Høyesteretts hus - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder */ bilde

2026-02-20T16:44:03Z

Kilder: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:44
Linje 61:		Linje 61:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Høyesteretts hus gang.jpg\|Interiørmotiv fra Høyesteretts hus; gang og trappeløp.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/om/hoyesteretts-hus/ Om Høyesterettshus] på Høyesteretts nettsider		* [https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/om/hoyesteretts-hus/ Om Høyesterettshus] på Høyesteretts nettsider

PaulVIF på 27. mai 2025 kl. 10:22

2025-05-27T10:22:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:22
Linje 51:		Linje 51:
	Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og går gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet bladgull i detaljene.		Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og går gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet bladgull i detaljene.

	Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har pilastre og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset, noe som både fysisk og visuelt hever takhøyden.		Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har [[pilaster\|pilastre]] og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset, noe som både fysisk og visuelt hever takhøyden.

	Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.		Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.

Stigrp: /* Dagens bruk */ litt typo-retting

2025-05-25T12:40:12Z

Dagens bruk: litt typo-retting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 12:40
Linje 49:		Linje 49:
	Etter ombyggingen og restaureringen ble også lokalene og særlig salene tatt i bruk på en ny måte. Etter de to utflyttete rettsinstansene ble særlig to store saler ledige. Den tidligere byrettsalen mot Grubbegata heter nå ''Høyesteretts møtesal'', og brukes til foredrag, møter og mottakelser. Rommet er holdt i nyrenessanse og det er søkt å beholde det opprinnelige preget.		Etter ombyggingen og restaureringen ble også lokalene og særlig salene tatt i bruk på en ny måte. Etter de to utflyttete rettsinstansene ble særlig to store saler ledige. Den tidligere byrettsalen mot Grubbegata heter nå ''Høyesteretts møtesal'', og brukes til foredrag, møter og mottakelser. Rommet er holdt i nyrenessanse og det er søkt å beholde det opprinnelige preget.

	Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og ~~gårtr~~ gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet ~~bladgill iu~~ detaljene.		Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og går gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet bladgull i detaljene.

	Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har pilastre og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset, noe som både ~~fysysk~~ og visuelt hever takhøyden.		Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har pilastre og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset, noe som både fysisk og visuelt hever takhøyden.

	Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.		Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.

Stigrp: bildetekst

2025-05-25T12:37:39Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 12:37
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra Høyesteretts hus.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>		{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra Høyesteretts hus; ''Lov, Sandhed, Ret''.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

PaulVIF: /* Dagens bruk */

2025-05-25T12:35:08Z

Dagens bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 12:35
Linje 51:		Linje 51:
	Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og gårtr gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet bladgill iu detaljene.		Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og gårtr gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet bladgill iu detaljene.

	Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har pilastre og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset. noe som både fysysk og visuelt hever takhøyden,		Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har pilastre og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset, noe som både fysysk og visuelt hever takhøyden.

	Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.		Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.

Stigrp på 9. sep. 2024 kl. 20:46

2024-09-09T20:46:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg\|Den nyoppførte bygningen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1903}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg\|Den nyoppførte bygningen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1903}}
	'''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett\|byretten]]) og [[Eidsivating lagmannsrett\|lagmannsretten for Oslo og Akershus]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]].		'''[[Høyesteretts hus]]''' ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett\|byretten]]) og [[Eidsivating lagmannsrett\|lagmannsretten for Oslo og Akershus]], i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-11-02T09:48:33Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 09:48
Linje 7:		Linje 7:
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

	Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten professoren og ~~direktører~~ ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.</onlyinclude>		Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten, professoren og direktør ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] Ferdinand Meldahl.</onlyinclude>

	Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».		Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:49:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:49
Linje 69:		Linje 69:

	{{Artikkelkoord\|59.91453\|N\|10.74449\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91453\|N\|10.74449\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-04-05T09:23:04Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 09:23
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|~~Interørmotiv~~ fra Høyesteretts hus.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>		{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra Høyesteretts hus.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-04-04T15:05:34Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 15:05
Linje 3:		Linje 3:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}<onlyinclude>		{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
			{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interørmotiv fra Høyesteretts hus.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 09:48
Linje 7:		Linje 7:
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

	Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten professoren og ~~direktører~~ ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.</onlyinclude>		Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten, professoren og direktør ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] Ferdinand Meldahl.</onlyinclude>

	Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».		Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».