Gutorm Gjessing (1906–1979) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-06-04T15:39:28Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 15:39
Linje 20:		Linje 20:
	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

	Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads ~~Gullmedalje~~]] (for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han [[Framkomiteens belønning for polarforskning\|Framkomiteens Nansenbelønning]] for sitt arbeid med bosettingshistorien i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.		Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads gullmedalje]] (for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han [[Framkomiteens belønning for polarforskning\|Framkomiteens Nansenbelønning]] for sitt arbeid med bosettingshistorien i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-06-04T14:27:13Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 14:27
Linje 20:		Linje 20:
	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

	Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (~~en medalje som gis~~ for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han [[Framkomiteens belønning for polarforskning\|Framkomiteens Nansenbelønning]] for sitt arbeid med bosettingshistorien i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.		Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han [[Framkomiteens belønning for polarforskning\|Framkomiteens Nansenbelønning]] for sitt arbeid med bosettingshistorien i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-06-01T16:51:33Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 16:51
Linje 20:		Linje 20:
	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

	Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (en medalje som gis for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for sitt arbeid med ~~bosettingshistorie~~ i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.		Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (en medalje som gis for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han [[Framkomiteens belønning for polarforskning\|Framkomiteens Nansenbelønning]] for sitt arbeid med bosettingshistorien i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-05-30T06:04:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Gutorm Gjessing vokste opp i Ålesund, hvor faren var skoleinspektør fram til 1909, på Stord, der faren var sogneprest fra 1909, og i Kragerø, hvor faren var sogneprest fra 1917.		Gutorm Gjessing vokste opp i Ålesund, hvor faren var skoleinspektør fram til 1909, deretter på Stord, der faren var sogneprest fra 1909, og i Kragerø, hvor faren var sogneprest fra 1917.

	Han tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1924 og begynte deretter på sine studier ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Oslo]]. Gjessing tok magistergraden i arkeologi i 1931 og kun tre år senere, i 1934, tok han doktorgraden på avhandlingen ''Studier i norsk merovingertid''. Som student var han med på flere viktige utgravninger, og var fra 1927 også lønnet assistent for arkeologene [[Haakon Shetelig]] og [[Anton Wilhelm Brøgger]].		Han tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1924 og begynte deretter på sine studier ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Oslo]]. Gjessing tok magistergraden i arkeologi i 1931 og kun tre år senere, i 1934, tok han doktorgraden på avhandlingen ''Studier i norsk merovingertid''. Som student var han med på flere viktige utgravninger, og var fra 1927 også lønnet assistent for arkeologene [[Haakon Shetelig]] og [[Anton Wilhelm Brøgger]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-05-30T05:56:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 05:56
Linje 20:		Linje 20:
	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

	Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (en medalje som gis for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i mottok han ~~1973~~ [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for sitt arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.		Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (en medalje som gis for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for sitt arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-05-30T05:55:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 05:55
Linje 20:		Linje 20:
	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

	Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (en medalje som gis for ~~forskningen~~ innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i mottok han 1973 [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for sitt arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.		Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (en medalje som gis for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i mottok han 1973 [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for sitt arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-05-30T05:55:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 05:55
Linje 16:		Linje 16:
	Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.		Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.

	Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av [[Arne Martin Klausen]] (1927-2019)~~. Gjessing mottok i 1973 [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for hans arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge~~.		Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av [[Arne Martin Klausen]] (1927-2019).

	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

			Gjessing mottok i 1972 [[Rektor J. Qvigstads Gullmedalje]] (en medalje som gis for forskningen innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i mottok han 1973 [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for sitt arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske ''Royal Anthropological Institute''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp på 30. mai 2025 kl. 05:49

2025-05-30T05:49:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 05:49
Linje 16:		Linje 16:
	Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.		Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.

	Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av [[Arne Martin Klausen]] (1927-2019). Gjessing mottok i 1973 [[Framkomiteens ~~Nansenbelønning~~]] ~~(Nansenprisen)~~ for hans arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge.		Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av [[Arne Martin Klausen]] (1927-2019). Gjessing mottok i 1973 [[Framkomiteens belønning for polarforskning]] for hans arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge.

	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

Stigrp: /* Liv og virke */ Nansenprisen i 1973

2025-05-30T05:45:54Z

Liv og virke: Nansenprisen i 1973

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 05:45
Linje 16:		Linje 16:
	Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.		Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.

	Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av [[Arne Martin Klausen]] (1927-2019).		Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av [[Arne Martin Klausen]] (1927-2019). Gjessing mottok i 1973 [[Framkomiteens Nansenbelønning]] (Nansenprisen) for hans arbeid med bosettingshistorie i det nordlige Norge.

	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

Stigrp på 30. mai 2025 kl. 05:41

2025-05-30T05:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 05:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gutorm Gjessing arkeolog.jpg\|Gutorm Gjessing fotografert foran tegninger av helleristninger midt på 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Gutorm Gjessing arkeolog.jpg\|Gutorm Gjessing fotografert foran tegninger av helleristninger midt på 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum.}}
	'''[[Gutorm Gjessing (1906–1979)\|Gutorm Gjessing]]''' (født 14. april 1906 i [[Ålesund]], død 27. april 1979 i Oslo) var arkeolog og antropolog. Som arkeolog fokuserte han på nordnorsk arkeologi, og drev blant annet omfattende utgravninger av nordnorske steinalderboplasser. Som professor i etnografi (sosialantropologi) i Oslo fra 1947 til ~~1971~~ deltok han aktivt i utviklingen av faget. Han var også medstifter av [[Sosialistisk Folkeparti]] i 1961.		'''[[Gutorm Gjessing (1906–1979)\|Gutorm Gjessing]]''' (født 14. april 1906 i [[Ålesund]], død 27. april 1979 i Oslo) var arkeolog og antropolog. Som arkeolog fokuserte han på nordnorsk arkeologi, og drev blant annet omfattende utgravninger av nordnorske steinalderboplasser. Som professor i etnografi (sosialantropologi) i Oslo fra 1947 til 1973 deltok han aktivt i utviklingen av faget. Han var også medstifter av [[Sosialistisk Folkeparti]] i 1961.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 16:		Linje 16:
	Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.		Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til [[Norsk Folkemuseum]] for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; ''Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture''.

	Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i ~~1971~~.		Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av [[Arne Martin Klausen]] (1927-2019).

	Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.		Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med [[Sigbjørn Hølmebakk]] og [[Per Mauseth]], med på å ta initiativet til å stifte [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.