Hålogalands gate (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigurd Kulseng-Hansen» til «Sigurd Kulseng Hansen»

2025-05-28T07:58:11Z

Teksterstatting – «Sigurd Kulseng-Hansen» til «Sigurd Kulseng Hansen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 07:58
Linje 99:		Linje 99:
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_26_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_26_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|		\|
	Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]] på 1920-tallet for disponent Christian Tenfjord i A/S [[Staal & Jern]]. Han døde i 1934 og i 1936 kjøpte lege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] huset, som forble i familiens eie til 1965. Da kjøpte Erna og Harald Bendiksen det. (De var inneh. av Glassmagasinet i Storgata 5). Deres datter, Ellen Bendiksen, overtok huset i 1998.		Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]] på 1920-tallet for disponent Christian Tenfjord i A/S [[Staal & Jern]]. Han døde i 1934 og i 1936 kjøpte lege [[Sigurd Kulseng Hansen (1872–1955)\|Sigurd Kulseng Hansen]] huset, som forble i familiens eie til 1965. Da kjøpte Erna og Harald Bendiksen det. (De var inneh. av Glassmagasinet i Storgata 5). Deres datter, Ellen Bendiksen, overtok huset i 1998.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 27 (Harstad)\|27]]		\|[[Hålogalands gate 27 (Harstad)\|27]]

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:38

2025-04-16T07:38:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:38
Linje 111:		Linje 111:
	\|[[Hålogalands gate 29 (Harstad)\|29]]		\|[[Hålogalands gate 29 (Harstad)\|29]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_29_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_29_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|[[Mathias Mikal Hansen\|Mathias Hansen]] bygde boligen [[1911]]. Kjøpmann Mons Saue (far til [[Sverre Saue]]) bygde åpen veranda i [[1917]]. Huset forbindes også med kystlos Thorvald Holst og senere Per Fjelldal. på 1960-tallet bodde vinmonopolbestyrer edor Rikardsen her, før huset ble solgt til maler Einar Ytterstad.		\|[[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Mathias Hansen]] bygde boligen [[1911]]. Kjøpmann Mons Saue (far til [[Sverre Saue]]) bygde åpen veranda i [[1917]]. Huset forbindes også med kystlos Thorvald Holst og senere Per Fjelldal. på 1960-tallet bodde vinmonopolbestyrer edor Rikardsen her, før huset ble solgt til maler Einar Ytterstad.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 30 (Harstad)\|30]]		\|[[Hålogalands gate 30 (Harstad)\|30]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Mathias Mikal Hansen» til «Mathias Mikal Hansen»

2025-04-16T07:38:33Z

Teksterstatting – «Mathias Mikal Hansen» til «Mathias Mikal Hansen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:38
Linje 119:		Linje 119:
	\|[[Hålogalands gate 31 (Harstad)\|31]]		\|[[Hålogalands gate 31 (Harstad)\|31]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_31_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_31_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen i 1915 og uthus i 1916. Flybåtfører Milian Martiniussen eide huset, deretter bodde datteren Karin Johanne, gift med Odd Roar Mikkelsen (butikksjef hos Brødr. Norwich).		\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen i 1915 og uthus i 1916. Flybåtfører Milian Martiniussen eide huset, deretter bodde datteren Karin Johanne, gift med Odd Roar Mikkelsen (butikksjef hos Brødr. Norwich).
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 32 (Harstad)\|32]]		\|[[Hålogalands gate 32 (Harstad)\|32]]
Linje 127:		Linje 127:
	\|[[Hålogalands gate 33 (Harstad)\|33]]		\|[[Hålogalands gate 33 (Harstad)\|33]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_33_(Harstad)_(2).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_33_(Harstad)_(2).jpg\|80px]]
	\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen 1912. Slakter Simon Hanssen endret uthus til fjøs 1918 og bygde altan 1919. Sønnene Nils og senere Simon (kelner) overtok huset. Enka etter Simon bodde i huset i mange år. Også telegraffullmektig Astrid Uri og hennes bror, Nils Uri med familie, bodde her.		\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen 1912. Slakter Simon Hanssen endret uthus til fjøs 1918 og bygde altan 1919. Sønnene Nils og senere Simon (kelner) overtok huset. Enka etter Simon bodde i huset i mange år. Også telegraffullmektig Astrid Uri og hennes bror, Nils Uri med familie, bodde her.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 34(Harstad)\|34]]		\|[[Hålogalands gate 34(Harstad)\|34]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

2025-03-19T11:06:26Z

Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

Cnyborg: Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

2025-01-22T09:39:46Z

Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 09:39
Linje 86:		Linje 86:
	\|[[Hålogalands gate 23 (Harstad)\|23]]		\|[[Hålogalands gate 23 (Harstad)\|23]]
	\|[[Fil: Hålogalands gate 23 (Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil: Hålogalands gate 23 (Harstad).jpg\|80px]]
	\|A. Marstrander bygde huset i 1903. Malermester L. Leiknes eide det i 1905. Rundt 1930 gikk det under navnet «Aarfald-gården» etter fanejunker Andreas Aarfald. Han var gift med Hilda (f. Sørensen) Aarfald, datter av [[Søren Hartvigsen]]. Senere eier var kiropraktor Ola Senstad. Familien Wedding bodde her, og Nordlund eide huset ca. 1965. På 1950- og 1960-tallet bodde Alfhild Steingrimsen her frem til 1971. Hun var kafevertinne på Sjøfartskafeen. Senere bodde lege Sverre Bakken her.		\|A. Marstrander bygde huset i 1903. Malermester L. Leiknes eide det i 1905. Rundt 1930 gikk det under navnet «Aarfald-gården» etter fanejunker Andreas Aarfald. Han var gift med Hilda (f. Sørensen) Aarfald, datter av [[Søren Hartvigsen (1839–1917)\|Søren Hartvigsen]]. Senere eier var kiropraktor Ola Senstad. Familien Wedding bodde her, og Nordlund eide huset ca. 1965. På 1950- og 1960-tallet bodde Alfhild Steingrimsen her frem til 1971. Hun var kafevertinne på Sjøfartskafeen. Senere bodde lege Sverre Bakken her.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 24 (Harstad)\|24]]		\|[[Hålogalands gate 24 (Harstad)\|24]]

Cnyborg: fjerner døde bildelenker

2024-06-12T10:37:06Z

fjerner døde bildelenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2024 kl. 10:37
Linje 6:		Linje 6:
	{{Thumb\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{Thumb\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{Thumb\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{Thumb\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	~~{{Thumb\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}~~
	'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.		'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.
	Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.		Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.
Linje 32:		Linje 31:
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 3 B (Harstad)\|3 B]]		\|[[Hålogalands gate 3 B (Harstad)\|3 B]]
	\|~~[[Fil:Hålogalands gate 3 B (Harstad).jpg\|80px]]~~		\|
	\|Her sto et lite hus som ble bygd på 1920-tallet av Nicolay Jacobsen. Huset sto nær «Sangerhallen», men er revet.		\|Her sto et lite hus som ble bygd på 1920-tallet av Nicolay Jacobsen. Huset sto nær «Sangerhallen», men er revet.
	\|-		\|-
Linje 115:		Linje 114:
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 30 (Harstad)\|30]]		\|[[Hålogalands gate 30 (Harstad)\|30]]
	\|~~[[Fil:Hålogalands_gate_30_(Harstad).jpg\|80px]]~~		\|
	\|Denne tomta er ubebygd, den ligger antakelig på snippen nord for nr. 32 - Skaanes-huset.		\|Denne tomta er ubebygd, den ligger antakelig på snippen nord for nr. 32 - Skaanes-huset.
	\|-		\|-

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:43:25Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}		{{Thumb\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}		{{Thumb\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:		{{Thumb\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:
	«Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»}}		«Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»}}
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands gate 16..JPG\|Hålogalandsgate 16 ble opprinnelig bygd i 1892 av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør O. Bottolfsen, som bygde tilbygg i 1913.\|Magdalene Norman /Sør-Troms museum.}}		{{Thumb\|Hålogalands gate 16..JPG\|Hålogalandsgate 16 ble opprinnelig bygd i 1892 av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør O. Bottolfsen, som bygde tilbygg i 1913.\|Magdalene Norman /Sør-Troms museum.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{Thumb\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{~~thumb høyre~~\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{Thumb\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}		{{Thumb\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}
	'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.		'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.
	Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.		Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 10:31

2023-06-02T10:31:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:31
Linje 270:		Linje 270:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~		{{bm}}

Cnyborg på 2. des. 2020 kl. 11:57

2020-12-02T11:57:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 11:57
Linje 202:		Linje 202:
	\|[[Hålogalands gate 48 (Harstad)\|48]]		\|[[Hålogalands gate 48 (Harstad)\|48]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_48 (Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_48 (Harstad).jpg\|80px]]
	\|Maskinist (ved kraftstasjonen i Gausvik) Johan Dahl bygde bolig her 1916. (Må ikke forveksles med trelasthandler [[Johan Dahl]]). hans sønn, sunnhetsbetjent, Harald Dahl, bodde her på [[1950]]- og [[1960]]-tallet.		\|Maskinist (ved kraftstasjonen i Gausvik) Johan Dahl bygde bolig her 1916. (Må ikke forveksles med trelasthandler [[Johan Dahl (1859–1918)\|Johan Dahl]]). hans sønn, sunnhetsbetjent, Harald Dahl, bodde her på [[1950]]- og [[1960]]-tallet.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 49(Harstad)\|49]]		\|[[Hålogalands gate 49(Harstad)\|49]]

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og små korrigeringer

2020-08-07T16:18:27Z

Lenker og små korrigeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:38
Linje 111:		Linje 111:
	\|[[Hålogalands gate 29 (Harstad)\|29]]		\|[[Hålogalands gate 29 (Harstad)\|29]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_29_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_29_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|[[Mathias Mikal Hansen\|Mathias Hansen]] bygde boligen [[1911]]. Kjøpmann Mons Saue (far til [[Sverre Saue]]) bygde åpen veranda i [[1917]]. Huset forbindes også med kystlos Thorvald Holst og senere Per Fjelldal. på 1960-tallet bodde vinmonopolbestyrer edor Rikardsen her, før huset ble solgt til maler Einar Ytterstad.		\|[[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Mathias Hansen]] bygde boligen [[1911]]. Kjøpmann Mons Saue (far til [[Sverre Saue]]) bygde åpen veranda i [[1917]]. Huset forbindes også med kystlos Thorvald Holst og senere Per Fjelldal. på 1960-tallet bodde vinmonopolbestyrer edor Rikardsen her, før huset ble solgt til maler Einar Ytterstad.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 30 (Harstad)\|30]]		\|[[Hålogalands gate 30 (Harstad)\|30]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:38
Linje 119:		Linje 119:
	\|[[Hålogalands gate 31 (Harstad)\|31]]		\|[[Hålogalands gate 31 (Harstad)\|31]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_31_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_31_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen i 1915 og uthus i 1916. Flybåtfører Milian Martiniussen eide huset, deretter bodde datteren Karin Johanne, gift med Odd Roar Mikkelsen (butikksjef hos Brødr. Norwich).		\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen i 1915 og uthus i 1916. Flybåtfører Milian Martiniussen eide huset, deretter bodde datteren Karin Johanne, gift med Odd Roar Mikkelsen (butikksjef hos Brødr. Norwich).
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 32 (Harstad)\|32]]		\|[[Hålogalands gate 32 (Harstad)\|32]]
Linje 127:		Linje 127:
	\|[[Hålogalands gate 33 (Harstad)\|33]]		\|[[Hålogalands gate 33 (Harstad)\|33]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_33_(Harstad)_(2).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_33_(Harstad)_(2).jpg\|80px]]
	\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen 1912. Slakter Simon Hanssen endret uthus til fjøs 1918 og bygde altan 1919. Sønnene Nils og senere Simon (kelner) overtok huset. Enka etter Simon bodde i huset i mange år. Også telegraffullmektig Astrid Uri og hennes bror, Nils Uri med familie, bodde her.		\|Byggmester [[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Mathias Mikal Hansen]] bygde boligen 1912. Slakter Simon Hanssen endret uthus til fjøs 1918 og bygde altan 1919. Sønnene Nils og senere Simon (kelner) overtok huset. Enka etter Simon bodde i huset i mange år. Også telegraffullmektig Astrid Uri og hennes bror, Nils Uri med familie, bodde her.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 34(Harstad)\|34]]		\|[[Hålogalands gate 34(Harstad)\|34]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}		{{Thumb\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}		{{Thumb\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:		{{Thumb\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:
	«Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»}}		«Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»}}
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands gate 16..JPG\|Hålogalandsgate 16 ble opprinnelig bygd i 1892 av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør O. Bottolfsen, som bygde tilbygg i 1913.\|Magdalene Norman /Sør-Troms museum.}}		{{Thumb\|Hålogalands gate 16..JPG\|Hålogalandsgate 16 ble opprinnelig bygd i 1892 av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør O. Bottolfsen, som bygde tilbygg i 1913.\|Magdalene Norman /Sør-Troms museum.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{Thumb\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{~~thumb høyre~~\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{Thumb\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}		{{Thumb\|Hålogalands.JPG\|Nok et bilde kommer her\|.}}
	'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.		'''[[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.
	Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.		Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}		{{Thumb\|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg\|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort\|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.\|Haakon Dahl}}
	{{Thumb\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}		{{Thumb\|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG\|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]].\|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
	{{Thumb\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:		{{Thumb\|Fæsteseddel 1897.JPG\|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:
	«Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»}}		«Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»}}
Linje 99:		Linje 99:
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_26_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_26_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|		\|
	Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]] på 1920-tallet for disponent Christian Tenfjord i A/S [[Staal & Jern]]. Han døde i 1934 og i 1936 kjøpte lege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] huset, som forble i familiens eie til 1965. Da kjøpte Erna og Harald Bendiksen det. (De var inneh. av Glassmagasinet i Storgata 5). Deres datter, Ellen Bendiksen, overtok huset i 1998.		Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]] på 1920-tallet for disponent Christian Tenfjord i A/S [[Staal & Jern]]. Han døde i 1934 og i 1936 kjøpte lege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] huset, som forble i familiens eie til 1965. Da kjøpte Erna og Harald Bendiksen det. (De var inneh. av Glassmagasinet i Storgata 5). Deres datter, Ellen Bendiksen, overtok huset i 1998.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 27 (Harstad)\|27]]		\|[[Hålogalands gate 27 (Harstad)\|27]]
Linje 185:		Linje 185:
	\|[[Hålogalands gate 45 A (Harstad)\|45 A]]		\|[[Hålogalands gate 45 A (Harstad)\|45 A]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_45_A.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_45_A.jpg\|80px]]
	\|Dampskipsekspeditør og konsul Per Kind bygde huset. Arkitekt var [[Sigurd Bjørhovde]]. Senere bodde sønnen Karl Andreas (Boa) her før det ble solgt til major Erling Malm som var gift med Per Kinds datter.		\|Dampskipsekspeditør og konsul Per Kind bygde huset. Arkitekt var [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]]. Senere bodde sønnen Karl Andreas (Boa) her før det ble solgt til major Erling Malm som var gift med Per Kinds datter.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 46 A(Harstad)\|46 A]]		\|[[Hålogalands gate 46 A(Harstad)\|46 A]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 16:18
Linje 210:		Linje 210:
	\|[[Hålogalands gate 50(Harstad)\|50]]		\|[[Hålogalands gate 50(Harstad)\|50]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_50_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_50_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Dampskipsekspeditør Karl Andreas Kind (Boa) bygde huset.		\|Dampskipsekspeditør [[Karl Andreas Kind]] (Boa) bygde huset.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 51(Harstad)\|51]]		\|[[Hålogalands gate 51(Harstad)\|51]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_51_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_51_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Før Sverre og Petrea Pedersen bygde her stod det et annet hus her. Hanna Bernaas bodde i kjellerleiligheten på 1960-tallet. Senere eiere: Aud og Gunnar Knutssøn.		\|Før [[Sverre Pedersen\|Sverre]] og [[Petrea Pedersen]] bygde her stod det et annet hus her. Hanna Bernaas bodde i kjellerleiligheten på 1960-tallet. Senere eiere: [[Aud Telnes Knutssøn\|Aud]] (1933-2009) og [[Gunnar Knutssøn]] (1931-2013).
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 52(Harstad)\|52]]		\|[[Hålogalands gate 52(Harstad)\|52]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_52_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_52_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Oberstløytnant Erling Ottar Malm (gift med ~~Per Kinds datter~~) bodde her. Han bygde etter at gata ble bygd/åpnet.		\|Oberstløytnant [[Erling Ottar Malm]] (1913-2000) gift med [[Pus Kind Malm]] (1922-2008) bodde her. Han bygde etter at gata ble bygd/åpnet.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 53(Harstad)\|53]]		\|[[Hålogalands gate 53(Harstad)\|53]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_53_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_53_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|(Gnr. 60, bnr 222). Huset ble bygd på midten av 1930-tallet av Albertin (Nikolai Leonhard) og Inga Bertelsen. Han var bestyrer på Troms ~~Felleskjøpet~~, avd Harstad. ~~Inga~~ døde ~~i [[1969]] og Albertin døde i [[1970]]. Da~~ overtok ~~deres sønn~~ Bård både huset og farens jobb som bestyrer på Felleskjøpet. Bård var gift med sykepleier Gerda, som døde i 1986. Da Bård døde i [[1987]], overtok deres datter Eli huset. Hun døde i [[2008]]. (Eli’s bror Reidar er en kjent arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Han ble pensjonert i 2014 og flyttet da til Arendal.)<br />		\|(Gnr. 60, bnr 222). Huset ble bygd på midten av 1930-tallet av [[Albertin Bertelsen\|Albertin (Nikolai Leonhard)]] ([[1888]]-[[1970]]) og [[Inga Bertelsen]] ([[1890]]-[[1969]]). Han var bestyrer på [[Felleskjøpet Agri\|Troms Felleskjøp]], avd Harstad. Da foreldrene døde, overtok sønnen Bård både huset og farens jobb som bestyrer på Felleskjøpet. Bård var gift med sykepleier Gerda, som døde i 1986. Da Bård døde i [[1987]], overtok deres datter Eli huset. Hun døde i [[2008]]. (Eli’s bror [[Reidar Bertelsen\|Reidar]] er en kjent arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Han ble pensjonert i 2014 og flyttet da til Arendal.)<br />
	Huset ble i juli [[2014]] solgt fra Linda Guldberg og Bjørn Cato Hansen til Koren Pieter Dijkstra og Malin Husmo.		Huset ble i juli [[2014]] solgt fra Linda Guldberg og Bjørn Cato Hansen til Koren Pieter Dijkstra og Malin Husmo.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 56(Harstad)\|56]]		\|[[Hålogalands gate 56(Harstad)\|56]]
	\|[[Fil:Hålogalands_gate_56_(Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Hålogalands_gate_56_(Harstad).jpg\|80px]]
	\|Postbud Ingebrigt Edvardsen bygde bolig og balkong [[1919]]. Mikal Martin Mikalsen kjøpte huset i ~~1971~~. Fra 2018 eies gården av ~~Iris~~ Mikalsen.		\|Postbud Ingebrigt Edvardsen bygde bolig og balkong [[1919]]. Mikal Martin Mikalsen ([[1922]]-[[2008]]), gift med Hanna Mikalsen ([[1940]]-[[2017]]) kjøpte huset i 1970. Fra 2018 eies gården av deres yngste datter Merethe Mikalsen.
	\|-		\|-
	\|[[Hålogalands gate 58 (Harstad)\|58]]		\|[[Hålogalands gate 58 (Harstad)\|58]]