Hagen (Stange gnr. 31/21) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:08:10Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:08
Linje 31:		Linje 31:
	Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.		Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.

	Jeg gikk i garden dagstøtt vinter og sommer. Den gang grov vi poteter, skar åkeren med skjuru og slo med ljåen. Nå er det andre tider med alt for mye maskiner og motorer. Det blir for lite av både hester og folk på gardom nå. Da jeg sto i som best hadde vi ~~omlag~~ 20 hester, og vi kara var vel 8–10 stykker. Det var langt matbord på Hverven, særlig onners tider da kvinnfolka og mye onger var med. Men det var mat nok. Jeg drev mye med gampa og jeg. Vi temmet unghesta og tok dom med i lasskjøringen fra almenningen smått og pent til å begynne med. Dom lærte å dra og føre seg på slike turer. Som regel hadde vi to gamper hver, og da kunne repa bli nokså lang fra Værva. Og svær besetning i fjøset har det alltid vært.		Jeg gikk i garden dagstøtt vinter og sommer. Den gang grov vi poteter, skar åkeren med skjuru og slo med ljåen. Nå er det andre tider med alt for mye maskiner og motorer. Det blir for lite av både hester og folk på gardom nå. Da jeg sto i som best hadde vi om lag 20 hester, og vi kara var vel 8–10 stykker. Det var langt matbord på Hverven, særlig onners tider da kvinnfolka og mye onger var med. Men det var mat nok. Jeg drev mye med gampa og jeg. Vi temmet unghesta og tok dom med i lasskjøringen fra almenningen smått og pent til å begynne med. Dom lærte å dra og føre seg på slike turer. Som regel hadde vi to gamper hver, og da kunne repa bli nokså lang fra Værva. Og svær besetning i fjøset har det alltid vært.

	Sætreturene er noe jeg aller helst tenker på og gledes ved. Jeg var fast sæterkar gjennom mye år. Veien til sæters var lang. Hvervenseteren lå et godt stykke fra Løsset i Åmot, siste veistubben måtte vi kløvja. Her hadde vi vel en buskap på 40–50 dyr med smått og stort, og noen mjølkedyr måtte jo være igjen hjemme. På sæteren var det liv og rørsel støtt. Fra det første var jeg gjetergutt, og budeia, hu Johanne var snild. Men jeg måtte be om lov å gå på Saxlundseteren på dans.		Sætreturene er noe jeg aller helst tenker på og gledes ved. Jeg var fast sæterkar gjennom mye år. Veien til sæters var lang. Hvervenseteren lå et godt stykke fra Løsset i Åmot, siste veistubben måtte vi kløvja. Her hadde vi vel en buskap på 40–50 dyr med smått og stort, og noen mjølkedyr måtte jo være igjen hjemme. På sæteren var det liv og rørsel støtt. Fra det første var jeg gjetergutt, og budeia, hu Johanne var snild. Men jeg måtte be om lov å gå på Saxlundseteren på dans.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2470909 av StVa 25. september 2024 05:45:44

2026-04-09T09:05:07Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2470909 av StVa 25. september 2024 05:45:44

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 31:		Linje 31:
	Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.		Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.

	Jeg gikk i garden dagstøtt vinter og sommer. Den gang grov vi poteter, skar åkeren med skjuru og slo med ljåen. Nå er det andre tider med alt for mye maskiner og motorer. Det blir for lite av både hester og folk på gardom nå. Da jeg sto i som best hadde ~~viom lag20~~ hester, og vi kara var vel 8–10 stykker. Det var langt matbord på Hverven, særlig onners tider da kvinnfolka og mye onger var med. Men det var mat nok. Jeg drev mye med gampa og jeg. Vi temmet unghesta og tok dom med i lasskjøringen fra almenningen smått og pent til å begynne med. Dom lærte å dra og føre seg på slike turer. Som regel hadde vi to gamper hver, og da kunne repa bli nokså lang fra Værva. Og svær besetning i fjøset har det alltid vært.		Jeg gikk i garden dagstøtt vinter og sommer. Den gang grov vi poteter, skar åkeren med skjuru og slo med ljåen. Nå er det andre tider med alt for mye maskiner og motorer. Det blir for lite av både hester og folk på gardom nå. Da jeg sto i som best hadde vi omlag 20 hester, og vi kara var vel 8–10 stykker. Det var langt matbord på Hverven, særlig onners tider da kvinnfolka og mye onger var med. Men det var mat nok. Jeg drev mye med gampa og jeg. Vi temmet unghesta og tok dom med i lasskjøringen fra almenningen smått og pent til å begynne med. Dom lærte å dra og føre seg på slike turer. Som regel hadde vi to gamper hver, og da kunne repa bli nokså lang fra Værva. Og svær besetning i fjøset har det alltid vært.

	Sætreturene er noe jeg aller helst tenker på og gledes ved. Jeg var fast sæterkar gjennom mye år. Veien til sæters var lang. Hvervenseteren lå et godt stykke fra Løsset i Åmot, siste veistubben måtte vi kløvja. Her hadde vi vel en buskap på 40–50 dyr med smått og stort, og noen mjølkedyr måtte jo være igjen hjemme. På sæteren var det liv og rørsel støtt. Fra det første var jeg gjetergutt, og budeia, hu Johanne var snild. Men jeg måtte be om lov å gå på Saxlundseteren på dans.		Sætreturene er noe jeg aller helst tenker på og gledes ved. Jeg var fast sæterkar gjennom mye år. Veien til sæters var lang. Hvervenseteren lå et godt stykke fra Løsset i Åmot, siste veistubben måtte vi kløvja. Her hadde vi vel en buskap på 40–50 dyr med smått og stort, og noen mjølkedyr måtte jo være igjen hjemme. På sæteren var det liv og rørsel støtt. Fra det første var jeg gjetergutt, og budeia, hu Johanne var snild. Men jeg måtte be om lov å gå på Saxlundseteren på dans.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:04:13Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:04
Linje 31:		Linje 31:
	Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.		Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.

	Jeg gikk i garden dagstøtt vinter og sommer. Den gang grov vi poteter, skar åkeren med skjuru og slo med ljåen. Nå er det andre tider med alt for mye maskiner og motorer. Det blir for lite av både hester og folk på gardom nå. Da jeg sto i som best hadde ~~vi omlag 20~~ hester, og vi kara var vel 8–10 stykker. Det var langt matbord på Hverven, særlig onners tider da kvinnfolka og mye onger var med. Men det var mat nok. Jeg drev mye med gampa og jeg. Vi temmet unghesta og tok dom med i lasskjøringen fra almenningen smått og pent til å begynne med. Dom lærte å dra og føre seg på slike turer. Som regel hadde vi to gamper hver, og da kunne repa bli nokså lang fra Værva. Og svær besetning i fjøset har det alltid vært.		Jeg gikk i garden dagstøtt vinter og sommer. Den gang grov vi poteter, skar åkeren med skjuru og slo med ljåen. Nå er det andre tider med alt for mye maskiner og motorer. Det blir for lite av både hester og folk på gardom nå. Da jeg sto i som best hadde viom lag20 hester, og vi kara var vel 8–10 stykker. Det var langt matbord på Hverven, særlig onners tider da kvinnfolka og mye onger var med. Men det var mat nok. Jeg drev mye med gampa og jeg. Vi temmet unghesta og tok dom med i lasskjøringen fra almenningen smått og pent til å begynne med. Dom lærte å dra og føre seg på slike turer. Som regel hadde vi to gamper hver, og da kunne repa bli nokså lang fra Værva. Og svær besetning i fjøset har det alltid vært.

	Sætreturene er noe jeg aller helst tenker på og gledes ved. Jeg var fast sæterkar gjennom mye år. Veien til sæters var lang. Hvervenseteren lå et godt stykke fra Løsset i Åmot, siste veistubben måtte vi kløvja. Her hadde vi vel en buskap på 40–50 dyr med smått og stort, og noen mjølkedyr måtte jo være igjen hjemme. På sæteren var det liv og rørsel støtt. Fra det første var jeg gjetergutt, og budeia, hu Johanne var snild. Men jeg måtte be om lov å gå på Saxlundseteren på dans.		Sætreturene er noe jeg aller helst tenker på og gledes ved. Jeg var fast sæterkar gjennom mye år. Veien til sæters var lang. Hvervenseteren lå et godt stykke fra Løsset i Åmot, siste veistubben måtte vi kløvja. Her hadde vi vel en buskap på 40–50 dyr med smått og stort, og noen mjølkedyr måtte jo være igjen hjemme. På sæteren var det liv og rørsel støtt. Fra det første var jeg gjetergutt, og budeia, hu Johanne var snild. Men jeg måtte be om lov å gå på Saxlundseteren på dans.

StVa på 25. sep. 2024 kl. 05:45

2024-09-25T05:45:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 05:45
Linje 16:		Linje 16:

	==Brukere==		==Brukere==
	'''Nils Olsen Hagen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000025218586\|Nils Olsen Hagen}}</ref> (1863-) gift med Eline Johansen (1857-1941). Fikk i 1929 Selskapet for Norges Vels medalje med diplom etter 34 års tjeneste som gardsarbeider og husmann på Hverven. Arbeidet på Hverven nesten 60 år. ~~Seks barn~~:		'''Nils Olsen Hagen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000025218586\|Nils Olsen Hagen}}</ref> (1863-) gift med Eline Johansen (1857-1941). Fikk i 1929 Selskapet for Norges Vels medalje med diplom etter 34 års tjeneste som gardsarbeider og husmann på Hverven. Arbeidet på Hverven nesten 60 år. De fikk barna:

	# Matea Nilsdatter Hagen (1883-)		# Matea Nilsdatter Hagen (1883-)

Randihagen på 9. sep. 2024 kl. 20:51

2024-09-09T20:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 20:51
Linje 3:		Linje 3:
	\| kommune = Stange		\| kommune = Stange
	\| fylke = Innlandet		\| fylke = Innlandet
	\| type = ~~Husmannsplass~~		\| type = Eiendom (tidl. husmannsplass)
	\| gnr = 31		\|gateadr=Stangevegen 735\|postnr=2335\| gnr = 31
	\| bnr = 21		\| bnr = 21
	\| sted = Ottestad		\| sted = Ottestad
	\| sokn = Ottestad		\| sokn = Ottestad
	\| altnavn =		\| altnavn =Hverveneie
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\|areal=17 mål}}		\|areal=17 mål}}

	[[Hagen (Stange gnr. 31/21)\|'''Hagen''']] ~~er et bruk, tidligere~~ husmannsplass under gården Hverven i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]].		[[Hagen (Stange gnr. 31/21)\|'''Hagen''']] var en husmannsplass under gården Hverven i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. I dag er det en boligeiendom på 7 mål. Den ligger rett ved Stangevegen mellom gårdene Hosmestad og Vevla.

	==Brukere==		==Brukere==
	'''Nils Olsen Hagen''' () gift med NN (-1941). Fikk i 1929 Selskapet for Norges Vels medalje med diplom etter 34 års tjeneste som gardsarbeider og husmann på Hverven. Arbeidet på Hverven nesten 60 år. Seks barn.		'''Nils Olsen Hagen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000025218586\|Nils Olsen Hagen}}</ref> (1863-) gift med Eline Johansen (1857-1941). Fikk i 1929 Selskapet for Norges Vels medalje med diplom etter 34 års tjeneste som gardsarbeider og husmann på Hverven. Arbeidet på Hverven nesten 60 år. Seks barn:
	{{Sitat\|"Jeg kom til Søgarn Ottestad 29. januar 1863 og vokste opp i Tanddalen. Det var å ta til med gardsarbeid, og fortjenesten var selvsagt ikke så stor, men det har alltid greidd seg, til og med bra.
			# Matea Nilsdatter Hagen (1883-)
			# Oline Nilsdatter Hagen (1884-)
			# Nils Nilsen Hagen (1887-)
			# Ragnhild Nilsdatter Hagen (1889-)
			# Emma Nilsdatter Hagen (1891-)
			# Anna Nilsdatter Hagen (1894-)
			# Nils Nilsen Hagen (1897-)
			# Eivind Nilsen Hagen (1899-1990)

			Nils ble intervjuet i avisen:{{Sitat\|"Jeg kom til Søgarn Ottestad 29. januar 1863 og vokste opp i Tanddalen. Det var å ta til med gardsarbeid, og fortjenesten var selvsagt ikke så stor, men det har alltid greidd seg, til og med bra.

	Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.		Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.

Randihagen: Ny side: {{Infoboks gard | navn = Hagen | kommune = Stange | fylke = Innlandet | type = Husmannsplass | gnr = 31 | bnr = 21 | sted = Ottestad | sokn = Ottestad | altnavn = | bilde = | bildetekst = |areal=17 mål}} '''Hagen''' er et bruk, tidligere husmannsplass under gården Hverven i Stange kommune på Hedmarken. ==Brukere== '''Nils Olsen Hagen''' () gift med NN (-1941). Fikk i 1929 Selskapet for Norges Vels medalje med diplom etter 34 års tjenes…

2024-09-09T20:31:05Z

Ny side: {{Infoboks gard | navn = Hagen | kommune = Stange | fylke = Innlandet | type = Husmannsplass | gnr = 31 | bnr = 21 | sted = Ottestad | sokn = Ottestad | altnavn = | bilde = | bildetekst = |areal=17 mål}} '''Hagen''' er et bruk, tidligere husmannsplass under gården Hverven i Stange kommune på Hedmarken. ==Brukere== '''Nils Olsen Hagen''' () gift med NN (-1941). Fikk i 1929 Selskapet for Norges Vels medalje med diplom etter 34 års tjenes…

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Hagen
| kommune = Stange
| fylke = Innlandet
| type = Husmannsplass
| gnr = 31
| bnr = 21
| sted = Ottestad
| sokn = Ottestad
| altnavn =
| bilde =
| bildetekst =
|areal=17 mål}}

[[Hagen (Stange gnr. 31/21)|'''Hagen''']] er et bruk, tidligere husmannsplass under gården Hverven i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]].

==Brukere==
'''Nils Olsen Hagen''' () gift med NN (-1941). Fikk i 1929 Selskapet for Norges Vels medalje med diplom etter 34 års tjeneste som gardsarbeider og husmann på Hverven. Arbeidet på Hverven nesten 60 år. Seks barn.
{{Sitat|"Jeg kom til Søgarn Ottestad 29. januar 1863 og vokste opp i Tanddalen. Det var å ta til med gardsarbeid, og fortjenesten var selvsagt ikke så stor, men det har alltid greidd seg, til og med bra.

Det meste av mitt liv har jeg vært på Hverven. Det er en diger gard, som blir godt drevet. Først var det Didrik Hverven, så Petter Gjestvang, så major Gudbrand Gjestvang, og nå står det ny bruker ferdig til å ta i, Didrik Gjestvang på nytt.

Jeg gikk i garden dagstøtt vinter og sommer. Den gang grov vi poteter, skar åkeren med skjuru og slo med ljåen. Nå er det andre tider med alt for mye maskiner og motorer. Det blir for lite av både hester og folk på gardom nå. Da jeg sto i som best hadde vi omlag 20 hester, og vi kara var vel 8–10 stykker. Det var langt matbord på Hverven, særlig onners tider da kvinnfolka og mye onger var med. Men det var mat nok. Jeg drev mye med gampa og jeg. Vi temmet unghesta og tok dom med i lasskjøringen fra almenningen smått og pent til å begynne med. Dom lærte å dra og føre seg på slike turer. Som regel hadde vi to gamper hver, og da kunne repa bli nokså lang fra Værva. Og svær besetning i fjøset har det alltid vært.

Sætreturene er noe jeg aller helst tenker på og gledes ved. Jeg var fast sæterkar gjennom mye år. Veien til sæters var lang. Hvervenseteren lå et godt stykke fra Løsset i Åmot, siste veistubben måtte vi kløvja. Her hadde vi vel en buskap på 40–50 dyr med smått og stort, og noen mjølkedyr måtte jo være igjen hjemme. På sæteren var det liv og rørsel støtt. Fra det første var jeg gjetergutt, og budeia, hu Johanne var snild. Men jeg måtte be om lov å gå på Saxlundseteren på dans.

Spillemannen kom opp fra Deset lørdagsseftan og måtte spille både lørdags- og søndagskvelden. Da var det dans så det bare kost. Ja, den tia glemmer jeg nok ikke. Det var liv og hugsamt da. Som regel var noen av sjølvfolka på seteren, frua også. Og hun red det siste stykket.

Da jeg kom til Hagen var bruket oppgitt til 17 mål. Og mindre ble det ikke etter som åra gikk. Her har vi et par kyr, kvige og gris og avler bra. Husene er oppbygd, så du ser det er pent her, og vi liker oss alle ihop. Heldigvis har jeg hatt god helse. Litt gikt har jeg i den ene aksla, men det går over når jeg f. eks. hogger ved. Og litt å fare med må jeg ha hver dag."|Østerdølen 28.1.1953}}
'''Oskar Myhre'''

==Kilder==
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok<ref>{{Stange bygdebok I}}</ref><ref>{{Stange bygdebok II}}</ref> hovedkilde.
<references />
{{Bygdebok for Stange}}{{Artikkelkoord|60.752690|N|11.155966|Ø}}
{{bm}}

[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Ottestad]]