Guthus (Stange gnr. 69) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 30. okt. 2025 kl. 11:52

2025-10-30T11:52:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2025 kl. 11:52
Linje 658:		Linje 658:
	[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
	[[Kategori:Stange (sokn)]]		[[Kategori:Stange (sokn)]]

			{{artikkelkoord\|60.7234372\|N\|11.1218837\|Ø}}

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Matrikkelgårder i Stange» til «Matrikkelgarder i Stange»

2025-10-09T13:37:56Z

Teksterstatting – «*Matrikkelgårder i Stange» til «*Matrikkelgarder i Stange»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 13:37
Linje 652:		Linje 652:
	==Se også==		==Se også==

	*[[Matrikkelgarder ~~i Stange\|Matrikkelgårder~~ i Stange]]{{bm}}		*[[Matrikkelgarder i Stange]]{{bm}}

	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

2024-05-13T09:37:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:37
Linje 28:		Linje 28:

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==
	Fritt etter Stange bygdebok, bind 1<ref>Veflingstad, M.. ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. ~~xx#.~~ 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}.</ref>:		Fritt etter Stange bygdebok, bind 1<ref>Veflingstad, M.. ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}.</ref>:

	På 1520-tallet var Per Gudhus ansvarlig for å drive Guthus-gården. Over tid skiftet ansvaret for gården, med flere forskjellige [[Oppsitter\|oppsittere]]. Mellom 1612 og 1629 hadde gården flere oppsittere: først Rolf (1612-29), og så i 1622 Peder Rolfsen, som leide en del av gården fra kirken, et område hans far tidligere hadde ryddet. Etter dette fulgte Anders og Kristofer i 1629, og til slutt Anders alene fra 1629 til 1658. I 1658 var Ole og Anders oppsittere.		På 1520-tallet var Per Gudhus ansvarlig for å drive Guthus-gården. Over tid skiftet ansvaret for gården, med flere forskjellige [[Oppsitter\|oppsittere]]. Mellom 1612 og 1629 hadde gården flere oppsittere: først Rolf (1612-29), og så i 1622 Peder Rolfsen, som leide en del av gården fra kirken, et område hans far tidligere hadde ryddet. Etter dette fulgte Anders og Kristofer i 1629, og til slutt Anders alene fra 1629 til 1658. I 1658 var Ole og Anders oppsittere.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:40Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 643:		Linje 643:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

StVa på 18. jan. 2024 kl. 19:33

2024-01-18T19:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 19:33
Linje 657:		Linje 657:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
			[[Kategori:Stange (sokn)]]

StVa på 9. des. 2023 kl. 08:45

2023-12-09T08:45:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2023 kl. 08:45
Linje 222:		Linje 222:
	\|1907		\|1907
	\|1		\|1
	\|gnr. 69/13 ble i 2006 slått sammen med gnr. 69/4		\|Ubebodd parsell, gnr. 69/13 ble i 2006 slått sammen med gnr. 69/4
	\|-		\|-
	\|14		\|14
Linje 243:		Linje 243:
	\|<nowiki>-</nowiki>		\|<nowiki>-</nowiki>
	\|[[Haslerud (Stange gnr. 69/16)]]		\|[[Haslerud (Stange gnr. 69/16)]]
	\|~~Harslerud~~		\|Haslerud
	\|1907		\|1907
	\|1		\|1
Linje 294:		Linje 294:
	\|1907		\|1907
	\|1		\|1
	\|		\|Ubebodd parsell
	\|-		\|-
	\|23		\|23
Linje 324:		Linje 324:
	\|Bakke (Stange gnr. 69/26)		\|Bakke (Stange gnr. 69/26)
	\|Bakke		\|Bakke
	\|~~før 1950~~		\|1939
	\|		\|
	\|		\|

StVa på 6. des. 2023 kl. 22:54

2023-12-06T22:54:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 22:54
Linje 222:		Linje 222:
	\|1907		\|1907
	\|1		\|1
	\|		\|gnr. 69/13 ble i 2006 slått sammen med gnr. 69/4
	\|-		\|-
	\|14		\|14

Randihagen på 3. des. 2023 kl. 07:35

2023-12-03T07:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2023 kl. 07:35
Linje 28:		Linje 28:

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==
			Fritt etter Stange bygdebok, bind 1<ref>Veflingstad, M.. ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. xx#. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}.</ref>:

	På 1520-tallet var Per Gudhus ansvarlig for å drive Guthus-gården. Over tid skiftet ansvaret for gården, med flere forskjellige [[Oppsitter\|oppsittere]]. Mellom 1612 og 1629 hadde gården flere oppsittere: først Rolf (1612-29), og så i 1622 Peder Rolfsen, som leide en del av gården fra kirken, et område hans far tidligere hadde ryddet. Etter dette fulgte Anders og Kristofer i 1629, og til slutt Anders alene fra 1629 til 1658. I 1658 var Ole og Anders oppsittere.		På 1520-tallet var Per Gudhus ansvarlig for å drive Guthus-gården. Over tid skiftet ansvaret for gården, med flere forskjellige [[Oppsitter\|oppsittere]]. Mellom 1612 og 1629 hadde gården flere oppsittere: først Rolf (1612-29), og så i 1622 Peder Rolfsen, som leide en del av gården fra kirken, et område hans far tidligere hadde ryddet. Etter dette fulgte Anders og Kristofer i 1629, og til slutt Anders alene fra 1629 til 1658. I 1658 var Ole og Anders oppsittere.

Randihagen på 3. des. 2023 kl. 07:31

2023-12-03T07:31:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2023 kl. 07:31
Linje 26:		Linje 26:

	Navneforsker Oluf Rygh<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref> sier at navnet kan komme enten av ordet Gǫtuhús (gate, vei) eller Gautahús (Gautis hus), men mest sannsynlig det første.		Navneforsker Oluf Rygh<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref> sier at navnet kan komme enten av ordet Gǫtuhús (gate, vei) eller Gautahús (Gautis hus), men mest sannsynlig det første.

			== Tidlig historie ==
			På 1520-tallet var Per Gudhus ansvarlig for å drive Guthus-gården. Over tid skiftet ansvaret for gården, med flere forskjellige [[Oppsitter\|oppsittere]]. Mellom 1612 og 1629 hadde gården flere oppsittere: først Rolf (1612-29), og så i 1622 Peder Rolfsen, som leide en del av gården fra kirken, et område hans far tidligere hadde ryddet. Etter dette fulgte Anders og Kristofer i 1629, og til slutt Anders alene fra 1629 til 1658. I 1658 var Ole og Anders oppsittere.

			Ifølge en [[Leksikon:Jordebok\|jordebok]] fra 1574-77 fra Oslo og Hamar bispedømmer, betalte Guthus en årlig avgift, kalt [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]], til [[Ottestad]] anneks. Denne avgiften var på 2 huder og 1 skilling.

			Den 1. august 1653 søkte Hans Bjelke, eieren av [[Sakslund (Stange gnr. 70/1)\|Sakslund]], om å bytte gårdene Melby i Romedal og kronens gård Guthus. Guthus hadde en avgift på 3 [[Leksikon:Hudlag\|huder]]. Over de neste tre årene ble byttet gjennomført, hvor Bjelke ga kongen gården Melby (4 huder) i bytte mot Guthus. Siden jorden på Guthus var bedre, ga Bjelke også 10 [[Leksikon:Hudlag\|kalveskinn]] i Grylling og en forlatt gård, Bratli, som ekstra betaling.

			I 1664 var det to hoveddeler av Guthus-gården, nordre og søndre. Nordre Guthus (Østre Guthus) ble forvaltet av Ole Pedersen, født omkring 1614. Han var gift med Kjersti Pedersdatter fra Hexvold, og de hadde fire barn: Peder, Ole, Anne og Ingeborg. Et [[Leksikon:Skifte\|skifte]] etter Kjersti fant sted den 28. januar 1665, hvor bruttoverdien av boet var 143 riksdaler, og nettoverdien 118 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Anders Hexvold, Kjerstis bror, representerte de umyndige barna. Den søndre delen, Vestre Guthus, ble forvaltet av Steffen Gudmundsen, født omkring 1634, sammen med sine sønner Gudmund (født omkring 1664) og Tore (født omkring 1666).

			I 1678 og 1679 betalte gårdbrukerne på Guthus, Stefen og Ole, en [[Leksikon:Tiende\|tiende]] som inkluderte forskjellige mengder korn og erter. Gården ble en del av [[Saxlundgodset]]. Godset ble imidlertid så belånt at amtmann [[Otte Bjelke (d. 1711)\|Otte Bjelke]] og hans sønn [[Jørgen Bjelke]] ga gården som pant til fogden Fridrik Knudsen Hammer, som fikk rettigheter over godset fra 17. mars 1682.

			I 1708, etter Hammers død, solgte hans enke [[Barbro Nicolaidatter de Baly]] hele Saxlundgodset til [[Reinholdt Heinrichsson Ziegler]]. I 1711 solgte Ziegler den nordre delen av Guthus til Alf Jonsen ([[Østre Guthus (Stange gnr. 69/1)\|Østre Guthus]]) og den andre halvparten til Tore Steffensen ([[Vestre Guthus (Stange gnr. 69/2)\|Vestre Guthus]]). Hver del hadde en [[Leksikon:Skyld\|skyld]] på ½ spann og ½ hud.

	==Eldre matrikkelnummer og gårdsnavn==		==Eldre matrikkelnummer og gårdsnavn==

Randihagen på 2. des. 2023 kl. 17:49

2023-12-02T17:49:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 17:49
Linje 118:		Linje 118:
	\|Guthus vestre		\|Guthus vestre
	\| 1870		\| 1870
	\| -		\| 1
	\|Gusthus vestre (lnr. 91) i 1865. Skyld i 1886: 11 ort og 1 mark. Eier Lars Sørby. Skyld i 1950: 6 mark 34 øre.		\|Gusthus vestre (lnr. 91) i 1865. Skyld i 1886: 11 ort og 1 mark. Eier Lars Sørby. Skyld i 1950: 6 mark 34 øre.
	\|-		\|-
Linje 126:		Linje 126:
	\|Jonsløkken		\|Jonsløkken
	\| 1880		\| 1880
	\|		\|1
	\|Ifølge Norgeskart og Steinar Vasaasen kalles bruket i dag Hersjøvangen, vi endrer derfor navnet fra Jonsløkken til Hersjøvangen.		\|Ifølge Norgeskart og Steinar Vasaasen kalles bruket i dag Hersjøvangen, vi endrer derfor navnet fra Jonsløkken til Hersjøvangen.
	\|-		\|-
Linje 134:		Linje 134:
	\|Sørhagen		\|Sørhagen
	\| 1870		\| 1870
	\|		\|2
	\|Sydhagen (1875).		\|Sydhagen (1875).
	\|-		\|-
Linje 142:		Linje 142:
	\|[[Guthusvangen (Stange gnr. 69/5)]]		\|[[Guthusvangen (Stange gnr. 69/5)]]
	\| 1896		\| 1896
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 150:		Linje 150:
	\|Ådal		\|Ådal
	\| 1907		\| 1907
	\|		\|2
	\|Aadal (1910)		\|Aadal (1910)
	\|-		\|-
Linje 158:		Linje 158:
	\|Skjønsberg		\|Skjønsberg
	\|1907		\|1907
	\|		\|2
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 166:		Linje 166:
	\|Hanslien		\|Hanslien
	\|1907		\|1907
	\|		\|2
	\|Hanslien (1910)		\|Hanslien (1910)
	\|-		\|-
Linje 174:		Linje 174:
	\|Karlstad		\|Karlstad
	\|1907		\|1907
	\|		\|2
	\|Karlstad (1910)		\|Karlstad (1910)
	\|-		\|-
Linje 182:		Linje 182:
	\|Midtlund		\|Midtlund
	\|1907		\|1907
	\|		\|2
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 190:		Linje 190:
	\|Haugsrud		\|Haugsrud
	\|1907		\|1907
	\|		\|2
	\|Haugsrud (1910)		\|Haugsrud (1910)
	\|-		\|-
Linje 198:		Linje 198:
	\|Åbakken		\|Åbakken
	\|1907		\|1907
	\|		\|2
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 206:		Linje 206:
	\|[[Vesterhagen (Stange gnr. 69/13)]]		\|[[Vesterhagen (Stange gnr. 69/13)]]
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 214:		Linje 214:
	\|Guthushagen		\|Guthushagen
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 222:		Linje 222:
	\|Nordhagen		\|Nordhagen
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|Nordhagen		\|Nordhagen
	\|-		\|-
Linje 230:		Linje 230:
	\|Harslerud		\|Harslerud
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|Haslerud (1910)		\|Haslerud (1910)
	\|-		\|-
Linje 238:		Linje 238:
	\|Slettli		\|Slettli
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|Sletli (1910)		\|Sletli (1910)
	\|-		\|-
Linje 246:		Linje 246:
	\|Bjørklund		\|Bjørklund
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 254:		Linje 254:
	\|Engelstad		\|Engelstad
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 262:		Linje 262:
	\|Smedby		\|Smedby
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 270:		Linje 270:
	\|Heggeli		\|Heggeli
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 278:		Linje 278:
	\|Hovind		\|Hovind
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 286:		Linje 286:
	\|Olstad		\|Olstad
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 294:		Linje 294:
	\|Emmerslund		\|Emmerslund
	\|1907		\|1907
	\|		\|1
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 390:		Linje 390:
	\|se [http://www.norgeskart.no Norgeskart]		\|se [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
	\|1958		\|1958
	\|		\|2
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 406:		Linje 406:
	\|se [http://www.norgeskart.no Norgeskart]		\|se [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
	\|1963		\|1963
	\|		\|2
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 422:		Linje 422:
	\|se [http://www.norgeskart.no Norgeskart]		\|se [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
	\|1968		\|1968
	\|		\|2
	\|		\|
	\|-		\|-