Gunvor Hofmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. sep. 2025 kl. 11:35

2025-09-29T11:35:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 11:35
Linje 4:		Linje 4:

	==Familie==		==Familie==
	Gunvor Hofmo var datter av måleravleser [[Erling T. Hofmo]] (1893–1959) og [[Bertha Hofmo\|Bertha Birkedal]] (1891–1969), og forble ugift. Hun var brordatter av idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]] (1898–1966).		Gunvor Hofmo var datter av måleravleser [[Erling Toralv Hofmo (1893–1959)\|Erling T. Hofmo]] (1893–1959) og [[Bertha Hofmo (1891–1969)\|Bertha Birkedal]] (1891–1969), og forble ugift. Hun var brordatter av idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]] (1898–1966).

	Hun hadde to eldre søsken: [[Synnøve Hofmo (1914–1995)\|Synnøve Hofmo]] (1914–1995) og [[Thorolf Hofmo (1916–1977)\|Thorolf Hofmo]] (1916–1977).		Hun hadde to eldre søsken: [[Synnøve Hofmo (1914–1995)\|Synnøve Hofmo]] (1914–1995) og [[Thorolf Hofmo (1916–1977)\|Thorolf Hofmo]] (1916–1977).

EvaRogneflåten: /* Kilder */

2025-01-20T09:14:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 09:14
Linje 56:		Linje 56:
	*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}.		*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}.
	*Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}.		*Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}.
			*Nielsen, Live Vedeler: [https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/gunvor-hofmo-og-ruth-maier/ ''Gunvor Hofmo og Ruth Maier. «Jeg så min venninne den eneste, jeg så henne gå for å dø».''] Artikkel på Nasjonalbibliotekets hjemmeside, 2021. Besøkt 20.01.2025.
	*''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}.		*''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}.
	*Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}.		*Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}.

Monimid: Det stod "den jødiske venninnen" istedenfor "den jødiske kjæresten" når Ruth Maier var kjæresten til Gunvor Hofmo. De var ikke bare venninner.

2024-01-28T22:59:39Z

Det stod "den jødiske venninnen" istedenfor "den jødiske kjæresten" når Ruth Maier var kjæresten til Gunvor Hofmo. De var ikke bare venninner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2024 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}
	</onlyinclude>{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.\|Georg W. Fossum\|1942}}		</onlyinclude>{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.\|Georg W. Fossum\|1942}}
	<onlyinclude>'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på [[Gaustad sykehus\|Gaustad psykiatriske sykehus]], noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske ~~venninnen~~ [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på [[Gaustad sykehus\|Gaustad psykiatriske sykehus]], noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske kjæresten [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.</onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==

Cnyborg: korr

2023-12-19T09:30:00Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2023 kl. 09:30
Linje 23:		Linje 23:
	<small>Fra diktet «Møte» i ''Jeg vil hjem til menneskene</small>}}		<small>Fra diktet «Møte» i ''Jeg vil hjem til menneskene</small>}}

	Hofmo tok examen artium i 1945. Foreldrene gikk fra hverandre, muligens allerede under krigen, men på offisielt noen år senere. Hun var i Paris høsten 1947 og i Bretagne våren 1950, og hadde ellers flere opphold i andre europeiske byer, som København, Stockholm, Amsterdam og London. Da mora i 1950 flytta inn i det nye [[Lille Ekeberg borettslag]], i [[Vårsvingen (Oslo)\|Vårsvingen]] 3, flytta Hofmo og broren [[Thorolf Hofmo (1916–1977)\|Thorolf Hofmo]] inn sammen med henne. Hennes søster Synnøve var gift og hadde to barn. Også de bodde en tid på Lille Ekeberg, før de fikk egen leilighet i et Oslo prega av stor bollignød.		Hofmo tok examen artium i 1945. Foreldrene gikk fra hverandre, muligens allerede under krigen, men offisielt noen år senere. Hun var i Paris høsten 1947 og i Bretagne våren 1950, og hadde ellers flere opphold i andre europeiske byer, som København, Stockholm, Amsterdam og London. Da mora i 1950 flytta inn i det nye [[Lille Ekeberg borettslag]], i [[Vårsvingen (Oslo)\|Vårsvingen]] 3, flytta Hofmo og broren [[Thorolf Hofmo (1916–1977)\|Thorolf Hofmo]] inn sammen med henne. Hennes søster Synnøve var gift og hadde to barn. Også de bodde en tid på Lille Ekeberg, før de fikk egen leilighet i et Oslo prega av stor bollignød.

	I 1951 flytta Hofmo inn på ei hytte på [[Staubø]] ved [[Tvedestrand]], der hun i et par års tid levde i samboerskap med [[Astrid Tollefsen]]. Offisielt bodde hun fortsatt sammen med mora på Lille Ekeberg; dette var nok nødvendig for at mora i en tid med streng boligregulering skulle få beholde leiligheten.		I 1951 flytta Hofmo inn på ei hytte på [[Staubø]] ved [[Tvedestrand]], der hun i et par års tid levde i samboerskap med [[Astrid Tollefsen]]. Offisielt bodde hun fortsatt sammen med mora på Lille Ekeberg; dette var nok nødvendig for at mora i en tid med streng boligregulering skulle få beholde leiligheten.

Marianne Wiig: onlyinclude, f1

2023-12-11T15:03:29Z

onlyinclude, f1

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:53:11Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:53
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Skeiv historie]]		[[Kategori:Skeiv historie]]
	[[Kategori:Fødsler i 1921]]		[[Kategori:Fødsler i 1921]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1995]]		[[Kategori:Dødsfall i 1995]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}{{sh}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}{{sh}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-07-16T07:53:36Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2022 kl. 07:53
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949~~; som vi skal se var det noen~~ avbrudd ~~der hun hadde~~ utenlandsopphold.		Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949, avbrudd av utenlandsopphold.

	Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske ~~konsentrasjonsleirer~~ under krigen, og andre slektninger ble arrestert og deportert, blant andre onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Hennes fars eldste søster, [[Solveig Smedsrud (1891–1945)\|Solveig Smedsrud]], døde under transport til Bergen-Belsen i 1945, og farens yngre bror [[Ola Hofmo (1905–1945)\|Ola Hofmo]] døde i Mauthausen. Rolf Hofmo overlevde, og det gjorde også Gunvor Hofmos fetter [[Trygve Hofmo]].		Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske [[konsentrasjonsleir]]e under krigen, og andre slektninger ble arrestert og deportert, blant andre onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Hennes fars eldste søster, [[Solveig Smedsrud (1891–1945)\|Solveig Smedsrud]], døde under transport til Bergen-Belsen i 1945, og farens yngre bror [[Ola Hofmo (1905–1945)\|Ola Hofmo]] døde i Mauthausen. Rolf Hofmo overlevde, og det gjorde også Gunvor Hofmos fetter [[Trygve Hofmo]].

	Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940, da de var i frivillig arbeidstjeneste på en gård på [[Biri]]. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Maiers dagbøker, som ble tatt vare på av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første debutsamling, ''Jeg vil hjem til menneskene'' fra 1946, er savnet og sorgen til å ta og føle på:		Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940, da de var i frivillig arbeidstjeneste på en gård på [[Biri]]. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til [[Auschwitz]]. Maiers dagbøker, som ble tatt vare på av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første debutsamling, ''Jeg vil hjem til menneskene'' fra 1946, er savnet og sorgen til å ta og føle på:

	{{sitat\|Slik i en regnvåt kveldsstund<br/>		{{sitat\|Slik i en regnvåt kveldsstund<br/>
Linje 33:		Linje 33:
	Gunvor Hofmo levde et anonymt liv i hovedstaden, etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten. Lenge fantes det også bare noen få kjente fotografier av henne. Hun døde brått i oktober 1995, svekka av [[diabetes]] som hun hadde slitt med et par år, men uten noe langvarig sykeleie.		Gunvor Hofmo levde et anonymt liv i hovedstaden, etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten. Lenge fantes det også bare noen få kjente fotografier av henne. Hun døde brått i oktober 1995, svekka av [[diabetes]] som hun hadde slitt med et par år, men uten noe langvarig sykeleie.

	Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes.		Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF på 16. jul. 2022 kl. 07:45

2022-07-16T07:45:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2022 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}		{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}
	{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.\|Georg W. Fossum\|1942}}		{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.\|Georg W. Fossum\|1942}}
	'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus, noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.		'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på [[Gaustad sykehus\|Gaustad psykiatriske sykehus]], noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 1. sep. 2021 kl. 13:28

2021-09-01T13:28:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 13:28
Linje 44:		Linje 44:

	Gjennom Jan Erik Volds arbeid med hennes etterlatte papirer, har mer blitt kjent om hennes liv. I ''Mørkets sangerske'' brukte han hennes dikt for å komme nærmere på henne, men også opplysninger fra familien, gamle familiealbum og alt annet som kunne kaste lys over mennesket og dikteren Gunvor Hofmo. I 2013 regisserte [[Otto Homlung]] stykket ''Tvillingsjeler'' for [[Riksteatret]]. Stykket tar for seg forholdet mellom Hofmo og Ruth Maier, og er i hovedsak basert på Volds bøker. [[Marit Østbye]] og [[Silje Storstein]] spilte Hofmo i to forskjellige deler av livet, mens [[Janne Heltberg]] spilte Maier.		Gjennom Jan Erik Volds arbeid med hennes etterlatte papirer, har mer blitt kjent om hennes liv. I ''Mørkets sangerske'' brukte han hennes dikt for å komme nærmere på henne, men også opplysninger fra familien, gamle familiealbum og alt annet som kunne kaste lys over mennesket og dikteren Gunvor Hofmo. I 2013 regisserte [[Otto Homlung]] stykket ''Tvillingsjeler'' for [[Riksteatret]]. Stykket tar for seg forholdet mellom Hofmo og Ruth Maier, og er i hovedsak basert på Volds bøker. [[Marit Østbye]] og [[Silje Storstein]] spilte Hofmo i to forskjellige deler av livet, mens [[Janne Heltberg]] spilte Maier.

			I 2021 blir 100-årsjubileet for Hofmos fødsel markert på [[Nasjonalbiblioteket]]. I tillegg til en rekke arrangementer, er hovedattraksjonen utstillinga «Ja er det korteste order i verden», åpen fra 26. august 2021 til 11. desember 2021. Her vises det fram blant annet arkivstykker etter Hofmo og hennes bøker, og man får høre Hofmo lese egne dikt. Hun var sjelden villig til å gjøre dette, men i 1955 leste hun inn flere dikt for Danmarks Radio. [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] har lånt ut Ruth Maiers dagbøker, som er en del av [[Norges dokumentarv]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg på 1. sep. 2021 kl. 13:06

2021-09-01T13:06:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}		{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}
			{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.\|Georg W. Fossum\|1942}}
	'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus, noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.		'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus, noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 09:14
Linje 56:		Linje 56:
	*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}.		*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}.
	*Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}.		*Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}.
			*Nielsen, Live Vedeler: [https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/gunvor-hofmo-og-ruth-maier/ ''Gunvor Hofmo og Ruth Maier. «Jeg så min venninne den eneste, jeg så henne gå for å dø».''] Artikkel på Nasjonalbibliotekets hjemmeside, 2021. Besøkt 20.01.2025.
	*''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}.		*''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}.
	*Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}.		*Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}
	{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.\|Georg W. Fossum\|1942}}		</onlyinclude>{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg\|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.\|Georg W. Fossum\|1942}}
	'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på [[Gaustad sykehus\|Gaustad psykiatriske sykehus]], noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.		<onlyinclude>'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på [[Gaustad sykehus\|Gaustad psykiatriske sykehus]], noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.</onlyinclude>

	== Familie ==		==Familie==
	Gunvor Hofmo var datter av måleravleser [[Erling T. Hofmo]] (1893–1959) og [[Bertha Hofmo\|Bertha Birkedal]] (1891–1969), og forble ugift. Hun var brordatter av idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]] (1898–1966).		Gunvor Hofmo var datter av måleravleser [[Erling T. Hofmo]] (1893–1959) og [[Bertha Hofmo\|Bertha Birkedal]] (1891–1969), og forble ugift. Hun var brordatter av idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]] (1898–1966).

	Hun hadde to eldre søsken: [[Synnøve Hofmo (1914–1995)\|Synnøve Hofmo]] (1914–1995) og [[Thorolf Hofmo (1916–1977)\|Thorolf Hofmo]] (1916–1977).		Hun hadde to eldre søsken: [[Synnøve Hofmo (1914–1995)\|Synnøve Hofmo]] (1914–1995) og [[Thorolf Hofmo (1916–1977)\|Thorolf Hofmo]] (1916–1977).

	== Liv og virke ==		==Liv og virke==
	Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949, avbrudd av utenlandsopphold.		Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949, avbrudd av utenlandsopphold.

Linje 35:		Linje 35:
	Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes.		Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes.

	== Ettermæle ==		==Ettermæle==
	{{thumb\|Gunvor Hofmo gravminne Oslo.jpg\|Gunvor Hofmo er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2016}}		{{thumb\|Gunvor Hofmo gravminne Oslo.jpg\|Gunvor Hofmo er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2016}}
	I en nekrolog over Gunvor Hofmo i Aftenposten 18. oktober 1995 av Jan E. Hansen, ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Gunvor Hofmo i Aftenposten 18. oktober 1995 av Jan E. Hansen, ble hun beskrevet slik (utdrag):
Linje 47:		Linje 47:
	I 2021 blir 100-årsjubileet for Hofmos fødsel markert på [[Nasjonalbiblioteket]]. I tillegg til en rekke arrangementer, er hovedattraksjonen utstillinga «Ja er det korteste order i verden», åpen fra 26. august 2021 til 11. desember 2021. Her vises det fram blant annet arkivstykker etter Hofmo og hennes bøker, og man får høre Hofmo lese egne dikt. Hun var sjelden villig til å gjøre dette, men i 1955 leste hun inn flere dikt for Danmarks Radio. [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] har lånt ut Ruth Maiers dagbøker, som er en del av [[Norges dokumentarv]].		I 2021 blir 100-årsjubileet for Hofmos fødsel markert på [[Nasjonalbiblioteket]]. I tillegg til en rekke arrangementer, er hovedattraksjonen utstillinga «Ja er det korteste order i verden», åpen fra 26. august 2021 til 11. desember 2021. Her vises det fram blant annet arkivstykker etter Hofmo og hennes bøker, og man får høre Hofmo lese egne dikt. Hun var sjelden villig til å gjøre dette, men i 1955 leste hun inn flere dikt for Danmarks Radio. [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] har lånt ut Ruth Maiers dagbøker, som er en del av [[Norges dokumentarv]].

	== Kilder ==		==Kilder ==

	* {{hbr1-1\|pc00000002734396\|Gunvor Hofmo}}.		*{{hbr1-1\|pc00000002734396\|Gunvor Hofmo}}.
	*Otto Homlung-stykket Tvillingsjeler, om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Stykket var i hovedsak basert på Volds bøker.		*Otto Homlung-stykket Tvillingsjeler, om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Stykket var i hovedsak basert på Volds bøker.
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/516/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/516/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]
Linje 55:		Linje 55:
	*[https://nbl.snl.no/Gunvor_Hofmo Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Gunvor_Hofmo Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Norsk biografisk leksikon]
	*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}.		*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}.
	* Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}.		*Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}.
	* ''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}.		*''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}.
	* Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}.		*Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}.

	{{DEFAULTSORT:Hofmo,Gunvor}}		{{DEFAULTSORT:Hofmo,Gunvor}}