Haalaslepa - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: målform

2026-04-30T12:47:02Z

målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Haalaslepa''' er en historisk ferdselsrute nordøst for [[Møsvatn]] i [[Tinn kommune\|Tinn]] og [[Vinje kommune\|Vinje]]. Den var en del av [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannsslepene]], det store nettverket ferdsels- og handelsruter på [[Hardangervidda]]. I flere hundre år ble disse benyttet da folk fra kysten møtte fjellfolket og handlet varer og dyr seg imellom. I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er 200 år siden den var i årviss bruk.		'''[[Haalaslepa]]''' er en historisk ferdselsrute nordøst for [[Møsvatn]] i [[Tinn kommune\|Tinn]] og [[Vinje kommune\|Vinje]]. Den var en del av [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannsslepene]], det store nettverket ferdsels- og handelsruter på [[Hardangervidda]]. I flere hundre år ble disse benyttet da folk fra kysten møtte fjellfolket og handlet varer og dyr seg imellom. I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er 200 år siden den var i årviss bruk.

	E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at Haalaslepa går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>		E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at Haalaslepa går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Vinje kommune]]		[[Kategori:Vinje kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Hålaslepa}}		{{DEFAULTSORT:Hålaslepa}}
			{{bm}}

Cnyborg på 8. apr. 2026 kl. 06:34

2026-04-08T06:34:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 06:34
Linje 15:		Linje 15:

	== Referanser ==		== Referanser ==
			<references />
			[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Tinn kommune]]
			[[Kategori:Vinje kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Hålaslepa}}

Marthe Glad: ref overskrift

2026-03-25T19:59:57Z

ref overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 19:59
Linje 13:		Linje 13:

	Haalaslepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.		Haalaslepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.

			== Referanser ==

Berghei: Kilder

2026-03-25T12:59:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 12:59
Linje 3:		Linje 3:
	E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at Haalaslepa går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>		E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at Haalaslepa går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>

	Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Hardingsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Slepa er kartlagt og er et automatisk fredet kulturminne.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e9d2e985-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Angelburoi], Kulturminnesøk.no		Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Hardingsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Slepa er kartlagt og er et automatisk fredet kulturminne.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e9d2e985-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Angelburoi], Kulturminnesøk.no; [https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=ea2324d5-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Angelburoi - Holvik/Møsvatnet], Kulturminnesøk.no; [https://www.kulturminnesok.no/kart/id=90baa36a-3c01-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Merakklega], Sideslep, Kulturminnesøk.no</ref>

	[https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=ea2324d5-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Angelburoi - Holvik/Møsvatnet], Kulturminnesøk.no

	[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=90baa36a-3c01-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Merakklega], Sideslep, Kulturminnesøk.no</ref>

	Haalaslepa er et sideslep til [[Hardingslepa]], som gikk fra [[Hardanger]] til [[Rauland]]. Den ble benyttet til [[Fedrift\|driftehandel av husdyr]], særlig av hest. Årvisse markeder ble avholdt mellom telemarkingene og hardingene på ulike markedsplasser som lå langs ruta, der de møttes til handel, fest, hazardspill, hestekamp (skeid) og slagsmål.		Haalaslepa er et sideslep til [[Hardingslepa]], som gikk fra [[Hardanger]] til [[Rauland]]. Den ble benyttet til [[Fedrift\|driftehandel av husdyr]], særlig av hest. Årvisse markeder ble avholdt mellom telemarkingene og hardingene på ulike markedsplasser som lå langs ruta, der de møttes til handel, fest, hazardspill, hestekamp (skeid) og slagsmål.

Berghei: Flere handelsplasser.

2026-03-25T12:59:03Z

Flere handelsplasser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 12:59
Linje 12:		Linje 12:

	== Hardingroe<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e8f7b1dc-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Hardingroe (handelsplass)], Kulturminnesøk.no</ref> ==		== Hardingroe<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e8f7b1dc-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Hardingroe (handelsplass)], Kulturminnesøk.no</ref> ==
	Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elva Hondle (historisk navn ''Haala'') som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18</ref>		Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elva Hondle (historisk navn ''Haala'') som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18</ref> Handelen ble deretter flytta til Saltpytt og [[Åmyri (veg i Vinje)\|Åmyri]] i Vinje.

	I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Det er funnet kulturminner fra så tidlig som folkevandringstiden på setra, noe som vitner om at stedet har vært i bruk fra langt tilbake.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=6c10177d-cdbc-11ec-a7ef-005056bf50a4 Hardingroe, kokegroplokalitet], Kulturminnesøk.no</ref>		I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Det er funnet kulturminner fra så tidlig som folkevandringstiden på setra, noe som vitner om at stedet har vært i bruk fra langt tilbake.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=6c10177d-cdbc-11ec-a7ef-005056bf50a4 Hardingroe, kokegroplokalitet], Kulturminnesøk.no</ref>

	Haalaslepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.		Haalaslepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.

Berghei: Kulturminner på Hardingroe

2026-03-25T12:53:36Z

Kulturminner på Hardingroe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 12:53
Linje 14:		Linje 14:
	Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elva Hondle (historisk navn ''Haala'') som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18</ref>		Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elva Hondle (historisk navn ''Haala'') som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18</ref>

	I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. ~~Slepa~~ går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.		I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Det er funnet kulturminner fra så tidlig som folkevandringstiden på setra, noe som vitner om at stedet har vært i bruk fra langt tilbake.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=6c10177d-cdbc-11ec-a7ef-005056bf50a4 Hardingroe, kokegroplokalitet], Kulturminnesøk.no</ref>

			Haalaslepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.

Berghei: Elven Hondle / Haala

2026-03-25T12:49:38Z

Elven Hondle / Haala

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 12:49
Linje 12:		Linje 12:

	== Hardingroe<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e8f7b1dc-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Hardingroe (handelsplass)], Kulturminnesøk.no</ref> ==		== Hardingroe<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e8f7b1dc-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Hardingroe (handelsplass)], Kulturminnesøk.no</ref> ==
	Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved ~~elven~~ Haala som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18</ref>		Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elva Hondle (historisk navn ''Haala'') som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18</ref>

	I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Slepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.		I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Slepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.

Berghei: Formatering

2026-03-25T12:40:44Z

Formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Haalaslepa''' er en historisk ferdselsrute nordøst for [[Møsvatn]] i [[Tinn kommune\|Tinn]] og [[Vinje kommune\|Vinje]]. Den var en del av [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannsslepene]], det store nettverket ferdsels- og handelsruter på [[Hardangervidda]]. I flere hundre år ble disse benyttet da folk fra kysten møtte fjellfolket og handlet varer og dyr seg imellom. I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er 200 år siden den var i årviss bruk.		'''Haalaslepa''' er en historisk ferdselsrute nordøst for [[Møsvatn]] i [[Tinn kommune\|Tinn]] og [[Vinje kommune\|Vinje]]. Den var en del av [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannsslepene]], det store nettverket ferdsels- og handelsruter på [[Hardangervidda]]. I flere hundre år ble disse benyttet da folk fra kysten møtte fjellfolket og handlet varer og dyr seg imellom. I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er 200 år siden den var i årviss bruk.

	E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at ~~'''~~Haalaslepa~~'''~~ går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>		E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at Haalaslepa går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>

	Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Hardingsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Slepa er kartlagt og er et automatisk fredet kulturminne.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e9d2e985-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Angelburoi], Kulturminnesøk.no		Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Hardingsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Slepa er kartlagt og er et automatisk fredet kulturminne.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e9d2e985-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Angelburoi], Kulturminnesøk.no

Berghei: Referanse

2026-03-25T12:40:15Z

Referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 12:40
Linje 12:		Linje 12:

	== Hardingroe<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e8f7b1dc-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Hardingroe (handelsplass)], Kulturminnesøk.no</ref> ==		== Hardingroe<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e8f7b1dc-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Hardingroe (handelsplass)], Kulturminnesøk.no</ref> ==
	Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elven Haala som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge (1944):bd II, s. 18</ref>		Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elven Haala som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18</ref>

	I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Slepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.		I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Slepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.

Berghei: Opprettet artikkel

2026-03-25T12:39:39Z

Opprettet artikkel

Ny side

'''Haalaslepa''' er en historisk ferdselsrute nordøst for [[Møsvatn]] i [[Tinn kommune|Tinn]] og [[Vinje kommune|Vinje]]. Den var en del av [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda|Nordmannsslepene]], det store nettverket ferdsels- og handelsruter på [[Hardangervidda]]. I flere hundre år ble disse benyttet da folk fra kysten møtte fjellfolket og handlet varer og dyr seg imellom. I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er 200 år siden den var i årviss bruk.

E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at '''Haalaslepa''' går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>

Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Hardingsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Slepa er kartlagt og er et automatisk fredet kulturminne.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e9d2e985-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Angelburoi], Kulturminnesøk.no

[https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=ea2324d5-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Angelburoi - Holvik/Møsvatnet], Kulturminnesøk.no

[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=90baa36a-3c01-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Merakklega], Sideslep, Kulturminnesøk.no</ref>

Haalaslepa er et sideslep til [[Hardingslepa]], som gikk fra [[Hardanger]] til [[Rauland]]. Den ble benyttet til [[Fedrift|driftehandel av husdyr]], særlig av hest. Årvisse markeder ble avholdt mellom telemarkingene og hardingene på ulike markedsplasser som lå langs ruta, der de møttes til handel, fest, hazardspill, hestekamp (skeid) og slagsmål.

== Hardingroe<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e8f7b1dc-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Hardingroe (handelsplass)], Kulturminnesøk.no</ref> ==
Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.<ref>Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430</ref> Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elven Haala som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.<ref>Berge (1944):bd II, s. 18</ref>

I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Slepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.