Hakadals Verk - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Galleri */ kat

2025-08-26T13:10:39Z

Galleri: kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2025 kl. 13:10
Linje 23:		Linje 23:
	Fil:0772 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Rørgate ved kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}		Fil:0772 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Rørgate ved kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
	Fil:0778 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Rørgate ved kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}		Fil:0778 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Rørgate ved kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			Fil:No-nb digibok 2012012708054 0300 1.jpg\|Arbeid ved Hakadal verks sag og høvleri, Nittedal. Foto: Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon, 1952.
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: retter lenke

2025-04-11T11:41:01Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 12:		Linje 12:
	Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier, forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.		Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier, forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.

	Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arva det, og da han døde i [[1897]], tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.		Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arva det, og da han døde i [[1897]], tok hans svigersønn statsminister [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:51:34Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:51
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no		* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no
	* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)		* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)
			{{Bm}}

	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 12:59

2017-03-30T12:59:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 12:59
Linje 4:		Linje 4:
	Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.		Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.

	Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[~~participantskap~~]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.		Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok [[Det Norske Jernkompani]] med [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] i spissen, som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.

	I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten\|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk.		I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten\|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk.

Kallrustad: /* Litteratur */

2015-06-15T07:07:16Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 07:07
Linje 27:		Linje 27:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	*[http://faktaark.statkart.no/SSRFakta/faktaarkfraobjektid?enhet=86524 ~~Faktark~~ fra Kartverket (om skrivemåten)]		*[http://faktaark.statkart.no/SSRFakta/faktaarkfraobjektid?enhet=86524 Faktaark fra Kartverket (om skrivemåten)]
	* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no		* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no
	* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)		* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)

Kallrustad: om skrivemåten, Faktaark fra Kartverket

2015-06-15T07:07:04Z

om skrivemåten, Faktaark fra Kartverket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 07:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg\|Teglverket på Hakadal Verk\|Olve Utne}}		{{thumb\|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg\|Teglverket på Hakadal Verk\|Olve Utne}}
	'''[[~~Hakadal~~ Verk]]''', ~~opprinnelig~~ ''~~Hadelands~~ Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk.		'''[[Hakadals Verk]]''', også ''Hakadal Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] som ''Hadelands Værk'' og er dermed et av landets tidligste jernverk.

	Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. ~~Etterhvert~~ kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.		Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.

	Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[participantskap]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.		Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[participantskap]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.
Linje 27:		Linje 27:
	==Litteratur==		==Litteratur==

			*[http://faktaark.statkart.no/SSRFakta/faktaarkfraobjektid?enhet=86524 Faktark fra Kartverket (om skrivemåten)]
	* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no		* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no
	* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)		* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)

Kallrustad: korrektur

2015-06-15T06:51:13Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 06:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg\|Teglverket på Hakadal Verk\|Olve Utne}}		{{thumb\|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg\|Teglverket på Hakadal Verk\|Olve Utne}}
	'''Hakadal Verk''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk.		'''[[Hakadal Verk]]''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk.

	Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.		Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.
Linje 6:		Linje 6:
	Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[participantskap]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.		Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[participantskap]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.

	I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten\|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda ~~jobbet~~ for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også ~~åpnet~~ et teglverk.		I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten\|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk.

	I [[1716]] ~~overnattet~~ oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket.		I [[1716]] overnatta oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket.

	Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.		Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier, forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.

	Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], ~~arvet~~ det, og da han døde i [[1897]] tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.		Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arva det, og da han døde i [[1897]], tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.

	==Galleri==		==Galleri==

Hakadame: Det heter Hakadal verk uten s. Oppslagsordet må også endres.

2015-06-15T05:53:57Z

Det heter Hakadal verk uten s. Oppslagsordet må også endres.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 05:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg\|Teglverket på ~~Hakadals~~ Verk\|Olve Utne}}		{{thumb\|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg\|Teglverket på Hakadal Verk\|Olve Utne}}
	'''~~Hakadals~~ Verk''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk.		'''Hakadal Verk''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk.

	Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.		Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.

Cnyborg på 26. mar. 2015 kl. 13:35

2015-03-26T13:35:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2015 kl. 13:35
Linje 13:		Linje 13:

	Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arvet det, og da han døde i [[1897]] tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.		Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arvet det, og da han døde i [[1897]] tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:0776 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			Fil:0777 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			Fil:0783 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			Fil:0771 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Rørgate ved kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			Fil:0772 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Rørgate ved kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			Fil:0778 Hakadal verk - kraftverk.jpg\|Rørgate ved kraftverket. {{byline\|Olve Utne\|2007}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Hakadame på 11. jul. 2014 kl. 13:21

2014-07-11T13:21:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2014 kl. 13:21
Linje 17:		Linje 17:

	* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no		* [http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm «Hakadal Verk»] på Nittedalsporten.no
	* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ ~~«Nes~~ (og Hakadals verk)»] i ~~[[Birger Kirkeby\|Kirkeby~~, ~~Birger]]: ''Bygdebok for Nittedal og Hakadal''. Nettutgave~~ side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)		* [http://www.nittedal.kommune.no/bygdebok/ «Birger Kirkeby: Bygdebok for Nittedal og Hakadal»], se Nes (og Hakadals verk) i nettutgaven, bind II, side 299 (opprinnelig utgitt: Nittedal kommune, 1968.)

	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]