Gyllenborg skole - Sideversjonshistorikk

Jorunn Bye: Tekstredigering

2026-04-28T08:09:47Z

Tekstredigering

Jorunn Bye på 26. apr. 2026 kl. 14:47

2026-04-26T14:47:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:47
Linje 39:		Linje 39:

	== Gyllenborg skole i dag ==		== Gyllenborg skole i dag ==
			Gyllenborg skole er i dag den største barneskolen i Tromsø kommune (sjekk!) med XX antall elever og XX ansatte lærere og annet personale. Det er en skole i sentrum av byen som fange opp mange av byens endringer, som at befolkningen med tilføring av flyktninger og innvandrere siden 1980-tallet, har blitt en svært internasjonal skole. Skolen har en egne Gyllenborg-dager der skolen markerer sine aktiviteter og hva skolen jobber med.

			Mer om dette kan leses på Gyllenborg skoles egne HJEMMESIDE:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Jorunn Bye: Satt inn nytt avsnitt

2026-04-26T14:44:26Z

Satt inn nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:44
Linje 37:		Linje 37:

	Gyllenborg skole har fått et stor uteområde til sine mange elever til tross for sin trange tomt mellom hovedveien over øya og steinbruddet på oversida. Den gamle villaen er mer eller mindre glemt av byens befolkning med skolen bærer sin historie og sitt navn med stolthet og både skolen og den nye idrettsbygningen er i aktiv bruk av byens befolkning i dag midt i byens hjerte.		Gyllenborg skole har fått et stor uteområde til sine mange elever til tross for sin trange tomt mellom hovedveien over øya og steinbruddet på oversida. Den gamle villaen er mer eller mindre glemt av byens befolkning med skolen bærer sin historie og sitt navn med stolthet og både skolen og den nye idrettsbygningen er i aktiv bruk av byens befolkning i dag midt i byens hjerte.

			== Gyllenborg skole i dag ==

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Jorunn Bye på 26. apr. 2026 kl. 14:43

2026-04-26T14:43:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:43
Linje 26:		Linje 26:

	I sak 922/63 fra Rådmannen i Tromsø kommune til Tromsø formannskap datert 21.11.63 redegjøres det for situasjonen der Gyllenborg skole evt. må ominnredes og ombygges for å innfri krav til å midlertidig kunne bli en grunnskole, innenfor ny obligatorisk 9-årig skole som skulle iverksettes fra høsten 1964<ref name=":2">Tromsø byarkiv, Tromsø bykommune 1794-1963. Arkivkatalog 2229</ref> Tromsø bystyre hadde fattet vedtak i 13. des. 1962 om å innføre 9-årig grunnskole 1. juli 1964 og i den forbindelse var det satt i gang utbygging av Sommerlyst skole som skulle dekke den "den gamle bys behov for ungdomsskole". I brev til Tromsø formannsskap datert 1. oktober 1963 fra Tromsø skolestyres formann Johs, Olsen, framgår det at det har vært en konflikt mellom skoleinspektøren i Tromsøyund kommune som "ikke synes å vise synderlig forståelse for situasjonen i Tromsø"<ref name=":2" />. Kjernen i konflikten var hvem som skulle bestemme hva i ulike saker, skolestyret eller formannsskapet. At den lille bykommunen og den lille tidligere kommunen Tromsøysund hadde ulike oppfatninger av ulike problemer, var kanskje ikke til å unngå i en tid med store endringer.		I sak 922/63 fra Rådmannen i Tromsø kommune til Tromsø formannskap datert 21.11.63 redegjøres det for situasjonen der Gyllenborg skole evt. må ominnredes og ombygges for å innfri krav til å midlertidig kunne bli en grunnskole, innenfor ny obligatorisk 9-årig skole som skulle iverksettes fra høsten 1964<ref name=":2">Tromsø byarkiv, Tromsø bykommune 1794-1963. Arkivkatalog 2229</ref> Tromsø bystyre hadde fattet vedtak i 13. des. 1962 om å innføre 9-årig grunnskole 1. juli 1964 og i den forbindelse var det satt i gang utbygging av Sommerlyst skole som skulle dekke den "den gamle bys behov for ungdomsskole". I brev til Tromsø formannsskap datert 1. oktober 1963 fra Tromsø skolestyres formann Johs, Olsen, framgår det at det har vært en konflikt mellom skoleinspektøren i Tromsøyund kommune som "ikke synes å vise synderlig forståelse for situasjonen i Tromsø"<ref name=":2" />. Kjernen i konflikten var hvem som skulle bestemme hva i ulike saker, skolestyret eller formannsskapet. At den lille bykommunen og den lille tidligere kommunen Tromsøysund hadde ulike oppfatninger av ulike problemer, var kanskje ikke til å unngå i en tid med store endringer.

			For å tilfredsstille nye krav til en 9-årig grunnskole, måtte det skje utbedringer av skolen, blant annet bygge en bedre gymsal/idrettsbygning. Det ble behov for en større tomt og Tromsø kommune sikret seg tomten til den gamle villaen Gyldenborg som lå like ved. Dermed ble også navnet endret til Gyllenborg skole.
	== Herskapsvillaen Gyldenborg ==		== Herskapsvillaen Gyldenborg ==
	[[Fil:Villa Gyldenborg, skolegata 38.jpg\|miniatyr\|Villa Gyldenborg som skolen fikk sitt navn fra i 1964]]		[[Fil:Villa Gyldenborg, skolegata 38.jpg\|miniatyr\|Villa Gyldenborg som skolen fikk sitt navn fra i 1964]]

Jorunn Bye på 26. apr. 2026 kl. 14:39

2026-04-26T14:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:39
Linje 2:		Linje 2:
	Gyllenborg skole er en sentrumsnær barneskole i [[Tromsø kommune]] med adresse [[Skolegata 34/36 (Tromsø)\|'''Skolegata 34/36''' (Tromsø).]] Det opprinnelige navnet var [[Tromsø folkeskole]]. Den ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere, på grunn av økt elevtall, utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen" på folkemunne. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1976. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning som inneholdt sløydrom og gymsal. Denne ble revet til fordel for en større gymsal og idrettshall på samme tomt. Som følge av kommunesammenslåing i 1964, skiftet skolen navn til Gyllenborg. Dette navnet kom fra nabovillaen Gyldenborg, som Tromsø kommune kjøpte opp for å gi skolen større tomt. Her hadde mange av byens notabiliteter bodd gjennom tidene. Denne ble revet like etter treskolen og sidebygningen i 1978, noe som skapte stor avisdebatt. I dag er denne erverdige villaen nærmest glemt i byfolkets minne til tross for den store betydningen den hadde som hjem for viktige byborgere og dens unike beliggenhet og staselige utseende. Skolen består som den eldste og største skolen i Tromsø, som en aktiv og internasjonal skole, som bærer navnet sitt med stolthet.		Gyllenborg skole er en sentrumsnær barneskole i [[Tromsø kommune]] med adresse [[Skolegata 34/36 (Tromsø)\|'''Skolegata 34/36''' (Tromsø).]] Det opprinnelige navnet var [[Tromsø folkeskole]]. Den ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere, på grunn av økt elevtall, utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen" på folkemunne. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1976. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning som inneholdt sløydrom og gymsal. Denne ble revet til fordel for en større gymsal og idrettshall på samme tomt. Som følge av kommunesammenslåing i 1964, skiftet skolen navn til Gyllenborg. Dette navnet kom fra nabovillaen Gyldenborg, som Tromsø kommune kjøpte opp for å gi skolen større tomt. Her hadde mange av byens notabiliteter bodd gjennom tidene. Denne ble revet like etter treskolen og sidebygningen i 1978, noe som skapte stor avisdebatt. I dag er denne erverdige villaen nærmest glemt i byfolkets minne til tross for den store betydningen den hadde som hjem for viktige byborgere og dens unike beliggenhet og staselige utseende. Skolen består som den eldste og største skolen i Tromsø, som en aktiv og internasjonal skole, som bærer navnet sitt med stolthet.
	== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet<ref name=":0">Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie Bd.2, 1962</ref> ==		== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet<ref name=":0">Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie Bd.2, 1962</ref> ==
	Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig. Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i ~~den Katolske~~ kirke i Tromsø og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole(s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.		Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig. Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i [[Vår Frue kirke (Tromsø)\|Vår Frue Kirke i Tromsø]] og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole(s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.

	Det vanlige elevtallet per klasse økte fra 28 til 38 ( 428-429). Det var et økende fravær ("forsømmelse") av barn som ikke ville gå på skolen. Det var i tillegg store disiplinærproblemer, særlig på Nordskolen som var en ren gutteskole der det var endel "hårdbarket elevmateriale" (Bd.2 s. 433). I følge skolesjef Benum hevdet haan at løsningen var en ny, større skole som "opptar hele folkeskolen" og skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket" (sitat 428).		Det vanlige elevtallet per klasse økte fra 28 til 38 ( 428-429). Det var et økende fravær ("forsømmelse") av barn som ikke ville gå på skolen. Det var i tillegg store disiplinærproblemer, særlig på Nordskolen som var en ren gutteskole der det var endel "hårdbarket elevmateriale" (Bd.2 s. 433). I følge skolesjef Benum hevdet haan at løsningen var en ny, større skole som "opptar hele folkeskolen" og skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket" (sitat 428).

Jorunn Bye: Tekstredigering og innsetting av fotnoter

2026-04-26T14:35:53Z

Tekstredigering og innsetting av fotnoter

Jorunn Bye: /* Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet[1] */

2026-04-26T14:16:12Z

Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet[1]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	Gyllenborg skole er en sentrumsnær barneskole i [[Tromsø kommune]] med adresse [[Skolegata 34/36 (Tromsø)\|'''Skolegata 34/36''' (Tromsø).]] Det opprinnelige navnet var [[Tromsø folkeskole]]. Den ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere, på grunn av økt elevtall, utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen" på folkemunne. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1976. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning som inneholdt sløydrom og gymsal. Denne ble revet til fordel for en større gymsal og idrettshall på samme tomt. Som følge av kommunesammenslåing i 1964, skiftet skolen navn til Gyllenborg. Dette navnet kom fra nabovillaen Gyldenborg, som Tromsø kommune kjøpte opp for å gi skolen større tomt. Her hadde mange av byens notabiliteter bodd gjennom tidene. Denne ble revet like etter treskolen og sidebygningen i 1978, noe som skapte stor avisdebatt. I dag er denne erverdige villaen nærmest glemt i byfolkets minne til tross for den store betydningen den hadde som hjem for viktige byborgere og dens unike beliggenhet og staselige utseende. Skolen består som den eldste og største skolen i Tromsø, som en aktiv og internasjonal skole, som bærer navnet sitt med stolthet.		Gyllenborg skole er en sentrumsnær barneskole i [[Tromsø kommune]] med adresse [[Skolegata 34/36 (Tromsø)\|'''Skolegata 34/36''' (Tromsø).]] Det opprinnelige navnet var [[Tromsø folkeskole]]. Den ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere, på grunn av økt elevtall, utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen" på folkemunne. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1976. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning som inneholdt sløydrom og gymsal. Denne ble revet til fordel for en større gymsal og idrettshall på samme tomt. Som følge av kommunesammenslåing i 1964, skiftet skolen navn til Gyllenborg. Dette navnet kom fra nabovillaen Gyldenborg, som Tromsø kommune kjøpte opp for å gi skolen større tomt. Her hadde mange av byens notabiliteter bodd gjennom tidene. Denne ble revet like etter treskolen og sidebygningen i 1978, noe som skapte stor avisdebatt. I dag er denne erverdige villaen nærmest glemt i byfolkets minne til tross for den store betydningen den hadde som hjem for viktige byborgere og dens unike beliggenhet og staselige utseende. Skolen består som den eldste og største skolen i Tromsø, som en aktiv og internasjonal skole, som bærer navnet sitt med stolthet.
	== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet<ref>Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie Bd.2, 1962</ref> ==		== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet<ref name=":0">Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie Bd.2, 1962</ref> ==
	~~[[Fil:Treskolen år 1900.jpg\|miniatyr\|Tromsø Folkeskole siste byggeåret 1900]]~~
	Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig. Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i den Katolske kirke i Tromsø og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole(s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.		Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig. Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i den Katolske kirke i Tromsø og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole(s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.

Linje 12:		Linje 11:

	== Skolen utvides med nytt bygg - "steinskolen" ==		== Skolen utvides med nytt bygg - "steinskolen" ==
	Allerede ved innvielsen av skolen, var det klart at den var for liten (~~Ytreberg Bd. 2~~ s. 432). Det ble viktig å se seg om etter en ny tomt. Det fantes ledige tomter som kaltes "Vannsletta" rett sør for skolen (på andre siden av "veien over øya", nåværende [[Kirkegårdsvegen]]). På grunn av sendrektighet i kommunen, ble disse solgt til andre interessenter. Tromsø Folkeskole ble sittende med en svært begrenset tomt, inneklemt mellom en hovedvei, bygninger like ved, og et stenbrudd på oversiden.		Allerede ved innvielsen av skolen, var det klart at den var for liten <ref name=":0" />(s. 432). Det ble viktig å se seg om etter en ny tomt. Det fantes ledige tomter som kaltes "Vannsletta" rett sør for skolen (på andre siden av "veien over øya", nåværende [[Kirkegårdsvegen]]). På grunn av sendrektighet i kommunen, ble disse solgt til andre interessenter. Tromsø Folkeskole ble sittende med en svært begrenset tomt, inneklemt mellom en hovedvei, bygninger like ved, og et stenbrudd på oversiden.

	Den nye steinskolen ble tatt i bruk i 1909 (2/3 av av nåværende skole) og i 1921 ble den siste tredjedelen av skolen ferdigstilt. I 1930 hadde elevtallet økt til 1455. (Ekstern kilde: Gyldenborg skoles hjemmeside).		Den nye steinskolen ble tatt i bruk i 1909 (2/3 av av nåværende skole) og i 1921 ble den siste tredjedelen av skolen ferdigstilt. I 1930 hadde elevtallet økt til 1455. (Ekstern kilde: Gyldenborg skoles hjemmeside).

Jorunn Bye: /* Fotnoter */

2026-04-26T14:12:52Z

Fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:12
Linje 3:		Linje 3:
	== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet<ref>Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie Bd.2, 1962</ref> ==		== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet<ref>Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie Bd.2, 1962</ref> ==
	[[Fil:Treskolen år 1900.jpg\|miniatyr\|Tromsø Folkeskole siste byggeåret 1900]]		[[Fil:Treskolen år 1900.jpg\|miniatyr\|Tromsø Folkeskole siste byggeåret 1900]]
	Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig ~~(Ytreberg, Tromsø bys historie (Bd2 1962)~~. Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i den Katolske kirke i Tromsø og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole (~~Ytreberg, 1962~~ s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (~~Ytreberg Bd. 2~~ s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.		Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig. Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i den Katolske kirke i Tromsø og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole(s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.

	Det vanlige elevtallet per klasse økte fra 28 til 38 (~~Ytreberg Bd. 2,~~ 428-429). Det var et økende fravær (~~kalt~~ "forsømmelse") av barn som ikke ville gå på skolen. Det var i tillegg store disiplinærproblemer, særlig på Nordskolen som var en ren gutteskole der det var endel "hårdbarket elevmateriale" (~~Ytreberg~~ Bd.2 s. 433). I følge skolesjef Benum ~~(op.cit)~~ hevdet haan at løsningen var en ny, større skole som "opptar hele folkeskolen" og skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket" (sitat 428). ~~Disiplinen skulle etterhvert bedre seg men dette skjedde ikke uten fysiske avstraffelser med både ris og slag (s. 429?)~~		Det vanlige elevtallet per klasse økte fra 28 til 38 ( 428-429). Det var et økende fravær ("forsømmelse") av barn som ikke ville gå på skolen. Det var i tillegg store disiplinærproblemer, særlig på Nordskolen som var en ren gutteskole der det var endel "hårdbarket elevmateriale" (Bd.2 s. 433). I følge skolesjef Benum hevdet haan at løsningen var en ny, større skole som "opptar hele folkeskolen" og skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket" (sitat 428).

	Bygging av den nye felles Tromsø Folkeskole skapte politiske debatt både om størrelse og om hva som var best av tre eller mur (Ytreberg 1962 s. 429.-430). Innstillingen fra formansskapet i bystyremøte 3. oktober 1894 var å bygge en trebygning med 16 klasserom. Rektor Horst mente de måtte planlegge større men hans forslag ble nedstemt i bystyremøte 5. mai 1895. Ett år senere, den 8. mai 1896 vedtok bystyret at skolen skulle bygges i mur. Men siden dette ble vedtatt uten økonomiske anslag, ble det nedsatt en ny byggekomite. Det skulle gå enda to år, til den 17. november 1898, før det ble gjort endelig vedtak om å bygge en treskole med 18 klasserom. To år senere, som var svært raskt, sto den nye skolen ferdig, noe som ble muliggjort gjennom datidens 12 timers arbeidsdager.		Bygging av den nye felles Tromsø Folkeskole skapte politiske debatt både om størrelse og om hva som var best av tre eller mur (Ytreberg 1962 s. 429.-430). Innstillingen fra formansskapet i bystyremøte 3. oktober 1894 var å bygge en trebygning med 16 klasserom. Rektor Horst mente de måtte planlegge større men hans forslag ble nedstemt i bystyremøte 5. mai 1895. Ett år senere, den 8. mai 1896 vedtok bystyret at skolen skulle bygges i mur. Men siden dette ble vedtatt uten økonomiske anslag, ble det nedsatt en ny byggekomite. Det skulle gå enda to år, til den 17. november 1898, før det ble gjort endelig vedtak om å bygge en treskole med 18 klasserom. To år senere, som var svært raskt, sto den nye skolen ferdig, noe som ble muliggjort gjennom datidens 12 timers arbeidsdager.
Linje 36:		Linje 36:

	Gyllenborg skole har fått et stor uteområde til sine mange elever til tross for sin trange tomt mellom hovedveien over øya og steinbruddet på oversida. Den gamle villaen er mer eller mindre glemt av byens befolkning med skolen bærer sin historie og sitt navn med stolthet og både skolen og den nye idrettsbygningen er i aktiv bruk av byens befolkning i dag midt i byens hjerte.		Gyllenborg skole har fått et stor uteområde til sine mange elever til tross for sin trange tomt mellom hovedveien over øya og steinbruddet på oversida. Den gamle villaen er mer eller mindre glemt av byens befolkning med skolen bærer sin historie og sitt navn med stolthet og både skolen og den nye idrettsbygningen er i aktiv bruk av byens befolkning i dag midt i byens hjerte.

	~~== Fotnoter ==~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 51:		Linje 49:

	== Eksterne kilder ==		== Eksterne kilder ==
	~~www.tromso.kommune.no/skoler/gyldenborg (sjekk url)~~

	[[:Kategori:Kategorier\|Kategorier]]:		[[:Kategori:Kategorier\|Kategorier]]:
Linje 57:		Linje 55:
	* [[:Kategori:Utdanning\|Utdanning]]		* [[:Kategori:Utdanning\|Utdanning]]
	* [[:Kategori:Skolebygninger\|Skolebygninger]]		* [[:Kategori:Skolebygninger\|Skolebygninger]]

			== Fotnoter ==
			<references />

Jorunn Bye på 26. apr. 2026 kl. 14:03

2026-04-26T14:03:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:03
Linje 40:		Linje 40:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~Ytreberg,~~ Nils A.: Tromsø bys historie Bd. 2 (1962) Tell forlag, Oslo		Nils A. Ytreberg.: Tromsø bys historie Bd. 2 (1962) Tell forlag, Oslo

	??Tromsø byarkiv~~: Løpenr. 359 ''' '''1942-1947 V.B Folkeskolen~~, ~~jfr Arkivkatalogen til Tromsø bykommune: "~~Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41 - 1944/45, ~~ved Skoleinspektør Alb~~. ~~Finnset, A/S Peder Norbye - Tromsø 1946~~		Tromsø byarkiv, Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41-1944/45, Arkivkatalog 359.

	Tromsø bykommune 1794-1963 \| Tromsø kommune		Tromsø bykommune 1794-1963 \| Tromsø kommune

	~~Avisartikler om rivingen av gamle Gyldenborg, fotomateriale.~~

	Avisa Tromsø, torsdag 24. januar 1974: Gyllenborgs mysterier og prioriterigehs ABC		Avisa Tromsø, torsdag 24. januar 1974: Gyllenborgs mysterier og prioriterigehs ABC

	Tromsø, fredag 19. mars 1976 - mye om hvem som bodde på Gyldenborg, skrevet like før den ble revet høsten 1976		Avisa Tromsø, fredag 19. mars 1976 - mye om hvem som bodde på Gyldenborg, skrevet like før den ble revet høsten 1976

	== Eksterne kilder ==		== Eksterne kilder ==

Jorunn Bye på 26. apr. 2026 kl. 13:52

2026-04-26T13:52:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	Gyllenborg skole er en sentrumsnær barneskole i [[Tromsø kommune]] med adresse [[Skolegata 34/36 (Tromsø)\|'''Skolegata 34/36''' (Tromsø).]] Det opprinnelige navnet var [[Tromsø folkeskole]]. Den ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere, på grunn av økt elevtall, utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen" på folkemunne. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1976. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning som inneholdt sløydrom og gymsal. Denne ble revet til fordel for en større gymsal og idrettshall på samme tomt. Som følge av kommunesammenslåing i 1964, skiftet skolen navn til Gyllenborg. Dette navnet kom fra nabovillaen Gyldenborg, som Tromsø kommune kjøpte opp for å gi skolen større tomt. Her hadde mange av byens notabiliteter bodd gjennom tidene. Denne ble revet like etter treskolen og sidebygningen i 1978, noe som skapte stor avisdebatt. I dag er denne erverdige villaen nærmest glemt i byfolkets minne til tross for den store betydningen den hadde som hjem for viktige byborgere og dens unike beliggenhet og staselige utseende. Skolen består som den eldste og største skolen i Tromsø, som en aktiv og internasjonal skole, som bærer navnet sitt med stolthet.		Gyllenborg skole er en sentrumsnær barneskole i [[Tromsø kommune]] med adresse [[Skolegata 34/36 (Tromsø)\|'''Skolegata 34/36''' (Tromsø).]] Det opprinnelige navnet var [[Tromsø folkeskole]]. Den ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere, på grunn av økt elevtall, utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen" på folkemunne. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1976. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning som inneholdt sløydrom og gymsal. Denne ble revet til fordel for en større gymsal og idrettshall på samme tomt. Som følge av kommunesammenslåing i 1964, skiftet skolen navn til Gyllenborg. Dette navnet kom fra nabovillaen Gyldenborg, som Tromsø kommune kjøpte opp for å gi skolen større tomt. Her hadde mange av byens notabiliteter bodd gjennom tidene. Denne ble revet like etter treskolen og sidebygningen i 1978, noe som skapte stor avisdebatt. I dag er denne erverdige villaen nærmest glemt i byfolkets minne til tross for den store betydningen den hadde som hjem for viktige byborgere og dens unike beliggenhet og staselige utseende. Skolen består som den eldste og største skolen i Tromsø, som en aktiv og internasjonal skole, som bærer navnet sitt med stolthet.
	== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet ==		== Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet<ref>Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie Bd.2, 1962</ref> ==
	[[Fil:Treskolen år 1900.jpg\|miniatyr\|Tromsø Folkeskole siste byggeåret 1900]]		[[Fil:Treskolen år 1900.jpg\|miniatyr\|Tromsø Folkeskole siste byggeåret 1900]]
	Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig (Ytreberg, Tromsø bys historie (Bd2 1962). Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i den Katolske kirke i Tromsø og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole (Ytreberg, 1962 s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (Ytreberg Bd. 2 s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.		Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø svært vanskelig (Ytreberg, Tromsø bys historie (Bd2 1962). Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata 33), Nordskolen (i Skippergata, nord for sentrum) og Toldbodgaden skole. I tillegg ble en del private skoler drevet i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i den Katolske kirke i Tromsø og ved "Seminaret" ([[Tromsø lærerhøgskole\|Tromsø Lærerskole]]). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole (Ytreberg, 1962 s. 427). Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (Ytreberg Bd. 2 s. 432). Dette førte til et akutt behov for en ny og større folkeskole for hele byen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 14:35
Linje 16:		Linje 16:

	== Situasjonen ved skolen under og etter 2. verdenskrig ==		== Situasjonen ved skolen under og etter 2. verdenskrig ==
	Fra 9. april 1940 blei alle skolens lokaler rekvirert til militære formål i tillegg til svært mange andre bygg i Tromsø.I Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41 - 1944/45 ~~(Kilde : Tromsø Byarkiv~~, ~~Arkivktatalog~~ 359~~) er det gjort rede for situasjonen ved Tromsø Folkeskole fra krigsutbruddet til kapituasjonen i 1945~~. Skolestyret opphørte å fungere i 3/4 år etter pålegg fra Kirkedepartementet om å nedlegge sine verv i protest mot okkupasjonen 9. april. Den 20. mars 1942 ble 4 av skolens lærere arrestert helt fram til 4. mai 1945. Disse ble hentet i sine hjem kl. 06 om morgenen av norsk politi "og ledsaget til politistasjonen, hvor de blei stuet inn i en lastebil sammen med en hel del lærere fra Den høgre skole og fra lærerskolen og kjørt til den tyske fangeleiren, "Sydspissen", sør på Tromsøya." ~~(op.cit. s. 8).~~ Da bombingen av slagskipet Tirpitz skjedde rett utenfor Tromsø i oktober 1944 og samtidig evakueringen av Finnmark og Nord-Troms foregikk for fullt, måtte skolen innstille sitt arbeide i perioden 18. oktober 1944 - 8. januar 1945. ~~Alt av rom ble tatt i bruk til de evakuerte og siden mange regnet med at turen snart kom til Tromsø, evakuerte flere lærere sørøver, særlig de med små barn (s 8).~~ "Dette var den perioden skolen måtte innstille virksomheten helt. I hele 5-årsperioden har en vært henvist til leide lokaler, og disse har i høgste grad vært uhensiktsmessige til skolebruk." ~~(s. 11)~~.		Fra 9. april 1940 blei alle skolens lokaler rekvirert til militære formål i tillegg til svært mange andre bygg i Tromsø. På tross av dette klarte Tromsø Folkeskole å oppretteholde skolegangen for en stor del av elevene under krigen<ref name=":1">Tromsø byarkiv, Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41-1944/45, Arkivkatalog 359.</ref> Skolestyret opphørte å fungere i 3/4 år etter pålegg fra Kirkedepartementet om å nedlegge sine verv i protest mot okkupasjonen 9. april. Den 20. mars 1942 ble 4 av skolens lærere arrestert helt fram til 4. mai 1945. Disse ble hentet i sine hjem kl. 06 om morgenen av norsk politi "og ledsaget til politistasjonen, hvor de blei stuet inn i en lastebil sammen med en hel del lærere fra Den høgre skole og fra lærerskolen og kjørt til den tyske fangeleiren, "Sydspissen", sør på Tromsøya."<ref name=":1" /> Da bombingen av slagskipet Tirpitz skjedde rett utenfor Tromsø i oktober 1944 og samtidig evakueringen av Finnmark og Nord-Troms foregikk for fullt, måtte skolen innstille sitt arbeide i perioden 18. oktober 1944 - 8. januar 1945. "Dette var den perioden skolen måtte innstille virksomheten helt. I hele 5-årsperioden har en vært henvist til leide lokaler, og disse har i høgste grad vært uhensiktsmessige til skolebruk" <ref name=":1" />.

	~~Man klarte likevel å opprettholde at samtlige klasser skole annenhver dag hadde undervisning med 9 uketimer, altså fram til full nedstegning~~ i ~~okt. 1944. Dette gjaldt~~ de skriftlige fag, da alle ferdighetsfag og alle språkundervisning falt bort. Det totale antall "forsømte dager" (fravær) for alle barn var i 5-årsperidoen steg sukksesivt fra 32% i 1940/41 til 71 % i 1944/45. Den alt overveiende grunnen for fravær var ~~på grunn av~~ krigen.		Skoleundervisning under krigen ble kun i de skriftlige fag, da alle ferdighetsfag og alle språkundervisning falt bort. Det totale antall "forsømte dager" (fravær) for alle barn var i 5-årsperidoen steg sukksesivt fra 32% i 1940/41 til 71 % i 1944/45. Den alt overveiende grunnen for fravær var naturlig nok krigen.

	Under krigen ble de samme lærebøker brukt som før krigen~~. "Ingen nazibetonte lærebøker har vært i bruk i perioden." (op.cit. s. 11)~~. Da våren 1945 og frigjøringen kom og skolen kunne tas tilbake, ble det slått fast at "alle lokaler (var) i en forferdelig forfatning"~~(op.cit. s. 11)~~. Det aller meste av inventar og møblerl blitt ødelagt, eller stjålet av tyskerne. De hadde tatt store verdier fra skolen med seg da de rømte. [[Fil:Hele skolekomplekset 1960.jpg\|miniatyr\|Tromsø Folkeskole ca 1960 med både treskole, steinskole og villa Gyllenborg på nabotomta]]		Under krigen ble de samme lærebøker brukt som før krigen, lærerne klarte å unngå å bruke nazifisert litteratur. Da våren 1945 og frigjøringen kom og skolen kunne tas tilbake, ble det slått fast at "alle lokaler (var) i en forferdelig forfatning"<ref name=":1" />. Det aller meste av inventar og møblerl blitt ødelagt, eller stjålet av tyskerne. De hadde tatt store verdier fra skolen med seg da de rømte. [[Fil:Hele skolekomplekset 1960.jpg\|miniatyr\|Tromsø Folkeskole ca 1960 med både treskole, steinskole og villa Gyllenborg på nabotomta]]

	== Kommunesammenslåing og endring av navn til Gyllenborg skole ==		== Kommunesammenslåing og endring av navn til Gyllenborg skole ==
	Da kommunesammenslåingen fant sted i 1964 ble Tromsø bykommune slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord kommuner til en ny og større Tromsø kommune. ~~I tillegg var1964~~ også året for iverksetting av ny skolelov som innførte 9-årig obligatorisk grunnskole i hele Norge.		På 1960-tallet skjedde store endringer i skolevesenet i Tromsø. Da kommunesammenslåingen fant sted i 1964 ble Tromsø bykommune slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord kommuner til en ny og større Tromsø kommune. 1964 var også året for iverksetting av ny skolelov som innførte 9-årig obligatorisk grunnskole i hele Norge.

	I en sak 922/63 fra Rådmannen i Tromsø kommune til Tromsø formannskap datert 21.11.63 ~~(Kilde)~~ redegjøres det for situasjonen der Gyllenborg skole evt. må ominnredes og ombygges for å innfri krav til å midlertidig kunne bli en grunnskole, innenfor ny obligatorisk 9-årig skole som skulle iverksettes fra høsten 1964 ~~(Arkivsak 2229 -~~ Tromsø byarkiv Arkivkatalog). Tromsø bystyre hadde fattet vedtak i 13. des. 1962 om å innføre 9-årig grunnskole 1. juli 1964 og i den forbindelse var det satt i gang ~~utbgging~~ av Sommerlyst skole som skulle dekke den "den gamle bys behov for ungdomsskole" ~~(op.cit. sitat s. 3 )~~. I brev til Tromsø formannsskap datert 1. oktober 1963 fra Tromsø skolestyres formann Johs, Olsen, framgår det at det har vært en konflikt mellom skoleinspektøren i Tromsøyund kommune som "ikke synes å vise synderlig forståelse for situasjonen i Tromsø" ~~(sitat s.~~ 2 ~~i nevnte dok)~~. Kjernen i konflikten var hvem som skulle bestemme hva i ulike saker, skolestyret eller formannsskapet. ~~I tillegg~~ var ~~det et problem at skoletomta var for liten~~ til ~~det økende behovet, og det ble nabovillaen Gyldenborg som skulle løse noe av tomte-problemet~~.		I sak 922/63 fra Rådmannen i Tromsø kommune til Tromsø formannskap datert 21.11.63 redegjøres det for situasjonen der Gyllenborg skole evt. må ominnredes og ombygges for å innfri krav til å midlertidig kunne bli en grunnskole, innenfor ny obligatorisk 9-årig skole som skulle iverksettes fra høsten 1964<ref name=":2">Tromsø byarkiv, Tromsø bykommune 1794-1963. Arkivkatalog 2229</ref> Tromsø bystyre hadde fattet vedtak i 13. des. 1962 om å innføre 9-årig grunnskole 1. juli 1964 og i den forbindelse var det satt i gang utbygging av Sommerlyst skole som skulle dekke den "den gamle bys behov for ungdomsskole". I brev til Tromsø formannsskap datert 1. oktober 1963 fra Tromsø skolestyres formann Johs, Olsen, framgår det at det har vært en konflikt mellom skoleinspektøren i Tromsøyund kommune som "ikke synes å vise synderlig forståelse for situasjonen i Tromsø"<ref name=":2" />. Kjernen i konflikten var hvem som skulle bestemme hva i ulike saker, skolestyret eller formannsskapet. At den lille bykommunen og den lille tidligere kommunen Tromsøysund hadde ulike oppfatninger av ulike problemer, var kanskje ikke til å unngå i en tid med store endringer.
	== Herskapsvillaen Gyldenborg ==		== Herskapsvillaen Gyldenborg ==
	[[Fil:Villa Gyldenborg, skolegata 38.jpg\|miniatyr\|Villa Gyldenborg som skolen fikk sitt navn fra i 1964]]		[[Fil:Villa Gyldenborg, skolegata 38.jpg\|miniatyr\|Villa Gyldenborg som skolen fikk sitt navn fra i 1964]]
	Rundt århundreskiftet hadde Statskirka ansvar for norsk skolevesen, og dermed var skoledirektørene samtidig kirkefolk, dette gjaldt kjente skikkelsen som skoledirektør Jens Killengren og biskop Wilhelm Kerydahl Bøchmann. Da Killengren døde i 1897 i Tromsø, ble begravet han fra sitt hjem "på Gyldenborg" (~~kilde: Tromsø bys historie Bd. 2~~ s. 421).		Rundt århundreskiftet hadde Statskirka ansvar for norsk skolevesen, og dermed var skoledirektørene samtidig kirkefolk, dette gjaldt kjente skikkelsen som skoledirektør Jens Killengren og biskop Wilhelm Kerydahl Bøchmann. Da Killengren døde i 1897 i Tromsø, ble begravet han fra sitt hjem "på Gyldenborg" <ref name=":0" />(s. 421).

	Villaen hadde adresse [[Skolegata 38 (Tromsø)\|Skolegata 38]] og hadde mange tilnavn på folkemunne. Den fikk tilnavnet "Flottenborg" og fordi den ble bygget i en ~~flott~~ stil som byen ikke var vant med, på 1870-tallet. Eieren var kjøpmann og "sildekonge" Henriksen. Da han siden gikk konkurs, endret byfolk navnet til "Falittenborg". Andre kjente personligheter bodde her, ofte med stor familie og tjenestefolk, slik som skoledirektør Jens Killengren. I 1879 kom klokker og lærer Mikael Olsen til Tromsø og overtok villaen som da het Nordre Gyldenborg fra 1902. Derav ble det navnet som fulgte gårde side "Stigen-gården" noe vi ser at omtale på Gyllenborg skoles egne nettsider den dag i dag.		Villaen hadde adresse [[Skolegata 38 (Tromsø)\|Skolegata 38]] og hadde mange tilnavn på folkemunne. Den fikk tilnavnet "Flottenborg" og fordi den ble bygget i en herskapelig stil som byen ikke var vant med, på 1870-tallet. Eieren var kjøpmann og "sildekonge" Henriksen. Da han siden gikk konkurs, endret byfolk navnet til "Falittenborg". Andre kjente personligheter bodde her, ofte med stor familie og tjenestefolk, slik som skoledirektør Jens Killengren. I 1879 kom klokker og lærer Mikael Olsen til Tromsø og overtok villaen som da het Nordre Gyldenborg fra 1902. Derav ble det navnet som fulgte gårde side "Stigen-gården" noe vi ser at omtale på Gyllenborg skoles egne nettsider den dag i dag.

	Rivingen av den store villaen, som etterhvert ble stående og forfalle, vakte oppsikt og skapte overskrifter i byens aviser. Flere bygg ble revet omtrent på samme tid: den gamle treskolen og sidebygningen til det som hadde vært Tromsø Folkeskoles begynnelse. I en av avisartiklene ble rivingen av trebygningen kalt "helt unødvendig" da den ikke hadde vært uforenelig med den nye og mye større steinskolen. I denne fasen av skoleutvikligen var dette med uteområde for barn av større verdi. Den gamle villaen ble også etterhvert erstattet av en lekeplass for barn som står der den dag i dag.		Rivingen av den store villaen, som etterhvert ble stående og forfalle, vakte oppsikt og skapte overskrifter i byens aviser. Flere bygg ble revet omtrent på samme tid: den gamle treskolen og sidebygningen til det som hadde vært Tromsø Folkeskoles begynnelse. I en av avisartiklene ble rivingen av trebygningen kalt "helt unødvendig" da den ikke hadde vært uforenelig med den nye og mye større steinskolen. I denne fasen av skoleutvikligen var dette med uteområde for barn av større verdi. Den gamle villaen ble også etterhvert erstattet av en lekeplass for barn som står der den dag i dag.
Linje 41:		Linje 41:
	Tromsø byarkiv, Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41-1944/45, Arkivkatalog 359.		Tromsø byarkiv, Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41-1944/45, Arkivkatalog 359.

	Tromsø bykommune 1794-1963 ~~\| Tromsø kommune~~		Tromsø byarkiv, Tromsø bykommune 1794-1963. Arkivkatalog 2229

	Avisa Tromsø, torsdag 24. januar 1974: Gyllenborgs mysterier og prioriterigehs ABC		Avisa Tromsø, torsdag 24. januar 1974: Gyllenborgs mysterier og prioriterigehs ABC