Høyesterett - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liste over høyesterettsjustitiarier */

2026-02-22T10:36:17Z

Liste over høyesterettsjustitiarier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 10:36
Linje 92:		Linje 92:
	\|-		\|-
	\|1969–1984		\|1969–1984
	\|[[Rolv Ryssdal]]		\|[[Rolv Ryssdal (1914–1998)\|Rolv Ryssdal]]
	\|-		\|-
	\|1984–1991		\|1984–1991

Stigrp: /* Høyesterett under andre verdenskrig */

2026-02-22T09:17:45Z

Høyesterett under andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 09:17
Linje 34:		Linje 34:
	Etter krigsutbruddet 9. april 1940 ble en rekke viktige institusjoner satt ut av spill. Stortinget måtte samles på [[Elverum]] og ha fullmakt til [[regjeringa]], som var på flukt. For å løse enkelte umiddelbare problemer gikk Høyesterett inn og oppretta [[Administrasjonsrådet]] den 15. april 1940. Dette var en kontroversiell, og juridisk tvilsom, handling. Høyesterett fungerte i den første tida noenlunde normalt, i tråd med Haag-konvensjonen av 1907, ettersom Administrasjonsrådet forholdt seg til grensene som var satt der. Den 24. april aksepterte Høyesterett innføringen av Førerforordningen. I mai 1940 aksepterte domstolen så inndragning av radioapparat fra jøder, det vil si en aksept av at en folkegruppa mista sitt rettsvern på dette området.		Etter krigsutbruddet 9. april 1940 ble en rekke viktige institusjoner satt ut av spill. Stortinget måtte samles på [[Elverum]] og ha fullmakt til [[regjeringa]], som var på flukt. For å løse enkelte umiddelbare problemer gikk Høyesterett inn og oppretta [[Administrasjonsrådet]] den 15. april 1940. Dette var en kontroversiell, og juridisk tvilsom, handling. Høyesterett fungerte i den første tida noenlunde normalt, i tråd med Haag-konvensjonen av 1907, ettersom Administrasjonsrådet forholdt seg til grensene som var satt der. Den 24. april aksepterte Høyesterett innføringen av Førerforordningen. I mai 1940 aksepterte domstolen så inndragning av radioapparat fra jøder, det vil si en aksept av at en folkegruppa mista sitt rettsvern på dette området.

	Da [[de kommissariske statsråder]] tiltrådte i september 1940 fikk de myndighet til å utstede forordninger som var i strid med folkerettslige regler. [[Josef Terboven]] tillot ikke at Høyesterett brukte sin prøvingsrett på slike forordninger. Dette var i strid med norsk konstitusjonell rett. Striden rundt dette nådde et høydepunkt den 12. desember 1940, da samtlige høyesterettsdommere undertegna et brev til Justisdepartementet der de orienterte at de ikke kunne akseptere en slik ordning, og dermed ikke kunne fortsette i sine embeter. Arrestasjonen av høyesterettsdommer [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] i slutten av november 1940 bidro også ~~til dette.~~. Den 21. desember 1940 fratrådte de sine stillinger.		Da [[de kommissariske statsråder]] tiltrådte i september 1940 fikk de myndighet til å utstede forordninger som var i strid med folkerettslige regler. [[Josef Terboven]] tillot ikke at Høyesterett brukte sin prøvingsrett på slike forordninger. Dette var i strid med norsk konstitusjonell rett. Striden rundt dette nådde et høydepunkt den 12. desember 1940, da samtlige høyesterettsdommere undertegna et brev til Justisdepartementet der de orienterte at de ikke kunne akseptere en slik ordning, og dermed ikke kunne fortsette i sine embeter. Arrestasjonen av høyesterettsdommer [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] i slutten av november 1940 bidro også. Den 21. desember 1940 fratrådte de sine stillinger.

	Nye høyesterettsdommere ble utnevnt i januar 1941. Dette omtales ofte som den kommissariske høyesterett, ettersom dommerne fulgte okkupasjonsmyndighetenes og statsrådenes syn. [[Jacob Andreas Mohr]], som var dommer i [[Oslo byrett]], ble leder av denne domstolen.		Nye høyesterettsdommere ble utnevnt i januar 1941. Dette omtales ofte som den kommissariske høyesterett, ettersom dommerne fulgte okkupasjonsmyndighetenes og statsrådenes syn. [[Jacob Andreas Mohr]], som var dommer i [[Oslo byrett]], ble leder av denne domstolen.

Stigrp: /* Høyesterett under andre verdenskrig */ arrestasjonen av dommer Stang i 1940 bør også nevnes, det bidro til fratredelsen av alle dommerne i desember

2026-02-22T09:16:01Z

Høyesterett under andre verdenskrig: arrestasjonen av dommer Stang i 1940 bør også nevnes, det bidro til fratredelsen av alle dommerne i desember

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 09:16
Linje 34:		Linje 34:
	Etter krigsutbruddet 9. april 1940 ble en rekke viktige institusjoner satt ut av spill. Stortinget måtte samles på [[Elverum]] og ha fullmakt til [[regjeringa]], som var på flukt. For å løse enkelte umiddelbare problemer gikk Høyesterett inn og oppretta [[Administrasjonsrådet]] den 15. april 1940. Dette var en kontroversiell, og juridisk tvilsom, handling. Høyesterett fungerte i den første tida noenlunde normalt, i tråd med Haag-konvensjonen av 1907, ettersom Administrasjonsrådet forholdt seg til grensene som var satt der. Den 24. april aksepterte Høyesterett innføringen av Førerforordningen. I mai 1940 aksepterte domstolen så inndragning av radioapparat fra jøder, det vil si en aksept av at en folkegruppa mista sitt rettsvern på dette området.		Etter krigsutbruddet 9. april 1940 ble en rekke viktige institusjoner satt ut av spill. Stortinget måtte samles på [[Elverum]] og ha fullmakt til [[regjeringa]], som var på flukt. For å løse enkelte umiddelbare problemer gikk Høyesterett inn og oppretta [[Administrasjonsrådet]] den 15. april 1940. Dette var en kontroversiell, og juridisk tvilsom, handling. Høyesterett fungerte i den første tida noenlunde normalt, i tråd med Haag-konvensjonen av 1907, ettersom Administrasjonsrådet forholdt seg til grensene som var satt der. Den 24. april aksepterte Høyesterett innføringen av Førerforordningen. I mai 1940 aksepterte domstolen så inndragning av radioapparat fra jøder, det vil si en aksept av at en folkegruppa mista sitt rettsvern på dette området.

	Da [[de kommissariske statsråder]] tiltrådte i september 1940 fikk de myndighet til å utstede forordninger som var i strid med folkerettslige regler. [[Josef Terboven]] tillot ikke at Høyesterett brukte sin prøvingsrett på slike forordninger. Dette var i strid med norsk konstitusjonell rett. Striden rundt dette nådde et høydepunkt den 12. desember 1940, da samtlige høyesterettsdommere undertegna et brev til Justisdepartementet der de orienterte at de ikke kunne akseptere en slik ordning, og dermed ikke kunne fortsette i sine embeter. Den 21. desember 1940 fratrådte de sine stillinger.		Da [[de kommissariske statsråder]] tiltrådte i september 1940 fikk de myndighet til å utstede forordninger som var i strid med folkerettslige regler. [[Josef Terboven]] tillot ikke at Høyesterett brukte sin prøvingsrett på slike forordninger. Dette var i strid med norsk konstitusjonell rett. Striden rundt dette nådde et høydepunkt den 12. desember 1940, da samtlige høyesterettsdommere undertegna et brev til Justisdepartementet der de orienterte at de ikke kunne akseptere en slik ordning, og dermed ikke kunne fortsette i sine embeter. Arrestasjonen av høyesterettsdommer [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] i slutten av november 1940 bidro også til dette.. Den 21. desember 1940 fratrådte de sine stillinger.

	Nye høyesterettsdommere ble utnevnt i januar 1941. Dette omtales ofte som den kommissariske høyesterett, ettersom dommerne fulgte okkupasjonsmyndighetenes og statsrådenes syn. [[Jacob Andreas Mohr]], som var dommer i [[Oslo byrett]], ble leder av denne domstolen.		Nye høyesterettsdommere ble utnevnt i januar 1941. Dette omtales ofte som den kommissariske høyesterett, ettersom dommerne fulgte okkupasjonsmyndighetenes og statsrådenes syn. [[Jacob Andreas Mohr]], som var dommer i [[Oslo byrett]], ble leder av denne domstolen.

Stigrp: /* Liste over høyesterettsjustitiarier */ Emil Stang (1882–1964)

2026-02-21T21:40:25Z

Liste over høyesterettsjustitiarier: Emil Stang (1882–1964)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 21:40
Linje 83:		Linje 83:
	\|-		\|-
	\|1946–1952		\|1946–1952
	\|[[Emil Stang (~~1882-1964~~)\|Emil Stang]]		\|[[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]]
	\|-		\|-
	\|1952–1958		\|1952–1958

Stigrp: /* Liste over høyesterettsjustitiarier */ Herman Scheel (1859–1956)

2026-02-21T10:41:23Z

Liste over høyesterettsjustitiarier: Herman Scheel (1859–1956)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 10:41
Linje 77:		Linje 77:
	\|-		\|-
	\|1920–1929		\|1920–1929
	\|[[Herman Scheel]]		\|[[Herman Scheel (1859–1956)\|Herman Scheel]]
	\|-		\|-
	\|1929–1946		\|1929–1946

Stigrp: /* Funksjoner */

2026-02-20T16:35:13Z

Funksjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:35
Linje 20:		Linje 20:
	== Funksjoner ==		== Funksjoner ==
	{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra [[Høyesteretts hus]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra [[Høyesteretts hus]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	{{thumb\|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg\|Annen avdelings rettsal.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg\|Annen avdelings rettsal, den opprinnelige lagmanssrettsalen i andre etasje.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.		Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.

Stigrp på 20. feb. 2026 kl. 16:33

2026-02-20T16:33:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg \|''LOV - SANDHED - RET''. Fasade, Høyesteretts hus. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg \|''LOV - SANDHED - RET''. Fasade, Høyesteretts hus. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{Thumb\| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg\| Byste av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] utenfor Høyesteretts hus i Oslo. Berg er den lengstsittende justitiarius.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg\| Byste av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] utenfor Høyesteretts hus i Oslo. Berg er den lengstsittende justitiarius.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Høyesterett]]''' (formelt ''Norges Høyesterett'', nynorsk ''Noregs Høgsterett'') er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i [[1815]], i tråd med [[Grunnloven]] som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av [[høyesterettsjustitiarius]].		'''[[Høyesterett]]''' (formelt ''Norges Høyesterett'', nynorsk ''Noregs Høgsterett'') er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i [[1815]], i tråd med [[Grunnloven]] som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av høyesterettsjustitiarius.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==

Stigrp: /* Liste over høyesterettsjustitiarier */

2026-02-20T16:30:38Z

Liste over høyesterettsjustitiarier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:30
Linje 41:		Linje 41:

	== Liste over høyesterettsjustitiarier ==		== Liste over høyesterettsjustitiarier ==
	{{thumb\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl dommer.jpg\|[[Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl (1815–1877)\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl]] (1815–1877) var den 6. justitiarius og den første som var født etter 1814.\|Faksimile fra ''Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'' (1947)}}		{{thumb\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl dommer.jpg\|[[Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl (1815–1877)\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl]] (1815–1877) var den sjette justitiarius og den første som var født etter 1814.\|Faksimile fra ''Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'' (1947)}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! Periode		! Periode

Stigrp: /* Liste over høyesterettsjustitiarier */

2026-02-20T16:30:17Z

Liste over høyesterettsjustitiarier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:30
Linje 41:		Linje 41:

	== Liste over høyesterettsjustitiarier ==		== Liste over høyesterettsjustitiarier ==
	{{thumb\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl dommer.jpg\|[[Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl (1815–1877)\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl]] (1815–1877) var den 6. justitiarius og den første som var født etter 1814..\|Faksimile fra ''Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'' (1947)}}		{{thumb\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl dommer.jpg\|[[Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl (1815–1877)\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl]] (1815–1877) var den 6. justitiarius og den første som var født etter 1814.\|Faksimile fra ''Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'' (1947)}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! Periode		! Periode

Stigrp: setter inn portrett

2026-02-20T16:29:12Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:29
Linje 20:		Linje 20:
	== Funksjoner ==		== Funksjoner ==
	{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra [[Høyesteretts hus]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra [[Høyesteretts hus]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
			{{thumb\|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg\|Annen avdelings rettsal.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.		Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.

Linje 40:		Linje 41:

	== Liste over høyesterettsjustitiarier ==		== Liste over høyesterettsjustitiarier ==
	{{thumb\|~~Høyesteretts hus annen avdelings rettssal~~.jpg\|~~Annen avdelings rettsal~~.\|~~Stig Rune Pedersen~~ (~~2015~~)}}		{{thumb\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl dommer.jpg\|[[Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl (1815–1877)\|Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl]] (1815–1877) var den 6. justitiarius og den første som var født etter 1814..\|Faksimile fra ''Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'' (1947)}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! Periode		! Periode