Håkon VI Magnusson - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:39Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 19:		Linje 19:
	'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.		'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.

	Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.		Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.

	I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i [[Uppsala]].		I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i [[Uppsala]].

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:06Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 19:		Linje 19:
	'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.		'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.

	Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.		Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.

	I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i [[Uppsala]].		I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i [[Uppsala]].

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:49:54Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:49
Linje 21:		Linje 21:
	Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.		Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.

	I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i Uppsala.		I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i [[Uppsala]].

	I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].		I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:31Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 21:		Linje 21:
	Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.		Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.

	I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i [[Uppsala]].		I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i Uppsala.

	I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].		I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].

Kallrustad: lenke

2024-12-18T14:30:24Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 14:30
Linje 21:		Linje 21:
	Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.		Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning\|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.

	I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i Uppsala.		I Sverige stilte Erik Magnusson seg i spissen for et stormannsopprør mot Magnus i [[1356]]. Det kom til forlik året etter, der Håkon fikk en sentral plass og kunne kalle seg Sveriges fyrste. Det drøyet med å gjennomføre bestemmelsene i forliket, og Erik døde allerede i [[1359]], før alle problemer var løst. Magnus ble da avsatt, og Håkon ble valgt til ny konge. Først i [[1362]] ble dette satt ut i livet ved kongehyllinga i [[Uppsala]].

	I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].		I 1359 ble Håkon trolova med den seks år gamle datteren til danskekongen Valdemar Atterdag, [[Margrete Valdemarsdatter]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6461&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 556]</ref>. Dette var en del av en allianse med mange forgreninger og trolovinga ble på et tidspunkt brutt, men den [[9. april]] [[1363]] gifta de seg. I mellomtiden hadde det vært en rekke problemer i Sverige, og svenske stormenn lette på ny etter et kongsemne. De kontakta Albrekt II av Mecklenburg, som var gift med [[Eufemia Eiriksdotter]], Magnus' søster. Deres sønn Albrekt den yngre ble hylla som svensk konge i [[1364]]. Magnus og Håkon var involvert i den svenske innbyrdeskrigen i en tid, og i [[1365]] ble Magnus tatt til fange etter slaget ved Gata i Värmland. Han ble sittende i fangenskap i seks år. Håkon hadde fortsatt kontroll over deler av det vestlige Sverige, og han hadde støtte fra en del stormenn. I [[1371]] så det ut til at han skulle klare å ta Stockholm, men forsøket mislyktes. Det ble inngått en fredsavtale, og det eneste Håkon fikk ut av den var at han fikk kjøpe fri faren<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7485&s=n&str=h%E5kon RN 7, nr. 157:1] </ref>. Løsesummen var stor, hele 12 000 mark sølv, som var mer enn statsinntektene for et helt år. Magnus kom tilbake til sin del av Norge, og druknet tre år senere i [[Bømlafjorden]].

Cnyborg på 2. apr. 2024 kl. 12:13

2024-04-02T12:13:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:13
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
			{{DEFAULTSORT:Håkon 6}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:03:39Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Linje 42:		Linje 42:
	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN), se referanser		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN), se referanser
	* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser		* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser
			{{Bm}}

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:26Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 35:		Linje 35:
	==Referanser==		==Referanser==

	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 25. jun. 2015 kl. 10:44

2015-06-25T10:44:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 10:44
Linje 13:		Linje 13:
	\| bortgang = [[1380]]		\| bortgang = [[1380]]
	\| dødssted = [[Oslo]]		\| dødssted = [[Oslo]]
	\| foreldre = [[Magnus ~~VIII~~ Eiriksson]] og [[Blanca av Namur\|Blanca]]		\| foreldre = [[Magnus VII Eiriksson]] og [[Blanca av Namur\|Blanca]]
	\| ektefelle = [[Margrete Valdemarsdatter]]		\| ektefelle = [[Margrete Valdemarsdatter]]
	\| barn = [[Olav Håkonsson]]		\| barn = [[Olav Håkonsson]]

Cnyborg på 19. apr. 2013 kl. 10:29

2013-04-19T10:29:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 10:29
Linje 44:		Linje 44:

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]