Høylandsvassdraget - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Erosjonssikring */

2024-03-14T08:33:57Z

Erosjonssikring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 08:33
Linje 30:		Linje 30:

	== Erosjonssikring ==		== Erosjonssikring ==
	Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km ~~nord-øst~~ for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.		Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nordøst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.

	Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.		Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.

PaulVIF på 13. mar. 2024 kl. 14:51

2024-03-13T14:51:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 14:51
Linje 19:		Linje 19:
	Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².		Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².

			Grungstadfossen i sideelva Nordåa, vest for Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter.

			== Naturreservat ==
	Store deler av Øvre Flakkan og hele Nedre Flakkan (64 moh.) er vernet som naturreservat, med formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon samt fugle- og dyreliv.		Store deler av Øvre Flakkan og hele Nedre Flakkan (64 moh.) er vernet som naturreservat, med formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon samt fugle- og dyreliv.

	~~Grungstadfossen~~ i ~~sideelva Nordåa~~, ~~vest~~ for ~~Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter~~.		== Bjøra ==
			Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

	~~Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]]~~ og ~~den nedenforliggende [[Eidsvatnet]]~~, og ~~renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]]~~.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og meandrende.

	== Erosjonssikring ==		== Erosjonssikring ==
	~~Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og meandrende.~~ Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.		Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.

	Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.		Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.

PaulVIF på 13. mar. 2024 kl. 14:48

2024-03-13T14:48:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 14:48
Linje 15:		Linje 15:
	\| sideelver = Søråa, Nordåa, Eida, Flottelva		\| sideelver = Søråa, Nordåa, Eida, Flottelva
	}}		}}
	'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].		'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]].

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og meandrende. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.

	~~Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972~~.

	Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².		Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².
Linje 26:		Linje 22:

	Grungstadfossen i sideelva Nordåa, vest for Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter.		Grungstadfossen i sideelva Nordåa, vest for Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter.

			Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

			== Erosjonssikring ==
			Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og meandrende. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.

			Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 13. mar. 2024 kl. 12:51

2024-03-13T12:51:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:51
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].		'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende ~~med et meandret løp~~. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og meandrende. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.

	Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.		Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.

PaulVIF på 12. mar. 2024 kl. 19:02

2024-03-12T19:02:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 19:02
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].		'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende ~~og har~~ et meandret løp. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende med et meandret løp. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.

	Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.		Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.

PaulVIF på 12. mar. 2024 kl. 18:41

2024-03-12T18:41:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 18:41
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].		'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og har et meandret løp. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og har et meandret løp. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010. Dette er ved Styggmelen, som ligger fem km nord-øst for [[Ranem kirke]], hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei.

			Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 m ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972.

	Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².		Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².

PaulVIF på 12. mar. 2024 kl. 18:37

2024-03-12T18:37:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 18:37
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].		'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og har et meandret løp. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. ~~Disse~~ tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og har et meandret løp. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Deler av disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010.

	Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².		Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².

PaulVIF på 12. mar. 2024 kl. 18:35

2024-03-12T18:35:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 18:35
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn =		\| navn =
	\| bilde = Bjøra erosjonssikring.jpg		\| bilde = Bjøra erosjonssikring.jpg
	\| bildetekst = Bjøra~~: Nesten hele strekningen på drøyt 15 kilometer fra [[Eidsvatnet]] til utløpet i [[Namsen]] har erosjonssikring på begge sider~~.{{byline\|Knut Ove Hillestad/NVE\|1974}}		\| bildetekst = Bjøra med erosjonssikringstiltak.{{byline\|Knut Ove Hillestad/NVE\|1974}}
	\| altnavn = Bjøra (nedre del)		\| altnavn = Bjøra (nedre del)
	\| lengde = 67,4		\| lengde = 67,4
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].		'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s. Bjøra er langsomtflytende og har et meandret løp. Nesten hele strekningen Eidsvatnet til utløpet i Namsen har erosjonssikring på begge sider. Disse tiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]] fra 2010.

	Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².		Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².
Linje 24:		Linje 24:

	Grungstadfossen i sideelva Nordåa, vest for Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter.		Grungstadfossen i sideelva Nordåa, vest for Høylandet, har en fallhøyde på hele 75 meter.


	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 12. mar. 2024 kl. 18:31

2024-03-12T18:31:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 18:31
Linje 15:		Linje 15:
	\| sideelver = Søråa, Nordåa, Eida, Flottelva		\| sideelver = Søråa, Nordåa, Eida, Flottelva
	}}		}}
	'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva [[Bjøra]] til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].		'''[[Høylandsvassdraget]]''' er et sidevassdag til [[Namsen]] og utgjøres av en rekke elver og bekker som drenerer de øvre, nordlige delene av [[Overhalla kommune]] og de søndre deler av [[Høylandet kommune]]. Disse vannveiene samles i hovedsak i [[Grungstadvatnet]] og den nedenforliggende [[Eidsvatnet]], og renner derfra samlet i elva Bjøra til utløpet i [[Namsen]] ved Skogmo rundt to kilometer øst for [[Ranemsletta]].

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s.

PaulVIF på 12. mar. 2024 kl. 18:30

2024-03-12T18:30:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 18:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks elv		{{Infoboks elv
	\| navn =		\| navn =
	\| bilde =		\| bilde = Bjøra erosjonssikring.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Bjøra: Nesten hele strekningen på drøyt 15 kilometer fra [[Eidsvatnet]] til utløpet i [[Namsen]] har erosjonssikring på begge sider.{{byline\|Knut Ove Hillestad/NVE\|1974}}
	\| altnavn = Bjøra (nedre del)		\| altnavn = Bjøra (nedre del)
	\| lengde = 67,4		\| lengde = 67,4
Linje 18:		Linje 18:

	Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s.		Bjøra er 15,2 km lang, og har et nedbørfelt på 557,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 36,83 m³/s.

			Øyvatnet (63 [[moh.]]) er vassdragets største, med et areal på 9,7 km².

	Store deler av Øvre Flakkan og hele Nedre Flakkan (64 moh.) er vernet som naturreservat, med formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon samt fugle- og dyreliv.		Store deler av Øvre Flakkan og hele Nedre Flakkan (64 moh.) er vernet som naturreservat, med formål å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon samt fugle- og dyreliv.