Hæren - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Hærordningen av 1911 */

2024-12-27T11:52:07Z

Hærordningen av 1911

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 11:52
Linje 132:		Linje 132:
	* Telemarkens infanteriregiment nr. 3 (IR 3), Heistadmoen		* Telemarkens infanteriregiment nr. 3 (IR 3), Heistadmoen
	* Akershus dragonregiment nr. 1, Gardermoen		* Akershus dragonregiment nr. 1, Gardermoen
	* Feltartilleriregiment nr. 1, Øra, Fredrikstad		* Feltartilleriregiment nr. 1, [[Øra (Fredrikstad)\|Øra]], Fredrikstad
	* Søndenfjeldske ingeniørregiment, Hvalsmoen		* Søndenfjeldske ingeniørregiment, Hvalsmoen

PaulVIF: /* Opprettelsen */

2024-05-15T21:04:12Z

Opprettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:04
Linje 4:		Linje 4:
	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[regimenter]] med tre eller fire [[kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[~~Leksikon:Kaptein\|~~kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[~~Leksikon:Tambur\|~~tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref>		Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[regimenter]] med tre eller fire [[kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref>

	De opprinnelige regimentene var:		De opprinnelige regimentene var:

PaulVIF: /* Opprettelsen */

2024-05-15T20:59:23Z

Opprettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 20:59
Linje 4:		Linje 4:
	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[regimenter]] med tre eller fire [[kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein\|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur\|tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[~~Leksikon:Profoss\|~~profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref>		Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[regimenter]] med tre eller fire [[kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein\|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur\|tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref>

	De opprinnelige regimentene var:		De opprinnelige regimentene var:

PaulVIF: /* Opprettelsen */

2024-04-28T16:14:07Z

Opprettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 16:14
Linje 4:		Linje 4:
	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[~~Leksikon:Regiment\|~~regimenter]] med tre eller fire [[~~Leksikon:Kompani\|~~kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein\|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur\|tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[Leksikon:Profoss\|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref>		Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[regimenter]] med tre eller fire [[kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein\|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur\|tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[Leksikon:Profoss\|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref>

	De opprinnelige regimentene var:		De opprinnelige regimentene var:

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:43

2024-04-16T11:43:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}}
	'''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen\|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering.</onlyinclude>		'''[[Hæren]]''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen\|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering.</onlyinclude>

	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

Cnyborg på 12. apr. 2024 kl. 11:16

2024-04-12T11:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}}
	'''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen\|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering.		'''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen\|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering.</onlyinclude>

	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==
			<onlyinclude>
	Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[Leksikon:Regiment\|regimenter]] med tre eller fire [[Leksikon:Kompani\|kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein\|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur\|tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[Leksikon:Profoss\|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].<ref>Holm 2000 s. 195.</ref>		Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[Leksikon:Regiment\|regimenter]] med tre eller fire [[Leksikon:Kompani\|kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein\|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant\|sersjanter]], fire [[Korporal\|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur\|tambur]], en [[Leksikon:Piper\|piper]] og en [[Leksikon:Profoss\|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene\|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref>

	De opprinnelige regimentene var:		De opprinnelige regimentene var:

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:45Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 264:		Linje 264:
	== Referanser==		== Referanser==
	<references />		<references />

			{{F1}}{{ikke koord}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Hæren\| ]]		[[Kategori:Hæren\| ]]
	~~{{F1}}{{ikke koord}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:08Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 263:		Linje 263:

	== Referanser==		== Referanser==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	[[Kategori:Hæren\| ]]		[[Kategori:Hæren\| ]]
	{{F1}}{{ikke koord}}		{{F1}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Militærordningen av 2016 */

2023-10-07T17:59:30Z

Militærordningen av 2016

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 17:59
Linje 186:		Linje 186:
	For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.		For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.

	I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, mens vernepliktige kun ~~hadde~~ gradene menig og ledende menig.		I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, mens vernepliktige kun har gradene menig og ledende menig.

	== Hærens flyvåpen 1912–1944 ==		== Hærens flyvåpen 1912–1944 ==

PaulVIF: /* Militærordningen av 2016 */

2023-10-07T17:58:41Z

Militærordningen av 2016

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 17:58
Linje 186:		Linje 186:
	For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.		For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen\|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.

	I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, ~~nens~~ vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.		I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, mens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.

	== Hærens flyvåpen 1912–1944 ==		== Hærens flyvåpen 1912–1944 ==