Haldens Bomuldsspinderi & Væveri - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

2026-07-15T14:33:56Z

Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:33
Linje 15:		Linje 15:
	Men til tross for alle venskelighetene kom spinneriet i gang i [[1815]] og Wiel organiserte produksjonen etter moderne industrielle prinsipper og er karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] fra midten av 1840-tallet for alvor begynte å forandre Norge. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i.		Men til tross for alle venskelighetene kom spinneriet i gang i [[1815]] og Wiel organiserte produksjonen etter moderne industrielle prinsipper og er karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] fra midten av 1840-tallet for alvor begynte å forandre Norge. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i.

	Wiels spinneribygning var en trebygning i tre etasjer som sto på solide ~~steinpillarer~~ på nordsiden av fossen. Bygningens grunnflate var rundt 18 X 8 meter. Bygningen hadde store vinduer som skulle gi godt arbeidslys, sju vinduer med 20 glassruter i hver etasje på langsidene.		Wiels spinneribygning var en trebygning i tre etasjer som sto på solide steinpilarer på nordsiden av fossen. Bygningens grunnflate var rundt 18 X 8 meter. Bygningen hadde store vinduer som skulle gi godt arbeidslys, sju vinduer med 20 glassruter i hver etasje på langsidene.

	Spinnerimaskinene sto i første etasje, mens de to øverste etasjene hadde bomullsrenseri og ullspinneri, samt manuelle vevstoler hvor vevere produserte strømper, ullklede og bomullsstoff de første årene på tradisjonelt manufakturvis.		Spinnerimaskinene sto i første etasje, mens de to øverste etasjene hadde bomullsrenseri og ullspinneri, samt manuelle vevstoler hvor vevere produserte strømper, ullklede og bomullsstoff de første årene på tradisjonelt manufakturvis.

PaulVIF: /* Haldens Bomuldsspinderi 1850 */

2024-04-24T18:19:53Z

Haldens Bomuldsspinderi 1850

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2024 kl. 18:19
Linje 41:		Linje 41:
	Imidlertid brant hele fabrikken ned til grunnen i 1854, men i motsetning til tidligere var anlegget godt forsikret og åpnet for en omfattende modernisering. Wiel gamle trebygning var utdatert i forhold til nye krav til moderne tekstilfabrikker, og nå kunne fabrikken bygges opp på nytt.		Imidlertid brant hele fabrikken ned til grunnen i 1854, men i motsetning til tidligere var anlegget godt forsikret og åpnet for en omfattende modernisering. Wiel gamle trebygning var utdatert i forhold til nye krav til moderne tekstilfabrikker, og nå kunne fabrikken bygges opp på nytt.

	Nyetablingene langs [[Akerselva]], [[Knud Graah (1817–1909)\|Knud Graah]] på [[Vøiens Bomuldsspinderie]] fra 1846, [[Adam Severin Hiorth]] og [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] på [[Nydalens Compagnie\|Nydalens Bomuldsspinderi]] fra 1847 og [[Halvor Schou]] på [[Hjula Væverier]] fra 1848 hadde alle moderne utstyr, og Rasch reiste til [[England]] og kjøpte inn nye maskiner slik at Haldens Bomuldsspinderi kom fullt på høyden med konkurrentene. Fram til bomullskrisen under [[den amerikanske borgerkrigen]] 1861-1865 gikk tekstilindustrien så det suste.		Nyetablingene langs [[Akerselva]], [[Knud Graah (1817–1909)\|Knud Graah]] på [[Vøiens Bomuldsspinderie]] fra 1846, [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)\|Adam Severin Hiorth]] og [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] på [[Nydalens Compagnie\|Nydalens Bomuldsspinderi]] fra 1847 og [[Halvor Schou]] på [[Hjula Væverier]] fra 1848 hadde alle moderne utstyr, og Rasch reiste til [[England]] og kjøpte inn nye maskiner slik at Haldens Bomuldsspinderi kom fullt på høyden med konkurrentene. Fram til bomullskrisen under [[den amerikanske borgerkrigen]] 1861-1865 gikk tekstilindustrien så det suste.

	== Aksjeselskap 1870 ==		== Aksjeselskap 1870 ==

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:56

2023-11-30T08:56:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:56
Linje 19:		Linje 19:
	Spinnerimaskinene sto i første etasje, mens de to øverste etasjene hadde bomullsrenseri og ullspinneri, samt manuelle vevstoler hvor vevere produserte strømper, ullklede og bomullsstoff de første årene på tradisjonelt manufakturvis.		Spinnerimaskinene sto i første etasje, mens de to øverste etasjene hadde bomullsrenseri og ullspinneri, samt manuelle vevstoler hvor vevere produserte strømper, ullklede og bomullsstoff de første årene på tradisjonelt manufakturvis.

	Vannrenner fra fossen førte vann til ~~vannhjulet~~ som sto under gulvet i første etasje og var koblet til spinnemaskinene.		Vannrenner fra fossen førte vann til [[vannhjul]]et som sto under gulvet i første etasje og var koblet til spinnemaskinene.

	1816 ble det første normale driftsåret, da kom også fargeriet i gang. Alle spinnemaskiner var i sving med 30-40 arbeidere, inkludert vevermester og ulike håndverkere, kvinner og barn som renset bomull.		1816 ble det første normale driftsåret, da kom også fargeriet i gang. Alle spinnemaskiner var i sving med 30-40 arbeidere, inkludert vevermester og ulike håndverkere, kvinner og barn som renset bomull.

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T07:40:13Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 07:40
Linje 76:		Linje 76:

	{{artikkelkoord\|59.12859\|N\|11.44417\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.12859\|N\|11.44417\|Ø}}

	~~[[Kategori:Fabrikker]]~~
	~~[[Kategori:Industri og handverk]]~~
	~~[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]~~
	[[Kategori:Spinnerier]]		[[Kategori:Spinnerier]]
	[[Kategori:Veverier]]		[[Kategori:Veverier]]

Stigrp: /* Galleri */

2023-06-02T12:30:11Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:30
Linje 67:		Linje 67:
	Fil:Tistedalen 2012 3.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}		Fil:Tistedalen 2012 3.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}
	Fil:Tistedalen 2012 5.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}		Fil:Tistedalen 2012 5.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}
	Fil:Halden Kan utstilling 1953 stand.jpg\|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri var blant bedriftene som hadde egen stand på utstillingen [[~~Halden Kan~~]«»] i 1953, der en rekke Halden-bedrifter ble markedsført i hovedstaden.{{~~bylineHaldenforeningen~~ i Oslo}}		Fil:Halden Kan utstilling 1953 stand.jpg\|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri var blant bedriftene som hadde egen stand på utstillingen [[«Halden Kan»]] i 1953, der en rekke Halden-bedrifter ble markedsført i hovedstaden.{{byline\|Haldenforeningen i Oslo}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2023-06-02T12:29:28Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:29
Linje 67:		Linje 67:
	Fil:Tistedalen 2012 3.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}		Fil:Tistedalen 2012 3.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}
	Fil:Tistedalen 2012 5.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}		Fil:Tistedalen 2012 5.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}
	Fil:Halden Kan utstilling 1953 stand.jpg\|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri var blant bedriftene som hadde egen stand på utstillingen [[Halden Kan]] i 1953, der en rekke Halden-bedrifter ble markedsført i hovedstaden.		Fil:Halden Kan utstilling 1953 stand.jpg\|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri var blant bedriftene som hadde egen stand på utstillingen [[Halden Kan]«»] i 1953, der en rekke Halden-bedrifter ble markedsført i hovedstaden.{{bylineHaldenforeningen i Oslo}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ prøver med en illustrasjon

2023-06-02T12:28:30Z

Galleri: prøver med en illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:28
Linje 67:		Linje 67:
	Fil:Tistedalen 2012 3.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}		Fil:Tistedalen 2012 3.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}
	Fil:Tistedalen 2012 5.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}		Fil:Tistedalen 2012 5.jpg\|Fra fabrikkområdet.{{byline\|[[Bruker:Hans P. Hosar\|Hans P. Hosar]]\|2012}}
			Fil:Halden Kan utstilling 1953 stand.jpg\|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri var blant bedriftene som hadde egen stand på utstillingen [[Halden Kan]] i 1953, der en rekke Halden-bedrifter ble markedsført i hovedstaden.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:22:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:22
Linje 75:		Linje 75:

	{{artikkelkoord\|59.12859\|N\|11.44417\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.12859\|N\|11.44417\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Fabrikker]]		[[Kategori:Fabrikker]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

PaulVIF: /* Mads Wiels Bomuldsfabrique */

2023-04-10T10:10:12Z

Mads Wiels Bomuldsfabrique

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 10:10
Linje 25:		Linje 25:
	Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri.		Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri.

	Da Wiels virksomhet ble rammet av brann i 1817 da hans bygård [[Wielgården]] brant ned, som også rammet råvare- og verdigvarelagre fra bomullspinneriet, men også ~~varser~~ og råvarer til Wiels øvrige handelsvirksomhet og tobakksspinneri. Den uforsikrede Wiel tapte store penger. Fabrikken sto stille i lange perioder etter 1818 og kom ikke i regulær drift før etter 1830.		Da Wiels virksomhet ble rammet av brann i 1817 da hans bygård [[Wielgården]] brant ned, som også rammet råvare- og verdigvarelagre fra bomullspinneriet, men også varer og råvarer til Wiels øvrige handelsvirksomhet og tobakksspinneri. Den uforsikrede Wiel tapte store penger. Fabrikken sto stille i lange perioder etter 1818 og kom ikke i regulær drift før etter 1830.

	Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til først firmaet ''Chr. & N. Stang'' til 1841, og videre til den ble solgt for kroner 10 000 i 1845.		Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til først firmaet ''Chr. & N. Stang'' til 1841, og videre til den ble solgt for kroner 10 000 i 1845.

PaulVIF: /* Mads Wiels Bomuldsfabrique */

2023-04-10T10:09:37Z

Mads Wiels Bomuldsfabrique

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 10:09
Linje 25:		Linje 25:
	Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri.		Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri.

	Da Wiels virksomhet ble rammet av brann i 1817, som også rammet råvare- og verdigvarelagre, ~~tapte den~~ uforsikrede Wiel store penger. Fabrikken sto stille i lange perioder etter 1818 og kom ikke i regulær drift før etter 1830.		Da Wiels virksomhet ble rammet av brann i 1817 da hans bygård [[Wielgården]] brant ned, som også rammet råvare- og verdigvarelagre fra bomullspinneriet, men også varser og råvarer til Wiels øvrige handelsvirksomhet og tobakksspinneri. Den uforsikrede Wiel tapte store penger. Fabrikken sto stille i lange perioder etter 1818 og kom ikke i regulær drift før etter 1830.

	Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til først firmaet ''Chr. & N. Stang'' til 1841, og videre til den ble solgt for kroner 10 000 i 1845.		Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til først firmaet ''Chr. & N. Stang'' til 1841, og videre til den ble solgt for kroner 10 000 i 1845.