Gustav Storm (1845–1903) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

2026-04-03T13:36:39Z

Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:36
Linje 12:		Linje 12:
	Han ble født i Rendalen, der faren var sokneprest. Han ble hjemmedøpt av faren, og den 7. september 1845 ble dåpen bekrefta i [[Øvre Rendal kirke]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000005276050\|Gustav\|Ministerialbok for Rendal prestegjeld 1829-1852}}.</ref> Året etter, i 1845, ble faren sokneprest til [[Lardal prestegjeld]] i [[Vestfold]], og dermed flytta de dit. Da Gustav Storm var fem år gammel døde faren, og familien flytta til [[Oslo\|Christiania]].		Han ble født i Rendalen, der faren var sokneprest. Han ble hjemmedøpt av faren, og den 7. september 1845 ble dåpen bekrefta i [[Øvre Rendal kirke]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000005276050\|Gustav\|Ministerialbok for Rendal prestegjeld 1829-1852}}.</ref> Året etter, i 1845, ble faren sokneprest til [[Lardal prestegjeld]] i [[Vestfold]], og dermed flytta de dit. Da Gustav Storm var fem år gammel døde faren, og familien flytta til [[Oslo\|Christiania]].

	I 1862 avla han [[examen artium]] i Christiania, og begynte å studere filologi ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham sammen med mora, broren [[Fredrik Christian Einar Storm]] (f. 1847) og ei tjenestepike i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 9, som er dagens nr. 42.<ref>{{folketelling\|pf01038027056898\|Gustav Storm\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1868 avla han språklig-historisk embetseksamen, og ble cand. philol.		I 1862 avla han [[examen artium]] i Christiania, og begynte å studere filologi ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham sammen med mora, broren [[Fredrik Christian Einar Storm]] (f. 1847) og ei tjenestepike i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 9, som er dagens nr. 42.<ref>{{folketelling\|pf01038027056898\|Gustav Storm\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1868 avla han språklig-historisk embetseksamen, og ble cand.philol.

	De første åra etter studiene arbeida han som lærer, men han begynte etter hvert å forske ved siden av jobben. I 1874 disputerte han til doktorgraden på avhandlinga ''Sagnkredsene om Karl den Store og Didrik af Bern hos de nordiske Folk''. Han ble universitetsstipendiat i historie i 1875. Samme år ble profesoratet etter [[Oluf Rygh]] utlyst, men her tapte han mot [[Ludvig Ludvigsen Daae]]. Da sistnevntes slektning [[Ludvig Kristensen Daae (1809–1877)\|Ludvig Kristensen Daae]] døde i 1877 ble et nytt professorat ledig, og dette fikk Storm.		De første åra etter studiene arbeida han som lærer, men han begynte etter hvert å forske ved siden av jobben. I 1874 disputerte han til doktorgraden på avhandlinga ''Sagnkredsene om Karl den Store og Didrik af Bern hos de nordiske Folk''. Han ble universitetsstipendiat i historie i 1875. Samme år ble profesoratet etter [[Oluf Rygh]] utlyst, men her tapte han mot [[Ludvig Ludvigsen Daae]]. Da sistnevntes slektning [[Ludvig Kristensen Daae (1809–1877)\|Ludvig Kristensen Daae]] døde i 1877 ble et nytt professorat ledig, og dette fikk Storm.

Stigrp: setter inn portrett

2024-02-21T13:34:34Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Fredensborgveien 42 i Oslo~~.~~JPG~~\|~~Familien~~ Storm ~~bodde i dette huset i Fredensborgveien etter at mora ble enke~~.\|~~Chris Nyborg\|2013~~}}		{{thumb\|Gustav Storm.jpg\|Gustav Storm.jpgGustav Storm.\|Hentet fra ''Studenterne fra 1862'' (1912).}}
	'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.		'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.

Linje 9:		Linje 9:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Fredensborgveien 42 i Oslo.JPG\|Familien Storm bodde i dette huset i Fredensborgveien etter at mora ble enke.\|Chris Nyborg\|2013}}

	Han ble født i Rendalen, der faren var sokneprest. Han ble hjemmedøpt av faren, og den 7. september 1845 ble dåpen bekrefta i [[Øvre Rendal kirke]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000005276050\|Gustav\|Ministerialbok for Rendal prestegjeld 1829-1852}}.</ref> Året etter, i 1845, ble faren sokneprest til [[Lardal prestegjeld]] i [[Vestfold]], og dermed flytta de dit. Da Gustav Storm var fem år gammel døde faren, og familien flytta til [[Oslo\|Christiania]].		Han ble født i Rendalen, der faren var sokneprest. Han ble hjemmedøpt av faren, og den 7. september 1845 ble dåpen bekrefta i [[Øvre Rendal kirke]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000005276050\|Gustav\|Ministerialbok for Rendal prestegjeld 1829-1852}}.</ref> Året etter, i 1845, ble faren sokneprest til [[Lardal prestegjeld]] i [[Vestfold]], og dermed flytta de dit. Da Gustav Storm var fem år gammel døde faren, og familien flytta til [[Oslo\|Christiania]].

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2024-02-21T13:28:26Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 13:28
Linje 45:		Linje 45:

	* {{hbr1-1\|pf01037028012025\|Gustav Storm}}.		* {{hbr1-1\|pf01037028012025\|Gustav Storm}}.
	* Dahl, Ottar: [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm Gustav Storm] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Dahl, Ottar: [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm Gustav Storm] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''Studenterne fra 1862''. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016042108332}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:51:10Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:51
Linje 52:		Linje 52:
	{{DEFAULTSORT:Storm, Gustav}}		{{DEFAULTSORT:Storm, Gustav}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[~~kategori~~:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[~~kategori~~:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Rendalen kommune]]		[[Kategori:Rendalen kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Fødsler i 1845]]		[[Kategori:Fødsler i 1845]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1903]]		[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
	{{bm}}		{{bm}}

Ronny Vika: /* Litteratur og kilder */La inn ekstern lenke til slektstreet hans

2021-06-06T01:40:10Z

Litteratur og kilder: La inn ekstern lenke til slektstreet hans

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2021 kl. 01:40
Linje 46:		Linje 46:
	* {{hbr1-1\|pf01037028012025\|Gustav Storm}}.		* {{hbr1-1\|pf01037028012025\|Gustav Storm}}.
	* Dahl, Ottar: [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm Gustav Storm] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Dahl, Ottar: [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm Gustav Storm] i ''Norsk biografisk leksikon''.

			==Eksterne lenker==
			* [https://www.geni.com/people/Gustav-Storm/6000000018164565165 Slektstreet til Gustav Storm på Geni.com]

	{{DEFAULTSORT:Storm, Gustav}}		{{DEFAULTSORT:Storm, Gustav}}

Kallrustad: bilde, korr.

2019-12-18T12:35:35Z

bilde, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2019 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Fredensborgveien 42 i Oslo.JPG\|Familien Storm bodde i dette huset i Fredensborgveien etter at mora ble enke.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Fredensborgveien 42 i Oslo.JPG\|Familien Storm bodde i dette huset i Fredensborgveien etter at mora ble enke.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.		'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.
Linje 30:		Linje 29:
	Gustav Storm var en dyktig foreleser og veileder, og regnes som den første som virkelig førte historiefaget ved universitetet inn på et vitenskapelig grunnlag. Han henta impulser både fra Tyskland og Danmark, og brukte disse i sin undervisning. Samtidig videreførte han arven etter Keyser og Munch, og føyde nye prinsipper om kildekritikk til disse uten å bli stående i et motsetningsforhold til dem.		Gustav Storm var en dyktig foreleser og veileder, og regnes som den første som virkelig førte historiefaget ved universitetet inn på et vitenskapelig grunnlag. Han henta impulser både fra Tyskland og Danmark, og brukte disse i sin undervisning. Samtidig videreførte han arven etter Keyser og Munch, og føyde nye prinsipper om kildekritikk til disse uten å bli stående i et motsetningsforhold til dem.

			{{thumb\|Professor Gustav Storms Begravelse. - no-nb digifoto 20160126 00059 NB NS 000511A.jpg\|Universitetsplassen i Kristiania 27. februar 1903: Storms begravelse.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	[[Vikingtida]] var et viktig tema i hans tid som professor, og Storm ble ledende i den norske opposisjonen mot danske historikere. For eksempel arbeida han for å vise at sagatradisjonen som identifiserer Rollo i Normandie med den norske jarlesønnen [[Gange-Rolv]] må anses som troverdig, mens danskene mente at den norrøne erobringa av Normandie primært utgikk fra Danmark. I dette arbeidet så han sagalitteraturen i sammenheng med normanniske og engelske kilder, og kunne dermed gi helt nye analyser av den.		[[Vikingtida]] var et viktig tema i hans tid som professor, og Storm ble ledende i den norske opposisjonen mot danske historikere. For eksempel arbeida han for å vise at sagatradisjonen som identifiserer Rollo i Normandie med den norske jarlesønnen [[Gange-Rolv]] må anses som troverdig, mens danskene mente at den norrøne erobringa av Normandie primært utgikk fra Danmark. I dette arbeidet så han sagalitteraturen i sammenheng med normanniske og engelske kilder, og kunne dermed gi helt nye analyser av den.

Kallrustad på 18. des. 2019 kl. 12:32

2019-12-18T12:32:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2019 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			{{thumb\|Fredensborgveien 42 i Oslo.JPG\|Familien Storm bodde i dette huset i Fredensborgveien etter at mora ble enke.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.		'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.

Linje 10:		Linje 11:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	~~{{thumb\|Fredensborgveien 42 i Oslo.JPG\|Familien Storm bodde i dette huset i Fredensborgveien etter at mora ble enke.\|Chris Nyborg\|2013}}~~
	Han ble født i Rendalen, der faren var sokneprest. Han ble hjemmedøpt av faren, og den 7. september 1845 ble dåpen bekrefta i [[Øvre Rendal kirke]].<ref>~~digitalarkivet~~\|pd00000005276050\|Gustav\|Ministerialbok for Rendal prestegjeld 1829-1852 }}.</ref> Året etter, i 1845, ble faren sokneprest til [[Lardal prestegjeld]] i [[Vestfold]], og dermed flytta de dit. Da Gustav Storm var fem år gammel døde faren, og familien flytta til [[Oslo\|Christiania]].		Han ble født i Rendalen, der faren var sokneprest. Han ble hjemmedøpt av faren, og den 7. september 1845 ble dåpen bekrefta i [[Øvre Rendal kirke]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000005276050\|Gustav\|Ministerialbok for Rendal prestegjeld 1829-1852}}.</ref> Året etter, i 1845, ble faren sokneprest til [[Lardal prestegjeld]] i [[Vestfold]], og dermed flytta de dit. Da Gustav Storm var fem år gammel døde faren, og familien flytta til [[Oslo\|Christiania]].

	I 1862 avla han [[examen artium]] i Christiania, og begynte å studere filologi ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham sammen med mora, broren [[Fredrik Christian Einar Storm]] (f. 1847) og ei tjenestepike i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 9, som er dagens nr. 42.<ref>{{folketelling\|pf01038027056898\|Gustav Storm\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1868 avla han språklig-historisk embetseksamen, og ble cand. philol.		I 1862 avla han [[examen artium]] i Christiania, og begynte å studere filologi ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham sammen med mora, broren [[Fredrik Christian Einar Storm]] (f. 1847) og ei tjenestepike i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 9, som er dagens nr. 42.<ref>{{folketelling\|pf01038027056898\|Gustav Storm\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1868 avla han språklig-historisk embetseksamen, og ble cand. philol.

Kallrustad på 18. des. 2019 kl. 12:31

2019-12-18T12:31:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2019 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.		'''[[Gustav Storm (1845–1903)\|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 17:10

2019-08-16T17:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 17:10
Linje 49:		Linje 49:
	[[kategori:Historikere]]		[[kategori:Historikere]]
	[[kategori:Professorer]]		[[kategori:Professorer]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[kategori:Universitetet i Oslo]]		[[kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Rendalen kommune]]		[[Kategori:Rendalen kommune]]

Cnyborg: Ny side: '''Gustav Storm (1845–1903)|''' (født 18. juni 1845 i Rendalen, død 23. februar 1903 på Bygdøy) var en ledende historiker innen forskin…

2019-05-24T12:18:53Z

Ny side: '''Gustav Storm (1845–1903)''' (født 18. juni 1845 i Rendalen, død 23. februar 1903 på Bygdøy) var en ledende historiker innen forskin…

Ny side

'''[[Gustav Storm (1845–1903)|Gustav Storm]]''' (født [[18. juni]] [[1845]] i [[Rendalen kommune|Rendalen]], død [[23. februar]] [[1903]] på [[Bygdøy]]) var en ledende historiker innen forsking på sagatidas historie og litteratur. Han var toneangivende i generasjonen etter [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]], og viderførte deres trasisjoner samtidig som han tok i bruk nye metoder.

==Slekt og familie==

Han var sønn av sokneprest [[Ole Johan Storm (1806–1850)|Ole Johan Storm]] (1806–1850) og [[Hanna Jørgine Mathilde Storm (1815–1869)|Hanna Jørgine Mathilde Storm]] f. Breda (1815–1869). Faren tilhørte en av slekta [[Storm (slekt)|Storm]] med opphav i [[Agder]]. Gustav Storm var bror av filologen [[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]] (1836–1920) og forfatteren [[Oscar Vilhelm Eugen Storm (1838–1915)|Oscar Vilhelm Eugen Storm]] (1838–1915). Han var også fetter av zoologen [[Vilhelm Storm (1835–1913)|Vilhelm Storm]], agronomen [[Martin Luther Storm (1836–1916)|Martin Luther Storm]] og skolestyrer [[Thora Storm]], og tremenning av forfatteren [[Jacob Breda Bull]].

Selv ble han ikke gift, og fikk ingen barn.

==Liv og virke==

{{thumb|Fredensborgveien 42 i Oslo.JPG|Familien Storm bodde i dette huset i Fredensborgveien etter at mora ble enke.|Chris Nyborg|2013}}
Han ble født i Rendalen, der faren var sokneprest. Han ble hjemmedøpt av faren, og den 7. september 1845 ble dåpen bekrefta i [[Øvre Rendal kirke]].<ref>digitalarkivet|pd00000005276050|Gustav|Ministerialbok for Rendal prestegjeld 1829-1852 }}.</ref> Året etter, i 1845, ble faren sokneprest til [[Lardal prestegjeld]] i [[Vestfold]], og dermed flytta de dit. Da Gustav Storm var fem år gammel døde faren, og familien flytta til [[Oslo|Christiania]].

I 1862 avla han [[examen artium]] i Christiania, og begynte å studere filologi ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham sammen med mora, broren [[Fredrik Christian Einar Storm]] (f. 1847) og ei tjenestepike i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 9, som er dagens nr. 42.<ref>{{folketelling|pf01038027056898|Gustav Storm|1865|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1868 avla han språklig-historisk embetseksamen, og ble cand. philol.

De første åra etter studiene arbeida han som lærer, men han begynte etter hvert å forske ved siden av jobben. I 1874 disputerte han til doktorgraden på avhandlinga ''Sagnkredsene om Karl den Store og Didrik af Bern hos de nordiske Folk''. Han ble universitetsstipendiat i historie i 1875. Samme år ble profesoratet etter [[Oluf Rygh]] utlyst, men her tapte han mot [[Ludvig Ludvigsen Daae]]. Da sistnevntes slektning [[Ludvig Kristensen Daae (1809–1877)|Ludvig Kristensen Daae]] døde i 1877 ble et nytt professorat ledig, og dette fikk Storm.

Han hadde bosatt seg tett på universitetet; i [[folketellinga 1875]] er han registrert i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 7, en bygning som er revet.<ref>{{folketelling|pf01052055029942|Gustav Storm|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I neste telling, fra 1885, er han oppført i [[Sehesteds gate (Oslo)|Sehesteds gate]] 5.<ref>{{folketelling|pf01053257023832|Gustav Storm|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1891 bodde han i [[Uranienborgveien (Oslo)|Uranienborgveien]] 23.<ref>{{folketelling|pf01052721112645|Gustav Storm|1891|Kristiania kjøpstad}}</ref>. Det siste bostedet, hvor han var i 1903 og hvor han døde tre år senere, var på bruket [[Odden (Oslo gnr. 2/63)|Odden]] på Bygdøy i daværende [[Aker herred]].<ref>{{folketelling|pf01037028012025|Gustav Storm|1900|Aker herred}}.</ref>

Han ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsselskabet i Christiania]], og var generalsekretær der fra 1884 til sin død. Fra 1886 til sin død var Storm formann i [[Kildeskriftkommisjonen]], og fra 1899 var han også formann i [[Den norske historiske Forening]].

Som forsker var han kritisk innstilt og hadde et blikk for detaljer; i ettertid har man ment at han kanskje ble for oppslukt av detaljene. Hans publikasjoner består for det meste av kritiske spesialstudier, til dels polemiske overfor andre forskere. Det finnes også noen mer omfattende framstillinger av historia, blant annet hans lærebøker for skolen. Også i disse blir oppmerksomheten for detaljer noe påtrengende, mens det er lite av sammenstillinger og drøftinger av mer allmenne problemstillinger. Hans leting i kilder førte til at han i 1876 gjenoppdaga tapte manuskripter etter [[Peder Claussøn Friis]], og han fikk senere utgitt disse. Han tok initiativet til ''[[Regesta Norvegica]]'', og sto bak første bind av dette i 1898, men døde før andre bind kom ut.

Politisk tilhørte han [[Venstre]], men dette er ikke noe man ser spor etter i hans vitenskapelige produksjon. En perioden fra omkring 1879 skrev han i ''[[Aftenposten]]'', der [[Amandus Schibsted]] rekrutterte en rekke kjente personer på den tida.

Et viktig verk fra Storm er ''Snorre Sturlassøns Historieskrivning'', der han begrunna at Snorre måtte være forfatteren av ''[[Heimskringla]]''. Dette regnes som allmennkunnskap i dag, men var fortsatt utklart før Storm utførte sitt arbeid. Hans oversettelse av ''Heimskringla'' ble lagt til grunn for folkeutgaven av verket.

Gustav Storm var en dyktig foreleser og veileder, og regnes som den første som virkelig førte historiefaget ved universitetet inn på et vitenskapelig grunnlag. Han henta impulser både fra Tyskland og Danmark, og brukte disse i sin undervisning. Samtidig videreførte han arven etter Keyser og Munch, og føyde nye prinsipper om kildekritikk til disse uten å bli stående i et motsetningsforhold til dem.

[[Vikingtida]] var et viktig tema i hans tid som professor, og Storm ble ledende i den norske opposisjonen mot danske historikere. For eksempel arbeida han for å vise at sagatradisjonen som identifiserer Rollo i Normandie med den norske jarlesønnen [[Gange-Rolv]] må anses som troverdig, mens danskene mente at den norrøne erobringa av Normandie primært utgikk fra Danmark. I dette arbeidet så han sagalitteraturen i sammenheng med normanniske og engelske kilder, og kunne dermed gi helt nye analyser av den.

Han arbeida også med aristokratiets stilling, og skrev blant annet studien ''Om Lendermandsklassens Talrighed i 12. og 13. Aarhundrede''. Her forkasta han Snorres framstilling av administrasjonsordninga på [[Harald Hårfagre]]s tid, som hadde blitt brukt som utgangspunkt for å analysere aristokratiets framvekst. Han påviste at antallet lendmenn måtte reduserer betydelig i forhold til vanlige antakelser, og at det var en stadig økende splittelse mellom det han kalte et riksaristokrati og et bygdearistokrati.

I 1891 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han var også ridder av [[Nordstjärneorden]] og den spanske Isabella den katolskes orden.

Etter hans død i 1903 ble professoratet overtatt av [[Alexander Bugge (1870–1929)|Alexander Bugge]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01037028012025|Gustav Storm}}.
* Dahl, Ottar: [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm Gustav Storm] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Storm, Gustav}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Historikere]]
[[kategori:Professorer]]
[[kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Rendalen kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Fødsler i 1845]]
[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
{{bm}}