Halfdan Nobel Roede - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Regi */ link

2026-01-21T15:14:15Z

Regi: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 15:14
Linje 14:		Linje 14:
	I årene 1911 og 1912 hadde Roede regi på fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor, totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen: ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' s. 18-19, masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2009</ref> Den første filmen var ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' som Roede regisserte etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ ''Fattigdommens forbandelse''] på IMDB.</ref> og ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regnet som lenge.		I årene 1911 og 1912 hadde Roede regi på fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor, totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen: ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' s. 18-19, masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2009</ref> Den første filmen var ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' som Roede regisserte etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ ''Fattigdommens forbandelse''] på IMDB.</ref> og ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regnet som lenge.

	Samme år kom også ''[[Bondefangeri i Vaterland (film)\|Bondefangeri i Vaterland]]'', regi, manus og hovedrolle ved [[Pehr Qværnstrøm (1878–1949)\|Pehr Qværnstrøm]] og ''[[Under forvandlingens lov]]'', den siste etter et filmmanus av [[Peter Lykke-Seest]]. Denne filmen handlet om utroskap og forsoning og regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov ''Under Forvandlingens Lov''], Cinemateket, besøkt 24. april 2020</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film 1912)\|Alt for Norge]]'', som handlet om en ballongferd fra [[Bislet stadion]] i Kristiania til Braenmoen i [[Solør]]. I 1912 kom hans femte og siste spillefilm ''[[I frihetens bur]]''. Denne er imidlertid noen steder blitt forvekslet ''Under forvandlingens lov'' fra året før, da de handlingsmessig er ganske like.		Samme år kom også ''[[Bondefangeri i Vaterland (film)\|Bondefangeri i Vaterland]]'', regi, manus og hovedrolle ved [[Pehr Qværnstrøm (1878–1949)\|Pehr Qværnstrøm]] og ''[[Under forvandlingens lov]]'', den siste etter et filmmanus av [[Peter Lykke-Seest]]. Denne filmen handlet om utroskap og forsoning og regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov ''Under Forvandlingens Lov''], Cinemateket, besøkt 24. april 2020</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film 1912)\|Alt for Norge]]'', som handlet om en ballongferd fra [[Bislet stadion]] i Kristiania til Braenmoen i [[Solør]]. I 1912 kom hans femte og siste spillefilm ''[[I frihetens bur (film)\|I frihetens bur]]''. Denne er imidlertid noen steder blitt forvekslet ''Under forvandlingens lov'' fra året før, da de handlingsmessig er ganske like.

	=== Kinodrift ===		=== Kinodrift ===

Cnyborg på 1. okt. 2025 kl. 09:26

2025-10-01T09:26:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 09:26
Linje 48:		Linje 48:
	Ved folketellingen i 1910 er han oppført som pianist og direktør med sin kone Ida Aubert og to døtre (født 1903 og 1906) på [[Ris (gård i Oslo)\|Ris]] i [[Vestre Aker]] i [[Aker herred\|Aker kommune]].		Ved folketellingen i 1910 er han oppført som pianist og direktør med sin kone Ida Aubert og to døtre (født 1903 og 1906) på [[Ris (gård i Oslo)\|Ris]] i [[Vestre Aker]] i [[Aker herred\|Aker kommune]].

	i skjøte av 1. september 1919 kjøpte han [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen gård]] i Aker av [[Charlotte Andersen]]s etterkommere, fra 1935 adresse [[Tuengveien (Oslo)\|Tuengveien]] 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde.		i skjøte av 1. september 1919 kjøpte han [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen gård]] i Aker av [[Charlotte Lovise Andersen (1822–1907)\|Charlotte Andersens]] etterkommere, fra 1935 adresse [[Tuengveien (Oslo)\|Tuengveien]] 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde.

	Han er bisatt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris urnelund]].		Han er bisatt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris urnelund]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Pehr Qværnstrøm» til «Pehr Qværnstrøm»

2025-02-27T11:39:07Z

Teksterstatting – «Pehr Qværnstrøm» til «Pehr Qværnstrøm»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 11:39
Linje 14:		Linje 14:
	I årene 1911 og 1912 hadde Roede regi på fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor, totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen: ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' s. 18-19, masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2009</ref> Den første filmen var ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' som Roede regisserte etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ ''Fattigdommens forbandelse''] på IMDB.</ref> og ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regnet som lenge.		I årene 1911 og 1912 hadde Roede regi på fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor, totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen: ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' s. 18-19, masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2009</ref> Den første filmen var ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' som Roede regisserte etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ ''Fattigdommens forbandelse''] på IMDB.</ref> og ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regnet som lenge.

	Samme år kom også ''[[Bondefangeri i Vaterland (film)\|Bondefangeri i Vaterland]]'', regi, manus og hovedrolle ved [[Pehr Qværnstrøm]] og ''[[Under forvandlingens lov]]'', den siste etter et filmmanus av [[Peter Lykke-Seest]]. Denne filmen handlet om utroskap og forsoning og regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov ''Under Forvandlingens Lov''], Cinemateket, besøkt 24. april 2020</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film 1912)\|Alt for Norge]]'', som handlet om en ballongferd fra [[Bislet stadion]] i Kristiania til Braenmoen i [[Solør]]. I 1912 kom hans femte og siste spillefilm ''[[I frihetens bur]]''. Denne er imidlertid noen steder blitt forvekslet ''Under forvandlingens lov'' fra året før, da de handlingsmessig er ganske like.		Samme år kom også ''[[Bondefangeri i Vaterland (film)\|Bondefangeri i Vaterland]]'', regi, manus og hovedrolle ved [[Pehr Qværnstrøm (1878–1949)\|Pehr Qværnstrøm]] og ''[[Under forvandlingens lov]]'', den siste etter et filmmanus av [[Peter Lykke-Seest]]. Denne filmen handlet om utroskap og forsoning og regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov ''Under Forvandlingens Lov''], Cinemateket, besøkt 24. april 2020</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film 1912)\|Alt for Norge]]'', som handlet om en ballongferd fra [[Bislet stadion]] i Kristiania til Braenmoen i [[Solør]]. I 1912 kom hans femte og siste spillefilm ''[[I frihetens bur]]''. Denne er imidlertid noen steder blitt forvekslet ''Under forvandlingens lov'' fra året før, da de handlingsmessig er ganske like.

	=== Kinodrift ===		=== Kinodrift ===

Roede: /* Kino */

2023-10-30T15:35:37Z

Kino

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2023 kl. 15:35
Linje 9:		Linje 9:
	== Kino ==		== Kino ==
	{{thumb\|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG\|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG\|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for ~~sitt~~ elegante ~~kinointeriør~~. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra sin store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec, og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren Paul Gauguin og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref>		I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og de var kjent for sine elegante kinointeriøerr. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra sin store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av [[Henri de Toulouse-Lautrec]], og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren [[Paul Gauguin]] og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref>

	=== Regi ===		=== Regi ===

Roede på 30. okt. 2023 kl. 15:32

2023-10-30T15:32:31Z

Roede: Lillebil Ibsen

2023-10-30T15:16:35Z

Lillebil Ibsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2023 kl. 15:16
Linje 34:		Linje 34:
	Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant.		Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant.

	Kunstnerisk ansvarlig var [[Rudolf Rasmussen (teatersjef)\|Rudolf «Rulle» Rasmussen]] og åpningsforestillingen var skuespillet «Tabarins kone» av Catulle Mendès med regi av [[Alma Fahlstrøm]] og med [[Johan Fahlstrøm]] og [[Mette Marie Bull]] i hovedrollene i januar 1921. Våren 1921 var det flere ballettaftener med [[~~Lillebill~~ Ibsen]] som ledende kraft, og [[Per Aabel]] hadde sin debut her som danser i 1921 i balletten «Carneval». Også [[Einar Rose]] fikk sin scenedebut som solist i revyen «Regnbuen», [[Christian Sinding]] skrev musikk og blant kappellmestrene var [[Bjarne Amdahl]].		Kunstnerisk ansvarlig var [[Rudolf Rasmussen (teatersjef)\|Rudolf «Rulle» Rasmussen]] og åpningsforestillingen var skuespillet «Tabarins kone» av Catulle Mendès med regi av [[Alma Fahlstrøm]] og med [[Johan Fahlstrøm]] og [[Mette Marie Bull]] i hovedrollene i januar 1921. Våren 1921 var det flere ballettaftener med [[Lillebil Ibsen]] som ledende kraft, og [[Per Aabel]] hadde sin debut her som danser i 1921 i balletten «Carneval». Også [[Einar Rose]] fikk sin scenedebut som solist i revyen «Regnbuen», [[Christian Sinding]] skrev musikk og blant kappellmestrene var [[Bjarne Amdahl]].

	Fra sommeren 1922 var [[Kirsten Flagstad]] med som primadonna og hadde særlig stor suksess som Odette Darimonde i Emmerich Kálmáns operette «Bajaderen» hvor hun sang og danset sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger etter rolledebuten 30. september 1923. Også [[Ola Isene]] deltok i denne produksjonen		Fra sommeren 1922 var [[Kirsten Flagstad]] med som primadonna og hadde særlig stor suksess som Odette Darimonde i Emmerich Kálmáns operette «Bajaderen» hvor hun sang og danset sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger etter rolledebuten 30. september 1923. Også [[Ola Isene]] deltok i denne produksjonen

Marianne Wiig: kat

2023-10-30T10:18:21Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2023 kl. 10:18
Linje 67:		Linje 67:
	{{DEFAULTSORT:Roede, Halfdan}}		{{DEFAULTSORT:Roede, Halfdan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Kunstsamlere]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	~~[[Kategori:Film og fjernsyn]]~~
	~~[[Kategori:Teater]]~~
	[[Kategori:Teatersjefer]]		[[Kategori:Teatersjefer]]
	~~[[Kategori:Kino]]~~
	[[Kategori:Kinosjefer]]		[[Kategori:Kinosjefer]]
	[[Kategori:Pianister]]		[[Kategori:Pianister]]
	[[Kategori:Komponister]]		[[Kategori:Komponister]]
	~~[[Kategori:Kunst]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-03-07T16:36:07Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 16:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen, som kom til Kristiania og virket i grossistfirmaet Ludwigsen & Schjelderup. Firmaet kjøpte i 1880 dampsagen W. Gutzeit & Co. i Kotka i Finland, og faren var direktør der fra 1896 til sin død i 1898. Halfdan tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone Ida Aubert i [[Paris]] i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret.		Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen, som kom til Kristiania og virket i grossistfirmaet Ludwigsen & Schjelderup. Firmaet kjøpte i 1880 dampsagen W. Gutzeit & Co. i Kotka i Finland, og faren var direktør der fra 1896 til sin død i 1898. Halfdan tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone [[Ida Dorothea Aubert (1882–1972)\|Ida Dorothea Aubert]] (1882–1972) i [[Paris]] i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret.

	Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''.		Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''.

Roede: /* Kino */

2022-01-06T09:25:32Z

Kino

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 09:25
Linje 9:		Linje 9:
	== Kino ==		== Kino ==
	{{thumb\|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG\|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG\|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)\|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra ~~hans~~ store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec, og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren Paul Gauguin og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref>		I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra sin store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec, og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren Paul Gauguin og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref>

	=== Regi ===		=== Regi ===

Roede: Emil Lie var ikke svigersønn, men en slektning av Halfdans kone,

2021-09-20T07:00:18Z

Emil Lie var ikke svigersønn, men en slektning av Halfdans kone,

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 07:00
Linje 30:		Linje 30:
	Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)\|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere.		Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)\|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere.

	Også på Den Røde Lygte var det er rekke kunstverker, to store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec som han hadde kjøpt i Paris i 1914 og Edvard Munchs frise fra Max Reinhardts eksperimentalscene i [[Berlin]]. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. Maleriene av Toulouse Lautrec ble malt som reklameplakater for danserinnen «La Goulue» (Louise Weber), som på eldre dager opptrådte i en parkpaviljong i Paris. Halfdan ~~Roedes svigersønn,~~ billedhuggeren Emil Lie~~, tok dem med~~ til Paris for å få dem solgt. Louvre avslo å kjøpe, men ~~en gallerieier~~ kjøpte og skar dem opp i mindre og mer salgbare stykker. Da skandalen ble kjent, måtte Louvre likevel kjøpe delene og sy dem sammen. De er nå utstilt i Musée d'Orsay.		Også på Den Røde Lygte var det er rekke kunstverker, to store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec som han hadde kjøpt i Paris i 1914 og Edvard Munchs frise fra Max Reinhardts eksperimentalscene i [[Berlin]]. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. Maleriene av Toulouse-Lautrec ble malt som reklameplakater for danserinnen «La Goulue» (Louise Weber), som på eldre dager opptrådte i en parkpaviljong i Paris. Halfdan Roede sendte billedhuggeren Emil Lie til Paris for å få dem solgt. Louvre avslo å kjøpe, men galleriet Barbazanges kjøpte maleriene og skar dem opp i mindre og mer salgbare stykker. Da skandalen ble kjent, måtte Louvre likevel kjøpe delene og sy dem sammen. De er nå utstilt i Musée d'Orsay.

	Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant.		Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 09:26
Linje 48:		Linje 48:
	Ved folketellingen i 1910 er han oppført som pianist og direktør med sin kone Ida Aubert og to døtre (født 1903 og 1906) på [[Ris (gård i Oslo)\|Ris]] i [[Vestre Aker]] i [[Aker herred\|Aker kommune]].		Ved folketellingen i 1910 er han oppført som pianist og direktør med sin kone Ida Aubert og to døtre (født 1903 og 1906) på [[Ris (gård i Oslo)\|Ris]] i [[Vestre Aker]] i [[Aker herred\|Aker kommune]].

	i skjøte av 1. september 1919 kjøpte han [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen gård]] i Aker av [[Charlotte Andersen]]s etterkommere, fra 1935 adresse [[Tuengveien (Oslo)\|Tuengveien]] 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde.		i skjøte av 1. september 1919 kjøpte han [[Tuengen (Oslo)\|Tuengen gård]] i Aker av [[Charlotte Lovise Andersen (1822–1907)\|Charlotte Andersens]] etterkommere, fra 1935 adresse [[Tuengveien (Oslo)\|Tuengveien]] 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde.

	Han er bisatt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris urnelund]].		Han er bisatt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris urnelund]].