Gustav Vigeland - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 7. des. 2025 kl. 20:59

2025-12-07T20:59:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2025 kl. 20:59
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
			{{thumb\|Gustav Vigeland urne 1951 faksimile.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 7. mai 1951; utsnitt av omtale av at Vigelands urne var montert i tårnet på Vigelandmuseet, åtte år etter hans bortgang.}}

	Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.		Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.
Linje 53:		Linje 54:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Gustav Vigeland urne 1951 faksimile.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 7. mai 1951; utsnitt av omtale av at Vigelands urne var montert i tårnet på Vigelandmuseet, åtte år etter hans bortgang.}}
	Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.		Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.

Stigrp: /* Slekt og familie */ er vel Inga, ikke Inge

2025-05-02T09:54:13Z

Slekt og familie: er vel Inga, ikke Inge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 09:54
Linje 8:		Linje 8:
	Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.		Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.

	I 1902 ble Vigeland samboer med [[~~Inge~~ Syvertsen (1883–1968)\|~~Inge~~ Syvertsen]] (1883–1968), som var datter av [[Anton Syvertsen (f. 1859)\|Anton Syvertsen]] og [[Ellen Syvertsen (f. 1859)\|Ellen Syvertsen]]. Dette forholdet varte til 1921.		I 1902 ble Vigeland samboer med [[Inga Syvertsen (1883–1968)\|Inga Syvertsen]] (1883–1968), som var datter av [[Anton Syvertsen (f. 1859)\|Anton Syvertsen]] og [[Ellen Syvertsen (f. 1859)\|Ellen Syvertsen]]. Dette forholdet varte til 1921.

	Han ble så gift for andre gang i Kristiania den 28. januar 1922, med [[Ingerid Alise Vilberg (1902–1976)\|Ingerid Alise Vilberg]] (1902–1976). Hun var datter av blikkenslagermester [[Ole Karlsen Vilberg (1878–1976)\|Ole Karlsen Vilberg]] og [[Louise Johannesdatter Østberg (1872–1950)\|Louise Johannesdatter Østberg]]. Også dette ekteskapet gikk det galt med; de ble separert i 1940.		Han ble så gift for andre gang i Kristiania den 28. januar 1922, med [[Ingerid Alise Vilberg (1902–1976)\|Ingerid Alise Vilberg]] (1902–1976). Hun var datter av blikkenslagermester [[Ole Karlsen Vilberg (1878–1976)\|Ole Karlsen Vilberg]] og [[Louise Johannesdatter Østberg (1872–1950)\|Louise Johannesdatter Østberg]]. Også dette ekteskapet gikk det galt med; de ble separert i 1940.

Stigrp på 6. des. 2023 kl. 15:19

2023-12-06T15:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 15:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gustav Vigeland xylografi.jpg\|Xylografi av Gustav Vigeland.\|Utført av Gustav Holter, avfotografert av Rune Aakvik}}		{{thumb\|Gustav Vigeland xylografi.jpg\|Xylografi av Gustav Vigeland.\|Utført av Gustav Holter, avfotografert av Rune Aakvik/oslobilder.no}}
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.

Stigrp: setter inn portrett

2023-12-06T12:02:36Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken~~.jpg\|~~«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er~~ Gustav ~~Vigelands største og mest kjente verk~~.\|~~[[Bruker:Stigrp\|Stig~~ Rune ~~Pedersen]]\|2006~~}}		{{thumb\|Gustav Vigeland xylografi.jpg\|Xylografi av Gustav Vigeland.\|Utført av Gustav Holter, avfotografert av Rune Aakvik}}
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.

Linje 14:		Linje 14:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
			{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}

	Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.		Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn illustrasjon

2023-06-10T19:39:59Z

Ettermæle: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:39
Linje 51:		Linje 51:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Gustav Vigeland urne 1951 faksimile.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 7. mai 1951; utsnitt av omtale av at Vigelands urne var montert i tårnet på Vigelandmuseet, åtte år etter hans bortgang.}}
	Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.		Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.

Stigrp: /* Ettermæle */ om Vigelands urne

2023-06-10T19:34:11Z

Ettermæle: om Vigelands urne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:34
Linje 52:		Linje 52:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

	Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet.		Gustav Vigeland rakk altså ikke å se parken ferdig. I 1940 ble han separert fra Ingerid Vilberg. I 1943 fikk han hjerteproblemer, og han døde av dette på [[Lovisenberg sykehus]]. Han ble kremert, og askeurnen står etter hans ønske i tårnrommet i Vigeland-museet. Urnen ble montert i 1951. Den består av en bronsekule med kunstneres navn og leveår i relieff rundt kulen.

	Han ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1901, og mottok storkorset av samme orden i 1929.		Han ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1901, og mottok storkorset av samme orden i 1929.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-10T19:21:28Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:21
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|~~2006~~}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.		Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.

Linje 48:		Linje 48:
	I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.		I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.

	Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i april 1940 ble Norge invadert av nazi-Tyskland, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.		Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i april 1940 ble Norge invadert av nazi-Tyskland, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: flytter litt på bildene

2023-06-10T19:21:00Z

flytter litt på bildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	~~{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}~~
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	~~Han~~ var sønn av møbelsnekker [[Elesæus Thorsen (1835–1886)\|Elesæus Thorsen]] (1835–1886) og [[Anne Aanensdatter (1835–1907)\|Anne Aanensdatter]] (1835–1907). Han var bror av blant andre kunstneren [[Emanuel Vigeland]] (1875-1948) og onkel til kunstneren [[Per Vigeland]] (1904-1968).		Gustav Vigeland var sønn av møbelsnekker [[Elesæus Thorsen (1835–1886)\|Elesæus Thorsen]] (1835–1886) og [[Anne Aanensdatter (1835–1907)\|Anne Aanensdatter]] (1835–1907). Han var bror av blant andre kunstneren [[Emanuel Vigeland]] (1875-1948) og onkel til kunstneren [[Per Vigeland]] (1904-1968).

	Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.		Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.
Linje 14:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.		Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.

Stigrp: skifter bilde

2023-06-10T19:20:21Z

skifter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	{{thumb\|~~Vigelandmuseet Frognerparken inngangsparti~~.jpg\|Vigelandmuseet var kunstnerens atelier ~~på Frogner i Oslo~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.

Stigrp: pirk

2023-06-10T19:17:02Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:17
Linje 49:		Linje 49:
	I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.		I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.

	Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i 1940 ~~brøt [[andre verdenskrig]] ut~~, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.		Planen var å reise alle skulpturene samtidig. Men i april 1940 ble Norge invadert av nazi-Tyskland, og Vigeland var redd for å lagre dem sammen i atelieret. Skulpturene på brua ble montert sommeren 1940. I 1943 var «Monolitten» ferdig. Den lå i et eget skur, som ble revet i 1944. Fontenen ble ikke ferdig før i 1947 på grunn av materialmangel under krigen. Resten av skulpturene ble satt opp etter hvert, og den siste kom faktisk ikke på plass før i 2002.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 09:54
Linje 8:		Linje 8:
	Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.		Den 23. juli 1900 ble han gift for første gang i [[Larvik]] med sydame [[Laura Mathilde Andersen (1870–1957)\|Laura Mathilde Andersen]] (1870–1957), etter at de hadde vært samboere fra 1894. Hun var datter av skipsfører og navigasjonslærer [[Ole Andersen (f. 1840)\|Ole Andersen]] og [[Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838)\|Ane Margrete Kristensdatter]]. Paret ble separert i 1901, og i 1906 ble ekteskapet formelt oppløst.

	I 1902 ble Vigeland samboer med [[~~Inge~~ Syvertsen (1883–1968)\|~~Inge~~ Syvertsen]] (1883–1968), som var datter av [[Anton Syvertsen (f. 1859)\|Anton Syvertsen]] og [[Ellen Syvertsen (f. 1859)\|Ellen Syvertsen]]. Dette forholdet varte til 1921.		I 1902 ble Vigeland samboer med [[Inga Syvertsen (1883–1968)\|Inga Syvertsen]] (1883–1968), som var datter av [[Anton Syvertsen (f. 1859)\|Anton Syvertsen]] og [[Ellen Syvertsen (f. 1859)\|Ellen Syvertsen]]. Dette forholdet varte til 1921.

	Han ble så gift for andre gang i Kristiania den 28. januar 1922, med [[Ingerid Alise Vilberg (1902–1976)\|Ingerid Alise Vilberg]] (1902–1976). Hun var datter av blikkenslagermester [[Ole Karlsen Vilberg (1878–1976)\|Ole Karlsen Vilberg]] og [[Louise Johannesdatter Østberg (1872–1950)\|Louise Johannesdatter Østberg]]. Også dette ekteskapet gikk det galt med; de ble separert i 1940.		Han ble så gift for andre gang i Kristiania den 28. januar 1922, med [[Ingerid Alise Vilberg (1902–1976)\|Ingerid Alise Vilberg]] (1902–1976). Hun var datter av blikkenslagermester [[Ole Karlsen Vilberg (1878–1976)\|Ole Karlsen Vilberg]] og [[Louise Johannesdatter Østberg (1872–1950)\|Louise Johannesdatter Østberg]]. Også dette ekteskapet gikk det galt med; de ble separert i 1940.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Monolitten Vigelandsanlegget Frognerparken.jpg\|«Monolitten» og Vigelandsanlegget den står i er Gustav Vigelands største og mest kjente verk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	{{thumb\|~~Vigelandmuseet Frognerparken inngangsparti~~.jpg\|Vigelandmuseet var kunstnerens atelier ~~på Frogner i Oslo~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}		{{thumb\|Vigeland-museet Oslo 2014.jpg\|Det som i dag er [[Vigelandmuseet]] var kunstnerens atelier og hjem.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2006}}
	'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.		'''[[Gustav Vigeland]]''', opprinnelig ''Adolf Gustav Thorsen'' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en av våre mest kjente billedhoggere. Han er mest kjent for det store anlegget [[Vigelandsparken]] i Oslo, med blant annet Monolitten og Sinnataggen. Han sto bak rundt 1600 skulpturer, mer enn 12 000 tegninger og 420 tresnitt.