Høstmarinøkkel i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 29. jan. 2025 kl. 13:20

2025-01-29T13:20:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 13:20
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Høstmarinøkkel i Østfold\|Høstmarinøkkel]]''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i [[Østfold]]. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra [[Østfold]].		'''[[Høstmarinøkkel i Østfold\|Høstmarinøkkel]]''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i [[Østfold]]. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Høstmarinøkkel er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Høstmarinøkkel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett i nyere tid. Dersom man skulle ha hatt større sjanse for å ha funnet den måtte man besøke indre deler av Østfold 1800-tallet og svært botaniserte der på den tiden.		Høstmarinøkkel er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Høstmarinøkkel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De få stedene den er funnet er i småskalig kulturlandskap, trolig omgitt av både hagemark og skogsbeite under marin grense<ref>Østfold botaniske forening. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett i nyere tid. Dersom man skulle ha hatt større sjanse for å ha funnet den måtte man besøke indre deler av Østfold 1800-tallet og svært botaniserte der på den tiden.
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.		Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref> (for tiden det eldste registrerte belegget). I Robert Colletts herbariebok (uregistrert) finnes det et eksemplar av høstmarinøkkel fra "Elø, Laurkullen" datert 4. august 1884. Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet ''Botrychium ternatum'' fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref> (for tiden det eldste registrerte belegget). I Robert Colletts herbariebok (uregistrert) finnes det et eksemplar av høstmarinøkkel fra "Elø, Laurkullen" datert 4. august 1884. Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet ''Botrychium ternatum'' fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge. Utg. I Commission hos Dybwad. ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886''. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.		Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet i Østfold (CR).		I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer i har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet i Østfold (CR).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}.</ref>. Den uregistrerte innsamlingen fra Eløya, Rygge av Robert Collett er ikke presentert på Artskart.		Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}.</ref>. Den uregistrerte innsamlingen fra Eløya, Rygge av Robert Collett er ikke presentert på Artskart.

Bplofall på 29. jan. 2025 kl. 12:16

2025-01-29T12:16:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 12:16
Linje 7:		Linje 7:
	Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.		Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F~~. 20.9~~.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref> (for tiden det eldste registrerte belegget). I Robert Colletts herbariebok (uregistrert) finnes det et eksemplar av høstmarinøkkel fra "Elø, Laurkullen" datert 4. august 1884. Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet ''Botrychium ternatum'' fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref> (for tiden det eldste registrerte belegget). I Robert Colletts herbariebok (uregistrert) finnes det et eksemplar av høstmarinøkkel fra "Elø, Laurkullen" datert 4. august 1884. Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet ''Botrychium ternatum'' fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.		Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.
Linje 13:		Linje 13:
	I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet i Østfold (CR).		I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet i Østfold (CR).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}.</ref>		Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}.</ref>. Den uregistrerte innsamlingen fra Eløya, Rygge av Robert Collett er ikke presentert på Artskart.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: /* Oppdagelseshistorikk */ Justering som følge av tilgang til Robert Colletts herbariebok

2025-01-29T12:09:39Z

Oppdagelseshistorikk: Justering som følge av tilgang til Robert Colletts herbariebok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 12:09
Linje 7:		Linje 7:
	Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.		Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. ~~Men iflg. Båtvik~~ (~~1992~~) ~~skal arten også ha blitt samlet~~ av ~~[[Robert Collett]] på Eløya~~, ~~Rygge i~~ 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet ''Botrychium ternatum'' fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref> (for tiden det eldste registrerte belegget). I Robert Colletts herbariebok (uregistrert) finnes det et eksemplar av høstmarinøkkel fra "Elø, Laurkullen" datert 4. august 1884. Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet ''Botrychium ternatum'' fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.		Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */

2024-12-16T06:35:03Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 06:35
Linje 11:		Linje 11:
	Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.		Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).		I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet i Østfold (CR).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}.</ref>		Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:14:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:14
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Bplofall på 30. mar. 2023 kl. 18:02

2023-03-30T18:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 18:02
Linje 7:		Linje 7:
	Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.		Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av [[Robert Collett]] på Eløya, Rygge i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av [[Robert Collett]] på Eløya, Rygge i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen under navnet ''Botrychium ternatum'' fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.		Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.

Bplofall: Omformulert, forbedret språk.

2023-03-21T06:12:39Z

Omformulert, forbedret språk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 06:12
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Høstmarinøkkel i Østfold\|Høstmarinøkkel]]''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i [[Østfold]]. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra [[Østfold]].		'''[[Høstmarinøkkel i Østfold\|Høstmarinøkkel]]''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i [[Østfold]]. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Høstmarinøkkel er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Høstmarinøkkel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett~~, kanskje med unntak av 1800-tallsbotanikerne som botaniserte lite~~ i indre deler av Østfold.		Høstmarinøkkel er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Høstmarinøkkel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett i nyere tid. Dersom man skulle ha hatt større sjanse for å ha funnet den måtte man besøke indre deler av Østfold 1800-tallet og svært botaniserte der på den tiden.
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten ~~hørte nok~~ hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.		Arten hører hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av [[Robert Collett]] på ~~påfølgende sted~~ i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av [[Robert Collett]] på Eløya, Rygge i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Høstmarinøkkel~~ er sist sett i Østfold i 1962. ~~En kjent plass med høstmarinøkkel ved Dammyra, [[Rakkestad kommune\|~~Rakkestad~~]] og Tiuren~~, ~~[[Degernes kommune\|Degernes]] (plassene ligger nær hverandre) sist sett 1958 er gjenbesøkt etter~~ en ~~samtale~~ med ~~samleren~~ Oddvar Møller (en gang på 1990-tallet~~, Bjørn Petter Løfall medd.) ved 2-3 anledninger~~. ~~Oddvar~~ Møller ~~ble for øvrig ble anvist stedet av~~ Kristian Andreassen som samlet ~~den samme sted~~ i 1944. Nevnte sagtomt ~~er nå~~ helt gjengrodd og ~~uaktuell~~ for ~~høstmarinøkkel~~. De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet ~~fra~~. Høstmarinøkkel er også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og [[Bohuslän~~]]. OMFORMULER~~.		Historisk sett er høstmarinøkkel kjent fra 5 lokaliteter og sist sett i Østfold i 1962 i Aremark av Finn Wischmann. Før det ble arten samlet i 1958 av Oddvar Møller i Rakkestad, på en gammel sagtomt ved Dammyra i forbindelse med hovedfag i botanikk<ref>Møller, Oddvar 1966. Forarbeid til cytologisk undersøkelse av norske Botrychium-arter i Norge. - Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. Del II.</ref>. Oddvar Møller ble en gang på 1990-tallet for få mer klarhet i funnstedet. Møller kontaktet den gang Kristian Andreassen som hadde samlet arten der i 1944. Nevnte sagtomt ble besøkt ved 2-3 tilfeller på 1990-tallet med negativt resultat. Sagtomta var den gang nesten helt gjengrodd og neppe aktuell for høstmarinøkkkel (Bjørn Petter Løfall pers. medd.). De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet. Høstmarinøkkel var også naturlig meget sjelden i [[Bohuslän]], og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).		I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 og delvis forsøkt ettersøkt. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang etter 1950. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I~~.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd~~. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}</ref>		Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}.</ref>
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: Revidert kilder.

2023-03-18T09:26:10Z

Revidert kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Høstmarinøkkel\|latinsknavn=''Botrychium multifidum'' (S.G.Gmel.) Rupr.\|familie=Ormetungefamilien\|bilde=\|bildetekst=\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Botrychium_multifidum.png\|ruter5x5=4\|ruter01a=1\|ruter01b=\|først=1895\|sist=1962\|graf=\|kart1x1=Botrychium_multifidum_1.png\|ruter1x1=3}}		{{Infoboks lokalflora\|navn=Høstmarinøkkel\|latinsknavn=''Botrychium multifidum'' (S.G.Gmel.) Rupr.\|familie=Ormetungefamilien\|bilde=\|bildetekst=\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Botrychium_multifidum.png\|ruter5x5=4\|ruter01a=1\|ruter01b=\|først=1895\|sist=1962\|graf=\|kart1x1=Botrychium_multifidum_1.png\|ruter1x1=3}}

	'''[[Høstmarinøkkel i Østfold\|Høstmarinøkkel]]''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i [[Østfold]]. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra Østfold.		'''[[Høstmarinøkkel i Østfold\|Høstmarinøkkel]]''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i [[Østfold]]. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Høstmarinøkkel er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse<ref>Høstmarinøkkel i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart~~] hos Artsdatabanken~~.</ref><ref>~~Stabbetorp, Odd~~. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett, kanskje med unntak av 1800-tallsbotanikerne som botaniserte lite i indre deler av Østfold.		Høstmarinøkkel er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|østlig utbredelse]] i Østfold<ref>Artsdatabanken. Høstmarinøkkel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett, kanskje med unntak av 1800-tallsbotanikerne som botaniserte lite i indre deler av Østfold.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Arten er pr. dato ikke knyttet til typer i Natur i Norge.~~ Arten hørte nok hjemme i seminaturlige enger med ~~klart~~ hevdpreg.		Arten hørte nok hjemme i seminaturlige enger med betydelig hevdpreg, som ugjødsla slåtte- og beitemark.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av [[Robert Collett]] på påfølgende sted i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av [[Robert Collett]] på påfølgende sted i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Høstmarinøkkel er sist sett i Østfold i 1962. En kjent plass med høstmarinøkkel ved Dammyra, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og Tiuren, [[Degernes kommune\|Degernes]] (plassene ligger nær hverandre) sist sett 1958 er gjenbesøkt etter en samtale med samleren Oddvar Møller en gang på 1990-tallet (Bjørn Petter Løfall medd.) ved 2-3 anledninger. Oddvar Møller ble for øvrig ble anvist stedet av Kristian Andreassen som samlet den samme sted i 1944. Nevnte sagtomt er nå helt gjengrodd og uaktuell for høstmarinøkkel. De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet fra. Høstmarinøkkel er også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.		Høstmarinøkkel er sist sett i Østfold i 1962. En kjent plass med høstmarinøkkel ved Dammyra, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og Tiuren, [[Degernes kommune\|Degernes]] (plassene ligger nær hverandre) sist sett 1958 er gjenbesøkt etter en samtale med samleren Oddvar Møller (en gang på 1990-tallet, Bjørn Petter Løfall medd.) ved 2-3 anledninger. Oddvar Møller ble for øvrig ble anvist stedet av Kristian Andreassen som samlet den samme sted i 1944. Nevnte sagtomt er nå helt gjengrodd og uaktuell for høstmarinøkkel. De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet fra. Høstmarinøkkel er også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og [[Bohuslän]]. OMFORMULER.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>~~Solstad H~~, ~~Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021)~~. ~~Karplanter:~~ Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista ~~for arter 2021~~. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).		I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}</ref>		Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}</ref>

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-03-14T15:44:49Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 15:44
Linje 7:		Linje 7:
	Arten er pr. dato ikke knyttet til typer i Natur i Norge. Arten hørte nok hjemme i seminaturlige enger med klart hevdpreg.		Arten er pr. dato ikke knyttet til typer i Natur i Norge. Arten hørte nok hjemme i seminaturlige enger med klart hevdpreg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av Robert ~~Collet~~ på påfølgende sted i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av [[Robert Collett]] på påfølgende sted i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Høstmarinøkkel er sist sett i Østfold i 1962. En kjent plass med høstmarinøkkel ved Dammyra, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og Tiuren, [[Degernes kommune\|Degernes]] (plassene ligger nær hverandre) sist sett 1958 er gjenbesøkt etter en samtale med samleren Oddvar Møller en gang på 1990-tallet (Bjørn Petter Løfall medd.) ved 2-3 anledninger. Oddvar Møller ble for øvrig ble anvist stedet av Kristian Andreassen som samlet den samme sted i 1944. Nevnte sagtomt er nå helt gjengrodd og uaktuell for høstmarinøkkel. De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet fra. Høstmarinøkkel er også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.		Høstmarinøkkel er sist sett i Østfold i 1962. En kjent plass med høstmarinøkkel ved Dammyra, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og Tiuren, [[Degernes kommune\|Degernes]] (plassene ligger nær hverandre) sist sett 1958 er gjenbesøkt etter en samtale med samleren Oddvar Møller en gang på 1990-tallet (Bjørn Petter Løfall medd.) ved 2-3 anledninger. Oddvar Møller ble for øvrig ble anvist stedet av Kristian Andreassen som samlet den samme sted i 1944. Nevnte sagtomt er nå helt gjengrodd og uaktuell for høstmarinøkkel. De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet fra. Høstmarinøkkel er også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.

Bplofall på 11. mar. 2023 kl. 10:25

2023-03-11T10:25:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Høstmarinøkkel\|latinsknavn=''Botrychium multifidum'' (S.G.Gmel.) Rupr.\|familie=Ormetungefamilien\|bilde=\|bildetekst=\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Botrychium_multifidum.png\|ruter5x5=4\|ruter01a=1\|ruter01b=\|først=1895\|sist=1962\|graf=\|kart1x1=Botrychium_multifidum_1.png\|ruter1x1=3}}		{{Infoboks lokalflora\|navn=Høstmarinøkkel\|latinsknavn=''Botrychium multifidum'' (S.G.Gmel.) Rupr.\|familie=Ormetungefamilien\|bilde=\|bildetekst=\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Botrychium_multifidum.png\|ruter5x5=4\|ruter01a=1\|ruter01b=\|først=1895\|sist=1962\|graf=\|kart1x1=Botrychium_multifidum_1.png\|ruter1x1=3}}

	'''Høstmarinøkkel''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i Østfold. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra Østfold.		'''[[Høstmarinøkkel i Østfold\|Høstmarinøkkel]]''' er en spontan, historisk sett meget sjelden art med østlig utbredelse i [[Østfold]]. Arten er ikke sett siden 1962 og regnes som utryddet fra Østfold.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Høstmarinøkkel er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse<ref>Høstmarinøkkel i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett, kanskje med unntak av 1800-tallsbotanikerne som botaniserte lite i indre deler av Østfold.		Høstmarinøkkel er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse<ref>Høstmarinøkkel i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B145561%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd. Høstmarinøkkel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Botrychium_multifidum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Det er intet som tyder på at den er oversett, kanskje med unntak av 1800-tallsbotanikerne som botaniserte lite i indre deler av Østfold.
Linje 9:		Linje 9:
	Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av Robert Collet på påfølgende sted i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.		Høstmarinøkkel ble først samlet ved Lunderbytjernet [=Lundebyvannet] i [[Hærland sokn\|Hærland]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] 20. september 1895 av [[Simen Oscar Fredrik Omang\|Simen O.F. Omang]]<ref>Omang, Simen O.F. 20.9.1895. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701502870 digitalt] på GBIF.</ref>. Men iflg. Båtvik (1992) skal arten også ha blitt samlet av Robert Collet på påfølgende sted i 1884 (priv. herb. gitt til zool. mus., men utlånt til bot. mus.) (Dette bør vi forsøke å avklare, ikke dataregistrert materiale i noen samling, har hørt med Lars Erik Johannessen om dette som ikke har hørt om at det skal finnes slike etterlevninger etter [[Robert Collett]] på zoologisk museum). Arten ble først omtalt i litteraturen fra «Eløen ved Laurkullen (R. Collett)» i 1886 av Axel Blytt<ref>Blytt, Axel. ''Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge''. Utg. I Commission hos Dybwad. Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. 1886. 33s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031208091\|side=5}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Høstmarinøkkel er sist sett i Østfold i 1962. En kjent plass med høstmarinøkkel ved Dammyra, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og Tiuren, [[Degernes kommune\|Degernes]] (plassene ligger nær hverandre) sist sett 1958 er gjenbesøkt etter en samtale med samleren Oddvar Møller en gang på 1990-tallet (Bjørn Petter Løfall medd.) ved 2-3 anledninger. Oddvar Møller ble for øvrig ble anvist stedet av Kristian Andreassen som samlet den samme sted i 1944. Nevnte sagtomt er nå helt gjengrodd og uaktuell for høstmarinøkkel. De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet fra. Høstmarinøkkel er også naturlig meget sjelden i Bohuslän og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste Botrychium-art både i Østfold og Bohuslän.		Høstmarinøkkel er sist sett i Østfold i 1962. En kjent plass med høstmarinøkkel ved Dammyra, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og Tiuren, [[Degernes kommune\|Degernes]] (plassene ligger nær hverandre) sist sett 1958 er gjenbesøkt etter en samtale med samleren Oddvar Møller en gang på 1990-tallet (Bjørn Petter Løfall medd.) ved 2-3 anledninger. Oddvar Møller ble for øvrig ble anvist stedet av Kristian Andreassen som samlet den samme sted i 1944. Nevnte sagtomt er nå helt gjengrodd og uaktuell for høstmarinøkkel. De øvrige 4 kjente lokaliteter er ikke godt stedfestet, men aktuell naturtype for arten har sannsynligvis blitt borte, eller gått meget sterkt tilbake i de områdene den er samlet fra. Høstmarinøkkel er også naturlig meget sjelden i Bohuslän, og er ikke sett der siden 1929<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Dette er for øvrig den sjeldneste ''Botrychium''-art både i Østfold og Bohuslän.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962 ~~og at naturtypen~~ den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).		I Norge er høstmarinøkkel vurdert som sårbar (VU)<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av huldrenøkkel ''Botrychium matricariifolium'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27508 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> Båtvik (1992) omtaler arten som «sjelden»<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}</ref>. Arten antas å ha dødd ut (RE) fra Østfold siden den ikke er sett siden 1962. Naturtypen den opptrer har hatt en meget sterk tilbakegang. Om den gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}</ref>		Jan Ingar Båtvik har gitt en grundig oppsummering av artens opptreden i Østfold pr. 1992.<ref>Båtvik, Jan Ingar I.. ''Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold''. Utg. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd. 1992-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=29}}</ref>
Linje 18:		Linje 18:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[https://snl.no/h%C3%B8stmarin%C3%B8kkel Høstmarinøkkel] hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/h%C3%B8stmarin%C3%B8kkel Høstmarinøkkel] hos Store norske leksikon
	*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=H%C3%B8stmarin%C3%B8kkel&oldid=22306456 Høstmarinøkkel] hos Norsk ~~wikipedia~~		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=H%C3%B8stmarin%C3%B8kkel&oldid=22306456 Høstmarinøkkel] hos Norsk Wikipedia
	*[https://artsdatabanken.no/taxon/Botrychium%20multifidum/103973 Høstmarinøkkel] hos Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Botrychium%20multifidum/103973 Høstmarinøkkel] hos Artsdatabanken
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]