Hafslundbanen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-01-02T20:06:45Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 20:06
Linje 28:		Linje 28:
	* Just, Carl. ''Aktieselskabet Hafslund'', ss. 240–242. Utg. Fabritius & Sønner Trykkeri. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105001\|side=242}}.		* Just, Carl. ''Aktieselskabet Hafslund'', ss. 240–242. Utg. Fabritius & Sønner Trykkeri. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105001\|side=242}}.
	* [https://forsk.njk.no/stat/Hafslundbanen/Hafslundbanen.htm Hafslundbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]		* [https://forsk.njk.no/stat/Hafslundbanen/Hafslundbanen.htm Hafslundbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]
	* [https://skinnelangs.no/index.php?line=66 ~~Hafslunsbanen~~] på skinnelangs.no		* [https://skinnelangs.no/index.php?line=66 Hafslundsbanen] på skinnelangs.no
	* Bjerke, Thor og Holum, Finn. ''Banedata 2004'', s. 51. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=55}}		* Bjerke, Thor og Holum, Finn. ''Banedata 2004'', s. 51. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=55}}

PaulVIF: /* Transport */

2025-01-01T20:34:01Z

Transport

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 20:34
Linje 14:		Linje 14:
	== Transport ==		== Transport ==
	Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet til konjunkturene til særlig smelteverket. Men da banen ble lagt ned i 1973, var allikevel transportbehovet forsatt såpass stort at det ble etablert et nytt sidespor til Østfoldbanen.		Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet til konjunkturene til særlig smelteverket. Men da banen ble lagt ned i 1973, var allikevel transportbehovet forsatt såpass stort at det ble etablert et nytt sidespor til Østfoldbanen.


	Banen transporterte ''til'' karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, ''fra'' verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.		Banen transporterte ''til'' karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, ''fra'' verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.

PaulVIF: /* Transport */

2025-01-01T20:33:45Z

Transport

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 20:33
Linje 13:		Linje 13:

	== Transport ==		== Transport ==
	Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet til konjunkturene til særlig smelteverket. Banen transporterte ''til'' karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, ''fra'' verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.		Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet til konjunkturene til særlig smelteverket. Men da banen ble lagt ned i 1973, var allikevel transportbehovet forsatt såpass stort at det ble etablert et nytt sidespor til Østfoldbanen.


			Banen transporterte ''til'' karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, ''fra'' verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.

	== Nedleggelse==		== Nedleggelse==

PaulVIF: /* Transport */

2025-01-01T20:30:10Z

Transport

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 20:30
Linje 13:		Linje 13:

	== Transport ==		== Transport ==
	Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet ti konjunkturene til ~~saælig~~ smelteverket. Banen transporterte til karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, fra verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.		Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet til konjunkturene til særlig smelteverket. Banen transporterte ''til'' karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, ''fra'' verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.

	== Nedleggelse==		== Nedleggelse==

PaulVIF på 1. jan. 2025 kl. 19:48

2025-01-01T19:48:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}		{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}
	'''[[Hafslundbanen]]''', også kalt '''Jernbanen Hafslund-~~Sundløkka~~''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt Gretnæs teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang, men med nettet av sidespor lå det rundt 9 km sknnegang.		'''[[Hafslundbanen]]''', også kalt '''Jernbanen Hafslund-Sannesund''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt Gretnæs teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang, men med nettet av sidespor lå det rundt 9 km sknnegang.

	Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.		Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.

PaulVIF på 1. jan. 2025 kl. 19:47

2025-01-01T19:47:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 19:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}		{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}
	'''[[Hafslundbanen]]''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt Gretnæs teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang, men med nettet av sidespor lå det rundt 9 km sknnegang.		'''[[Hafslundbanen]]''', også kalt '''Jernbanen Hafslund-Sundløkka''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt Gretnæs teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang, men med nettet av sidespor lå det rundt 9 km sknnegang.

	Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.		Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-01-01T19:45:38Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 19:45
Linje 24:		Linje 24:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Just, Carl. ''Aktieselskabet Hafslund'', ss. 240–242. Utg. Fabritius & Sønner Trykkeri. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105001\|side=\|242}}.		* Just, Carl. ''Aktieselskabet Hafslund'', ss. 240–242. Utg. Fabritius & Sønner Trykkeri. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105001\|side=242}}.
	* [https://forsk.njk.no/stat/Hafslundbanen/Hafslundbanen.htm Hafslundbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]		* [https://forsk.njk.no/stat/Hafslundbanen/Hafslundbanen.htm Hafslundbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]
	* [https://skinnelangs.no/index.php?line=66 Hafslunsbanen] på skinnelangs.no		* [https://skinnelangs.no/index.php?line=66 Hafslunsbanen] på skinnelangs.no

PaulVIF på 1. jan. 2025 kl. 18:19

2025-01-01T18:19:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 18:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}		{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}
	'''[[Hafslundbanen]]''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt ~~Gretnes~~ teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang.		'''[[Hafslundbanen]]''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt Gretnæs teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang, men med nettet av sidespor lå det rundt 9 km sknnegang.

	Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.		Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.
Linje 11:		Linje 11:

	Herfra gikk banen over dagens miljøanlegg og ned Gatedalen hvor dagens kommmunegrense går, og ned mot Glomma igjen. Her gikk den videre langs elva til Aarum teglverk og videre det store kaianlegget på Sundløkka. Denne nedre del av linjen ble ødelagt av flom våren 1967.		Herfra gikk banen over dagens miljøanlegg og ned Gatedalen hvor dagens kommmunegrense går, og ned mot Glomma igjen. Her gikk den videre langs elva til Aarum teglverk og videre det store kaianlegget på Sundløkka. Denne nedre del av linjen ble ødelagt av flom våren 1967.

			== Transport ==
			Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet ti konjunkturene til saælig smelteverket. Banen transporterte til karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, fra verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.

	== Nedleggelse==		== Nedleggelse==
Linje 21:		Linje 24:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* Just, Carl. ''Aktieselskabet Hafslund'', ss. 240–242. Utg. Fabritius & Sønner Trykkeri. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105001\|side=\|242}}.
	* [https://forsk.njk.no/stat/Hafslundbanen/Hafslundbanen.htm Hafslundbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]		* [https://forsk.njk.no/stat/Hafslundbanen/Hafslundbanen.htm Hafslundbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]
	* [https://skinnelangs.no/index.php?line=66 Hafslunsbanen] på skinnelangs.no		* [https://skinnelangs.no/index.php?line=66 Hafslunsbanen] på skinnelangs.no

PaulVIF på 1. jan. 2025 kl. 17:00

2025-01-01T17:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 17:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}		{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1935}}
	'''[[Hafslundbanen]]''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund ~~kraftstasjon~~]], papirfabrikken, samt Gretnes teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang.		'''[[Hafslundbanen]]''' var en privat [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt Gretnes teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang.

	Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.		Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.

PaulVIF: /* Trasé */

2025-01-01T16:03:24Z

Trasé

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2025 kl. 16:03
Linje 8:		Linje 8:
	Den grenet av fra [[Østfoldbanen]] hvor [[Østfoldbanens østre linje\|Østre linje]] kom inn, og hvor [[Hafslund stasjon]] kom i 1925. Sporet grenet av fra Østfoldbanen på nordsiden og gikk deretter under den gamle hovedveien sørover mot [[Halden]] og [[Svinesund]]. Banen fulgte deretter [[Glomma]] sørover rett ovenfor Borregaards fabrikkanlegg, hvor det gikk flere sidespor til fabrikkene, sag og møller i området.		Den grenet av fra [[Østfoldbanen]] hvor [[Østfoldbanens østre linje\|Østre linje]] kom inn, og hvor [[Hafslund stasjon]] kom i 1925. Sporet grenet av fra Østfoldbanen på nordsiden og gikk deretter under den gamle hovedveien sørover mot [[Halden]] og [[Svinesund]]. Banen fulgte deretter [[Glomma]] sørover rett ovenfor Borregaards fabrikkanlegg, hvor det gikk flere sidespor til fabrikkene, sag og møller i området.

	Banen dreiet deretter østover og inn til Hafslund karbidverk/smelteverk hvor banen også hadde verksted og vognhall. Banen hadde sidespor inn på ~~verrket~~. Herfra gikk banen over dagens miljøanlegg og ned Gatedalen hvor dagens kommmunegrense går, og ned mot Glomma igjen. Her gikk den videre langs elva til Aarum teglverk og videre det store kaianlegget på Sundløkka. Denne nedre del av linjen ble ødelagt av flom våren 1967.		Banen dreiet deretter østover og inn til Hafslund karbidverk/smelteverk hvor banen også hadde verksted og vognhall. Banen hadde sidespor inn på verket.

			Herfra gikk banen over dagens miljøanlegg og ned Gatedalen hvor dagens kommmunegrense går, og ned mot Glomma igjen. Her gikk den videre langs elva til Aarum teglverk og videre det store kaianlegget på Sundløkka. Denne nedre del av linjen ble ødelagt av flom våren 1967.

	== Nedleggelse==		== Nedleggelse==