Hadeland - Sideversjonshistorikk

Leharu på 26. nov. 2025 kl. 13:29

2025-11-26T13:29:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2025 kl. 13:29
Linje 7:		Linje 7:
	Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.		Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.

	Professor [[Haakon Shetelig]] (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen [[Attila]], trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok ~~Romerriket~~ og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.		Professor [[Haakon Shetelig]] (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen [[Attila]], trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok [[Romerike]] og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.

	Sheteligs teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder, nærmere bestemt om lag 180 – 300 e. Kr. Dette tilsvarer noenlunde den perioden som Shetelig skriver om.		Sheteligs teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder, nærmere bestemt om lag 180 – 300 e. Kr. Dette tilsvarer noenlunde den perioden som Shetelig skriver om.

Leharu på 26. nov. 2025 kl. 13:24

2025-11-26T13:24:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2025 kl. 13:24
Linje 7:		Linje 7:
	Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.		Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.

	Professor [[Haakon Shetelig]] (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen ~~Attilla~~, trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok Romerriket og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.		Professor [[Haakon Shetelig]] (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen [[Attila]], trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok Romerriket og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.

	Sheteligs teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder, nærmere bestemt om lag 180 – 300 e. Kr. Dette tilsvarer noenlunde den perioden som Shetelig skriver om.		Sheteligs teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder, nærmere bestemt om lag 180 – 300 e. Kr. Dette tilsvarer noenlunde den perioden som Shetelig skriver om.

Leharu på 1. mai 2025 kl. 19:20

2025-05-01T19:20:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 19:20
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	[[Kategori:Oppland]]		[[Kategori:Oppland]]
			[[Kategori:Akershus fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu på 1. mai 2025 kl. 19:19

2025-05-01T19:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 19:19
Linje 9:		Linje 9:
	Professor [[Haakon Shetelig]] (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen Attilla, trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok Romerriket og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.		Professor [[Haakon Shetelig]] (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen Attilla, trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok Romerriket og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.

	Sheteligs teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder ~~dvs. de første hundreår etter Kristus. Nærmere~~ bestemt ~~Hadeland fra~~ om lag 180 – 300 e. Kr. ~~Omtrent på samme tid~~ som ~~professoren~~ skriver om.		Sheteligs teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder, nærmere bestemt om lag 180 – 300 e. Kr. Dette tilsvarer noenlunde den perioden som Shetelig skriver om.

	Hadafylki skal ifølge Snorre ha vært et betydelig småkongedømme eller fylke på Opplandene, fra lenge før [[Harald Hårfagre]] (872-931) samlet Norge. Det er imidlertid ikke bekreftet at dette fylket har eksistert så tidlig, for det finnes ingen skriftlige referanser til det før på 1270-tall da [[Magnus Lagabøte]] arbeider fram sitt lovverk.		Hadafylki skal ifølge Snorre ha vært et betydelig småkongedømme eller fylke på Opplandene, fra lenge før [[Harald Hårfagre]] (872-931) samlet Norge. Det er imidlertid ikke bekreftet at dette fylket har eksistert så tidlig, for det finnes ingen skriftlige referanser til det før på 1270-tall da [[Magnus Lagabøte]] arbeider fram sitt lovverk.

Cnyborg på 1. jan. 2024 kl. 08:40

2024-01-01T08:40:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:40
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Hadeland\| ]]		[[Kategori:Hadeland\| ]]
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	[[Kategori:Oppland]]		[[Kategori:Oppland]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: forbereder fylkesreform

2023-12-22T13:56:52Z

forbereder fylkesreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2023 kl. 13:56
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}		{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}

	'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap på [[Opplandene]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] i [[~~Viken~~ fylke]] og [[Gran kommune\|Gran]] i [[Innlandet fylke]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>		'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap på [[Opplandene]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] i [[Akershus fylke]] og [[Gran kommune\|Gran]] i [[Innlandet fylke]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>

	Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.		Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.

Leharu: Lagt til bilde

2023-01-19T23:21:07Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 23:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}		<onlyinclude>
			{{thumb\|Roa utsikt 040721.jpg\|Hadeland sett nordover fra Roa i Lunner kommune.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2004}}
			{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}

	'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap på [[Opplandene]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] i [[Viken fylke]] og [[Gran kommune\|Gran]] i [[Innlandet fylke]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>		'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap på [[Opplandene]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] i [[Viken fylke]] og [[Gran kommune\|Gran]] i [[Innlandet fylke]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>

Kallrustad: Geografisk og historisk justering

2020-01-27T07:54:32Z

Geografisk og historisk justering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}
	'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap i [[~~Oppland~~]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]], [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] og [[Gran kommune\|Gran]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>		'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap på [[Opplandene]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] i [[Viken fylke]] og [[Gran kommune\|Gran]] i [[Innlandet fylke]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>

	Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.		Ordet Haðar kommer fra strid, kamp eller krig. Hade tolkes som kriger, og dermed er Hadeland Krigerfylke eller Krigerlandet.

	Professor ~~Håkon Shjetelig~~ (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen Attilla, trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok Romerriket og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.		Professor [[Haakon Shetelig]] (som bl.a. var med på utgravingen av [[Osebergfunnet]] og fikk St. Olavs orden) kom i 1919 med hypotesen om at Hadeland med Toten og Valdres ble grunnlagt som et rike av germanske stammer i begynnelsen av fjerde århundre etter Kristus. Hunnerne, med hunnerkongen Attilla, trengte på fra øst. Germanerne måtte finne seg nye landområder, og til Skandinavia kom det 26 folkestammer ifølge gamle kilder. Heinerne slo seg ned på Hedmark. (Heidsjøen er gammelt navn på Mjøsa). Raumerne tok Romerriket og en gren av denne stammen – Hadar (utledet av stammenavnet Headoreamus) – slo seg ned i Vigga-dalføret.

	~~Shjeteligs~~ teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder dvs. de første hundreår etter Kristus. Nærmere bestemt Hadeland fra om lag 180 – 300 e. Kr. Omtrent på samme tid som professoren skriver om.		Sheteligs teori er vanskelig å bevise. Men arkeologien viser også til en tilknytning til romerne. Det er unikt på Hadeland med den høye konsentrasjon av våpengraver fra romersk jernalder dvs. de første hundreår etter Kristus. Nærmere bestemt Hadeland fra om lag 180 – 300 e. Kr. Omtrent på samme tid som professoren skriver om.

	Hadafylki skal ifølge Snorre ha vært et betydelig småkongedømme eller fylke på Opplandene, fra lenge før [[Harald Hårfagre]] (872-931) samlet Norge. Det er imidlertid ikke bekreftet at dette fylket har eksistert så tidlig, for det finnes ingen skriftlige referanser til det før på 1270-tall da [[Magnus Lagabøte]] arbeider fram sitt lovverk.		Hadafylki skal ifølge Snorre ha vært et betydelig småkongedømme eller fylke på Opplandene, fra lenge før [[Harald Hårfagre]] (872-931) samlet Norge. Det er imidlertid ikke bekreftet at dette fylket har eksistert så tidlig, for det finnes ingen skriftlige referanser til det før på 1270-tall da [[Magnus Lagabøte]] arbeider fram sitt lovverk.
Linje 14:		Linje 14:
	Hadafylki besto også av tridjunger; Ringerike, Hadeland og Toten. Hadeland inkluderte trolig store deler av Land i tredelingstiden.		Hadafylki besto også av tridjunger; Ringerike, Hadeland og Toten. Hadeland inkluderte trolig store deler av Land i tredelingstiden.

	Da [[Olav Haraldsson]] kom til Norge i 1015 var det fem småkonger på Opplandene. En av dem rådde over Hadeland og Toten. På Ringerike var Sigurd Syr, Olavs stefar, konge. Olav fikk i stand møte med småkongene på Hadeland og før året var ute hadde han hele Opplanda i sin makt.		Da [[Olav Haraldsson]] kom til Norge i 1015, var det fem småkonger på Opplandene. En av dem rådde over Hadeland og Toten. På Ringerike var Sigurd Syr, Olavs stefar, konge. Olav fikk i stand møte med småkongene på Hadeland og før året var ute hadde han hele Opplanda i sin makt.
	Senere synes Hadafylki å ha en konge.		Senere synes Hadafylki å ha en konge.

Linje 24:		Linje 24:
	*Kulturhistorisk leksikon for Nordisk mellomalder, Eidsivating.		*Kulturhistorisk leksikon for Nordisk mellomalder, Eidsivating.
	*Avtjern, Kari-Mette, "Hadeland i en historisk kontekst", upublisert.		*Avtjern, Kari-Mette, "Hadeland i en historisk kontekst", upublisert.
	~~{{spire}}~~
	[[Kategori:Hadeland\| ]]		[[Kategori:Hadeland\| ]]
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Oppland]]		[[Kategori:Oppland]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Oppland fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Oppland»

2020-01-02T09:09:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppland fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Oppland»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:09
Linje 26:		Linje 26:
	{{spire}}		{{spire}}
	[[Kategori:Hadeland\| ]]		[[Kategori:Hadeland\| ]]
	[[Kategori:Oppland ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Oppland]]

Kallrustad på 14. nov. 2019 kl. 09:31

2019-11-14T09:31:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandbu - no-nb digifoto 20150609 00034 NB MIT FNR 17058.jpg\|Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1957}}
	'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap i [[Oppland]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]], [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] og [[Gran kommune\|Gran]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>		'''[[Hadeland]]''' er et [[distrikt]] og et landskap i [[Oppland]]. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av [[Randsfjorden]]: [[Lunner kommune\|Lunner]], [[Jevnaker kommune\|Jevnaker]] og [[Gran kommune\|Gran]]. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet [[Toten]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]], [[Land]] og andre områder. </onlyinclude>