen av partiets linje i jordbrukspolitikken.<ref>Koht 1937, s.146 og s.238ff</ref> Gunstein Anderson nevnes i flere sammenhenger som en av Hornsruds viktigste støttespillere, og sammen med [[Torgeir Vraa]] fikk han i gang avisa [[Fremtiden (avis)\|Fremtiden]], der han var formann i bladstyret fra [[1906]] til [[1915]].<ref>~~[https://www.nb~~.~~no/items/3e633c8380e2e79863f200be6264aad6?page=21 Petter Larsen:~~ Vi treffes i Fremtiden ~~: gjennom 75 år~~. Utg.1980]</ref>		Sammen med Torgeir Vraa og Christopher Hornsrud nevnes Anderson som en av drivkreftene bak Amtsarbeiderforenings innmelding i [[Arbeiderpartiet\|Det Norske Arbeiderparti]] i [[1892]], og de tre var også svært sentrale i utformingen av partiets linje i jordbrukspolitikken.<ref>Koht 1937, s.146 og s.238ff</ref> Gunstein Anderson nevnes i flere sammenhenger som en av Hornsruds viktigste støttespillere, og sammen med [[Torgeir Vraa]] fikk han i gang avisa [[Fremtiden (avis)\|Fremtiden]], der han var formann i bladstyret fra [[1906]] til [[1915]].<ref>Larsen, Petter. ''Vi treffes i Fremtiden''. Utg. [Fremtiden]. Drammen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072108163}}.</ref>

	På lokalplanet var han alt i [[1892]] med og startet [[Eker Socialdemokratiske Forening]], men også i kommunepolitikken var det arbeiderforeningen i [[Hokksund]] som ble den sentrale organisasjonen, etter at den i [[1894]] hadde brutt med [[Venstre]] og gått inn i [[Arbeiderpartiet]] og begynte å stille liste ved kommunevalgene. I [[1901]] ble Gunstein Anderson valgt inn i [[Øvre Eiker]]s kommunestyre, der han satt til [[1918]].		På lokalplanet var han alt i [[1892]] med og startet [[Eker Socialdemokratiske Forening]], men også i kommunepolitikken var det arbeiderforeningen i [[Hokksund]] som ble den sentrale organisasjonen, etter at den i [[1894]] hadde brutt med [[Venstre]] og gått inn i [[Arbeiderpartiet]] og begynte å stille liste ved kommunevalgene. I [[1901]] ble Gunstein Anderson valgt inn i [[Øvre Eiker]]s kommunestyre, der han satt til [[1918]].
Linje 34:		Linje 34:
	Gunstein Anderson tok imidlertid skarpt avstand fra den radikaliseringen av Arbeiderpartiet som fant sted i denne perioden. Ved stortingsvalget i [[1918]] stilte han som partiets kandidat i [[Numedal]] krets - noe han også hadde vært i [[1906]].<ref>Wilhelmsen, s.61 og s.88</ref> Han ble imidlertid ikke valgt, og ved kommunevalget i [[1919]] fikk han ikke fornyet tillit som ordførerkandidat. Isteden ble han og andre partiveteraner stemplet som «høiresocialister» av de radikale. Dette må ha vært bakgrunnen for at han søkte seg vekk og at han flyttet fra [[Eiker]] i [[1921]].		Gunstein Anderson tok imidlertid skarpt avstand fra den radikaliseringen av Arbeiderpartiet som fant sted i denne perioden. Ved stortingsvalget i [[1918]] stilte han som partiets kandidat i [[Numedal]] krets - noe han også hadde vært i [[1906]].<ref>Wilhelmsen, s.61 og s.88</ref> Han ble imidlertid ikke valgt, og ved kommunevalget i [[1919]] fikk han ikke fornyet tillit som ordførerkandidat. Isteden ble han og andre partiveteraner stemplet som «høiresocialister» av de radikale. Dette må ha vært bakgrunnen for at han søkte seg vekk og at han flyttet fra [[Eiker]] i [[1921]].

	Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen~~: ~~Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge~~, s.~~153]~~. Utg.~~1959 og [https://www~~.nb.no~~/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen~~: ~~Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939~~-~~1989]. Utg~~.~~1989~~</ref>		Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.<ref>''Folkelig kulturarbeid''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102505073}}. og Berntsen, Harald. ''Fagorganisasjonens høyskole''. Utg. Tiden. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110248057}}.</ref>

	Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant [[Mimmi Swensen]], som hadde representert [[Høyre]] i herredsstyret,<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/2b696ed71199d2a8a8f1cda2c1132819?page=1 Buskeruds Blad 26/11~~-~~1926]~~</ref> og skoleinspektør Sven Svensen, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]. Sistnevnte skrev: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>~~[https://www~~.nb.~~no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende~~ 1926, s.687]</ref>		Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant [[Mimmi Swensen]], som hadde representert [[Høyre]] i herredsstyret,<ref>''Buskeruds Blad 1926.11.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19261126_44_275_1}}.</ref> og skoleinspektør Sven Svensen, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]. Sistnevnte skrev: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>''Norsk skoletidende''. Hamar. 1926, s. 687. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015092981024_001}}.</ref>

	== Skoleinspektør ==		== Skoleinspektør ==
Linje 48:		Linje 48:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 1'', s.216. Utg. 2015.		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 1'', s.216. Utg. 2015.
	*[[Amagda Johansen (1888-1966)\|Johansen Amagda]] og [[Hans Johansen (1886-1983)\|Johansen, Hans]]:~~[https://www.nb.no/items/c406e04270831cfb8fe82c0f19daff39?page=135~~ Minner gjennom årene: radiokåserier, s.133-139: Skoleinspektør Gunstein Anderson]. Utg.1965.		*[[Amagda Johansen (1888-1966)\|Johansen Amagda]] og [[Hans Johansen (1886-1983)\|Johansen, Hans]]:Minner gjennom årene: radiokåserier, s.133-139: Skoleinspektør Gunstein Anderson. Utg.1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501057}}.
	*[[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]]: ~~[https://www.nb.no/items/fcf62a5ff850c3ad677760575d15e89f?page=117~~ Det norske Arbeiderpartis historie 1887-1937]. Utg.1937		*[[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]]: Det norske Arbeiderpartis historie 1887-1937. Utg.1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010401060}}.
	*Amundsen, Hans~~: [https://www~~.nb.no~~/items/1dfb238e85c4c0f89f69bff46c5efb89?page=0 [[Christopher Hornsrud (Amundsen 1939)~~\|~~Christopher Hornsrud]]~~. ~~Utg. 1939~~		*Amundsen, Hans. ''Christofer Hornsrud''. Utg. Tiden. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106159}}.
	*Wilhelmsen, Kaare Fr.~~: [https://www.nb.no/items/b7793b18eb33d855fd35d7e73a039289?page=0 Den~~ politiske arbeiderbevegelse i Buskerud]. Utg. 1948		*Wilhelmsen, Kaare. ''politiske arbeiderbevegelse i Buskerud''. Utg. Buskerud arbeiderparti. Drammen. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016061748090}}.
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ~~[[Arbeidertbevegelsen på Øvre Eiker (Ek, 1994)\|~~Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker]]. Utg. 1994		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker. Utg. 1994.
	*~~[[Petter Larsen (1927-1985)\|~~Larsen, Petter~~]]: [https://www.nb~~.~~no/items/3e633c8380e2e79863f200be6264aad6?page=0~~ Vi treffes i Fremtiden~~: gjennom 75 år~~]. ~~Utg~~. 1980		*Larsen, Petter. ''Vi treffes i Fremtiden''. Utg. [Fremtiden]. Drammen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072108163}}.
	*{{Hbr1-1\|pd00000000554745\|Gunstein Anderson}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000000554745\|Gunstein Anderson}}.
	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg på 12. mar. 2025 kl. 07:32

2025-03-12T07:32:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Gunstein Anderson ( MG 6717 - EA 15).jpg\|miniatyr]]		<onlyinclude>[[Fil:Gunstein Anderson ( MG 6717 - EA 15).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Gunstein Anderson (1860-1926)\|Gunstein Anderson]]''' var lærer, kirkesanger, skoleinspektør og lokalpolitiker ~~og levde fra [[1860]] til [[1926]]~~. Han var født i [[Oddernes kommune]] ved [[Kristiansand]], men arbeidet det meste av sitt voksne liv som lærer i [[Hokksund]] på [[Øvre Eiker]], der han også var en sentral person i arbeiderbevegelsen og i kommunepolitikken. Han var medlem av herredsstyret sammenhengende fra [[1902]] til [[1921]], og han var ordfører i [[Øvre Eiker kommune]] fra [[1917]] til [[1919]], og han spilte en sentral rolle i [[Buskerud Arbeiderparti]]. Fra [[1921]] og fram til han døde i [[1926]] var han skoleinspektør i [[Akershus fylke]].		'''[[Gunstein Anderson (1860-1926)\|Gunstein Anderson]]''' (født 6. november 1860, død 23. november 1926) var lærer, kirkesanger, skoleinspektør og lokalpolitiker. Han var født i [[Oddernes kommune]] ved [[Kristiansand]], men arbeidet det meste av sitt voksne liv som lærer i [[Hokksund]] på [[Øvre Eiker]], der han også var en sentral person i arbeiderbevegelsen og i kommunepolitikken. Han var medlem av herredsstyret sammenhengende fra 1902 til 1921, og han var ordfører i [[Øvre Eiker kommune]] fra 1917 til 1919, og han spilte en sentral rolle i [[Buskerud Arbeiderparti]]. Fra 1921 og fram til han døde i 1926 var han skoleinspektør i [[Akershus fylke]].</onlyinclude>
	~~<br>~~</onlyinclude>

	===Familiebakgrunn og oppvekst===		== Familiebakgrunn og oppvekst ==
	Gunstein Anderson ble født den [[6. november~~]] [[~~1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>		Gunstein Anderson ble født den 6. november 1860. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br~~>

	===Ekteskap og familie===		== Ekteskap og familie ==
	Anderson giftet seg den [[11. august~~]] [[~~1891]] med enken [[Julie Fredrikke Anderson (1854-1926)\|Julie Fredrikke Halvorsen]], som også var lærerinne ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]]. Fra det første ekteskapet hadde hun to døtre, som begge tok navnet Anderson:		Anderson giftet seg den 11. august 1891 med enken [[Julie Fredrikke Anderson (1854-1926)\|Julie Fredrikke Halvorsen]], som også var lærerinne ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]]. Fra det første ekteskapet hadde hun to døtre, som begge tok navnet Anderson:
	*Gudrun Anderson, født 1883.		*Gudrun Anderson, født 1883.
	*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.		*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.
Linje 19:		Linje 16:
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037119002305 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 6, liste 28]</ref>		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037119002305 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 6, liste 28]</ref>

	===Lærer og kirkesanger===		== Lærer og kirkesanger ==
	Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>[https://www.nb.no/items/52be6633ff336586929dce4ca40a6910?page=835 Norsk Skoletidende 1892, s.826]</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.		Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>[https://www.nb.no/items/52be6633ff336586929dce4ca40a6910?page=835 Norsk Skoletidende 1892, s.826]</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.

	I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Eiker Lærerlag\|Øvre Ekers lærerforening]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>[https://www.nb.no/items/515bc3e9aa78a0e2ced68e53b86dc577?page=519 Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1914, s.501]</ref>		I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Eiker Lærerlag\|Øvre Ekers lærerforening]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>[https://www.nb.no/items/515bc3e9aa78a0e2ced68e53b86dc577?page=519 Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1914, s.501]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===Politisk virke===		== Politisk virke ==
	Alt som ganske ung ble Gunstein Anderson kjent som en overbevist Venstremann, og etter at han kom til [[Eiker]] ble han raskt en sentral person i [[Hokksund Arbeiderlag\|Hougsund Arbeiderforening]], som startet i [[1884]]. Våren 1888 var han en av drivkreftene bak stiftelsen av Buskerud Amtsarbeiderforening, med et radikalt program som blant annet omfattet allmenn stemmerett, direkte valg, fri på valgdagen og progressiv beskatning.<ref>Koht 1937, s.91</ref> Sammen med [[Anders J. Horgen\|Anders Jensen]] var han samme år [[Hokksund Arbeiderla\|Hougsund Arbeiderforenings]] utsending til ''Det Fjerde Norske Arbeidermøde'' på [[Hamar]],<ref>[https://www.nb.no/items/c098f7550591147d8d4dc10ea6b21455?page=577 Forhandlinger ved Det Fjerde Norske Arbeidermæøde, afholdt paa Hamar 8de - 12te Juli 1888]</ref> og i august samme år var han en av utsendingene fra [[Forenede Norske Arbeidersamfund\|De forenede norske Arbeidersamfund]] til ''Den andre skandinaviske arbeiderkongress i København''.<ref>Koht 1937, s.97</ref>		Alt som ganske ung ble Gunstein Anderson kjent som en overbevist Venstremann, og etter at han kom til [[Eiker]] ble han raskt en sentral person i [[Hokksund Arbeiderlag\|Hougsund Arbeiderforening]], som startet i [[1884]]. Våren 1888 var han en av drivkreftene bak stiftelsen av Buskerud Amtsarbeiderforening, med et radikalt program som blant annet omfattet allmenn stemmerett, direkte valg, fri på valgdagen og progressiv beskatning.<ref>Koht 1937, s.91</ref> Sammen med [[Anders J. Horgen\|Anders Jensen]] var han samme år [[Hokksund Arbeiderla\|Hougsund Arbeiderforenings]] utsending til ''Det Fjerde Norske Arbeidermøde'' på [[Hamar]],<ref>[https://www.nb.no/items/c098f7550591147d8d4dc10ea6b21455?page=577 Forhandlinger ved Det Fjerde Norske Arbeidermæøde, afholdt paa Hamar 8de - 12te Juli 1888]</ref> og i august samme år var han en av utsendingene fra [[Forenede Norske Arbeidersamfund\|De forenede norske Arbeidersamfund]] til ''Den andre skandinaviske arbeiderkongress i København''.<ref>Koht 1937, s.97</ref>

Linje 42:		Linje 37:

	Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant [[Mimmi Swensen]], som hadde representert [[Høyre]] i herredsstyret,<ref>[https://www.nb.no/items/2b696ed71199d2a8a8f1cda2c1132819?page=1 Buskeruds Blad 26/11-1926]</ref> og skoleinspektør Sven Svensen, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]. Sistnevnte skrev: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>[https://www.nb.no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende 1926, s.687]</ref>		Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant [[Mimmi Swensen]], som hadde representert [[Høyre]] i herredsstyret,<ref>[https://www.nb.no/items/2b696ed71199d2a8a8f1cda2c1132819?page=1 Buskeruds Blad 26/11-1926]</ref> og skoleinspektør Sven Svensen, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]. Sistnevnte skrev: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>[https://www.nb.no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende 1926, s.687]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===Skoleinspektør===		== Skoleinspektør ==
			Fra 1. januar 1921 var Gunstein Anderson ansatt som skoleinspektør i [[Akershus fylke]]. Han bosatte seg først i [[Fetsund]], men flyttet deretter til [[Drammen]], der han bodde de siste årene av sitt liv. Han var fortsatt aktiv i samfunnsdebatten, men først og fremst når det gjaldt skolespørsmål. Han var ikke lenger aktiv i partipolitikken.

	Fra [[1. januar]] [[1921]] var Gunstein Anderson ansatt som skoleinspektør i [[Akershus fylke]]. Han bosatte seg først i [[Fetsund]], men flyttet deretter til [[Drammen]], der han bodde de siste årene av sitt liv. Han var fortsatt aktiv i samfunnsdebatten, men først og fremst når det gjaldt skolespørsmål. Han var ikke lenger aktiv i partipolitikken.		Også personlig møtte Gunstein Anderson mye motgang i løpet av de siste leveårene. Den yngste sønnen, Gunstein døde høsten 1921 bare 20 år gammel og ble gravlagt på [[Eiker]], der han hadde vokst opp.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/09e22b09-1dc2-41d6-b14f-7481e8872992 Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref> Fem år ble han enkemann, da Julie Fredrikke døde og ble gravlagt sammen med sønnen.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/534ee12d-3a05-442f-bee5-988d9a6b6ae4 Slekt og data. Gravminnebasen: Julie Fredrikke Anderson]</ref> Selv døde Gunstein Anderson i [[Drammen]] bare litt over en måned etter sin kone, den 23. november i 1926. Han ble også gravlagt på familiegravstedet ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på [[Øvre Eiker]].<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/edc1a97d-ad43-473d-9b1e-9723bbd425cb Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref>

	Også personlig møtte Gunstein Anderson mye motgang i løpet av de siste leveårene. Den yngste sønnen, Gunstein døde høsten [[1921]] bare 20 år gammel og ble gravlagt på [[Eiker]], der han hadde vokst opp.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/09e22b09-1dc2-41d6-b14f-7481e8872992 Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref> Fem år ble han enkemann, da Julie Fredrikke døde og ble gravlagt sammen med sønnen.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/534ee12d-3a05-442f-bee5-988d9a6b6ae4 Slekt og data. Gravminnebasen: Julie Fredrikke Anderson]</ref> Selv døde Gunstein Anderson i [[Drammen]] bare litt over en måned etter sin kone, den [[23. november]] i [[1926]]. Han ble også gravlagt på familiegravstedet ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på [[Øvre Eiker]].<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/edc1a97d-ad43-473d-9b1e-9723bbd425cb Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br~~>

	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />
	~~<br>~~

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 65:		Linje 54:
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: [[Arbeidertbevegelsen på Øvre Eiker (Ek, 1994)\|Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker]]. Utg. 1994		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: [[Arbeidertbevegelsen på Øvre Eiker (Ek, 1994)\|Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker]]. Utg. 1994
	*[[Petter Larsen (1927-1985)\|Larsen, Petter]]: [https://www.nb.no/items/3e633c8380e2e79863f200be6264aad6?page=0 Vi treffes i Fremtiden: gjennom 75 år]. Utg. 1980		*[[Petter Larsen (1927-1985)\|Larsen, Petter]]: [https://www.nb.no/items/3e633c8380e2e79863f200be6264aad6?page=0 Vi treffes i Fremtiden: gjennom 75 år]. Utg. 1980
	~~<br>~~		*{{Hbr1-1\|pd00000000554745\|Gunstein Anderson}}.
	~~<br>~~

	== Se også ==		== Se også ==
	*[[Ordførere i Øvre Eiker kommune]]		*[[Ordførere i Øvre Eiker kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:42:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:42
Linje 74:		Linje 74:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{DEFAULTSORT:Anderson, Gunstein}}		{{DEFAULTSORT:Anderson, Gunstein}}
	[[Kategori: Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori: Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori: Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori: Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori: Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori: Fødsler i 1860]]		[[Kategori:Fødsler i 1860]]
	[[Kategori: Dødsfall i 1926]]		[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
	{{bm}}		{{bm}}

Bent: /* Ekteskap og familie */

2022-12-10T10:26:41Z

Ekteskap og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2022 kl. 10:26
Linje 12:		Linje 12:
	*Gudrun Anderson, født 1883.		*Gudrun Anderson, født 1883.
	*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.		*Borghild Anderson, født 1885, gift med Hermund Refsdal.
	Begge er oppført som i [[folketellingen 1900]] og folketellingen 1910]] som døtre av Gunstein Anderson. Dessuten fikk han og Fredrikke selv to sønner:		Begge er oppført som i [[folketellingen 1900]] og [[folketellingen 1910]] som døtre av Gunstein Anderson. Dessuten fikk han og Fredrikke selv to sønner:
	*Arne Clausen Anderson, født 1892. Han ble lektor og bestyrer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand.<ref>[https://www.nb.no/items/fe3072a7cc3eb1e4b56e3dec2601cf51?page=57 Studentene fra 1911: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjkubileet i 1936]</ref>		*Arne Clausen Anderson, født 1892. Han ble lektor og bestyrer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand.<ref>[https://www.nb.no/items/fe3072a7cc3eb1e4b56e3dec2601cf51?page=57 Studentene fra 1911: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjkubileet i 1936]</ref>
	*[[Gunstein Anderson (1901-1921)\|Gunstein Anderson]], født 1901 og død 1921.		*[[Gunstein Anderson (1901-1921)\|Gunstein Anderson]], født 1901 og død 1921.

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:03:09Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:03
Linje 4:		Linje 4:

	===Familiebakgrunn og oppvekst===		===Familiebakgrunn og oppvekst===
	Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble ~~han~~ han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>		Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Kallrustad: /* Skoleinspektør */

2021-01-25T12:21:34Z

Skoleinspektør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 12:21
Linje 47:		Linje 47:
	===Skoleinspektør===		===Skoleinspektør===

	Fra [[1. januar]] [[1921]] var Gunstein Anderson ansatt som skoleinspektør i [[~~Akerhus~~ fylke]]. Han bosatte seg først i [[Fetsund]], men flyttet deretter til [[Drammen]], der han bodde de siste årene av sitt liv. Han var fortsatt aktiv i samfunnsdebatten, men først og fremst når det gjaldt skolespørsmål. Han var ikke lenger aktiv i partipolitikken.		Fra [[1. januar]] [[1921]] var Gunstein Anderson ansatt som skoleinspektør i [[Akershus fylke]]. Han bosatte seg først i [[Fetsund]], men flyttet deretter til [[Drammen]], der han bodde de siste årene av sitt liv. Han var fortsatt aktiv i samfunnsdebatten, men først og fremst når det gjaldt skolespørsmål. Han var ikke lenger aktiv i partipolitikken.

	Også personlig møtte Gunstein Anderson mye motgang i løpet av de siste leveårene. Den yngste sønnen, Gunstein døde høsten [[1921]] bare 20 år gammel og ble gravlagt på [[Eiker]], der han hadde vokst opp.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/09e22b09-1dc2-41d6-b14f-7481e8872992 Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref> Fem år ble han enkemann, da Julie Fredrikke døde og ble gravlagt sammen med sønnen.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/534ee12d-3a05-442f-bee5-988d9a6b6ae4 Slekt og data. Gravminnebasen: Julie Fredrikke Anderson]</ref> Selv døde Gunstein Anderson i [[Drammen]] bare litt over en måned etter sin kone, den [[23. november]] i [[1926]]. Han ble også gravlagt på familiegravstedet ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på [[Øvre Eiker]].<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/edc1a97d-ad43-473d-9b1e-9723bbd425cb Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref>		Også personlig møtte Gunstein Anderson mye motgang i løpet av de siste leveårene. Den yngste sønnen, Gunstein døde høsten [[1921]] bare 20 år gammel og ble gravlagt på [[Eiker]], der han hadde vokst opp.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/09e22b09-1dc2-41d6-b14f-7481e8872992 Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref> Fem år ble han enkemann, da Julie Fredrikke døde og ble gravlagt sammen med sønnen.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/534ee12d-3a05-442f-bee5-988d9a6b6ae4 Slekt og data. Gravminnebasen: Julie Fredrikke Anderson]</ref> Selv døde Gunstein Anderson i [[Drammen]] bare litt over en måned etter sin kone, den [[23. november]] i [[1926]]. Han ble også gravlagt på familiegravstedet ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på [[Øvre Eiker]].<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/edc1a97d-ad43-473d-9b1e-9723bbd425cb Slekt og data. Gravminnebasen: Gunstein Anderson]</ref>

Kallrustad: kategorikorr.

2021-01-25T12:21:20Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 12:21
Linje 74:		Linje 74:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{DEFAULTSORT:Anderson, Gunstein}}		{{DEFAULTSORT:Anderson, Gunstein}}
	[[Kategori: ~~Oddernes~~ kommune]]		[[Kategori: Kristiansand kommune]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Drammen kommune]]		[[Kategori: Drammen kommune]]

Bent: /* Lærer og kirkesanger */

2021-01-21T10:56:11Z

Lærer og kirkesanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:56
Linje 22:		Linje 22:
	Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>[https://www.nb.no/items/52be6633ff336586929dce4ca40a6910?page=835 Norsk Skoletidende 1892, s.826]</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.		Etter nesten et tiår som «andenlærer» ved [[Haugsund almueskole\|Haugsund skole]] fikk Anderson stillingen som lærer ved [[Milestein skole]], som omfattet tettbebyggelsen på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] og landdistriktet rundt.<ref>[https://www.nb.no/items/52be6633ff336586929dce4ca40a6910?page=835 Norsk Skoletidende 1892, s.826]</ref> Med denne lærerposten fulgte også stilingen som kirkesanger ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], og i de neste 30 årene hadde Anderson sitt arbeid i kirken og i skolestua på Milstein.

	I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Ekers lærerforening~~\|Øvre Eiker Lærerlag~~]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>[https://www.nb.no/items/515bc3e9aa78a0e2ced68e53b86dc577?page=519 Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1914, s.501]</ref>		I tillegg hadde han flere andre verv, blant annet som lærernes representant i skolestyret, og han var kursbestyrer for lærerkursene for folkeskolelærere i Kristiania stift. I [[1894]] var han med og startet [[Øvre Eiker Lærerlag\|Øvre Ekers lærerforening]]. Dessuten var han sterkt engasjert i avholdssaken, blant annet som formann for [[Ungdomslaget St. Olav]], og innenfor arbeiderbevegelsen var han en av dem som ivrigst argumenterte for totalavhold.<ref>[https://www.nb.no/items/515bc3e9aa78a0e2ced68e53b86dc577?page=519 Per Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816-1914, s.501]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Familiebakgrunn og oppvekst */

2021-01-21T10:55:30Z

Familiebakgrunn og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:55
Linje 4:		Linje 4:

	===Familiebakgrunn og oppvekst===		===Familiebakgrunn og oppvekst===
	Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] ~~folkeskole~~ og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>		Gunstein Anderson ble født den [[6. november]] [[1860]]. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg Gunsteinsdatter, som eide og drev gården Ytre Mosby i [[Oddernes kommune\|Oddernes]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038177001981 Folketellingen 1865. Oddernes prestegjeld - krets 64, liste 43: Yddre Mosby]</ref> Han utdannet seg som lærer, og etter å ha avlagt eksamen i 1880, arbeidet han to år ved folkeskolen i [[Kristiansand]] og deretter et halvt år i [[Mandal]]. I [[1883]] ble han han ansatt som folkeskolelærer i [[Øvre Eiker kommune]], med [[Haugsund almueskole]] som arbeidssted og bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000928 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 13, liste 71]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>


	===Ekteskap og familie===		===Ekteskap og familie===

Bent: /* Politisk virke */

2021-01-21T10:53:17Z

Politisk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 10:53
Linje 42:		Linje 42:
	Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.<ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og [https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>		Anderson var kjent som en god politisk debattant, taler og skribent. Han var mye brukt som foredragsholder, og han var flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. Ved siden av avholdssaken var opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen en av hans hjertesaker, og han nevnes blant pionérene på dette området.<ref>[https://www.nb.no/items/f621eb5d39b95b514418fe2d1d9a3c12?page=167 Rolf Gerhardsen: Folkelig kulturarbeid: det frivillige opplysningsarbeidet i Norge, s.153]. Utg.1959 og [https://www.nb.no/items/0af2e331027b4599861230deb8366e2f?page=57 Harald Berntsen: Fagorganisasjonens høyskole : Sørmarka 1939-1989]. Utg.1989</ref>

	Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant skoleinspektør Sven ~~Evensen~~, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>[https://www.nb.no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende 1926, s.687]</ref>		Etter sin død ble Anderson omtalt som en av pioneren i den norske [[arbeiderbevegelsen]], og han ble hyllet av størstedelen av arbeiderpressen, som nå hadde brutt med kommunismen. Han fikk imidlertid også svært positiv omtale av mange politiske motstandere, deriblant [[Mimmi Swensen]], som hadde representert [[Høyre]] i herredsstyret,<ref>[https://www.nb.no/items/2b696ed71199d2a8a8f1cda2c1132819?page=1 Buskeruds Blad 26/11-1926]</ref> og skoleinspektør Sven Svensen, som hadde vært stortingsrepresentant for [[Høyre]]. Sistnevnte skrev: ''«Gunstein Anderson var en mann som alltid øynet idealet bak sitt virke, i skole og politikk og som privatmann. Han stod oppe i saa meget, men var så velsignet fri for alt strebervesen. For ham gjaldt det alltid sak, og ikke egen person. Men på samme tid var det også noe tragisk ved hans livsskjebne. Hans rike evner og store kunnskaper, hans lag til å greie ut en sak og legge den fram med tankens klarhet og overbevisningens styrke kunne ha båret fram til de mest fremskutte stillinger. Men gang på gang ble han stanset. Det hang sammen med hans ærlighet, det at han alltid satte de indre verdier over den ytre stilling, at han ikke kunne gå på akkord.»''<ref>[https://www.nb.no/items/3c94aee2be140787cae7fa4a5f136523?page=705 Norsk Skoletidende 1926, s.687]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>