Høgslund (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 11:48

2025-01-21T11:48:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 11:48
Linje 25:		Linje 25:

	==Navnet==		==Navnet==
	Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (~~1722~~-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var presten som ga gården navnet Høegslund.		Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] (1734-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var presten som ga gården navnet Høegslund.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:09:21Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
Linje 49:		Linje 49:
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:00Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 34:		Linje 34:
	Ved takseringen i 1802 opplyses det at Høgslund manglet skog og havn, og i 1805 ble eiendommen oppført som [[Leksikon: Benefisert gods\|benefisert gods]].		Ved takseringen i 1802 opplyses det at Høgslund manglet skog og havn, og i 1805 ble eiendommen oppført som [[Leksikon: Benefisert gods\|benefisert gods]].

	Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.		Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.

	Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.		Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.
Linje 46:		Linje 46:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:31:52Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:31
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 38		\| gnr = 38
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 14. nov. 2023 kl. 13:10

2023-11-14T13:10:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 13:10
Linje 49:		Linje 49:
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	~~[[Kategori:Garder]]~~
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T07:56:46Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 07:56
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skedsmokorset]]		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 38		\| gnr = 38
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund]]''' (gårdsnummer 38) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund]]''' (gårdsnummer 38) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:34:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:34
Linje 50:		Linje 50:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2019-10-22T10:03:26Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2019 kl. 10:03
Linje 25:		Linje 25:

	==Navnet==		==Navnet==
	Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var ~~sannsynlig~~ presten som ga gården navnet Høegslund.		Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)\|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var presten som ga gården navnet Høegslund.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Tillegg, kategori

2019-01-08T11:36:06Z

Tillegg, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 11:36
Linje 36:		Linje 36:
	Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.		Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.

	Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.		Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.

	På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.		På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-12-03T09:12:02Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2018 kl. 09:12
Linje 36:		Linje 36:
	Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.		Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.

	Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp [[smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.		Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed\|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)\|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft.

	På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.		På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.