Høgås under Riggesum (Hobøl gnr. 851/1) - Sideversjonshistorikk

Gunnar A. Hjorthaug på 15. mar. 2026 kl. 15:12

2026-03-15T15:12:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 15:12
Linje 15:		Linje 15:

	Ingvar Hoff:		Ingvar Hoff:
	[[Fil:Høgås-pipefundament og ildsted.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås under Riggesum, pipefundament og ildsted 23 februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]		[[Fil:1800 Riggesum Mil 47.png\|miniatyr\|1800 Høgås Mil 47. Statens Kartverk[[Fil:Høgås-pipefundament og ildsted.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås under Riggesum, pipefundament og ildsted 23 februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]]]
	~~[[Fil:1800 Riggesum Mil 47.png\|miniatyr\|1800 Høgås Mil 47. Statens Kartverk~~]]
	"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina.		"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina.

Gunnar A. Hjorthaug: 1800 Kart

2026-03-15T15:11:51Z

1800 Kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 15:11
Linje 16:		Linje 16:
	Ingvar Hoff:		Ingvar Hoff:
	[[Fil:Høgås-pipefundament og ildsted.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås under Riggesum, pipefundament og ildsted 23 februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]		[[Fil:Høgås-pipefundament og ildsted.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås under Riggesum, pipefundament og ildsted 23 februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
			[[Fil:1800 Riggesum Mil 47.png\|miniatyr\|1800 Høgås Mil 47. Statens Kartverk]]
	"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina.		"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina.

Simen1995: Kategorier og {{bm}}

2026-02-09T16:02:09Z

Kategorier og {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 16:02
Linje 129:		Linje 129:

	== Fotnoter: ==		== Fotnoter: ==

			[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Hobøl\| ]]
			{{bm}}

			<references />

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn kartbilde

2026-02-09T09:24:35Z

Satt inn kartbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 09:24
Linje 11:		Linje 11:


			[[Fil:1804 Høgås på Jægerkorpskart.png\|miniatyr\|1804 Høgås på Jægerkorpskart. Statens Kartverk historiske kart.]]
	Jægerkart av 1804 viser utveien vestover forbi Baserud og til [[Korsveien under Nordre Bovim (Hobøl gnr. 53)\|Korsveien]]. Her gikk vinterveien fra Krok og opp til bygdeveien.		Jægerkart av 1804 viser utveien vestover forbi Baserud og til [[Korsveien under Nordre Bovim (Hobøl gnr. 53)\|Korsveien]]. Her gikk vinterveien fra Krok og opp til bygdeveien.

Gunnar A. Hjorthaug på 8. feb. 2026 kl. 20:59

2026-02-08T20:59:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 20:59
Linje 11:		Linje 11:


	Jægerkart av 1804 viser utveien vestover forbi Baserud og til Korsveien. Her gikk vinterveien fra Krok og opp til bygdeveien.
			Jægerkart av 1804 viser utveien vestover forbi Baserud og til [[Korsveien under Nordre Bovim (Hobøl gnr. 53)\|Korsveien]]. Her gikk vinterveien fra Krok og opp til bygdeveien.

	Ingvar Hoff:		Ingvar Hoff:
Linje 19:		Linje 20:
	Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla.		Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla.
	[[Fil:Høgås-potetkjelleren.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås potetkjelleren 23. februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]		[[Fil:Høgås-potetkjelleren.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås potetkjelleren 23. februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	Det går en vei fra Vinterveien, like sør for Korsveien. Den går forbi Baserud og Høgås, om Lauvås og ned til storveien ved Kalvehamna på ~~Riggesem~~. "Den veien flau vi når vi skulle til ho Lava i Høgås", sa Johan Rom.(Johan Arntsen f. 1895). Han bodde i Korsveien som guttonge."		Det går en vei fra Vinterveien, like sør for Korsveien. Den går forbi Baserud og Høgås, om [[Lauvås under Riggesum (Hobøl gnr. 851/1)\|Lauvås]] og ned til storveien ved Kalvehamna på [[Riggesum (Hobøl gnr. 51)\|Riggesum]]. "Den veien flau vi når vi skulle til ho Lava i Høgås", sa Johan Rom.(Johan Arntsen f. 1895). Han bodde i Korsveien som guttonge."

	== Utsæd og husdyr ==		== Utsæd og husdyr ==

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn bilder

2026-02-08T20:55:00Z

Satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 20:55
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Stuetuften på Høgås.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås under Riggesum, hustuften. 23. februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	'''Høgås''' var en husmannsplass under Riggesum gård gnr. 51 i tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]], nå gnr. 851 [[Indre Østfold kommune]].		'''Høgås''' var en husmannsplass under Riggesum gård gnr. 51 i tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]], nå gnr. 851 [[Indre Østfold kommune]].

Linje 13:		Linje 14:

	Ingvar Hoff:		Ingvar Hoff:
			[[Fil:Høgås-pipefundament og ildsted.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås under Riggesum, pipefundament og ildsted 23 februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina.		"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina.

	Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla.		Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla.
			[[Fil:Høgås-potetkjelleren.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås potetkjelleren 23. februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	Det går en vei fra Vinterveien, like sør for Korsveien. Den går forbi Baserud og Høgås, om Lauvås og ned til storveien ved Kalvehamna på Riggesem. "Den veien flau vi når vi skulle til ho Lava i Høgås", sa Johan Rom.(Johan Arntsen f. 1895). Han bodde i Korsveien som guttonge."		Det går en vei fra Vinterveien, like sør for Korsveien. Den går forbi Baserud og Høgås, om Lauvås og ned til storveien ved Kalvehamna på Riggesem. "Den veien flau vi når vi skulle til ho Lava i Høgås", sa Johan Rom.(Johan Arntsen f. 1895). Han bodde i Korsveien som guttonge."

Linje 43:		Linje 44:

	Ingvar Hoff forteller:« En gang i 1930-åra ble huset solgt til Kristian Tomter. Han rev den og satte den opp som jakthytte på Søndre Bovims skaustykke, Hytteåsen» (Solberghytta/Bovumhytta)		Ingvar Hoff forteller:« En gang i 1930-åra ble huset solgt til Kristian Tomter. Han rev den og satte den opp som jakthytte på Søndre Bovims skaustykke, Hytteåsen» (Solberghytta/Bovumhytta)
			[[Fil:Høgås uthusfundament.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås uthusfundament 23. februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	Gunnar Hjorthaug: Stua ble antageligvis revet i januar 1921 før en forsikringstaksten ble avholdt på Riggesum den 21. januar 1921.<ref>1921 Forsikringstakst på gård og plasser		Gunnar Hjorthaug: Stua ble antageligvis revet i januar 1921 før en forsikringstaksten ble avholdt på Riggesum den 21. januar 1921.<ref>1921 Forsikringstakst på gård og plasser

	https://media.digitalarkivet.no/view/83349/256</ref> Høgås var da ikke med forsikringsgjennomgangen av gården og husmannsplassene.		https://media.digitalarkivet.no/view/83349/256</ref> Høgås var da ikke med forsikringsgjennomgangen av gården og husmannsplassene.2020: På husmannsplassen Høgåsen ligger fortsatt mange fine steinsettinger etter bygningene. En potetkjeller, et større uthus og stuetuft. Like vest for stua er det en oppbygd steinmur. En brønn ligger like nord for tunet. Hele området mot nord/øst har flere rydningsrøyser som viser rydda mark.


	2020: På husmannsplassen Høgåsen ligger fortsatt mange fine steinsettinger etter bygningene. En potetkjeller, et større uthus og stuetuft. Like vest for stua er det en oppbygd steinmur. En brønn ligger like nord for tunet. Hele området mot nord/øst har flere rydningsrøyser som viser rydda mark.

	== Folkene på plassen ==		== Folkene på plassen ==
	'''1806 Torcel på Høyaas''' under Riggesem får ei datter dette året Gunnil Torchelsdatter. f. 1806		'''1806 Torcel på Høyaas''' under Riggesem får ei datter dette året Gunnil Torchelsdatter. f. 1806
Linje 63:		Linje 60:

	https://media.digitalarkivet.no/view/52028/706</ref>		https://media.digitalarkivet.no/view/52028/706</ref>
			[[Fil:Høgås- brønnen.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås brønnen 23. februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]


Linje 107:		Linje 105:

	'''1901''' Thorvald Karl Vilhelmsen f. 1837 døde her i 1901.		'''1901''' Thorvald Karl Vilhelmsen f. 1837 døde her i 1901.
			[[Fil:Høgås rydningsrøys.jpeg\|miniatyr\|2020 Høgås rydningsrøys 23 februar. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]

Gunnar A. Hjorthaug: Ny artikkel

2026-02-08T20:23:52Z

Ny artikkel

Ny side

'''Høgås''' var en husmannsplass under Riggesum gård gnr. 51 i tidligere [[Hobøl kommune|Hobøl]], nå gnr. 851 [[Indre Østfold kommune]].

== '''Navn, beliggenhet og utvei''' ==
Høgås vist som husmannsplass på kart 1804.

Plassen har vært skrevet på forskjellige måter: Høgaas, Høyaas og Hoiaas.

Beliggenheten er sør for åsen Høgås. Plassen grenset i sør til naboplassen Baserud under Bovim. Eiendommen strakte seg ned til ned til Steinbrua i øst og naboplassen Baserud i sør jfr. kart fra 1804.

Jægerkart av 1804 viser utveien vestover forbi Baserud og til Korsveien. Her gikk vinterveien fra Krok og opp til bygdeveien.

Ingvar Hoff:

"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina.

Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla.

Det går en vei fra Vinterveien, like sør for Korsveien. Den går forbi Baserud og Høgås, om Lauvås og ned til storveien ved Kalvehamna på Riggesem. "Den veien flau vi når vi skulle til ho Lava i Høgås", sa Johan Rom.(Johan Arntsen f. 1895). Han bodde i Korsveien som guttonge."

== Utsæd og husdyr ==
1865 På Høgås ble det dyrket: Bygg 1/8 tønne, havre 1/2 t og poteter 1 1/2 t. De hadde to kuer.<ref>1865 Folketelling

https://media.digitalarkivet.no/view/38003/78</ref>

1875 Dette året var det sådd: Bygg 1/8 t, havre 1/4 t og satt poteter 3/4 t. Plassen hadde ei ku.<ref>1875 Folketeling

https://media.digitalarkivet.no/view/52028/706</ref>

1900 Korn/potet, krøtter, høner og bier. De hadde frukthage.<ref>1900 Folketelling

https://media.digitalarkivet.no/view/37017/375</ref>

== Bygninger og brønn ==
Folketellingene plassen før 1900 viser at her må det ha vært stuebygning, låve, fjøs og hønsehus.

Folketellingen 1920 den 31. desember forteller at stua hadde et kjøkken og et rom. <ref>1920 FT antall værelser

https://media.digitalarkivet.no/view/73668/499</ref>

Ingvar Hoff forteller:« En gang i 1930-åra ble huset solgt til Kristian Tomter. Han rev den og satte den opp som jakthytte på Søndre Bovims skaustykke, Hytteåsen» (Solberghytta/Bovumhytta)

Gunnar Hjorthaug: Stua ble antageligvis revet i januar 1921 før en forsikringstaksten ble avholdt på Riggesum den 21. januar 1921.<ref>1921 Forsikringstakst på gård og plasser

https://media.digitalarkivet.no/view/83349/256</ref> Høgås var da ikke med forsikringsgjennomgangen av gården og husmannsplassene.

2020: På husmannsplassen Høgåsen ligger fortsatt mange fine steinsettinger etter bygningene. En potetkjeller, et større uthus og stuetuft. Like vest for stua er det en oppbygd steinmur. En brønn ligger like nord for tunet. Hele området mot nord/øst har flere rydningsrøyser som viser rydda mark.

== Folkene på plassen ==
'''1806 Torcel på Høyaas''' under Riggesem får ei datter dette året Gunnil Torchelsdatter. f. 1806

'''1865 -1875''' Jakob Johannesen f. 1803 i Kraakstad. "Husmand med Jord" gift med Johanne Jokumsdatter f.1818. Hos dem bodde:<ref>1865 FT

https://media.digitalarkivet.no/view/38003/78</ref>

* Johan Johannesen f. 1846 i Hobøl. «Logerende Dagarbeider ".

1875 Jakob og Johanne bodde fortsatt på plassen. "Husmand med Jord, tidligere understøttelse»<ref>1875 FT

https://media.digitalarkivet.no/view/52028/706</ref>

'''1894''' Østen Tollefsen var husmann på Høgås gift med Elida Julie Martinsdatter. De fikk ei datter Thea Elisabeth Østendatter dette året.

'''1896-1899''' Karl T. Hansen og Konstanse Larsdatter med familien bodde på Høgås. Fra 1900 bodde de på naboplassen Lauvås.

Karl Theodor og Konstanse sine barn:

1. Olga Kristine Karlsdatter f. 1885-1888 Fredrikstad.

2. Karen Karlsdatter f. 1886

3. Gunda Marie Karlsdatter f. 1888 Riggesemplass. Konf. 1902

4. Johan Oskar Karlsen f. 1890 Riggesempl. ble ca. 1947 gift med Emma Helene Grimsrød (1923 -1996) fra Lure. Til Stabberud Spydeberg. Barn: Reidun og Finn.

5. Einar Fritjof Karlsen f. 1892 Riggesempl.

6. Sigurd Hjalmar Karlsen f. 1894 Riggesempl.

7. Edle Elfrida Karlsdatter f. 1897 Høgaas Konf. 1911 Løvaas

8. Hilmar Rudolf Karlsen f.1898 Riggesempl. Konf. 1913 Løvaas

9. Sigrid Karlsdatter f. 1901

10. Dagny Karlsdatter f. 1903

11. Rolf Karlsen f. 1906

12. Georg Karlsen f. 1908

'''1900''' Johan Johannessen f. 1827 i Hobøl. "Husmand med Jord" gift med Ellen Hansdatter f. 1833 i Hobøl. <ref>1900 FT

https://media.digitalarkivet.no/view/37017/376</ref>

* Ludvig Johannessen f. 1882 i Hobøl. "Pleiesønn, ugift. Gårdsarbeid for husfaderen".

* Thorvald Karl Vilhelmsen f. 1837 i Skjeberg "fattiglem" . Forsørges av Kristiania fattigvæsen.

'''1901''' Thorvald Karl Vilhelmsen f. 1837 døde her i 1901.

'''1910''' Engebret Simensen f.1845 Fugelvik sokn Sverige. Husmand. (Ingebret Huken). Han var gift med Aletta Olava Torersdatter f.1852. (Lava i Høgås)

Engebret og Aletta Olava sine barn:

# Thorvald Engebretsen f.1882 i Hobøl - jordbruksarbeider. Han var gift med Konstanse Karlsdatter f. 1886 i Skiptvet. Engebretsen/Ingebretsen flyttet til Pekstad.

I tillegg bodde her 1910:

* Leonard Marinius Nilsen f.1898 pleiesønn fra Kristiania Fattigvæsen
* Petra Pettersdatter f.1903 som var familiens pleiedatter og "forsørges av husmanden".<ref>1910 FT

https://media.digitalarkivet.no/view/36361/406</ref>

'''1920''' Aleksander Ottesen f. 1875 Kristiania. «Driver med tømmerhugst og litt gårdsarbeid» Var fastboende på Høgås. Han ble gift i 1915 med Kaia Georgine Ottesen f.1876 Kristiania.<ref>1920 FT

https://media.digitalarkivet.no/view/73668/3508</ref>

== Fotnoter: ==