Høgtider og merkedager - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Jonsok|» til «[[sankthans|»

2024-09-12T09:09:56Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Jonsok|» til «[[sankthans|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:09
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Høgtider og merkedager]]''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på [[primstav]]en, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.		'''[[Høgtider og merkedager]]''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på [[primstav]]en, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

	Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er [[~~Leksikon:Jonsok~~\|jonsok]] eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med [[sommersolverv]], og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.		Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er [[sankthans\|jonsok]] eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med [[sommersolverv]], og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

	Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.</onlyinclude>		Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.</onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}} -- bør omskrives litt for å spesifisere f.eks. kristendom, bondekultur, samisk kultur, minoritetskulturer osv.

2024-03-13T10:53:57Z

{{bm}} -- bør omskrives litt for å spesifisere f.eks. kristendom, bondekultur, samisk kultur, minoritetskulturer osv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 10:53
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Høgtider og merkedager\| ]]		[[Kategori:Høgtider og merkedager\| ]]
			{{bm}}

Cnyborg på 7. des. 2017 kl. 14:27

2017-12-07T14:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2017 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{forside\|Høgtider og merkedager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg\|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg\|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	'''[[Høgtider og merkedager]]''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på [[primstav]]en, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.		'''[[Høgtider og merkedager]]''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på [[primstav]]en, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Cnyborg på 7. des. 2017 kl. 14:27

2017-12-07T14:27:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2017 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Høgtider og merkedager]]''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på [[primstav]]en, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.		<onlyinclude>{{thumb\|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg\|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
			'''[[Høgtider og merkedager]]''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på [[primstav]]en, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

	Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er [[Leksikon:Jonsok\|jonsok]] eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med [[sommersolverv]], og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.		Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er [[Leksikon:Jonsok\|jonsok]] eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med [[sommersolverv]], og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Cnyborg: Ny side: '''Høgtider og merkedager''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til nat...

2017-12-07T14:18:32Z

Ny side: <onlyinclude>'''Høgtider og merkedager''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til nat...

Ny side

<onlyinclude>'''[[Høgtider og merkedager]]''' har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på [[primstav]]en, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er [[Leksikon:Jonsok|jonsok]] eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med [[sommersolverv]], og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.</onlyinclude>

[[Kategori:Høgtider og merkedager| ]]