Guribysaga - Sideversjonshistorikk

Havre: kilder

2026-04-15T12:16:24Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:16
Linje 4:		Linje 4:
	Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i fossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. De kanaliserte Lomma for fløtingens skyld, og over utløpet av Svarttjern ved [[Langebru (Hole)\|Langebru]] på [[Krokskogen]] ble det bygd steindam for å sikre vassføring nok. Olsekara forsterket dammen med sement. Steindammen er tømt, men står fremdeles som et minne etter den direkte vasskraftens tid i norsk sagbrukshistorie.		Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i fossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. De kanaliserte Lomma for fløtingens skyld, og over utløpet av Svarttjern ved [[Langebru (Hole)\|Langebru]] på [[Krokskogen]] ble det bygd steindam for å sikre vassføring nok. Olsekara forsterket dammen med sement. Steindammen er tømt, men står fremdeles som et minne etter den direkte vasskraftens tid i norsk sagbrukshistorie.

	Ivar Rytterager (1818–98) var jurist og fullmektig i Revisjonsdepartementet, og fra familien som hadde [[Storøya (gård i Hole)\|Storøya]] og båtskyssen på [[Tyrifjorden]]. Han inngikk kompaniskap med kjøpmann og konsul Johannes Fuhr (1816–97). Sammen sikret de seg også [[Bjørum Sag]], og de bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. Kompanjongene sikret seg store skogområder i Lommas og Isielvas nedbørsfelt, i Hole blant annet fra gardene Mo, Øderå, Sørum, Vik, Fjell, Hårum og Langebru. Den båtinteresserte Rytterager var [[Revierhavnens Baatforening]]s leder de første 45 årene, og i 1858 sikret han seg skjøte på det senere [[Bygdøynes]] av [[Løchenløkken]]. Ivar Rytterager kom tydeligvis helskinnet gjennom bankkrisen i 1864, til tross for at han var nær ved å bli innviklet i bedragerisaken mot finansmannen Sven Bache. Rytterager og Fuhr var i det hele tatt godt plassert for å nyttiggjøre seg den eksplosjonsartede eksportveksten i ti-åra fram til 1870-tallet.		Ivar Rytterager (1818–98) var jurist og fullmektig i Revisjonsdepartementet, og fra familien som hadde [[Storøya (gård i Hole)\|Storøya]] og båtskyssen på [[Tyrifjorden]]. Han inngikk kompaniskap med kjøpmann og konsul Johannes Fuhr (1816–97). Sammen sikret de seg også [[Bjørum Sag]], og de bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. Kompanjongene sikret seg store skogområder i Lommas og Isielvas nedbørsfelt, i Hole blant annet fra gardene Mo, Øderå, Sørum, Vik, Fjell, Hårum og Langebru. Skogbestyreren hodlt hus på Guribysaga. Den båtinteresserte Rytterager var [[Revierhavnens Baatforening]]s leder de første 45 årene, og i 1858 sikret han seg skjøte på det senere [[Bygdøynes]] av [[Løchenløkken]]. Ivar Rytterager kom tydeligvis helskinnet gjennom bankkrisen i 1864, til tross for at han var nær ved å bli innviklet i bedragerisaken mot finansmannen Sven Bache. Rytterager og Fuhr var i det hele tatt godt plassert for å nyttiggjøre seg den eksplosjonsartede eksportveksten i ti-åra fram til 1870-tallet.

	Ivar Rytterager trakk seg ut i 1870, og i 1874 solgte konsul Fuhr Guriby- og Bjørumsagene med skogen til eierne av [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. Med sin lave kapasitet og høye arbeidskraftbehov må de ha sakket stadig akterut i forhold til de langt mer effektive dampsagene, særlig da tidene ble dårligere fra midten av 1870-årene. Når ~~sagene~~ allikevel overlevde, må det ha vært ved å ~~legge om fokus~~ til et lokalt nedslagsfelt.		Ivar Rytterager trakk seg ut i 1870, og i 1874 solgte konsul Fuhr Guriby- og Bjørumsagene med skogen til eierne av [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. Med sin lave kapasitet og høye arbeidskraftbehov må de ha sakket stadig akterut i forhold til de langt mer effektive dampsagene, særlig da tidene ble dårligere fra midten av 1870-årene. Når Guribysaga allikevel overlevde, har det antakelig vært ved å tære på eksisterende maskinpark og en vi omlegging til et lokalt nedslagsfelt. Ennå i 1882 var det i Bærum seks sagbruk ([[Lysaker sag\|Lysaker]], [[Jar sag\|Jar]], Bjørum, [[Johnsrud Kasse- og Trevarefabrikk\|Jonsrud]], [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] og Guriby) og tre dampsager (Guriby, [[Muserud (Bærum gnr. 112)\|Muserud]] og [[Stovi (gård i Bærum)\|Stovi]]/Dalen), men i årene som fulgte gikk mange inn.

	I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 ~~overtok Tønsbergkompaniet~~.		Sommeren 1883 realiserte damphøvleriet deler av eiendomsmassen ved å auksjonere ut tolv skogeiendommer på til sammen 16 000 mål ved Lomma. Samme år kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga. I deres tid skjedde det en stadig nedskriving av skattbar inntekt/formue: Den var i 1886 på 3400/40 000 kr, i 1892 ned til 1700/36 000 og videre til 1100/11 000 i 1894. Tønsbergkompaniet overtok saga i 1901.

	Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.		Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. (En Guriby Dampsag er nevnt allerede i 1882, men var en separat virksomhet.) I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.

	I 1929 døde Gudbrand Olsen, og de fem sønnene overtok under navnet ''Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri''. De rasjonaliserte driften og la skinner på området for å kunne frakte trelast på traller. Frem til sjølve saga ble elektrifisert på 1960-tallet, ble den drevet av en [[lokomobil]] som stod inne i saghuset. Arbeidsfolka på saga kom fra Solør, Odal og Eidskog, de fleste på høvleriet fra Lommedalen. Tømmeret ble fløtet i Lomma til 1967, da tømmerbiler overtok. Virksomheten var den siste av sagene ved [[Lomma (elv)\|Lomma]] som var i drift, da den ble nedlagt 1986.		I 1929 døde Gudbrand Olsen, og de fem sønnene overtok under navnet ''Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri''. De rasjonaliserte driften og la skinner på området for å kunne frakte trelast på traller. Frem til sjølve saga ble elektrifisert på 1960-tallet, ble den drevet av en [[lokomobil]] som stod inne i saghuset. Arbeidsfolka på saga kom fra Solør, Odal og Eidskog, de fleste på høvleriet fra Lommedalen. Tømmeret ble fløtet i Lomma til 1967, da tømmerbiler overtok. Virksomheten var den siste av sagene ved [[Lomma (elv)\|Lomma]] som var i drift, da den ble nedlagt 1986.

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==
	* [https://barumhistorie.no/Lommedalen/n%20guribysaga.html Guribysaga] på Bærumhistorie.no, besøkt 27. juni 2025.		* [https://barumhistorie.no/Lommedalen/n%20guribysaga.html Guribysaga] på Bærumhistorie.no, besøkt 27. juni 2025.
	* Mohus, Arne. (1993). ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112112001?page=93 Husmannsplasser i Bærum Del 3]''. Bærum Bibliotek		* Mohus, Arne. (1993). ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112112001?page=93 Husmannsplasser i Bærum Del 3]''. Bærum Bibliotek
Linje 24:		Linje 24:
	* ''Norsk retstidende''. Oslo. 1866. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481356_001}}. s. 625-31.		* ''Norsk retstidende''. Oslo. 1866. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481356_001}}. s. 625-31.
	* ''Hole bygdebok''. Utg. Hole kommune. Røyse. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020408021}}. s. 50 m.fl.		* ''Hole bygdebok''. Utg. Hole kommune. Røyse. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020408021}}. s. 50 m.fl.
			* ''Dagbladet 1883.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18830614_15_154_1}}.
			* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038013010470 Guriby sag i 1865-tellingen] (ubebodd)
			* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052041011782 Guriby sag i 1875-tellingen]
			* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052705000490 Guriby sag i 1891-tellingen]
			* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037029001034 Guriby sag i 1900-tellingen] (personliste mangler)
			* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036373000520 Guriby sag i 1910-tellingen]

	{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}

Havre på 15. apr. 2026 kl. 10:02

2026-04-15T10:02:47Z

Havre: språkvask, utvidet

2026-04-15T09:44:12Z

språkvask, utvidet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Guribysaga.jpg\|miniatyr\|Guribysaga med turbinhuset i forkant]]		[[Fil:Guribysaga.jpg\|miniatyr\|Guribysaga med turbinhuset i forkant]]
	'''[[Guribysaga]]''' var en sag øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.		'''[[Guribysaga]]''' var en sag i Sandbrufossen øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.

	Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i ~~Sandbrufossen~~ og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]~~. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen~~. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. ~~Tidligere~~ hadde det ~~vært kvern~~ i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. Ivar Rytterager sikret seg også [[Bjørum Sag]] med konsul I. Fuhr som kompanjong~~, og~~ bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. ~~De to sagene ble~~ i 1870-~~åra solgt~~ til [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.		Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i fossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. De kanaliserte Lomma for fløtingens skyld. Over utløpet av Svarttjern ved [[Langebru (Hole)\|Langebru]] på [[Krokskogen]] ble det bygd steindam for å sikre vassføring nok. Olsekara forsterket dammen med sement. Steindammen er tømt, men står fremdeles som et minne etter den direkte vasskraftens tid i norsk sagbrukshistorie.

			Ivar Rytterager (1818–98) var jurist og fullmektig i Revisjonsdepartementet, og fra familien som hadde [[Storøya (gård i Hole)\|Storøya]] og båtskyssen på [[Tyrifjorden]]. Han sikret seg også [[Bjørum Sag]] med kjøpmann og konsul Johannes Fuhr (1816–97) som kompanjong. De bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. Kompanjongene sikret seg store skogområder i Lommas og Isielvas nedbørsfelt, i Hole blant annet fra gardene Mo, Øderå, Sørum, Vik, Fjell, Hårum og Langebru. Den båtinteresserte Rytterager var [[Revierhavnens Baatforening]]s leder de første 45 årene, og i 1858 sikret han seg skjøte på det senere [[Bygdøynes]] av [[Løchenløkken (Oslo)\|Løchenløkken]]. Ivar Rytterager ser ut til å ha kommet seg helskinnet gjennom bankkrisen i 1864, til tross for at han var nær ved å bli innviklet i bedragerisaken mot finansmannen Sven Bache. Rytterager var i det hele tatt godt plassert for å nyttiggjøre seg den eksplosjonsartede eksportveksten i ti-åra fram til 1870-tallet.

			Ivar Rytterager trakk seg ut i 1870, og i 1874 solgte konsul Fuhr Guriby- og Bjørumsagene med skogen til eierne av [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.

	Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.		Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.
Linje 14:		Linje 18:
	* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.		* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.
	* Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», ''Asker og Bærums budstikke 1973.07.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19730723_75_137_1}}. s. 4-5		* Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», ''Asker og Bærums budstikke 1973.07.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19730723_75_137_1}}. s. 4-5
			* ''Kjentm[a]nnsmerket''. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021181013_001}}. s. 16.
			* ''Frognerkilens båtforening av 1860''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071608263}}.
			* ''Norsk retstidende''. Oslo. 1866. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481356_001}}. s. 625-31.
			* ''Hole bygdebok''. Utg. Hole kommune. Røyse. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020408021}}. s. 50.

Havre: la til litteratur

2025-06-27T17:30:06Z

la til litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 17:30
Linje 4:		Linje 4:
	Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i Sandbrufossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Tidligere hadde det vært kvern i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. Ivar Rytterager sikret seg også [[Bjørum Sag]] med konsul I. Fuhr som kompanjong, og bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. De to sagene ble i 1870-åra solgt til [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.		Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i Sandbrufossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Tidligere hadde det vært kvern i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. Ivar Rytterager sikret seg også [[Bjørum Sag]] med konsul I. Fuhr som kompanjong, og bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. De to sagene ble i 1870-åra solgt til [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.

	Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903 bruket og 15 000 mål skog ~~(skjøte fra 1906)~~. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(~~Engen 1985~~: ~~222~~) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.		Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.

	I 1929 døde Gudbrand Olsen, og de fem sønnene overtok under navnet ''Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri''. De rasjonaliserte driften og la skinner på området for å kunne frakte trelast på traller. Frem til sjølve saga ble elektrifisert på 1960-tallet, ble den drevet av en [[lokomobil]] som stod inne i saghuset. Arbeidsfolka på saga kom fra Solør, Odal og Eidskog, de fleste på høvleriet fra Lommedalen. Tømmeret ble fløtet i Lomma til 1967, da tømmerbiler overtok. Virksomheten var den siste av sagene ved [[Lomma (elv)\|Lomma]] som var i drift, da den ble nedlagt 1986.		I 1929 døde Gudbrand Olsen, og de fem sønnene overtok under navnet ''Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri''. De rasjonaliserte driften og la skinner på området for å kunne frakte trelast på traller. Frem til sjølve saga ble elektrifisert på 1960-tallet, ble den drevet av en [[lokomobil]] som stod inne i saghuset. Arbeidsfolka på saga kom fra Solør, Odal og Eidskog, de fleste på høvleriet fra Lommedalen. Tømmeret ble fløtet i Lomma til 1967, da tømmerbiler overtok. Virksomheten var den siste av sagene ved [[Lomma (elv)\|Lomma]] som var i drift, da den ble nedlagt 1986.
Linje 13:		Linje 13:
	* Engen, Jorunn Ingrid. (1985) ''Eidskog bygdebok''. Utg. Eidskog kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015071326002}}.		* Engen, Jorunn Ingrid. (1985) ''Eidskog bygdebok''. Utg. Eidskog kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015071326002}}.
	* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.		* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.
			* Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», ''Asker og Bærums budstikke 1973.07.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19730723_75_137_1}}. s. 4-5


	{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}

Havre: utvida

2025-06-27T16:51:01Z

utvida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Guribysaga]]''' var en sag øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 av brødrene Rytterager fra [[Ringerike]]. ~~Rettighetene til vann~~ og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for ~~rettighetene til vannet~~ hos Wedel Jarlsberg ~~ved~~ [[Bærums Verk]]. ~~Ved industritellingen~~ i ~~1875~~ var ~~saga eid av~~ [[~~Drammens Damphøvleri~~]], ~~samme eier som~~ [[~~Bjørumsaga~~]]. De to sagene hadde felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var ~~bare~~ i drift 20 uker i året ~~på grunn av manglende vanntilførsel~~. I 1901 ~~ble~~ bruket ~~kjøpt~~ av Gudbrand Olsen ~~som~~ i 1926 anla høvleri. Bruket fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved. ~~Bruket hadde eget elektrisitetsverk~~ og ~~25 ansatte~~. Virksomheten var den siste av sagene ved [[Lomma (elv)\|Lomma]] som var i drift, ~~men~~ ble nedlagt 1986.		[[Fil:Guribysaga.jpg\|miniatyr\|Guribysaga med turbinhuset i forkant]]
			'''[[Guribysaga]]''' var en sag øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.

			Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i Sandbrufossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. Tidligere hadde det vært kvern i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. Ivar Rytterager sikret seg også [[Bjørum Sag]] med konsul I. Fuhr som kompanjong, og bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. De to sagene ble i 1870-åra solgt til [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.

			Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903 bruket og 15 000 mål skog (skjøte fra 1906). Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Engen 1985: 222) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.

			I 1929 døde Gudbrand Olsen, og de fem sønnene overtok under navnet ''Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri''. De rasjonaliserte driften og la skinner på området for å kunne frakte trelast på traller. Frem til sjølve saga ble elektrifisert på 1960-tallet, ble den drevet av en [[lokomobil]] som stod inne i saghuset. Arbeidsfolka på saga kom fra Solør, Odal og Eidskog, de fleste på høvleriet fra Lommedalen. Tømmeret ble fløtet i Lomma til 1967, da tømmerbiler overtok. Virksomheten var den siste av sagene ved [[Lomma (elv)\|Lomma]] som var i drift, da den ble nedlagt 1986.

			==Litteratur==
			* [https://barumhistorie.no/Lommedalen/n%20guribysaga.html Guribysaga] på Bærumhistorie.no, besøkt 27. juni 2025.
			* Mohus, Arne. (1993). ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112112001?page=93 Husmannsplasser i Bærum Del 3]''. Bærum Bibliotek
			* Engen, Jorunn Ingrid. (1985) ''Eidskog bygdebok''. Utg. Eidskog kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015071326002}}.
			* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.

	{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:45:40Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:45
Linje 2:		Linje 2:

	{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
Linje 7:		Linje 10:
	[[Kategori:Lommedalen]]		[[Kategori:Lommedalen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1856]]		[[Kategori:Etableringer i 1856]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

Kallrustad: formatert

2017-10-02T07:30:35Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2017 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	Guribysaga, sag øverst i Lommedalen, grunnlagt i 1856 av brødrene Rytterager fra Ringerike. Rettighetene til vann og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på Søndre Guriby. I tillegg måtte de betale for rettighetene til vannet hos Wedel Jarlsberg ved Bærums Verk. Ved industritellingen i 1875 var saga eid av Drammens Damphøvleri, samme eier som Bjørumsaga. De to sagene hadde felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var bare i drift 20 uker i året på grunn av manglende vanntilførsel. I 1901 ble bruket kjøpt av Gudbrand Olsen som i 1926 anla høvleri. Bruket fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved. Bruket hadde eget elektrisitetsverk og 25 ansatte. Virksomheten var den siste av sagene ved Lomma som var i drift, men ble nedlagt 1986.		'''[[Guribysaga]]''' var en sag øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 av brødrene Rytterager fra [[Ringerike]]. Rettighetene til vann og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for rettighetene til vannet hos Wedel Jarlsberg ved [[Bærums Verk]]. Ved industritellingen i 1875 var saga eid av [[Drammens Damphøvleri]], samme eier som [[Bjørumsaga]]. De to sagene hadde felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var bare i drift 20 uker i året på grunn av manglende vanntilførsel. I 1901 ble bruket kjøpt av Gudbrand Olsen som i 1926 anla høvleri. Bruket fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved. Bruket hadde eget elektrisitetsverk og 25 ansatte. Virksomheten var den siste av sagene ved [[Lomma (elv)\|Lomma]] som var i drift, men ble nedlagt 1986.

	{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9810957013611\|N\|10.445460888885497\|Ø}}

			[[Kategori:Sagbruk]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Lommedalen]]
			[[Kategori:Etableringer i 1856]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-10-02T07:06:54Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Guribysaga, sag øverst i Lommedalen, grunnlagt i 1856 av brødrene Rytterager fra Ringerike. Rettighetene til vann og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på Søndre Guriby. I tillegg måtte de betale for rettighetene til vannet hos Wedel Jarlsberg ved Bærums Verk. Ved industritellingen i 1875 var saga eid av Drammens Damphøvleri, samme eier som Bjørumsaga. De to sagene hadde felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var bare i drift 20 uker i året på grunn av manglende vanntilførsel. I 1901 ble bruket kjøpt av Gudbrand Olsen som i 1926 anla høvleri. Bruket fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved. Bruket hadde eget elektrisitetsverk og 25 ansatte. Virksomheten var den siste av sagene ved Lomma som var i drift, men ble nedlagt 1986.

{{artikkelkoord|59.9810957013611|N|10.445460888885497|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Guribysaga.jpg\|miniatyr\|Guribysaga med turbinhuset i forkant]]		[[Fil:Guribysaga.jpg\|miniatyr\|Guribysaga med turbinhuset i forkant]]
	'''[[Guribysaga]]''' var en sag øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.		'''[[Guribysaga]]''' var en sag i Sandbrufossen øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.

	Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i ~~Sandbrufossen~~ og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]~~. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen~~. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. ~~Tidligere~~ hadde det ~~vært kvern~~ i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. Ivar Rytterager sikret seg også [[Bjørum Sag]] med konsul I. Fuhr som kompanjong~~, og~~ bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. ~~De to sagene ble~~ i 1870-~~åra solgt~~ til [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.		Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i fossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. De kanaliserte Lomma for fløtingens skyld. Over utløpet av Svarttjern ved [[Langebru (Hole)\|Langebru]] på [[Krokskogen]] ble det bygd steindam for å sikre vassføring nok. Olsekara forsterket dammen med sement. Steindammen er tømt, men står fremdeles som et minne etter den direkte vasskraftens tid i norsk sagbrukshistorie.

			Ivar Rytterager (1818–98) var jurist og fullmektig i Revisjonsdepartementet, og fra familien som hadde [[Storøya (gård i Hole)\|Storøya]] og båtskyssen på [[Tyrifjorden]]. Han sikret seg også [[Bjørum Sag]] med kjøpmann og konsul Johannes Fuhr (1816–97) som kompanjong. De bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. Kompanjongene sikret seg store skogområder i Lommas og Isielvas nedbørsfelt, i Hole blant annet fra gardene Mo, Øderå, Sørum, Vik, Fjell, Hårum og Langebru. Den båtinteresserte Rytterager var [[Revierhavnens Baatforening]]s leder de første 45 årene, og i 1858 sikret han seg skjøte på det senere [[Bygdøynes]] av [[Løchenløkken (Oslo)\|Løchenløkken]]. Ivar Rytterager ser ut til å ha kommet seg helskinnet gjennom bankkrisen i 1864, til tross for at han var nær ved å bli innviklet i bedragerisaken mot finansmannen Sven Bache. Rytterager var i det hele tatt godt plassert for å nyttiggjøre seg den eksplosjonsartede eksportveksten i ti-åra fram til 1870-tallet.

			Ivar Rytterager trakk seg ut i 1870, og i 1874 solgte konsul Fuhr Guriby- og Bjørumsagene med skogen til eierne av [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.

	Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.		Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.
Linje 14:		Linje 18:
	* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.		* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.
	* Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», ''Asker og Bærums budstikke 1973.07.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19730723_75_137_1}}. s. 4-5		* Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», ''Asker og Bærums budstikke 1973.07.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19730723_75_137_1}}. s. 4-5
			* ''Kjentm[a]nnsmerket''. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021181013_001}}. s. 16.
			* ''Frognerkilens båtforening av 1860''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071608263}}.
			* ''Norsk retstidende''. Oslo. 1866. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481356_001}}. s. 625-31.
			* ''Hole bygdebok''. Utg. Hole kommune. Røyse. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020408021}}. s. 50.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 10:02
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Guribysaga]]''' var en sag i Sandbrufossen øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.		'''[[Guribysaga]]''' var en sag i Sandbrufossen øverst i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.

	Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i fossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. De kanaliserte Lomma for fløtingens skyld~~. Over~~ utløpet av Svarttjern ved [[Langebru (Hole)\|Langebru]] på [[Krokskogen]] ble det bygd steindam for å sikre vassføring nok. Olsekara forsterket dammen med sement. Steindammen er tømt, men står fremdeles som et minne etter den direkte vasskraftens tid i norsk sagbrukshistorie.		Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra [[Ringerike]]. Fallrettighetene i fossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på [[Guriby (gård i Bærum)\|Søndre Guriby]]. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Wedel Jarlsberg]] på [[Bærums Verk]]. I uminnelige tider hadde det stått en [[kvernkall]] i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven [[oppgangssag]]. De kanaliserte Lomma for fløtingens skyld, og over utløpet av Svarttjern ved [[Langebru (Hole)\|Langebru]] på [[Krokskogen]] ble det bygd steindam for å sikre vassføring nok. Olsekara forsterket dammen med sement. Steindammen er tømt, men står fremdeles som et minne etter den direkte vasskraftens tid i norsk sagbrukshistorie.

	Ivar Rytterager (1818–98) var jurist og fullmektig i Revisjonsdepartementet, og fra familien som hadde [[Storøya (gård i Hole)\|Storøya]] og båtskyssen på [[Tyrifjorden]]. Han sikret seg også [[Bjørum Sag]] ~~med kjøpmann~~ og ~~konsul Johannes Fuhr (1816–97) som kompanjong. De~~ bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. Kompanjongene sikret seg store skogområder i Lommas og Isielvas nedbørsfelt, i Hole blant annet fra gardene Mo, Øderå, Sørum, Vik, Fjell, Hårum og Langebru. Den båtinteresserte Rytterager var [[Revierhavnens Baatforening]]s leder de første 45 årene, og i 1858 sikret han seg skjøte på det senere [[Bygdøynes]] av [[~~Løchenløkken (Oslo)\|~~Løchenløkken]]. Ivar Rytterager ~~ser ut til å ha kommet seg~~ helskinnet gjennom bankkrisen i 1864, til tross for at han var nær ved å bli innviklet i bedragerisaken mot finansmannen Sven Bache. Rytterager var i det hele tatt godt plassert for å nyttiggjøre seg den eksplosjonsartede eksportveksten i ti-åra fram til 1870-tallet.		Ivar Rytterager (1818–98) var jurist og fullmektig i Revisjonsdepartementet, og fra familien som hadde [[Storøya (gård i Hole)\|Storøya]] og båtskyssen på [[Tyrifjorden]]. Han inngikk kompaniskap med kjøpmann og konsul Johannes Fuhr (1816–97). Sammen sikret de seg også [[Bjørum Sag]], og de bygde materialhus på [[Kadettangen]] for trelast fra de to sagene. Kompanjongene sikret seg store skogområder i Lommas og Isielvas nedbørsfelt, i Hole blant annet fra gardene Mo, Øderå, Sørum, Vik, Fjell, Hårum og Langebru. Den båtinteresserte Rytterager var [[Revierhavnens Baatforening]]s leder de første 45 årene, og i 1858 sikret han seg skjøte på det senere [[Bygdøynes]] av [[Løchenløkken]]. Ivar Rytterager kom tydeligvis helskinnet gjennom bankkrisen i 1864, til tross for at han var nær ved å bli innviklet i bedragerisaken mot finansmannen Sven Bache. Rytterager og Fuhr var i det hele tatt godt plassert for å nyttiggjøre seg den eksplosjonsartede eksportveksten i ti-åra fram til 1870-tallet.

	Ivar Rytterager trakk seg ut i 1870, og i 1874 solgte konsul Fuhr Guriby- og Bjørumsagene med skogen til eierne av [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.		Ivar Rytterager trakk seg ut i 1870, og i 1874 solgte konsul Fuhr Guriby- og Bjørumsagene med skogen til eierne av [[Drammens Damphøvleri]]. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. Med sin lave kapasitet og høye arbeidskraftbehov må de ha sakket stadig akterut i forhold til de langt mer effektive dampsagene, særlig da tidene ble dårligere fra midten av 1870-årene. Når sagene allikevel overlevde, må det ha vært ved å legge om fokus til et lokalt nedslagsfelt.

			I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.

	Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.		Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen ''Brødrene Hansen jr.'' i [[Storgata]], men startet nesten på bar bakke igjen etter [[Kristianiakrakket]] og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.
Linje 18:		Linje 20:
	* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.		* Kulturminner i Bærum (2023). [https://www.baerum.kommune.no/om-barum-kommune/historisk-arkiv-barumskilden/kulturminner-i-barum/guribysaga/ Guribysaga]. Bærum kommune.
	* Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», ''Asker og Bærums budstikke 1973.07.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19730723_75_137_1}}. s. 4-5		* Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», ''Asker og Bærums budstikke 1973.07.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19730723_75_137_1}}. s. 4-5
	* ''~~Kjentm[a]nnsmerket~~''. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021181013_001}}. s. 16.		* ''Kjentmannsmerket''. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021181013_001}}. s. 16.
	* ''Frognerkilens båtforening av 1860''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071608263}}.		* ''Frognerkilens båtforening av 1860''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071608263}}.
	* ''Norsk retstidende''. Oslo. 1866. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481356_001}}. s. 625-31.		* ''Norsk retstidende''. Oslo. 1866. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481356_001}}. s. 625-31.
	* ''Hole bygdebok''. Utg. Hole kommune. Røyse. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020408021}}. s. 50.		* ''Hole bygdebok''. Utg. Hole kommune. Røyse. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020408021}}. s. 50 m.fl.