Haakon Shetelig (1877–1955) - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Slekt og familie */ lenke

2025-10-16T16:06:09Z

Slekt og familie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 16:06
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av skipsreder [[Harald Fredrik Schetelig (1846–1918)\|Harald Fredrik Schetelig]] (1846–1918) og [[Magnhild Pedersen (1850–1920)\|Magnhild Pedersen]] (1850–1920). Fram til farens død skrev han sitt etternavn Schetelig, men han fikk så endra det til formen Shetelig i 1918. Han var bror av [[Jakob Shetelig (1875–1935)\|Jakob Shetelig]].		Han var sønn av skipsreder [[Harald Fredrik Schetelig (1846–1918)\|Harald Fredrik Schetelig]] (1846–1918) og [[Magnhild Pedersen (1850–1920)\|Magnhild Pedersen]] (1850–1920). Fram til farens død skrev han sitt etternavn Schetelig, men han fikk så endra det til formen Shetelig i 1918. Han var bror blant andre [[Jakob Shetelig (1875–1935)\|Jakob Shetelig]] og [[Louise Holmboe (1878–1973)\|Louise Holmboe]].

	Den 8. oktober 1906 ble han gift med [[Frida Grieg (1880–1955)\|Frida Grieg]]. Hun var datter av skipsmegler og konsul [[Joachim Grieg (1849–1932)\|Joachim Grieg]] og [[Henriette Juliane Lemkuhl (1856–1937)\|Henriette Juliane Lemkuhl]]. De ble foreldre til forfatter [[Kari Shetelig Hovland (1916–2006)\|Kari Shetelig Hovland]] (1916–2006) og [[Helene Grieg Shetelig (f. 1920)\|Helene Grieg Shetelig]] (f. 1920).		Den 8. oktober 1906 ble han gift med [[Frida Grieg (1880–1955)\|Frida Grieg]]. Hun var datter av skipsmegler og konsul [[Joachim Grieg (1849–1932)\|Joachim Grieg]] og [[Henriette Juliane Lemkuhl (1856–1937)\|Henriette Juliane Lemkuhl]]. De ble foreldre til forfatter [[Kari Shetelig Hovland (1916–2006)\|Kari Shetelig Hovland]] (1916–2006) og [[Helene Grieg Shetelig (f. 1920)\|Helene Grieg Shetelig]] (f. 1920).

Kallrustad: gate i Stavanger

2024-03-06T15:00:50Z

gate i Stavanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2024 kl. 15:00
Linje 28:		Linje 28:
	Han var også medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]]. I 1946 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]], og han fikk også flere utenlanske ordener og utmerkelser.		Han var også medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]]. I 1946 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]], og han fikk også flere utenlanske ordener og utmerkelser.

	I 1989 fikk plassen ved [[Historisk museum (Bergen)\|Historisk museum]] og [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] navnet [[Haakon Sheteligs plass]].		I 1989 fikk plassen ved [[Historisk museum (Bergen)\|Historisk museum]] og [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] navnet [[Haakon Sheteligs plass]]. Også [[Haakon Sheteligs gate (Stavanger)\|Haakon Sheteligs gate]] i [[Stavanger]] er oppkalt etter ham.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:52:33Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:52
Linje 22:		Linje 22:
	Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.		Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.

	Under andre verdenskrig fortsatte han sitt arbeid, men i 1943 ble han forvist fra Grensesone Vest og måtte reise til Østlandet. Han bosatte seg på [[Vollen (Asker)\|Vollen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Han ble værende østpå til krigens slutt, og han brukte tida blant annet til å skrive ''Norske museers historie''. En forklaring som er gitt på at han ble forvist var at han hadde endra etternavnet fra den opprinnelige tyske formen Schetelig. Om det bare var dette som lå bak er usikkert, men det kan ha vært nok til at en iherdig tysker fikk ham i søkelyset. Da krigen var over reiste han raskt tilbake til Bergen og gjenopptok sitt virke ved Bergens Museum. I tida rett etter fredsslutninga var det nok en del som fikk et sjokk da det sto at Haakon Sheteligs mordere skulle for retten – i september 1945 var det flere aviser som skrev dette, men det viste seg å dreie seg om drapet på advokat [[Kaare Schetelig (1907–1944)\|Kaare Schetelig]] som ble likvidert av [[Gestapo\|Gestapo-agenter]].<ref>Se f.eks. «Advokat Scheteligs mordere» i ''Verdens Gang'' 1945-09-07. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19450907_1_66_1}}.</ref>		Under andre verdenskrig fortsatte han sitt arbeid, men i 1943 ble han forvist fra Grensesone Vest og måtte reise til Østlandet. Han bosatte seg på [[Vollen (Asker)\|Vollen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Han ble værende østpå til krigens slutt, og han brukte tida blant annet til å skrive ''Norske museers historie''. En forklaring som er gitt på at han ble forvist var at han hadde endra etternavnet fra den opprinnelige tyske formen Schetelig. Om det bare var dette som lå bak er usikkert, men det kan ha vært nok til at en iherdig tysker fikk ham i søkelyset. Da krigen var over reiste han raskt tilbake til Bergen og gjenopptok sitt virke ved Bergens Museum. I tida rett etter fredsslutninga var det nok en del som fikk et sjokk da det sto at Haakon Sheteligs mordere skulle for retten – i september 1945 var det flere aviser som skrev dette, men det viste seg å dreie seg om drapet på advokat [[Kaare Schetelig (1907–1944)\|Kaare Schetelig]] som ble likvidert av [[Gestapo\|Gestapo-agenter]].<ref>Se f.eks. «Advokat Scheteligs mordere» i ''Verdens Gang'' 1945-09-07. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19450907_1_66_1}}.</ref>

	Shetelig var en av grunnleggerne av [[Norsk Arkeologisk Selskap]], og han var visepreses der 1945–1949. Han hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergensavdelinga av [[Fortidsminneforeningen]] 1907–1917, sektretær i [[Det nyttige Selskab]] 1917–1942, styremedlem ved [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] 1919–1933 samt formann i tilsynsutvalget for [[Bergens Billedgalleri]] og [[Rasmus Meyers Samlinger]] 1915–1949. Han engasjerte seg også i lokalpolitikken, og satt i Bergen bystyre i ti perioder, fra 1935 til 1945.		Shetelig var en av grunnleggerne av [[Norsk Arkeologisk Selskap]], og han var visepreses der 1945–1949. Han hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergensavdelinga av [[Fortidsminneforeningen]] 1907–1917, sektretær i [[Det nyttige Selskab]] 1917–1942, styremedlem ved [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] 1919–1933 samt formann i tilsynsutvalget for [[Bergens Billedgalleri]] og [[Rasmus Meyers Samlinger]] 1915–1949. Han engasjerte seg også i lokalpolitikken, og satt i Bergen bystyre i ti perioder, fra 1935 til 1945.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:50:26Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:50
Linje 42:		Linje 42:
	{{DEFAULTSORT:Shetelig, Haakon}}		{{DEFAULTSORT:Shetelig, Haakon}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Arkeologer]]		[[Kategori:Arkeologer]]
	[[Kategori:Museumsledere]]		[[Kategori:Museumsledere]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-01-15T15:34:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 15:34
Linje 18:		Linje 18:
	Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.		Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.

	Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges ~~domumentarv~~]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge. Han tok også for seg [[stavkirke]]ne, og var i 1909 den som innførte begrepet [[Urnesstilen]].		Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges dokumentarv]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge. Han tok også for seg [[stavkirke]]ne, og var i 1909 den som innførte begrepet [[Urnesstilen]].

	Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.		Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.

PaulVIF på 25. jul. 2019 kl. 07:53

2019-07-25T07:53:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 07:53
Linje 44:		Linje 44:
	[[kategori:Arkeologer]]		[[kategori:Arkeologer]]
	[[Kategori:Museumsledere]]		[[Kategori:Museumsledere]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-07-25T07:53:20Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 07:53
Linje 26:		Linje 26:
	Shetelig var en av grunnleggerne av [[Norsk Arkeologisk Selskap]], og han var visepreses der 1945–1949. Han hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergensavdelinga av [[Fortidsminneforeningen]] 1907–1917, sektretær i [[Det nyttige Selskab]] 1917–1942, styremedlem ved [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] 1919–1933 samt formann i tilsynsutvalget for [[Bergens Billedgalleri]] og [[Rasmus Meyers Samlinger]] 1915–1949. Han engasjerte seg også i lokalpolitikken, og satt i Bergen bystyre i ti perioder, fra 1935 til 1945.		Shetelig var en av grunnleggerne av [[Norsk Arkeologisk Selskap]], og han var visepreses der 1945–1949. Han hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergensavdelinga av [[Fortidsminneforeningen]] 1907–1917, sektretær i [[Det nyttige Selskab]] 1917–1942, styremedlem ved [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] 1919–1933 samt formann i tilsynsutvalget for [[Bergens Billedgalleri]] og [[Rasmus Meyers Samlinger]] 1915–1949. Han engasjerte seg også i lokalpolitikken, og satt i Bergen bystyre i ti perioder, fra 1935 til 1945.

	Han var også medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]]. I 1946 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden], og han fikk også flere utenlanske ordener og utmerkelser.		Han var også medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]]. I 1946 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]], og han fikk også flere utenlanske ordener og utmerkelser.

	I 1989 fikk plassen ved [[Historisk museum (Bergen)\|Historisk museum]] og [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] navnet [[Haakon Sheteligs plass]].		I 1989 fikk plassen ved [[Historisk museum (Bergen)\|Historisk museum]] og [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] navnet [[Haakon Sheteligs plass]].

Cnyborg på 2. apr. 2019 kl. 11:30

2019-04-02T11:30:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Haakon Shetelig omkr 1940.jpg\|Haakon Shetelig.\|Ukjent\|omkr. 1940}}
	'''[[Haakon Shetelig (1877–1955)\|Haakon Shetelig]]''' (født [[25. juni]] [[1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[22. juli]] [[1955]] i [[Bergen]]) var arkeolog og museumsmann. Som professor, og en periode også direktør, ved [[Bergens Museum]] ble han en av våre fremste forskere innen kunst fra [[vikingtida]] og [[tidlig middelalder]].		'''[[Haakon Shetelig (1877–1955)\|Haakon Shetelig]]''' (født [[25. juni]] [[1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[22. juli]] [[1955]] i [[Bergen]]) var arkeolog og museumsmann. Som professor, og en periode også direktør, ved [[Bergens Museum]] ble han en av våre fremste forskere innen kunst fra [[vikingtida]] og [[tidlig middelalder]].

Cnyborg: hbr

2018-03-20T09:06:21Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 09:06
Linje 37:		Linje 37:
	* {{WP-lenke\|Haakon Shetelig\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Haakon Shetelig\|nb}}.
	* Solberg, Bergljot: [https://nbl.snl.no/Haakon_Shetelig Haakon Shetelig] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Solberg, Bergljot: [https://nbl.snl.no/Haakon_Shetelig Haakon Shetelig] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{hbr1-1\|pg00000000493551\|Haakon Shetelig}}.

	{{DEFAULTSORT:Shetelig, Haakon}}		{{DEFAULTSORT:Shetelig, Haakon}}

Cnyborg på 21. feb. 2018 kl. 11:52

2018-02-21T11:52:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 11:52
Linje 17:		Linje 17:
	Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.		Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.

	Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges domumentarv]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge.		Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges domumentarv]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge. Han tok også for seg [[stavkirke]]ne, og var i 1909 den som innførte begrepet [[Urnesstilen]].

	Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.		Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 15:34
Linje 18:		Linje 18:
	Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.		Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.

	Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges ~~domumentarv~~]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge. Han tok også for seg [[stavkirke]]ne, og var i 1909 den som innførte begrepet [[Urnesstilen]].		Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges dokumentarv]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge. Han tok også for seg [[stavkirke]]ne, og var i 1909 den som innførte begrepet [[Urnesstilen]].

	Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.		Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 11:52
Linje 17:		Linje 17:
	Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.		Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en [[steinalderen\|steinalderboplass]] på [[Bømlo]]. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren [[Ruskeneset]] utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i [[bronsealderen]]. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.

	Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges domumentarv]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge.		Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det [[jernalderen]] som var han fremste interessefelt. Han var med som [[Gabriel Gustadson]]s nærmeste medarbeider under utgravninga av [[Oseberghaugen]] i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med [[Anton Wilhelm Brøgger]] sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av [[Norges domumentarv]]. Sheteligs arbeid med [[Osebergskipet]] og [[Gokstadskipet]] la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som [[Tuneskipet]] og [[Kvalsundbåten]]. På [[Ævestad]] i [[Hå kommune\|Hå]] utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge. Han tok også for seg [[stavkirke]]ne, og var i 1909 den som innførte begrepet [[Urnesstilen]].

	Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.		Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)\|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''.