Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 30. jun. 2025 kl. 19:22

2025-06-30T19:22:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 19:22
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44)\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og ~~Huvenes~~-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44)\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvnes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

Per tore på 19. mai 2025 kl. 10:02

2025-05-19T10:02:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 10:02
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44)\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

Per tore på 18. mai 2025 kl. 10:52

2025-05-18T10:52:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 10:52
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen ~~under Huvenes~~\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

Per tore på 18. mai 2025 kl. 10:49

2025-05-18T10:49:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 10:49
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under ~~Huvenes~~\|Sanderud]] og [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

Per tore på 16. mai 2025 kl. 08:17

2025-05-16T08:17:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 08:17
Linje 46:		Linje 46:
	I 1920 er Andreas fortsatt titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "''Litt gårdsarbeide hos sin broder''" mens søsteren Rønnaug "''Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig''".		I 1920 er Andreas fortsatt titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "''Litt gårdsarbeide hos sin broder''" mens søsteren Rønnaug "''Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig''".

	I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra ~~Øiset~~. Andreas døde 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.		I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra Øyset. Andreas døde 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.

	Søren Pedersen videresolgte eiendommen i 1937 til Paul Emil Svansrud født 1885 og Emilie Andreasdatter Edsberg født 1890. Paul døde i Hakestuen i 1962 og Emilie i 1971.		Søren Pedersen videresolgte eiendommen i 1937 til Paul Emil Svansrud født 1885 og Emilie Andreasdatter Edsberg født 1890. Paul døde i Hakestuen i 1962 og Emilie i 1971.

Per tore på 16. mai 2025 kl. 08:16

2025-05-16T08:16:35Z

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 16:39

2025-03-06T16:39:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 16:39
Linje 30:		Linje 30:
	Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øiset øvre og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde 1856 og Rønnaug i 1863.		Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øiset øvre og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde 1856 og Rønnaug i 1863.

	Broren Amund giftet seg 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802–1852) født i [[Vinger leir~~\|Leiren~~]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.		Broren Amund giftet seg 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802–1852) født i [[Vinger leir]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.

	Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824–1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her 1867.		Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824–1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her 1867.

Per tore på 9. jan. 2025 kl. 15:22

2025-01-09T15:22:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 15:22
Linje 24:		Linje 24:
	Siden det ikke er noen kirkelige handlinger å finne fra Hakestuen i de nær 60 årene som fulgte, ble trolig plassen i disse årene brukt av Øiset nedres eiere, Søren Bergersen og senere sønnen Amund Sørensen.		Siden det ikke er noen kirkelige handlinger å finne fra Hakestuen i de nær 60 årene som fulgte, ble trolig plassen i disse årene brukt av Øiset nedres eiere, Søren Bergersen og senere sønnen Amund Sørensen.

	Da Amunds datter Mari født 1769 giftet seg med Aslak Aslaksen (1770 – 1852) fra Grønnerud vestre i 1793, fikk de av Maris far Hakestuen med jord og skog, noe som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Mari og Aslak fikk sønnen Aslak i 1794, og deretter døtrene Tore i 1796 og Maren (~~1798 – 1806~~) , Amund i 1801, Gro i 1803, Torkild (~~1805 – 1813~~) og Ole (~~1808 – 1812~~)		Da Amunds datter Mari født 1769 giftet seg med Aslak Aslaksen (1770 – 1852) fra Grønnerud vestre i 1793, fikk de av Maris far Hakestuen med jord og skog, noe som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Mari og Aslak fikk sønnen Aslak i 1794, og deretter døtrene Tore i 1796 og Maren (1798–1806) , Amund i 1801, Gro i 1803, Torkild (1805–1813) og Ole (1808–1812)

	Da Mari Amundsdatter døde 1810, giftet Aslak seg året etter med Ragnhild Gulbrandsdatter født 1785 i Leikvangødegården i Sør-Odal og fikk datteren Mari kort tid etter.		Da Mari Amundsdatter døde 1810, giftet Aslak seg året etter med Ragnhild Gulbrandsdatter født 1785 i Leikvangødegården i Sør-Odal og fikk datteren Mari kort tid etter.
Linje 30:		Linje 30:
	Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øiset øvre og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde 1856 og Rønnaug i 1863.		Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øiset øvre og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde 1856 og Rønnaug i 1863.

	Broren Amund giftet seg 1835 med Anne Maria Embresdatter (~~1802 – 1852~~) født i [[Vinger leir\|Leiren]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.		Broren Amund giftet seg 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802–1852) født i [[Vinger leir\|Leiren]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.

	Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (~~1824 – 1899~~) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her 1867.		Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824–1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her 1867.

	Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.		Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.
Linje 44:		Linje 44:
	Ved folketellingen 1900 er Andreas oppført som selveier, og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist Vinger kirke. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua og alle sju er ugifte.		Ved folketellingen 1900 er Andreas oppført som selveier, og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist Vinger kirke. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua og alle sju er ugifte.

	I 1920 er Andreas fortsatt titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "Litt gårdsarbeide hos sin broder" mens søsteren Rønnaug "Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig".		I 1920 er Andreas fortsatt titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "''Litt gårdsarbeide hos sin broder''" mens søsteren Rønnaug "''Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig''".

	I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra Øiset. Andreas døde 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.		I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra Øiset. Andreas døde 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.

Per tore på 31. okt. 2024 kl. 13:37

2024-10-31T13:37:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 13:37
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Øiset nedre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Øiset nedre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

	Plassen har fått navnet etter sersjant Anders Eriksen Hacke født omkring 1661, og blir første gang nevnt i 1705 da sønnen Erik ble døpt. Hvem som var Eriks mor er ukjent, men vi kjenner til disse søsknene: Anders født omkring 1700, Johan Henrik født 1702, Gjert Kristoffer 1708, Lisabet Sofia 1710 og Else Margrethe 1715. Erik og hans yngre søsken var alle født i Hakestua. Anders Hacke døde 55 år gammel i 1716. I 1723 ble det nevnt at Øiset nedre hadde ''en'' husmannsplass, og det må ha vært denne.		Plassen har fått navnet etter sersjant Anders Eriksen Hacke født omkring 1661, og blir første gang nevnt i 1705 da sønnen Erik ble døpt. Hvem som var Eriks mor er ukjent, men vi kjenner til disse søsknene: Anders født omkring 1700, Johan Henrik født 1702, Gjert Kristoffer i 1708, Lisabet Sofia i 1710 og Else Margrethe i 1715. Erik og hans yngre søsken var alle født i Hakestua. Anders Hacke døde 55 år gammel i 1716. I 1723 ble det nevnt at Øiset nedre hadde ''en'' husmannsplass, og det må ha vært denne.

	I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen Hake født 1680 og ektefellen Klara Hansdatter. De hadde tidligere vært på Brauter i [[Brandval kommune\|Brandval]] som Oles far hadde overtatt i 1716. I følge Brandvalboka skal faren være den som hadde ryddet Hakestua. Klara og Oles første barn, Anikken, ble født på Brauter i 1717 og døde samme år. Tvillingene Maria og en ny Anikken ble født i Hakestua i 1719 og her fikk de også sønnen Fredrik i 1722. Ole Johansen Hake døde 1727 og enka Klara Hansdatter giftet seg i 1730 med Anders Andersen fra Sander-eie i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og flyttet dit.		I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen Hake født 1680 og ektefellen Klara Hansdatter. De hadde tidligere vært på Brauter i [[Brandval kommune\|Brandval]] som Oles far hadde overtatt i 1716. I følge Brandvalboka skal faren være den som hadde ryddet Hakestua. Klara og Oles første barn, Anikken, ble født på Brauter i 1717 og døde samme år. Tvillingene Maria og en ny Anikken ble født i Hakestua i 1719 og her fikk de også sønnen Fredrik i 1722. Ole Johansen Hake døde 1727 og enka Klara Hansdatter giftet seg 1730 med Anders Andersen fra Sander-eie i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og flyttet dit.

	Siden det ikke er noen kirkelige handlinger å finne fra Hakestuen i de nær 60 årene som fulgte, ble trolig plassen i disse årene brukt av Øiset nedres eiere, Søren Bergersen og senere sønnen Amund Sørensen.		Siden det ikke er noen kirkelige handlinger å finne fra Hakestuen i de nær 60 årene som fulgte, ble trolig plassen i disse årene brukt av Øiset nedres eiere, Søren Bergersen og senere sønnen Amund Sørensen.
Linje 26:		Linje 26:
	Da Amunds datter Mari født 1769 giftet seg med Aslak Aslaksen (1770 – 1852) fra Grønnerud vestre i 1793, fikk de av Maris far Hakestuen med jord og skog, noe som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Mari og Aslak fikk sønnen Aslak i 1794, og deretter døtrene Tore i 1796 og Maren (1798 – 1806) , Amund i 1801, Gro i 1803, Torkild (1805 – 1813) og Ole (1808 – 1812)		Da Amunds datter Mari født 1769 giftet seg med Aslak Aslaksen (1770 – 1852) fra Grønnerud vestre i 1793, fikk de av Maris far Hakestuen med jord og skog, noe som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Mari og Aslak fikk sønnen Aslak i 1794, og deretter døtrene Tore i 1796 og Maren (1798 – 1806) , Amund i 1801, Gro i 1803, Torkild (1805 – 1813) og Ole (1808 – 1812)

	Da Mari Amundsdatter døde i 1810, giftet Aslak seg året etter med Ragnhild Gulbrandsdatter født 1785 i Leikvangødegården i Sør-Odal og fikk datteren Mari kort tid etter.		Da Mari Amundsdatter døde 1810, giftet Aslak seg året etter med Ragnhild Gulbrandsdatter født 1785 i Leikvangødegården i Sør-Odal og fikk datteren Mari kort tid etter.

	Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde i 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øiset øvre og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde i 1856 og Rønnaug i 1863.		Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øiset øvre og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde 1856 og Rønnaug i 1863.

	Broren Amund giftet seg i 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802 – 1852) født i [[Vinger leir\|Leiren]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.		Broren Amund giftet seg 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802 – 1852) født i [[Vinger leir\|Leiren]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.

	Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824 – 1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her i 1867.		Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824 – 1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her 1867.

	Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.		Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.

	Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. ~~Alt~~ i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i [[Värmland]]. I 1839 fikk [[Vinger kirke]] et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.		Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Allerede i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i [[Värmland]]. I 1839 fikk [[Vinger kirke]] et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.

	Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.		Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.

	Maren og Ole hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854, Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. ~~Maten~~ døde i 1888, og samme året overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.		Maren og Ole hadde barna Gunder født 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854, Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. Maren døde 1888, og samme året overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.

	Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier, og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist Vinger kirke. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte.		Ved folketellingen 1900 er Andreas oppført som selveier, og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist Vinger kirke. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua og alle sju er ugifte.

	I 1920 er Andreas fortsatt titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "Litt gårdsarbeide hos sin broder" mens søsteren Rønnaug "Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig".		I 1920 er Andreas fortsatt titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "Litt gårdsarbeide hos sin broder" mens søsteren Rønnaug "Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig".

	I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra Øiset. Andreas døde i 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.		I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra Øiset. Andreas døde 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.

	Søren Pedersen videresolgte eiendommen i 1937 til Paul Emil Svansrud født 1885 og Emilie Andreasdatter Edsberg født 1890. Paul døde i Hakestuen i 1962 og Emilie i 1971.		Søren Pedersen videresolgte eiendommen i 1937 til Paul Emil Svansrud født 1885 og Emilie Andreasdatter Edsberg født 1890. Paul døde i Hakestuen i 1962 og Emilie i 1971.

	[[Matrikkelutkastet fra 1950]]:		Paul Svansrud er fortsatt eier av Hakestuen gnr. 42/6 tretten år senere slik [[Matrikkelutkastet fra 1950]] viser:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|6		\|6
Linje 57:		Linje 57:
	\|Paul Svansrud		\|Paul Svansrud
	\|}		\|}
			==Se også==
			*Hakestua på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329544.92&lat=6679148.40&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6679148.397804762&markerLon=329544.9236183505&p=Koordinater&sok=HAkestua Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 257. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=260}}		* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 257. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=260}}
Linje 70:		Linje 72:
	*{{Folketelling\|pf01073714001680\|Ments Olsen Bonnerud, Hakestuen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001680\|Ments Olsen Bonnerud, Hakestuen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360187 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 184.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360187 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 184.]
	*Hakestua på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329544.92&lat=6679148.40&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6679148.397804762&markerLon=329544.9236183505&p=Koordinater&sok=HAkestua Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:51:26Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:51
Linje 34:		Linje 34:
	Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824 – 1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her i 1867.		Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824 – 1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her i 1867.

	Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.		Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.

	Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i [[Värmland]]. I 1839 fikk [[Vinger kirke]] et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.		Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i [[Värmland]]. I 1839 fikk [[Vinger kirke]] et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 19:22
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44)\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og ~~Huvenes~~-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44)\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvnes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 10:02
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44)\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 10:52
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen ~~under Huvenes~~\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 10:49
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Hakestua Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under ~~Huvenes~~\|Sanderud]] og [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)\|Sanderud]] og [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 08:16
Linje 16:		Linje 16:
	husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvenes\|Sanderud]] og [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}		husmannsplassen Hakestua, naboplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 42/11)\|Millum]] og i nordøst [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Bakken]]. På sørsida av [[Glomma]] ligger [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)\|Nedre Aasum]] og Huvenes-plassene [[Sanderud under Huvenes\|Sanderud]] og [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).\|}}

	'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under ~~Øiset nedre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.		'''[[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Øyset (Kongsvinger gnr. 42)\|Nedre Øyset]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

	Plassen har fått navnet etter sersjant Anders Eriksen Hacke født omkring 1661, og blir første gang nevnt i 1705 da sønnen Erik ble døpt. Hvem som var Eriks mor er ukjent, men vi kjenner til disse søsknene: Anders født omkring 1700, Johan Henrik født 1702, Gjert Kristoffer i 1708, Lisabet Sofia i 1710 og Else Margrethe i 1715. Erik og hans yngre søsken var alle født i Hakestua. Anders Hacke døde 55 år gammel i 1716. I 1723 ble det nevnt at ~~Øiset nedre~~ hadde ''en'' husmannsplass, og det må ha vært denne.		Plassen har fått navnet etter sersjant Anders Eriksen Hacke født omkring 1661, og blir første gang nevnt i 1705 da sønnen Erik ble døpt. Hvem som var Eriks mor er ukjent, men vi kjenner til disse søsknene: Anders født omkring 1700, Johan Henrik født 1702, Gjert Kristoffer i 1708, Lisabet Sofia i 1710 og Else Margrethe i 1715. Erik og hans yngre søsken var alle født i Hakestua. Anders Hacke døde 55 år gammel i 1716. I 1723 ble det nevnt at Nedre Øyset hadde ''en'' husmannsplass, og det må ha vært denne.

	I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen Hake født 1680 og ektefellen Klara Hansdatter. De hadde tidligere vært på Brauter i [[Brandval kommune\|Brandval]] som Oles far hadde overtatt i 1716. I følge Brandvalboka skal faren være den som hadde ryddet Hakestua. Klara og Oles første barn, Anikken, ble født på Brauter i 1717 og døde samme år. Tvillingene Maria og en ny Anikken ble født i Hakestua i 1719 og her fikk de også sønnen Fredrik i 1722. Ole Johansen Hake døde 1727 og enka Klara Hansdatter giftet seg 1730 med Anders Andersen fra Sander-eie i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og flyttet dit.		I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen Hake født 1680 og ektefellen Klara Hansdatter. De hadde tidligere vært på Brauter i [[Brandval kommune\|Brandval]] som Oles far hadde overtatt i 1716. I følge Brandvalboka skal faren være den som hadde ryddet Hakestua. Klara og Oles første barn, Anikken, ble født på Brauter i 1717 og døde samme år. Tvillingene Maria og en ny Anikken ble født i Hakestua i 1719 og her fikk de også sønnen Fredrik i 1722. Ole Johansen Hake døde 1727 og enka Klara Hansdatter giftet seg 1730 med Anders Andersen fra Sander-eie i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og flyttet dit.

	Siden det ikke er noen kirkelige handlinger å finne fra Hakestuen i de nær 60 årene som fulgte, ble trolig plassen i disse årene brukt av ~~Øiset nedres~~ eiere, Søren Bergersen og senere sønnen Amund Sørensen.		Siden det ikke er noen kirkelige handlinger å finne fra Hakestuen i de nær 60 årene som fulgte, ble trolig plassen i disse årene brukt av Nedre Øysets eiere, Søren Bergersen og senere sønnen Amund Sørensen.

	Da Amunds datter Mari født 1769 giftet seg med Aslak Aslaksen (1770 – 1852) fra Grønnerud ~~vestre~~ i 1793, fikk de av Maris far Hakestuen med jord og skog, noe som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Mari og Aslak fikk sønnen Aslak i 1794, og deretter døtrene Tore i 1796 og Maren (1798–1806) , Amund i 1801, Gro i 1803, Torkild (1805–1813) og Ole (1808–1812)		Da Amunds datter Mari født 1769 giftet seg med Aslak Aslaksen (1770 – 1852) fra Vestre Grønnerud i 1793, fikk de av Maris far Hakestuen med jord og skog, noe som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Mari og Aslak fikk sønnen Aslak i 1794, og deretter døtrene Tore i 1796 og Maren (1798–1806) , Amund i 1801, Gro i 1803, Torkild (1805–1813) og Ole (1808–1812)

	Da Mari Amundsdatter døde 1810, giftet Aslak seg året etter med Ragnhild Gulbrandsdatter født 1785 i Leikvangødegården i Sør-Odal og fikk datteren Mari kort tid etter.		Da Mari Amundsdatter døde 1810, giftet Aslak seg året etter med Ragnhild Gulbrandsdatter født 1785 i Leikvangødegården i Sør-Odal og fikk datteren Mari kort tid etter.

	Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på ~~Øiset øvre~~ og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde 1856 og Rønnaug i 1863.		Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øvre Øyset og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde 1856 og Rønnaug i 1863.

	Broren Amund giftet seg 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802–1852) født i [[Vinger leir]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.		Broren Amund giftet seg 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802–1852) født i [[Vinger leir]]. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.
Linje 36:		Linje 36:
	Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.		Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.

	Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Allerede i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i [[Värmland]]. I 1839 fikk [[Vinger kirke]] et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.		Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Allerede i 1797 bygde faren et orgel i [[Gunnarskog]] kirke i [[Värmland]]. I 1839 fikk [[Vinger kirke]] et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.

	Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i ~~Øiset~~ og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.		Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øyset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.

	Maren og Ole hadde barna Gunder født 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854, Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. Maren døde 1888, og samme året overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.		Maren og Ole hadde barna Gunder født 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854, Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. Maren døde 1888, og samme året overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.