Gurly Drangsholt (1890–1960) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:10:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:10
Linje 7:		Linje 7:
	''Madame besøker Oslo'', som hadde premiere 17. oktober 1927, handler om to svindlere, den fryktinngytende Madame i Naima Wifstrands skikkelse og hennes spinkle og kuede makker spilt av [[Joachim Holst-Jensen]]. De forsøker å stjele eiendommen til en rik bankmann som er død utenlands. Arvingen, bankmannens nevø, spilt av Erling Drangsholt (Gurlys ektemann), lykkes med å avsløre svindelen. Filmen som har vært kategorisert både som en kriminalkomedie og kriminaldrama, skiller seg ut fra tidens øvrige, beskjedne norske filmproduksjon. Så langt på 1920-tallet var flertallet av norske filmer henlagt til et fortidig bondesamfunn i det som kan betegnes som nasjonalromantiske omgivelser. Madame besøker Oslo ble da også markedsført som en annerledes film: «Norsk film gaar nye veier», kommenterte filmmagasinet Filmen og Vi entusiastisk i en forhåndsartikkel i september 1927. I artikkelen stilles spørsmål ved om den norske filmen endelig har blitt voksen, siden den ikke tar for seg bønder og bygde-Norge, men i stedet plasserer handlingen i de luksuriøse rikmannshjemmene langs [[Oslofjorden]] med seilbåter, ridehester, biler og Norges berømte Hankø-regatta. Til og med et privatfly inngår i handlingen. Det signaliserte framskritt og modernitet og dermed avstand til samtidas typiske norske film.		''Madame besøker Oslo'', som hadde premiere 17. oktober 1927, handler om to svindlere, den fryktinngytende Madame i Naima Wifstrands skikkelse og hennes spinkle og kuede makker spilt av [[Joachim Holst-Jensen]]. De forsøker å stjele eiendommen til en rik bankmann som er død utenlands. Arvingen, bankmannens nevø, spilt av Erling Drangsholt (Gurlys ektemann), lykkes med å avsløre svindelen. Filmen som har vært kategorisert både som en kriminalkomedie og kriminaldrama, skiller seg ut fra tidens øvrige, beskjedne norske filmproduksjon. Så langt på 1920-tallet var flertallet av norske filmer henlagt til et fortidig bondesamfunn i det som kan betegnes som nasjonalromantiske omgivelser. Madame besøker Oslo ble da også markedsført som en annerledes film: «Norsk film gaar nye veier», kommenterte filmmagasinet Filmen og Vi entusiastisk i en forhåndsartikkel i september 1927. I artikkelen stilles spørsmål ved om den norske filmen endelig har blitt voksen, siden den ikke tar for seg bønder og bygde-Norge, men i stedet plasserer handlingen i de luksuriøse rikmannshjemmene langs [[Oslofjorden]] med seilbåter, ridehester, biler og Norges berømte Hankø-regatta. Til og med et privatfly inngår i handlingen. Det signaliserte framskritt og modernitet og dermed avstand til samtidas typiske norske film.

	Det finnes ikke mye i arkivene om Gurly Drangsholt. Bortsett fra programheftet til premieren og noen få avisutklipp i klipparkivet ved Seksjon for film og kringkasting på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo, savnes omtale av henne i øvrige arkivpublikasjoner eller internettressurser. Hennes rolle bak kamera kommenteres kort i den før nevnte artikkelen i Filmen og Vi fra september 1927. Her fortelles at hun allerede før premieren har reist til Hollywood for å lære mer og at det kan forventes at hun vil vende tilbake som fullt utlært filmregissør. ~~I følge~~ filmmagasinet vil hun da måtte regnes som den tredje kvinnelige regissøren i verden ettersom en så langt kun kjenner til Lois Weber og Dorothy Arzner. I en udatert artikkel i Nyhetsbladet A-magasinet intervjues Erling Drangsholt om sitt halsbrekkende hopp fra et fly i ''Madame besøker Oslo''. Han blir sitert på at han alltid har beundret hopp fra fly i amerikanske filmer, og forteller at han har bedt sin kone Gurly se videre på mulighetene for slike hopp når hun nå besøker Hollywood.		Det finnes ikke mye i arkivene om Gurly Drangsholt. Bortsett fra programheftet til premieren og noen få avisutklipp i klipparkivet ved Seksjon for film og kringkasting på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo, savnes omtale av henne i øvrige arkivpublikasjoner eller internettressurser. Hennes rolle bak kamera kommenteres kort i den før nevnte artikkelen i Filmen og Vi fra september 1927. Her fortelles at hun allerede før premieren har reist til Hollywood for å lære mer og at det kan forventes at hun vil vende tilbake som fullt utlært filmregissør. Ifølge filmmagasinet vil hun da måtte regnes som den tredje kvinnelige regissøren i verden ettersom en så langt kun kjenner til Lois Weber og Dorothy Arzner. I en udatert artikkel i Nyhetsbladet A-magasinet intervjues Erling Drangsholt om sitt halsbrekkende hopp fra et fly i ''Madame besøker Oslo''. Han blir sitert på at han alltid har beundret hopp fra fly i amerikanske filmer, og forteller at han har bedt sin kone Gurly se videre på mulighetene for slike hopp når hun nå besøker Hollywood.

	Besøket i Hollywood i 1927 var ikke Gurly Drangsholts første. Sammen med sin mann hadde hun vært i Hollywood to år tidligere, et besøk som er omtalt i Reidar Lundes biografi om Erling Drangsholt fra 1943. I et av de publiserte fotografiene ses Erling Drangsholt med Douglas Fairbanks og Mary Pickford utenfor deres hjem, mens den andre kvinnen på fotografiet ikke navngis (Erling Drangsholt i 1943 var klar for sitt giftermål nummer to). På det samme fotografiet, som i dag finnes i den private samlingen til Erling og Gurly Drangsholts barnebarn, blir den andre kvinnen identifisert som Erlings kone Gurly. Barnebarnet, som også ha navnet Erling Drangsholt, har flere fotografier av det norske paret avbildet sammen med Pickford og Fairbanks. De er også avbildet med andre Hollywoodskuespillere og i ulike sammenhenger, noe som skaper et inntrykk av at dette første besøket var relativt langvarig og relatert til parets interesse for filmproduksjon.		Besøket i Hollywood i 1927 var ikke Gurly Drangsholts første. Sammen med sin mann hadde hun vært i Hollywood to år tidligere, et besøk som er omtalt i Reidar Lundes biografi om Erling Drangsholt fra 1943. I et av de publiserte fotografiene ses Erling Drangsholt med Douglas Fairbanks og Mary Pickford utenfor deres hjem, mens den andre kvinnen på fotografiet ikke navngis (Erling Drangsholt i 1943 var klar for sitt giftermål nummer to). På det samme fotografiet, som i dag finnes i den private samlingen til Erling og Gurly Drangsholts barnebarn, blir den andre kvinnen identifisert som Erlings kone Gurly. Barnebarnet, som også ha navnet Erling Drangsholt, har flere fotografier av det norske paret avbildet sammen med Pickford og Fairbanks. De er også avbildet med andre Hollywoodskuespillere og i ulike sammenhenger, noe som skaper et inntrykk av at dette første besøket var relativt langvarig og relatert til parets interesse for filmproduksjon.

Stigrp: føler at teksten ble litt massiv og hadde behov for en overskrift

2026-04-27T08:06:20Z

føler at teksten ble litt massiv og hadde behov for en overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gurly Drangsholt.jpg\|Gurly Drangsholt.\|Nordic Women in Film}}		{{thumb\|Gurly Drangsholt.jpg\|Gurly Drangsholt.\|Nordic Women in Film}}
	'''[[Gurly Drangsholt (1890–1960)\|Gurly Drangsholt]]''' (født 1890, død 1960) var manusforfatter, regiassistent og produksjonsleder. ~~Første~~ kvinne med en funksjon bak kamera i en norsk filmproduksjon.		'''[[Gurly Drangsholt (1890–1960)\|Gurly Drangsholt]]''' (født 1890, død 1960) var manusforfatter, regiassistent og produksjonsleder. Hun var første kvinne med en funksjon bak kamera i en norsk filmproduksjon.

			== Liv og virke ==
	Gurly Drangsholt er den første kvinnen vi kjenner til som hadde en rolle bak kamera på en norsk filmproduksjon i stumfilmtiden. Sammen med [[Harry Ivarson]] skrev hun manuset til kriminalfilmen ''Madame besøker Oslo'' (1927) etter et originalmanus av Alf Rød. Filmen ble regissert av Ivarson, mens Drangsholt inntok rollen som regiassistent og produksjonsleder (Filmen i Norge, red. Lars Thomas Braaten et al. 1995).		Gurly Drangsholt er den første kvinnen vi kjenner til som hadde en rolle bak kamera på en norsk filmproduksjon i stumfilmtiden. Sammen med [[Harry Ivarson]] skrev hun manuset til kriminalfilmen ''Madame besøker Oslo'' (1927) etter et originalmanus av Alf Rød. Filmen ble regissert av Ivarson, mens Drangsholt inntok rollen som regiassistent og produksjonsleder (Filmen i Norge, red. Lars Thomas Braaten et al. 1995).

Emilhyttel: bilde

2026-04-27T08:04:36Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gurly Drangsholt.jpg\|Gurly Drangsholt.\|Nordic Women in Film}}
	'''[[Gurly Drangsholt (1890–1960)\|Gurly Drangsholt]]''' (født 1890, død 1960) var manusforfatter, regiassistent og produksjonsleder. Første kvinne med en funksjon bak kamera i en norsk filmproduksjon.		'''[[Gurly Drangsholt (1890–1960)\|Gurly Drangsholt]]''' (født 1890, død 1960) var manusforfatter, regiassistent og produksjonsleder. Første kvinne med en funksjon bak kamera i en norsk filmproduksjon.

Linje 20:		Linje 21:

	[Denne teksten er hentet fra hjemmesiden Women Film Pioneers ved Columbia-universitetet i New York. Den er oversatt fra engelsk av Trond Olav Svendsen.]		[Denne teksten er hentet fra hjemmesiden Women Film Pioneers ved Columbia-universitetet i New York. Den er oversatt fra engelsk av Trond Olav Svendsen.]
	==Filmografi==		== Filmografi==
	===Manus===		===Manus===
	*Madame besøker Oslo (1927; sammen med Harry Ivarson og Alf Rød)		* Madame besøker Oslo (1927; sammen med Harry Ivarson og Alf Rød)

	=== Regiassistent ===		===Regiassistent===
	*Madame besøker Oslo (1927)		*Madame besøker Oslo (1927)
	===Produksjonsleder===		===Produksjonsleder===
	*Madame besøker Oslo (1927)		*Madame besøker Oslo (1927)

	== Referanser ==		==Referanser ==
	<references />{{Nordic Women in Film-artikkel\|Anne Marit Myrstad}}		<references />{{Nordic Women in Film-artikkel\|Anne Marit Myrstad}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Emilhyttel på 16. apr. 2026 kl. 12:22

2026-04-16T12:22:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:22
Linje 28:		Linje 28:
	===Produksjonsleder===		===Produksjonsleder===
	*Madame besøker Oslo (1927)		*Madame besøker Oslo (1927)
	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Anne Marit Myrstad}}
			== Referanser ==
			<references />{{Nordic Women in Film-artikkel\|Anne Marit Myrstad}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]

Emilhyttel: formattering, lenker, kategori

2026-04-16T12:22:00Z

formattering, lenker, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gurly Drangsholt (1890–1960)\|Gurly Drangsholt]]'''		'''[[Gurly Drangsholt (1890–1960)\|Gurly Drangsholt]]''' (født 1890, død 1960) var manusforfatter, regiassistent og produksjonsleder. Første kvinne med en funksjon bak kamera i en norsk filmproduksjon.
	~~Manusforfatter~~, regiassistent og produksjonsleder~~. Født i 1890, død i 1960~~. Første kvinne med en funksjon bak kamera i en norsk filmproduksjon.
	Gurly Drangsholt er den første kvinnen vi kjenner til som hadde en rolle bak kamera på en norsk filmproduksjon i stumfilmtiden. Sammen med Harry Ivarson skrev hun manuset til kriminalfilmen Madame besøker Oslo (1927) etter et originalmanus av Alf Rød. Filmen ble regissert av Ivarson, mens Drangsholt inntok rollen som ~~===Regiassistent===~~ og produksjonsleder (Filmen i Norge, red. Lars Thomas Braaten et al. 1995).		Gurly Drangsholt er den første kvinnen vi kjenner til som hadde en rolle bak kamera på en norsk filmproduksjon i stumfilmtiden. Sammen med [[Harry Ivarson]] skrev hun manuset til kriminalfilmen ''Madame besøker Oslo'' (1927) etter et originalmanus av Alf Rød. Filmen ble regissert av Ivarson, mens Drangsholt inntok rollen som regiassistent og produksjonsleder (Filmen i Norge, red. Lars Thomas Braaten et al. 1995).
	Madame besøker Oslo, som hadde premiere 17. oktober 1927, handler om to svindlere, den fryktinngytende Madame i Naima Wifstrands skikkelse og hennes spinkle og kuede makker spilt av Joachim Holst-Jensen. De forsøker å stjele eiendommen til en rik bankmann som er død utenlands. Arvingen, bankmannens nevø, spilt av Erling Drangsholt (Gurlys ektemann), lykkes med å avsløre svindelen. Filmen som har vært kategorisert både som en kriminalkomedie og kriminaldrama, skiller seg ut fra tidens øvrige, beskjedne norske filmproduksjon. Så langt på 1920-tallet var flertallet av norske filmer henlagt til et fortidig bondesamfunn i det som kan betegnes som nasjonalromantiske omgivelser. Madame besøker Oslo ble da også markedsført som en annerledes film: «Norsk film gaar nye veier», kommenterte filmmagasinet Filmen og Vi entusiastisk i en forhåndsartikkel i september 1927. I artikkelen stilles spørsmål ved om den norske filmen endelig har blitt voksen, siden den ikke tar for seg bønder og bygde-Norge, men i stedet plasserer handlingen i de luksuriøse rikmannshjemmene langs Oslofjorden med seilbåter, ridehester, biler og Norges berømte Hankø-regatta. Til og med et privatfly inngår i handlingen. Det signaliserte framskritt og modernitet og dermed avstand til samtidas typiske norske film.
	Det finnes ikke mye i arkivene om Gurly Drangsholt. Bortsett fra programheftet til premieren og noen få avisutklipp i klipparkivet ved Seksjon for film og kringkasting på Nasjonalbiblioteket i Oslo, savnes omtale av henne i øvrige arkivpublikasjoner eller internettressurser. Hennes rolle bak kamera kommenteres kort i den før nevnte artikkelen i Filmen og Vi fra september 1927. Her fortelles at hun allerede før premieren har reist til Hollywood for å lære mer og at det kan forventes at hun vil vende tilbake som fullt utlært filmregissør. I følge filmmagasinet vil hun da måtte regnes som den tredje kvinnelige regissøren i verden ettersom en så langt kun kjenner til Lois Weber og Dorothy Arzner. I en udatert artikkel i Nyhetsbladet A-magasinet intervjues Erling Drangsholt om sitt halsbrekkende hopp fra et fly i Madame besøker Oslo. Han blir sitert på at han alltid har beundret hopp fra fly i amerikanske filmer, og forteller at han har bedt sin kone Gurly se videre på mulighetene for slike hopp når hun nå besøker Hollywood.		''Madame besøker Oslo'', som hadde premiere 17. oktober 1927, handler om to svindlere, den fryktinngytende Madame i Naima Wifstrands skikkelse og hennes spinkle og kuede makker spilt av [[Joachim Holst-Jensen]]. De forsøker å stjele eiendommen til en rik bankmann som er død utenlands. Arvingen, bankmannens nevø, spilt av Erling Drangsholt (Gurlys ektemann), lykkes med å avsløre svindelen. Filmen som har vært kategorisert både som en kriminalkomedie og kriminaldrama, skiller seg ut fra tidens øvrige, beskjedne norske filmproduksjon. Så langt på 1920-tallet var flertallet av norske filmer henlagt til et fortidig bondesamfunn i det som kan betegnes som nasjonalromantiske omgivelser. Madame besøker Oslo ble da også markedsført som en annerledes film: «Norsk film gaar nye veier», kommenterte filmmagasinet Filmen og Vi entusiastisk i en forhåndsartikkel i september 1927. I artikkelen stilles spørsmål ved om den norske filmen endelig har blitt voksen, siden den ikke tar for seg bønder og bygde-Norge, men i stedet plasserer handlingen i de luksuriøse rikmannshjemmene langs [[Oslofjorden]] med seilbåter, ridehester, biler og Norges berømte Hankø-regatta. Til og med et privatfly inngår i handlingen. Det signaliserte framskritt og modernitet og dermed avstand til samtidas typiske norske film.

			Det finnes ikke mye i arkivene om Gurly Drangsholt. Bortsett fra programheftet til premieren og noen få avisutklipp i klipparkivet ved Seksjon for film og kringkasting på [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo, savnes omtale av henne i øvrige arkivpublikasjoner eller internettressurser. Hennes rolle bak kamera kommenteres kort i den før nevnte artikkelen i Filmen og Vi fra september 1927. Her fortelles at hun allerede før premieren har reist til Hollywood for å lære mer og at det kan forventes at hun vil vende tilbake som fullt utlært filmregissør. I følge filmmagasinet vil hun da måtte regnes som den tredje kvinnelige regissøren i verden ettersom en så langt kun kjenner til Lois Weber og Dorothy Arzner. I en udatert artikkel i Nyhetsbladet A-magasinet intervjues Erling Drangsholt om sitt halsbrekkende hopp fra et fly i ''Madame besøker Oslo''. Han blir sitert på at han alltid har beundret hopp fra fly i amerikanske filmer, og forteller at han har bedt sin kone Gurly se videre på mulighetene for slike hopp når hun nå besøker Hollywood.

	Besøket i Hollywood i 1927 var ikke Gurly Drangsholts første. Sammen med sin mann hadde hun vært i Hollywood to år tidligere, et besøk som er omtalt i Reidar Lundes biografi om Erling Drangsholt fra 1943. I et av de publiserte fotografiene ses Erling Drangsholt med Douglas Fairbanks og Mary Pickford utenfor deres hjem, mens den andre kvinnen på fotografiet ikke navngis (Erling Drangsholt i 1943 var klar for sitt giftermål nummer to). På det samme fotografiet, som i dag finnes i den private samlingen til Erling og Gurly Drangsholts barnebarn, blir den andre kvinnen identifisert som Erlings kone Gurly. Barnebarnet, som også ha navnet Erling Drangsholt, har flere fotografier av det norske paret avbildet sammen med Pickford og Fairbanks. De er også avbildet med andre Hollywoodskuespillere og i ulike sammenhenger, noe som skaper et inntrykk av at dette første besøket var relativt langvarig og relatert til parets interesse for filmproduksjon.		Besøket i Hollywood i 1927 var ikke Gurly Drangsholts første. Sammen med sin mann hadde hun vært i Hollywood to år tidligere, et besøk som er omtalt i Reidar Lundes biografi om Erling Drangsholt fra 1943. I et av de publiserte fotografiene ses Erling Drangsholt med Douglas Fairbanks og Mary Pickford utenfor deres hjem, mens den andre kvinnen på fotografiet ikke navngis (Erling Drangsholt i 1943 var klar for sitt giftermål nummer to). På det samme fotografiet, som i dag finnes i den private samlingen til Erling og Gurly Drangsholts barnebarn, blir den andre kvinnen identifisert som Erlings kone Gurly. Barnebarnet, som også ha navnet Erling Drangsholt, har flere fotografier av det norske paret avbildet sammen med Pickford og Fairbanks. De er også avbildet med andre Hollywoodskuespillere og i ulike sammenhenger, noe som skaper et inntrykk av at dette første besøket var relativt langvarig og relatert til parets interesse for filmproduksjon.
	Men hvordan kunne det ha seg at dette paret uten filmerfaring fikk komme inn i Hollywoods indre sirkler i 1925? Man kunne spekulere i at det var nok å være skandinav i en tid da Mauritz Stiller og Greta Garbo gjorde sitt inntog i Hollywood og hvor Victor Sjöström allerede var en suksess. Kanskje ekteparet Drangsholt fikk kontakt gjennom den norske danser og skuespiller Lillebil Ibsen som Erling hadde spilt mot ved Oslos teaterscener. Lillebils ektemann, den kommende filmregissøren Tancred Ibsen, var barnebarn av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. I 1924 oppholdt seg ved manusavdelingen hos Metro-Goldwyn-Mayer og avla Ibsen-beundreren Douglas Fairbanks flere besøk. Vi kan heller ikke se bort fra at Mary Pickford og Douglas Fairbanks hadde møtt ekteparet Drangsholt under sitt storslåtte besøk i Oslo i mai 1924 (Kinoens mørke, fjensynets lys. Levende bilder i Norge gjennom 100 år, red. Hans Frederik Dahl et al. 1996). Drangsholtparets barnebarn antyder imidlertid at Gurly kan være å takke for parets kontakter i Hollywood. Gurlys far var nemlig den norske ingeniøren Severin D. Anker-Holth som hadde Los Angeles siden 1920 og var noe av en berømthet selv. (Et av familiefotografiene fra Amerikareisen i 1925 forteller oss at paret tok med sin fire år gamle sønn, noe som kan tyde på at dette også var et familiebesøk.)
	En gjennomgang av norske ingeniører i Amerika bekrefter at Gurlys far var en berømt oppfinner og ingeniør (Saga in ~~Steel~~ and ~~Concrete~~. Norwegian ~~Engineers in America~~, ~~Kenneth Bjork~~ 1947). Han ankom Chicago første gang i 1878 og gjorde flere teknologiske nyvinninger som en melkemaskin, en separator og belter til en landbruksmaskin som ikke minst kom i bruk på stridsvognene under første verdenskrig. Han dro tilbake til Norge i 1889, og året etter ble Gurly født. Familien Anker-Holth flyttet imidlertid til Chicago igjen i 1901. 15 år senere vender de på nytt tilbake til Norge, og blir her til 1920 da den nå 30 år gamle Gurly gifter seg med Erling Drangsholt. Deretter bosatte Anker-Holth seg permanent i Los Angeles.		Men hvordan kunne det ha seg at dette paret uten filmerfaring fikk komme inn i Hollywoods indre sirkler i 1925? Man kunne spekulere i at det var nok å være skandinav i en tid da Mauritz Stiller og Greta Garbo gjorde sitt inntog i Hollywood og hvor Victor Sjöström allerede var en suksess. Kanskje ekteparet Drangsholt fikk kontakt gjennom den norske danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen]] som Erling hadde spilt mot ved Oslos teaterscener. Lillebils ektemann, den kommende filmregissøren [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]], var barnebarn av [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. I 1924 oppholdt seg ved manusavdelingen hos Metro-Goldwyn-Mayer og avla Ibsen-beundreren Douglas Fairbanks flere besøk. Vi kan heller ikke se bort fra at Mary Pickford og Douglas Fairbanks hadde møtt ekteparet Drangsholt under sitt storslåtte besøk i Oslo i mai 1924 (Kinoens mørke, fjensynets lys. Levende bilder i Norge gjennom 100 år, red. Hans Frederik Dahl et al. 1996). Drangsholtparets barnebarn antyder imidlertid at Gurly kan være å takke for parets kontakter i Hollywood. Gurlys far var nemlig den norske ingeniøren Severin D. Anker-Holth som hadde Los Angeles siden 1920 og var noe av en berømthet selv. (Et av familiefotografiene fra Amerikareisen i 1925 forteller oss at paret tok med sin fire år gamle sønn, noe som kan tyde på at dette også var et familiebesøk).
	Gurly tilbrakte med andre ord 15 år i USA fra hun var elleve til hun var tjueseks og hadde i voksen alder sine foreldre boende nær Hollywood. Dette underbygger idéen om at Gurly gjennom egne og farens kontakter også kan ha spilt en viktig rolle ved parets besøk i Hollywood i 1925. Hennes Hollywood-besøk i 1927 var nok også motivert både av hennes interesser for filmproduksjon og et ønske om å besøke foreldrene.
	I 1936 ble Gurly og Erling skilt, og Gurly slo seg ned i San Pedro i California. Under den andre verdenskrigen ledet hun produksjonen av klær ved den norske enklaven i Little Norway i Canada. Hun laget uniformen til den norske prinsen, den senere kong Harald, en dress som kan ses på fotografier av kongefamilien fra denne tiden. Gurly vendte etter krigen tilbake til California. Hun besøkte Norge for siste gang med sin nye ektemann Murray Hamilton i 1956, fire år før sin død i La Paz i Mexico.		En gjennomgang av norske ingeniører i Amerika bekrefter at Gurlys far var en berømt oppfinner og ingeniør.<ref>Bjork, Kenneth O. ''Saga in steel and concrete''. Utg. Norwegian-American Historical Association. Northfield, Minn. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110506019}}.</ref> Han ankom [[Chicago]] første gang i 1878 og gjorde flere teknologiske nyvinninger som en melkemaskin, en separator og belter til en landbruksmaskin som ikke minst kom i bruk på stridsvognene under første verdenskrig. Han dro tilbake til [[Norge]] i 1889, og året etter ble Gurly født. Familien Anker-Holth flyttet imidlertid til Chicago igjen i 1901. 15 år senere vender de på nytt tilbake til Norge, og blir her til 1920 da den nå 30 år gamle Gurly gifter seg med Erling Drangsholt. Deretter bosatte Anker-Holth seg permanent i Los Angeles.
	Vi står igjen med mange spørsmål. Hvilken rolle spilte hun da Madame besøker Oslo ble produsert? Dro hun faktisk til Hollywood i 1927 og hva kom ut av det? Lærte hun mer om filmproduksjon på Hollywood-reisen, og hvordan ble hun mottatt da hun vendte tilbake til filmmiljøet i Norge?
			Gurly tilbrakte med andre ord 15 år i [[USA]] fra hun var elleve til hun var tjueseks og hadde i voksen alder sine foreldre boende nær Hollywood. Dette underbygger idéen om at Gurly gjennom egne og farens kontakter også kan ha spilt en viktig rolle ved parets besøk i Hollywood i 1925. Hennes Hollywood-besøk i 1927 var nok også motivert både av hennes interesser for filmproduksjon og et ønske om å besøke foreldrene.

			I 1936 ble Gurly og Erling skilt, og Gurly slo seg ned i San Pedro i California. Under den andre verdenskrigen ledet hun produksjonen av klær ved den norske enklaven i [[Little Norway]] i [[Canada]]. Hun laget uniformen til den norske prinsen, den senere [[Kong Harald V\|kong Harald]], en dress som kan ses på fotografier av kongefamilien fra denne tiden. Gurly vendte etter krigen tilbake til California. Hun besøkte Norge for siste gang med sin nye ektemann Murray Hamilton i 1956, fire år før sin død i La Paz i [[Mexico]].

			Vi står igjen med mange spørsmål. Hvilken rolle spilte hun da ''Madame besøker Oslo'' ble produsert? Dro hun faktisk til Hollywood i 1927 og hva kom ut av det? Lærte hun mer om filmproduksjon på Hollywood-reisen, og hvordan ble hun mottatt da hun vendte tilbake til filmmiljøet i Norge?

	[Denne teksten er hentet fra hjemmesiden Women Film Pioneers ved Columbia-universitetet i New York. Den er oversatt fra engelsk av Trond Olav Svendsen.]		[Denne teksten er hentet fra hjemmesiden Women Film Pioneers ved Columbia-universitetet i New York. Den er oversatt fra engelsk av Trond Olav Svendsen.]
	==Filmografi==		==Filmografi==
	===Manus===		===Manus===
	* Madame besøker Oslo (1927; sammen med Harry Ivarson og Alf Rød)		*Madame besøker Oslo (1927; sammen med Harry Ivarson og Alf Rød)
	===Regiassistent===:
	* Madame besøker Oslo (1927)		=== Regiassistent ===
			*Madame besøker Oslo (1927)
	===Produksjonsleder===		===Produksjonsleder===
	* Madame besøker Oslo (1927)		*Madame besøker Oslo (1927)
	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Anne Marit Myrstad~~}}{{NWIF uferdig~~}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Anne Marit Myrstad}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]
Linje 24:		Linje 34:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Fødsler i 1890]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
			[[Kategori:Manusforfattere]]
			[[Kategori:Filmarbeidere]]

Ville Lähteenmäki: sortering

2026-03-18T09:24:20Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 09:24
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]
			{{DEFAULTSORT:Drangsholt, Gurly}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-12T13:40:52Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

'''[[Gurly Drangsholt (1890–1960)|Gurly Drangsholt]]'''
Manusforfatter, regiassistent og produksjonsleder. Født i 1890, død i 1960. Første kvinne med en funksjon bak kamera i en norsk filmproduksjon.
Gurly Drangsholt er den første kvinnen vi kjenner til som hadde en rolle bak kamera på en norsk filmproduksjon i stumfilmtiden. Sammen med Harry Ivarson skrev hun manuset til kriminalfilmen Madame besøker Oslo (1927) etter et originalmanus av Alf Rød. Filmen ble regissert av Ivarson, mens Drangsholt inntok rollen som ===Regiassistent=== og produksjonsleder (Filmen i Norge, red. Lars Thomas Braaten et al. 1995).
Madame besøker Oslo, som hadde premiere 17. oktober 1927, handler om to svindlere, den fryktinngytende Madame i Naima Wifstrands skikkelse og hennes spinkle og kuede makker spilt av Joachim Holst-Jensen. De forsøker å stjele eiendommen til en rik bankmann som er død utenlands. Arvingen, bankmannens nevø, spilt av Erling Drangsholt (Gurlys ektemann), lykkes med å avsløre svindelen. Filmen som har vært kategorisert både som en kriminalkomedie og kriminaldrama, skiller seg ut fra tidens øvrige, beskjedne norske filmproduksjon. Så langt på 1920-tallet var flertallet av norske filmer henlagt til et fortidig bondesamfunn i det som kan betegnes som nasjonalromantiske omgivelser. Madame besøker Oslo ble da også markedsført som en annerledes film: «Norsk film gaar nye veier», kommenterte filmmagasinet Filmen og Vi entusiastisk i en forhåndsartikkel i september 1927. I artikkelen stilles spørsmål ved om den norske filmen endelig har blitt voksen, siden den ikke tar for seg bønder og bygde-Norge, men i stedet plasserer handlingen i de luksuriøse rikmannshjemmene langs Oslofjorden med seilbåter, ridehester, biler og Norges berømte Hankø-regatta. Til og med et privatfly inngår i handlingen. Det signaliserte framskritt og modernitet og dermed avstand til samtidas typiske norske film.
Det finnes ikke mye i arkivene om Gurly Drangsholt. Bortsett fra programheftet til premieren og noen få avisutklipp i klipparkivet ved Seksjon for film og kringkasting på Nasjonalbiblioteket i Oslo, savnes omtale av henne i øvrige arkivpublikasjoner eller internettressurser. Hennes rolle bak kamera kommenteres kort i den før nevnte artikkelen i Filmen og Vi fra september 1927. Her fortelles at hun allerede før premieren har reist til Hollywood for å lære mer og at det kan forventes at hun vil vende tilbake som fullt utlært filmregissør. I følge filmmagasinet vil hun da måtte regnes som den tredje kvinnelige regissøren i verden ettersom en så langt kun kjenner til Lois Weber og Dorothy Arzner. I en udatert artikkel i Nyhetsbladet A-magasinet intervjues Erling Drangsholt om sitt halsbrekkende hopp fra et fly i Madame besøker Oslo. Han blir sitert på at han alltid har beundret hopp fra fly i amerikanske filmer, og forteller at han har bedt sin kone Gurly se videre på mulighetene for slike hopp når hun nå besøker Hollywood.
Besøket i Hollywood i 1927 var ikke Gurly Drangsholts første. Sammen med sin mann hadde hun vært i Hollywood to år tidligere, et besøk som er omtalt i Reidar Lundes biografi om Erling Drangsholt fra 1943. I et av de publiserte fotografiene ses Erling Drangsholt med Douglas Fairbanks og Mary Pickford utenfor deres hjem, mens den andre kvinnen på fotografiet ikke navngis (Erling Drangsholt i 1943 var klar for sitt giftermål nummer to). På det samme fotografiet, som i dag finnes i den private samlingen til Erling og Gurly Drangsholts barnebarn, blir den andre kvinnen identifisert som Erlings kone Gurly. Barnebarnet, som også ha navnet Erling Drangsholt, har flere fotografier av det norske paret avbildet sammen med Pickford og Fairbanks. De er også avbildet med andre Hollywoodskuespillere og i ulike sammenhenger, noe som skaper et inntrykk av at dette første besøket var relativt langvarig og relatert til parets interesse for filmproduksjon.
Men hvordan kunne det ha seg at dette paret uten filmerfaring fikk komme inn i Hollywoods indre sirkler i 1925? Man kunne spekulere i at det var nok å være skandinav i en tid da Mauritz Stiller og Greta Garbo gjorde sitt inntog i Hollywood og hvor Victor Sjöström allerede var en suksess. Kanskje ekteparet Drangsholt fikk kontakt gjennom den norske danser og skuespiller Lillebil Ibsen som Erling hadde spilt mot ved Oslos teaterscener. Lillebils ektemann, den kommende filmregissøren Tancred Ibsen, var barnebarn av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. I 1924 oppholdt seg ved manusavdelingen hos Metro-Goldwyn-Mayer og avla Ibsen-beundreren Douglas Fairbanks flere besøk. Vi kan heller ikke se bort fra at Mary Pickford og Douglas Fairbanks hadde møtt ekteparet Drangsholt under sitt storslåtte besøk i Oslo i mai 1924 (Kinoens mørke, fjensynets lys. Levende bilder i Norge gjennom 100 år, red. Hans Frederik Dahl et al. 1996). Drangsholtparets barnebarn antyder imidlertid at Gurly kan være å takke for parets kontakter i Hollywood. Gurlys far var nemlig den norske ingeniøren Severin D. Anker-Holth som hadde Los Angeles siden 1920 og var noe av en berømthet selv. (Et av familiefotografiene fra Amerikareisen i 1925 forteller oss at paret tok med sin fire år gamle sønn, noe som kan tyde på at dette også var et familiebesøk.)
En gjennomgang av norske ingeniører i Amerika bekrefter at Gurlys far var en berømt oppfinner og ingeniør (Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America, Kenneth Bjork 1947). Han ankom Chicago første gang i 1878 og gjorde flere teknologiske nyvinninger som en melkemaskin, en separator og belter til en landbruksmaskin som ikke minst kom i bruk på stridsvognene under første verdenskrig. Han dro tilbake til Norge i 1889, og året etter ble Gurly født. Familien Anker-Holth flyttet imidlertid til Chicago igjen i 1901. 15 år senere vender de på nytt tilbake til Norge, og blir her til 1920 da den nå 30 år gamle Gurly gifter seg med Erling Drangsholt. Deretter bosatte Anker-Holth seg permanent i Los Angeles.
Gurly tilbrakte med andre ord 15 år i USA fra hun var elleve til hun var tjueseks og hadde i voksen alder sine foreldre boende nær Hollywood. Dette underbygger idéen om at Gurly gjennom egne og farens kontakter også kan ha spilt en viktig rolle ved parets besøk i Hollywood i 1925. Hennes Hollywood-besøk i 1927 var nok også motivert både av hennes interesser for filmproduksjon og et ønske om å besøke foreldrene.
I 1936 ble Gurly og Erling skilt, og Gurly slo seg ned i San Pedro i California. Under den andre verdenskrigen ledet hun produksjonen av klær ved den norske enklaven i Little Norway i Canada. Hun laget uniformen til den norske prinsen, den senere kong Harald, en dress som kan ses på fotografier av kongefamilien fra denne tiden. Gurly vendte etter krigen tilbake til California. Hun besøkte Norge for siste gang med sin nye ektemann Murray Hamilton i 1956, fire år før sin død i La Paz i Mexico.
Vi står igjen med mange spørsmål. Hvilken rolle spilte hun da Madame besøker Oslo ble produsert? Dro hun faktisk til Hollywood i 1927 og hva kom ut av det? Lærte hun mer om filmproduksjon på Hollywood-reisen, og hvordan ble hun mottatt da hun vendte tilbake til filmmiljøet i Norge?
[Denne teksten er hentet fra hjemmesiden Women Film Pioneers ved Columbia-universitetet i New York. Den er oversatt fra engelsk av Trond Olav Svendsen.]
==Filmografi==
===Manus===
* Madame besøker Oslo (1927; sammen med Harry Ivarson og Alf Rød)
===Regiassistent===:
* Madame besøker Oslo (1927)
===Produksjonsleder===
* Madame besøker Oslo (1927)
{{Nordic Women in Film-artikkel|Anne Marit Myrstad}}{{NWIF uferdig}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nordic Women in Film]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}